Hva gjør du for å klare å holde på maska fremfor familie og venner når du har det tungt?

[AnonymBruker]

Jeg bruker mer tid med familien min nå i jul og nyttår og merker at det er skikkelig tungt å skulle ha på den maska der man viser at alt går bra. Føler ikke at jeg kan være ærlig... Skal også møte en venninne i morgen, er redd hun merker noe. 

Hva gjør man for å fake best mulig? 

Anonymkode: b2b27...6a1

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg bruker mer tid med familien min nå i jul og nyttår og merker at det er skikkelig tungt å skulle ha på den maska der man viser at alt går bra. Føler ikke at jeg kan være ærlig... Skal også møte en venninne i morgen, er redd hun merker noe. 

Hva gjør man for å fake best mulig? 

Anonymkode: b2b27...6a1

Si minst mulig og høre på hva de andre har å si og jatte med. 

[AnonymBruker]

Jeg var hos foreldrene mine på julaften og tenkte dra dit igjen på nyttårsaften, men skal ikke noe flere dager enn det. For meg er det vanskelig nok å ikke gråte eller krepere i disse selskapene så det blir med de 2 og jeg syns egentlig det er mer enn nok. Blir utrolig sliten av sosiale ting. 

Anonymkode: 00d8e...02d

[Kashmir-]

Jeg syns ikke at man bør fake så mye. Bare det å si at man ikke har det helt okay kan hjelpe. Å putte på seg en maske gjør jo stresset større, så jeg tenker at det er bedre å bare si noe om det. Du trenger ikke å legge ut i det vide og brede, men bare gjør andre obs på det. Gå ut og trekk frisk luft. Gå fra bordet om du må det, og bare si med litt lett tone at du må røre litt på deg. Slike ting syns jeg både familie og venner skal både tåle og akseptere. 

[Glitter]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Jeg syns ikke at man bør fake så mye. Bare det å si at man ikke har det helt okay kan hjelpe. Å putte på seg en maske gjør jo stresset større, så jeg tenker at det er bedre å bare si noe om det. Du trenger ikke å legge ut i det vide og brede, men bare gjør andre obs på det. Gå ut og trekk frisk luft. Gå fra bordet om du må det, og bare si med litt lett tone at du må røre litt på deg. Slike ting syns jeg både familie og venner skal både tåle og akseptere. 

Enig i dette. Dessuten så ser familien min på meg om jeg er dårlig. Til veldig perifer familie tar jeg dog på meg masken. 

[Kashmir-]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Enig i dette. Dessuten så ser familien min på meg om jeg er dårlig. Til veldig perifer familie tar jeg dog på meg masken. 

Ja, det er jo det også. De som kjenner oss ser på oss. Da er det bedre å si fra, og det bør gå bra det.

[Glitter]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Ja, det er jo det også. De som kjenner oss ser på oss. Da er det bedre å si fra, og det bør gå bra det.

Ja. Jeg tror det fører til mer usikkerhet og sånt hvis man ikke sier noe. Hvis familie spør fordi de ser, og man sier at det går bra, så vil i hvert fall min familie skjønne at jeg prøver å skjule det. Da blir de bekymret. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Enig i dette. Dessuten så ser familien min på meg om jeg er dårlig. Til veldig perifer familie tar jeg dog på meg masken. 

Hva menes med å ta på seg masken egentlig? 

Anonymkode: 00d8e...02d

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva menes med å ta på seg masken egentlig? 

Anonymkode: 00d8e...02d

Å prøve å skjule det. Smile, late som alt er okei, både si, og opptre som om alt er ok. 

[Gjest Vendi]

Jeg er kanskje rar, men jeg synes at vi som voksne bør ta på oss en maske når vi er ute blant folk. Man kan jo ikke være som barn som lar alle følelser være synlige og  åpenbare. Jeg synes vi plikter ovenfor de vi er sammen med å prøve så godt vi kan å virke normale. Tenker at det er sånn det er å være voksen. Så får man heller synke sammen og slippe ut magen når man er aleine, og tillate seg å bli sliten. 

Jeg sier ikke at det alltid er lett, og noen ganger er det jo sånn at andre kan merke det på en uten at en gjør noe for det også. Da synes jeg det kan være greit å være åpen om at en ikke har en så god dag akkurat i dag, slik som det sies over her. 

 

[Glitter]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Jeg er kanskje rar, men jeg synes at vi som voksne bør ta på oss en maske når vi er ute blant folk. Man kan jo ikke være som barn som lar alle følelser være synlige og  åpenbare. Jeg synes vi plikter ovenfor de vi er sammen med å prøve så godt vi kan å virke normale. Tenker at det er sånn det er å være voksen. Så får man heller synke sammen og slippe ut magen når man er aleine, og tillate seg å bli sliten. 

