Jeg tar ting alt for personlig, som da behandler glemte meg

[AnonymBruker]

Jeg tar ting alt for personlig og det har egentlig blitt litt av et problem for meg. 

Ett eksempel på dette er når behandler glemte av meg. Jeg var innlagt og hadde samtale med henne og siden jeg hadde det veldig vanskelig så sa hun at hun kunne komme oppom (på rommet mitt) for å se hvordan det gikk med meg før hun gikk fra jobb. Også glemte hun det eller fikk ikke tid eller (jeg vet ikke nøyaktig hva som gjorde det ettersom hun aldri nevnte noe om det i ettertid). Men uansett, jeg tok det virkelig personlig og tenkte at "nei, nå liker hun meg ikke lengre" "nå har jeg sagt noe feil" "nå bryr hun seg ikke" osv osv.

Hva kan en gjøre for å ta ting mindre personlig? For jeg VET jo egentlig at det sannsynligvis ikke hadde noe med meg å gjøre.

Anonymkode: 69f3e...e73

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva kan en gjøre for å ta ting mindre personlig? For jeg VET jo egentlig at det sannsynligvis ikke hadde noe med meg å gjøre

Jeg tror bare du må øve på det du sier her. Du klarer å tenke alternative tanker (at det mest sannsynlig ikke har noe med deg å gjøre), og da er nok det kjedelige svaret at du bare må si det til deg selv hver gang tankene om det motsatte kommer. Jo flere ganger du snur slike tanker i døra og besvarer dem med alternative forklaringer, desto lettere vil det bli å tenke annerledes rundt sånne ting. Øvelse altså

Endret 30. desember 2022 av Vendi

[Kashmir-]

Det er mulig at jeg er helt på jordet her, men jeg syns ikke at det er rart at du tok det som at hun ikke brydde seg der og da. Du hadde det veldig vanskelig og hun ga deg et løfte hun ikke holdt. Da syns jeg det er naturlig at du reagerer.

Det er ikke dermed sagt at hun ikke bryr seg, for det er så mange grunner til at hun ikke fikk kommet opp. Noe som oppsto pr telefon eller i en situasjon hun sto i. 

Det jeg syns du kunne gjort for å få dette ut av hodet, var å nevne det for henne. Jeg syns det er mye bedre å få det ut selv om det kan føles litt dumt å si noe. Da hadde hun sikkert bare beklaget og gitt en kort forklaring eller grunn, og så ville du sluppet å tenke mer på det. 

 

[Everybody]

Hun hadde sikkert bare mye å gjøre og glemte det. Behandlere har mye å gjøre så de glemmer litt her og der. Du kunne også spurt i ettertid hvorfor hun ikke kom opp på rommet, om hun faktisk glemte det. Når man har det vanskelig psykisk kan man også bli veldig skjør og bli lett såret, er det noen sjans for at du er deprimert for eksempel?

[Gjest Vendi]

Vil bare si at mine råd var generelle siden du sier du pleier å tenke sånn, men kan selvsagt også hjelpe i den spesielle situasjonen du nevner.