Gå til innhold

Hva gjør du som er ufør på dagtid?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har ikke noe liv sitter på mobil eller tv hele dagen og en tur i butikken ukentlig. Møter ingen. Er jo syk av en grunn. Hva gjør du selv? 

Ok. Jeg gjør mye av det samme som du gjør. Er med på en turgruppe en dag i uken. Hadde bare vært fint med et sted å treffe litt folk innimellom.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Driver med diverse hobbies.

Anonymkode: 711f9...20a

Hva slags hobbier? Har så lite energi og så lite motivasjon så er ikke så mye annet enn musikk jeg er interessert i.

Annonse

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har ikke noe liv sitter på mobil eller tv hele dagen og en tur i butikken ukentlig. Møter ingen. Er jo syk av en grunn. Hva gjør du selv? 

Anonymkode: 7b32a...79d

Selv bruker jeg også svært mye telefonen, men jeg opplever likevel å ha et rikt liv likevel. Jeg vet ikke hvilken begrensninger du har i din sykdom, men det gjelder jo å se muligheter rundt deg og dine begrensninger. Hva bruker du tiden selv tiden på telefonen? :) 

Selv er jeg glad i å lese faglitteratur, fagartikler, lære nye ting innen ulike emner, høre på podcast, se på dokumentarer, se etter matoppskrifter, gjøre organisasjonsarbeid, lage mat når jeg har energi til det etc. Min største utfordring de siste 8 månedene har vært utmattelse/energiløshet og behov for mye søvn pr. døgn.

Jeg mener jo at man skaper sitt eget innhold i hverdagen, enten det innebærer å sitte på telefonen hele dagen eller møte andre mennesker. Det er jo vi selv som velger hva vi bruker tiden vår på, i tillegg til algoritmene... :) 

Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, men jeg har bare ikke kapasitet. Jeg har innsett at jeg må begrense ting. Jeg prøver å prioriterer ting som gir en positiv feedback, sånn som å trene 2-3 ganger i uka. Det har alltid vert positivt for psyken  men det er noe jeg må presse meg til å gjøre. Men det hjelper. Jeg er i en bedre periode nå og prøver meg i en enkel liten jobb. Den er ikke akkurat drømmejobben da. Det gir litt selvtillit men er også en belastning. Jeg føler jeg er i en ond sirkel, som jeg prøver å bryte. Håper å få et sosialt liv og venner etterhvert. Jeg føler mye skam, og det holder meg nede og gjør det vanskelig sosialt. Føler jeg bruker resten av kapasiteten min på hverdagslige ting sånn som å kjøpe mat og gjøre rent etc. jeg hater å gå i butikker. Når jeg har gjort alt jeg føler jeg må gjør, så har jeg liksom brukt opp alt. Jeg legger meg og så kommer en ny dag med stort sett det samme.

Da min mor var ung var de fleste kvinner hjemmeværende. Å ta seg av hus og familie var en respektert jobb. Jeg er uføretrygdet men har nok å gjøre med å følge opp familie og husarbeid. Folk tenker om meg at jeg da gjør ingenting, at det bare er de som jobber som gjør noe. Jeg har pga en psykisk lidelse varierende kapasitet og bruker gjerne opp min energi på dagligdagse oppgaver. Jeg har mange drømmer om hva jeg skulle ha gjort men klarer ikke gjennomføre det. Veldig frustrerende. Her jeg bor har psykiatritjenesten en samlingsplass for alle med psykiske lidelser.   Der man kan gjøre forskjellige aktiviteter eller bare være sosial. Man kan også velge å være med på noe frivillig arbeid. Ulike treningsgrupper, feks trening i varmt basseng osv. For min del har det viktigste vært å tørre å ta kontakt med venner igjen. Ha noen å besøke eller gå på kafé med. Bare prate om livet og le litt sammen. 

Anonymkode: f4000...e25

Annonse

Everybody skrev (15 timer siden):

Hvis du også tilfeldigvis er fra Bærum så lurer jeg også på hva slags tilbud som er der.