Jeg sier ikke at det alltid er lett, og noen ganger er det jo sånn at andre kan merke det på en uten at en gjør noe for det også. Da synes jeg det kan være greit å være åpen om at en ikke har en så god dag akkurat i dag, slik som det sies over her. 

 

Ja, enig i det (også 😅 ), men hvis familie spør, så bør det være greit å være ærlig om at det er tøft for tiden. Men hvis noen mer fjerne spør så sier jeg at det går greit, også spør jeg tilbake. Det som er, er at min definisjon av "greit" er at egentlig er det tøft, men jeg holder ut, eller prøver å holde ut. De fleste tolker det dog som at det går bra. Har aldri opplevd at noen da har skjønt at jeg er dårlig. Så jeg sier greit, fordi jeg klarer ikke lyve og si bra, men greit er innenfor en definisjon hvor jeg ikke føler jeg lyver, samtidig som jeg for meg selv er ærlig og sier at ting er dritt. 😛

[AnonymBruker]

Glitter skrev (58 minutter siden):

Å prøve å skjule det. Smile, late som alt er okei, både si, og opptre som om alt er ok. 

Men de periodene jeg har hatt det som verst så har jeg ikke klart å dra i selskap en gang fordi jeg hadde det rett og slett så dårlig at jeg gråt uten stopp nesten i lang tid og bare noen snakket til meg så gråt jeg. Så det er ikke alltid det er mulig å ta på maske heller hvis man er for dårlig. 

Anonymkode: 00d8e...02d

[Glitter]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Men de periodene jeg har hatt det som verst så har jeg ikke klart å dra i selskap en gang fordi jeg hadde det rett og slett så dårlig at jeg gråt uten stopp nesten i lang tid og bare noen snakket til meg så gråt jeg. Så det er ikke alltid det er mulig å ta på maske heller hvis man er for dårlig. 

Anonymkode: 00d8e...02d

Nei, det er ikke alltid mulig. Har ikke alltid klart det heller. Men da har jeg gjerne vært innlagt og familien har visst det. 

Det er ikke lett. Det er sikkert.

[Kashmir-]

Vendi skrev (1 time siden):

Jeg er kanskje rar, men jeg synes at vi som voksne bør ta på oss en maske når vi er ute blant folk. Man kan jo ikke være som barn som lar alle følelser være synlige og  åpenbare. Jeg synes vi plikter ovenfor de vi er sammen med å prøve så godt vi kan å virke normale. Tenker at det er sånn det er å være voksen. Så får man heller synke sammen og slippe ut magen når man er aleine, og tillate seg å bli sliten. 

Jeg sier ikke at det alltid er lett, og noen ganger er det jo sånn at andre kan merke det på en uten at en gjør noe for det også. Da synes jeg det kan være greit å være åpen om at en ikke har en så god dag akkurat i dag, slik som det sies over her. 

 

Men her er det snakk om familie og venner. Hvorfor må man ha på maske med dem? Hvorfor skal de som fra før sliter med ulike ting være dem som skal "ta hensyn" i de forstand at de ikke kan si at de syns det er hyggelig og møtes, men at man dessverre også finner noe litt vanskelig? Hvorfor kan ikke heller de som er friske tåle det? Det koster vel ikke så mye å la en og annen få ta en time-out? Det er jo ikke den ene personen som gjør hele selskapet? Så kan de andre bare prate og være hyggelige uten å se og oppføre seg bebreidende mot den ene som akkurat i slike tilstelninger kan ha litt problemer? 

Jeg tenker jo heller ikke at det har noe med å være voksen å gjøre. Vi opplever både psykiske og fysiske sykdommer, lidelser og utfordringer, og skal man alltid føle skam da, sånn at man alltid må ta på maske og risikere enda større problemer, fordi man er voksen? 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (5 minutter siden):

Men her er det snakk om familie og venner. Hvorfor må man ha på maske med dem? Hvorfor skal de som fra før sliter med ulike ting være dem som skal "ta hensyn" i de forstand at de ikke kan si at de syns det er hyggelig og møtes, men at man dessverre også finner noe litt vanskelig? Hvorfor kan ikke heller de som er friske tåle det? Det koster vel ikke så mye å la en og annen få ta en time-out? Det er jo ikke den ene personen som gjør hele selskapet? Så kan de andre bare prate og være hyggelige uten å se og oppføre seg bebreidende mot den ene som akkurat i slike tilstelninger kan ha litt problemer? 

Jeg tenker jo heller ikke at det har noe med å være voksen å gjøre. Vi opplever både psykiske og fysiske sykdommer, lidelser og utfordringer, og skal man alltid føle skam da, sånn at man alltid må ta på maske og risikere enda større problemer, fordi man er voksen? 

