Gå til innhold

Hvordan si fra så klart som mulig så jeg blir tatt på alvor


Anbefalte innlegg

Jeg har begynt å slite igjen. Har det tungt. Vet ikke hvor mye mer jeg klarer. Selvmordstanker. Sover alt for mye. Isolerer meg. Har begynt å svikte på mange områder. 

Jeg forsøkte si til hu ene i teamet jeg følges opp av at jeg kjenner jeg begynner å få det verre nå, og da sa hu: "Men jeg ser det ikke på deg". Så jeg tror ikke hu tok det så alvorlig. 

Så nå neste uke vil jeg forsøke si fra så klart som mulig. Håper da å bli tatt på alvor.

Hva kan jeg si og hvordan burde jeg si det?

Anonymkode: 1ed2b...588

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har begynt å slite igjen. Har det tungt. Vet ikke hvor mye mer jeg klarer. Selvmordstanker. Sover alt for mye. Isolerer meg. Har begynt å svikte på mange områder. 

Jeg forsøkte si til hu ene i teamet jeg følges opp av at jeg kjenner jeg begynner å få det verre nå, og da sa hu: "Men jeg ser det ikke på deg". Så jeg tror ikke hu tok det så alvorlig. 

Så nå neste uke vil jeg forsøke si fra så klart som mulig. Håper da å bli tatt på alvor.

Hva kan jeg si og hvordan burde jeg si det?

Anonymkode: 1ed2b...588

Hva skulle hun sagt eller gjort for at du skulle følt deg tatt på alvor da? 

Anonymkode: 78568...e27

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva skulle hun sagt eller gjort for at du skulle følt deg tatt på alvor da? 

Anonymkode: 78568...e27

Hu kunne spurt mer rundt det og også spurt hva jeg følte jeg trengte for at jeg skulle få det bedre. 

Anonymkode: 1ed2b...588

Er litt rart å si at hun ikke ser det på deg. Hvis man bare skulle basert psykisk sykdom på det man ser på folk hadde ingen vært psykisk syke, kun de ekstremt utagerende. Ved somatisk sykdom så viser man til en skade og får behandling for det, mens i psykiatrien er det inne i hodet det skjer så alt er basert på hva man sier og hvordan man oppfører seg. Det er en veldig uprofesjonell ting å si når noen forklarer at de sliter. Prøv å hyl eller noe sånt så kanskje hun tar deg alvorlig?🤪

Annonse

Jeg blir så forbanna på sykepleiere som sier "jeg ser det ikke på deg". Nei, så klart ikke, du kan ikke se hva som foregår inne i hodet mitt. Er jo logisk at det blir de mest utagerende og verbale som får mest hjelp. Jeg blir så forbanna.

Everybody skrev (19 minutter siden):

Er litt rart å si at hun ikke ser det på deg. Hvis man bare skulle basert psykisk sykdom på det man ser på folk hadde ingen vært psykisk syke, kun de ekstremt utagerende. Ved somatisk sykdom så viser man til en skade og får behandling for det, mens i psykiatrien er det inne i hodet det skjer så alt er basert på hva man sier og hvordan man oppfører seg. Det er en veldig uprofesjonell ting å si når noen forklarer at de sliter. Prøv å hyl eller noe sånt så kanskje hun tar deg alvorlig?🤪

Å se psykisk sykdom på noen menes ikke atferden eller utagering som du skriver, men utseende. Når man er alvorlig psykisk syk gjerne Ove rle gre tid så blir det dårlig personlig hygiene, man kanskje spiser ikke, går i skitne klær osv det er det som menes. 

Anonymkode: 78568...e27

Everybody skrev (30 minutter siden):

Er litt rart å si at hun ikke ser det på deg. Hvis man bare skulle basert psykisk sykdom på det man ser på folk hadde ingen vært psykisk syke, kun de ekstremt utagerende. Ved somatisk sykdom så viser man til en skade og får behandling for det, mens i psykiatrien er det inne i hodet det skjer så alt er basert på hva man sier og hvordan man oppfører seg. Det er en veldig uprofesjonell ting å si når noen forklarer at de sliter. Prøv å hyl eller noe sånt så kanskje hun tar deg alvorlig?🤪

Det vises ikke på meg når jeg hatt lette til moderate plager. Men for de som kjenner meg er det veldig synlig når ting begynner å bli alvorlig. 