Jeg er verken ufør eller fra Bærum, men jeg hørte om noen som hadde gode erfaringer med Fontenehuset Bærum. Det er individuelt hva man trives med, men du kan jo sjekke det ut.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er uføretrygdet men har nok å gjøre med å følge opp familie og husarbeid. Folk tenker om meg at jeg da gjør ingenting, at det bare er de som jobber som gjør noe. Jeg har pga en psykisk lidelse varierende kapasitet og bruker gjerne opp min energi på dagligdagse oppgaver.

Du sier at "folk tenker om deg...", men jeg undres om det også kan være i like stor grad våre egne tanker om at folk tenker om oss...? Jeg sier "våre" her, fordi jeg vet det dessverre er så mange som tenker og snakker slik til seg selv, med grunnlag i noen få som roper høyt.

Jeg synes det er synd.

Om du har opplevd at noen sier til deg at du "gjør ingenting" og ikke gjør et godt nok arbeid fordi du er blitt uføretrygdet - de aller fleste, ville ha klart seg uten uførestønadom det var mulig. Poenget mitt, som du trolig har oppfattet, er hvordan vi tenker og snakker til oss selv - og også andre mottakere av uførestønad.

Jeg er nokså overbevist om at slike påstander, som at man ikke gjør noe osv., handler mer om at vedkommende har en dårlig dag eller ev. er misunnelig (da vet han ikke på hva), mer enn at det handler om deg. Håper du, og andre, klarer å heve dere over det, og tenke at mennesker som får seg til å si slikt, bør vurdere selv hva de ev. tilfører godt til samfunnet.

Og det er denne misforståelsen jeg tror slike oppgulp og "misunnelser" kommer av: Mange kan ved første tanke anse det som kjekt å få penger utbetalt hver måned uten å stille på jobb hver dag, men tar en i betraktning alle ulempene en uførestønad fører med seg, som krav om uhelse/varig sykdom, å ikke være en del av et sosialt kollegafellesskap, føle selv at en kan yte og gjør noe som gir mening innen sitt arbeid etc. samt at stønaden fra det offentlige ikke innbyr på et luksusliv, så tror jeg man vil snu i sin holdning om en selv dyttes ut på uførestønad en gang...

Beklager at dette ble veldig langt, men jeg blir trist over å se selv mottakere av uførestønad her på DOL snakke ned seg selv.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har mange drømmer om hva jeg skulle ha gjort men klarer ikke gjennomføre det. Veldig frustrerende.

Dette ble jeg glad over å høre! - Ooobs, at du har drømmene i behold... Jeg håper du klarer å ta godt vare på dine drømmer og håp for fremtiden, og jeg håper at du kanskje en dag kan ta de frem, delvis eller helt når anledningen kommer. Men jeg vet det er frustrerende. Vi er i samme situasjon der, i godt fellesskap med flere.

Selv tenker jeg at så lenge jeg ikke er i stand til å få gjennomføre det jeg ønsker, kan INGEN ta fra meg mine Drømmer og håp. Så i påvente av å bli bedre, ser jeg frem til å sette  gang med ulike ting. Det verste vi kan gjøre, er å miste håpet.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

For min del har det viktigste vært å tørre å ta kontakt med venner igjen. Ha noen å besøke eller gå på kafé med. Bare prate om livet og le litt sammen. 

Anonymkode: f4000...e25

Det er et bra tilbud som kommunen tilbyr, men jeg støtter deg fullt ut - det å få en pause fra eget hode, om en strever med mye grubling, vonde følelser e.l., er noe av det beste en kan gjøre for seg selv, å få snakke med andre om vær og vind og helt hverdagslige emner.

Ønsker deg og alle andre her et godt nytt år i 2023. Mye handler om hvordan man har det, men det avgjørende er hvordan man tar det...

Endret av Eva Sofie

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...