Er forskjell på å ta seg en "time out" dvs gå i et annet rom i noen minutter eller en time vs det å sitte å gråte midt i julemiddagen. 

Men jeg syns alle burde ta ansvar for seg selv ve få begrense den sosiale kontakten dersom man har det så vanskelig for man må ikke absolutt dra i selskap både julaften, 1 juledag, 2 juledag, nyttårsaften og dagen etter nyttår og alt mulig. De som gjør dette er vel heller de spesielt selskapssyke. Man må tilpasse seg selv hva man er av person. 

Anonymkode: 00d8e...02d

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er forskjell på å ta seg en "time out" dvs gå i et annet rom i noen minutter eller en time vs det å sitte å gråte midt i julemiddagen. 

Men jeg syns alle burde ta ansvar for seg selv ve få begrense den sosiale kontakten dersom man har det så vanskelig for man må ikke absolutt dra i selskap både julaften, 1 juledag, 2 juledag, nyttårsaften og dagen etter nyttår og alt mulig. De som gjør dette er vel heller de spesielt selskapssyke. Man må tilpasse seg selv hva man er av person. 

Anonymkode: 00d8e...02d

Det er vel ikke så mange som vil sitte å gråte midt i middagen. Jeg syns bare at vi må takle at ikke alle klarer å prestere det forventningene bygger opp til, og de skal jo slippe å sitte alene på julaften og ved andre anledninger selv om de ikke er på sitt mest sosiale og sprudlende. Jeg skjønner heller ikke hvordan det blir noe lettere for noen at enkelte lar være å komme fordi de ikke klarer å leve opp til de skyhøye forventningene på slike dager som julaften. At ikke alle bare kan ta hverandre mer som vi er, på godt og mindre godt. Hadde vi tenkt at alt ikke måtte være så perfekt, så hadde alt sikkert blitt lettere for alle tror jeg. 

[Gjest Hurja]

Jeg gjør det samme som jeg gjør på jobb: opptrer profesjonellt og er til stede for andre (ikke for meg selv). 

Endret 27. desember 2022 av Hurja

[Eva Sofie]

Kashmir skrev (På 27.12.2022 den 20.17):

Det er vel ikke så mange som vil sitte å gråte midt i middagen. Jeg syns bare at vi må takle at ikke alle klarer å prestere det forventningene bygger opp til, og de skal jo slippe å sitte alene på julaften og ved andre anledninger selv om de ikke er på sitt mest sosiale og sprudlende. Jeg skjønner heller ikke hvordan det blir noe lettere for noen at enkelte lar være å komme fordi de ikke klarer å leve opp til de skyhøye forventningene på slike dager som julaften. At ikke alle bare kan ta hverandre mer som vi er, på godt og mindre godt. Hadde vi tenkt at alt ikke måtte være så perfekt, så hadde alt sikkert blitt lettere for alle tror jeg. 

Om man uteblir fra en middag, trenger det ofte en forklaring avhengig hvor nære de du går i selskap til er, om ikke kan gjerne spekulasjonene og sladderen få bein å gå på i de riktige miljøene.

Jeg har gjennom denne tråden sett for meg et scenario: Om jeg var sammen med familien på julaften, og etterpå fikk jeg vite at min søster (eller annet familiemedlem) hadde brukt alle sine krefter på å ikke la det skinne igjennom at hun virkelig strevde med xx. Hvilken følelse hadde jeg da sittet igjen med? I hvert fall ingen god følelse. Ikke at man skal legge ut i det vide og brede under julemiddagen om hvor trøblete livet er, men at det holder å si ved en passende anledning noe slikt som at "det er litt vanskelig for tiden". Folk trenger ikke mer. Mange er ikke interessert i mer heller, når det er smalltalk. Der inviteres det ikke til de dype samtalene.

[Eva Sofie]

Hurja skrev (På 27.12.2022 den 20.46):

Jeg gjør det samme som jeg gjør på jobb: opptrer profesjonellt og er til stede for andre (ikke for meg selv). 

Jo, det har slått meg at det er derfor jeg også har valgt min type organisasjonsarbeid - da er jeg på tilbudssiden, jeg slipper i liten grad å være personlig og kan mer tilrettelegge for at andre har det bra enn å involvere meg selv. Men det er ikke bra når en setter andre svært ofte fremfor seg selv i det daglige...

Men har du noen gang turt å spørre deg selv om du får dekket dine behov og om noen ivaretar deg? Om noen spør hvordan du har det? Det er kjempe fint at du er på tilbudssiden, så ikke misforstå, men jeg tenker at i mange tilfeller er vi der ikke i den rollen tilfeldig... Og jeg nevner dette, siden jeg tolker deg slik at du inntar den profesjonelle rollen også i det private livet.

Og beklager om jeg tramper i et rosebed jeg burde holde meg unna - det er godt ment... 😍