Er så enig med Everybody her, og det der var grunnen til at jeg aldri fikk tillit til de tre psykologene jeg ble sendt til den gangen jeg slet skikkelig tungt. "Du virker jo som rimelig oppegående", "Du ser jo ikke sånn og sånn ut!" Og "Du er jo flink til å sette ord på ting"

Hva FAEN sier jeg bare. Blir så forbanna når jeg tenker på det. Unnskyld banning. Men hvis jeg virket oppegående og klarte å sette ord på ting, så måtte de jo ta meg PÅ ALVOR da? Men nei, det gjorde de ikke. De skjønte ikke bæret av noe som helst, og jeg forventer at psykologer skjønner at ting ikke alltid SYNES på folk! 

Du kan ta den leksa. Eller kanskje ikke 😅 men jeg skjønner frustrasjonen din, og de skal HØRE på deg! Det må du få sagt.

Sorry at jeg ble litt intens nå. Men jeg blir irritert på dine vegne. Håper du holder ut ❤

Kashmir skrev (14 minutter siden):

Er så enig med Everybody her, og det der var grunnen til at jeg aldri fikk tillit til de tre psykologene jeg ble sendt til den gangen jeg slet skikkelig tungt. "Du virker jo som rimelig oppegående", "Du ser jo ikke sånn og sånn ut!" Og "Du er jo flink til å sette ord på ting"

Hva FAEN sier jeg bare. Blir så forbanna når jeg tenker på det. Unnskyld banning. Men hvis jeg virket oppegående og klarte å sette ord på ting, så måtte de jo ta meg PÅ ALVOR da? Men nei, det gjorde de ikke. De skjønte ikke bæret av noe som helst, og jeg forventer at psykologer skjønner at ting ikke alltid SYNES på folk! 

Du kan ta den leksa. Eller kanskje ikke 😅 men jeg skjønner frustrasjonen din, og de skal HØRE på deg! Det må du få sagt.

Sorry at jeg ble litt intens nå. Men jeg blir irritert på dine vegne. Håper du holder ut ❤

De skjønte sikkert at du slet, men det de mente var nok at du ikke var av de aller dårligste. 

Anonymkode: 78568...e27

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De skjønte sikkert at du slet, men det de mente var nok at du ikke var av de aller dårligste. 

Anonymkode: 78568...e27

Jeg kan komme med ett eksempel fra hver av psykologene som gjorde at jeg trodde de var helt ute alle tre :

A. Jeg fortalte i første time om en voldtekt som også innebar frihetsberøvelse. Traumatisk på alle måter. Vi brukte hele første time på det da det nylig hadde skjedd og grunnen til at jeg kom til den gjøken. I neste time var jeg ganske nedfor, og det han presterer å si er "Du får drikke litt rødvin og ha sex (!!) Sånt hjelper, hehehe. 

B. Jeg kom til psykolog og fortalte det samme, og vi snakket om at jeg hadde forferdelige mareritt. Da sier hun "Det kan høres ut som om det tyder på grensepsykose?" Jeg oppdaget noen dager etter at de antideppresiva jeg spiste hadde mareritt som en bivirkning. Og ja de var grusomme, og jeg sluttet på dem. Mareritt gone!

C. Den tredje sikkert nyutdannet maste om at jeg ikke ville se han i øynene. Jeg prøvde, men fant det vanskelig der og da. Første time igjen. Og det han da presterer å gjøre, er å sette seg på kne foran meg og bøye hodet så han møter blikket mitt da jeg så ned! Jeg lurte på hva fader han holdt på med.

Høres dette normalt ut syns du? Jeg tror nesten de manglet noe vesentlig i toppen alle tre. Så kanskje ikke så rart at de syns jeg virket oppegående. 

Unnskyld Ts. Måtte bare forklare litt. 

Everybody skrev (2 timer siden):

Er litt rart å si at hun ikke ser det på deg. Hvis man bare skulle basert psykisk sykdom på det man ser på folk hadde ingen vært psykisk syke, kun de ekstremt utagerende. Ved somatisk sykdom så viser man til en skade og får behandling for det, mens i psykiatrien er det inne i hodet det skjer så alt er basert på hva man sier og hvordan man oppfører seg. Det er en veldig uprofesjonell ting å si når noen forklarer at de sliter. Prøv å hyl eller noe sånt så kanskje hun tar deg alvorlig?🤪

Ja, jeg synes også det var litt rart å si. Greit nok at det synes på meg når jeg er skikkelig dårlig, men jeg vil jo gjerne bli tatt på alvor før det går så langt... 

Anonymkode: 1ed2b...588

Annonse

Kashmir skrev (1 time siden):

Er så enig med Everybody her, og det der var grunnen til at jeg aldri fikk tillit til de tre psykologene jeg ble sendt til den gangen jeg slet skikkelig tungt. "Du virker jo som rimelig oppegående", "Du ser jo ikke sånn og sånn ut!" Og "Du er jo flink til å sette ord på ting"

Hva FAEN sier jeg bare. Blir så forbanna når jeg tenker på det. Unnskyld banning. Men hvis jeg virket oppegående og klarte å sette ord på ting, så måtte de jo ta meg PÅ ALVOR da? Men nei, det gjorde de ikke. De skjønte ikke bæret av noe som helst, og jeg forventer at psykologer skjønner at ting ikke alltid SYNES på folk! 

Du kan ta den leksa. Eller kanskje ikke 😅 men jeg skjønner frustrasjonen din, og de skal HØRE på deg! Det må du få sagt.

Sorry at jeg ble litt intens nå. Men jeg blir irritert på dine vegne. Håper du holder ut ❤

Er ikke lett når man ikke blir tatt på alvor. Og helt enig i at de som jobber i psykiatrien burde skjønne at det ikke alltid synes på folk. Det burde jo nesten være regel nummer 1. 

Det går helt fint altså. Jeg holder ut ❤️

Anonymkode: 1ed2b...588

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg synes også det var litt rart å si. Greit nok at det synes på meg når jeg er skikkelig dårlig, men jeg vil jo gjerne bli tatt på alvor før det går så langt... 

Anonymkode: 1ed2b...588

Akkurat det syns jeg at du skal si jeg altså. Da bør hun høre på deg. 

Så hvis man sier "jeg hører stemmer, jeg tror andre kan lese tankene mine, jeg er alvorlig deprimert, jeg har OCD", ja da får man hjelp med en gang. Men det kan også hende at man har alle disse tingene UTEN å vite om det og da er det psykologens oppgave å finne ut av sånne ting, ikke pasientens.

Everybody skrev (1 minutt siden):

Så hvis man sier "jeg hører stemmer, jeg tror andre kan lese tankene mine, jeg er alvorlig deprimert, jeg har OCD", ja da får man hjelp med en gang. Men det kan også hende at man har alle disse tingene UTEN å vite om det og da er det psykologens oppgave å finne ut av sånne ting, ikke pasientens.

Det her er jeg veldig glad for at ikke stemmer. Man får ikke masse hjelp bare ved å lyve på seg disse problemene. Og jeg håper virkelig ingen er så egosentriske at de lyver på seg problemer for å komme frem i køene heller. 

Anonymkode: 78568...e27

Ok. Jeg fikk først hjelp når jeg fortalte om disse problemene, og det tok lang tid før jeg skjønte at jeg hadde det selv. Jeg trodde nemlig det var normalt å ha det sånn. Jeg gikk til psykolog lenge uten å fortelle om det fordi jeg trodde det var normalt, når jeg først FORTALTE om de psykotiske symptomene mine, ja, da ble jeg sendt rett til DPS på psykoseposten.

Everybody skrev (13 minutter siden):

Ok. Jeg fikk først hjelp når jeg fortalte om disse problemene, og det tok lang tid før jeg skjønte at jeg hadde det selv. Jeg trodde nemlig det var normalt å ha det sånn. Jeg gikk til psykolog lenge uten å fortelle om det fordi jeg trodde det var normalt, når jeg først FORTALTE om de psykotiske symptomene mine, ja, da ble jeg sendt rett til DPS på psykoseposten.

Psykoseposten som i døgninnleggelse? Tenker du at det kun er dersom man blir tilbudt døgninnleggelse man blir tatt på alvor? Jeg tenker ihvertfall at du ble tatt på alvor dersom du gikk til vanlig poliklinikk. 

Anonymkode: 78568...e27

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Psykoseposten som i døgninnleggelse? Tenker du at det kun er dersom man blir tilbudt døgninnleggelse man blir tatt på alvor? Jeg tenker ihvertfall at du ble tatt på alvor dersom du gikk til vanlig poliklinikk. 

Anonymkode: 78568...e27

Nei. Jeg ble sendt til psykoseavdelingen på poliklinikken.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...