Jeg har bare litt vanskelig for å skjønne meg selv og hvorfor jeg plutselig endte opp med å se på selvmord som en løsning og en utvei. ​​​​​​​Noen som har hatt lignende tanker?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt suicidale tanker mye de siste 5 årene. I perioder planer. Jeg har også hatt en del forsøk. Før jeg ble syk hadde jeg aldri tenkt tanken en gang. Jeg har ikke konstante tanker, så vet ikke om en ville sagt at jeg var kronisk suicidal. Men, uansett er det noe jeg sliter mye med.

Av og til får jeg den tanken: "Tenk om jeg egentlig aldri har vert suicidal, hva om jeg bare har sagt det for oppmerksomhet og omsorg". Jeg føler på mange måter at jeg nesten gaslighter meg selv. For jeg vet jo egentlig at det er reelle tanker jeg har og ikke for å få omsorg. Stort sett forteller jeg ingen om tanker, planer, eller forsøk (bare 1 av 10 forsøk har jeg bedt om hjelp selv i ettertid). 

Jeg har bare litt vanskelig for å skjønne meg selv og hvorfor jeg plutselig endte opp med å se på selvmord som en løsning og en utvei. 
Noen som har hatt lignende tanker? 

Anonymkode: cf6a8...787

[Everybody]

Selvmord er en utvei når man føler man har prøvd alt men fortsatt ingenting fungerer. Man vil egentlig ikke dø men orker ikke å lide så da blir man desperat og det eneste som stopper lidelsen er å ta livet av seg. Jeg tror alle med psykiske lidelser har selvmordstanker og blir oppgitt og lei av livet fordi det er en til tider uutholdelig lidelse. Noen ganger trenger man også litt mer omsorg hvis man har det tøft og da kan det hjelpe å bli innlagt og bli passer på litt slik at man ikke skader seg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har hatt suicidale tanker mye de siste 5 årene. I perioder planer. Jeg har også hatt en del forsøk. Før jeg ble syk hadde jeg aldri tenkt tanken en gang. Jeg har ikke konstante tanker, så vet ikke om en ville sagt at jeg var kronisk suicidal. Men, uansett er det noe jeg sliter mye med.

Av og til får jeg den tanken: "Tenk om jeg egentlig aldri har vert suicidal, hva om jeg bare har sagt det for oppmerksomhet og omsorg". Jeg føler på mange måter at jeg nesten gaslighter meg selv. For jeg vet jo egentlig at det er reelle tanker jeg har og ikke for å få omsorg. Stort sett forteller jeg ingen om tanker, planer, eller forsøk (bare 1 av 10 forsøk har jeg bedt om hjelp selv i ettertid). 

Jeg har bare litt vanskelig for å skjønne meg selv og hvorfor jeg plutselig endte opp med å se på selvmord som en løsning og en utvei. 
Noen som har hatt lignende tanker? 

Anonymkode: cf6a8...787

Jeg føler man får tunellsyn og ikke ser andre løsninger. En permanent løsning på et midlertidig problem liksom. Når man har vert langt nede i perioder og blitt bedre er det skummelt å tenke på hva en egentlig holdt på med. Men så glemmer en jo liksom litt hvordan man hadde det. En vil jo egentlig ikke dø, men å leve virker umulig og alt virker så mørkt og håpløst. Har hørt at folk som prøver å hopper i døden angrer på vei ned. At de problemene de hadde plutselig ikke er like viktige lenger. 

Anonymkode: 91a04...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg føler man får tunellsyn og ikke ser andre løsninger. En permanent løsning på et midlertidig problem liksom. Når man har vert langt nede i perioder og blitt bedre er det skummelt å tenke på hva en egentlig holdt på med. Men så glemmer en jo liksom litt hvordan man hadde det. En vil jo egentlig ikke dø, men å leve virker umulig og alt virker så mørkt og håpløst. Har hørt at folk som prøver å hopper i døden angrer på vei ned. At de problemene de hadde plutselig ikke er like viktige lenger. 

Anonymkode: 91a04...ed8

For noen er ikke problemene man har midlertidige, men permanente. Det er vel da man ender opp med selvmord. 

Anonymkode: d2a9d...74a

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For noen er ikke problemene man har midlertidige, men permanente. Det er vel da man ender opp med selvmord. 

Anonymkode: d2a9d...74a

Det er nok mange som har tatt livet sitt som hadde fått det bedre hvis de ikke hadde gjort det. 

[AnonymBruker]

Jeg har ofte hatt selvmordstanker og hatt noen forsøk. Men jeg får ingen omsorg fra hun jeg deler hus med. Hun skjønner ikke hvor alvorlig det er. Jeg ser at det ikke blir noe bedre fremover og tankene kverner, er slike tanker så tabu, at ingen vil snakke med meg og andre om det? Må det skje et selvmord før folk våkner? 

Anonymkode: 0cf98...86a

[erik123]

Glitter skrev (2 timer siden):

Det er nok mange som har tatt livet sitt som hadde fått det bedre hvis de ikke hadde gjort det. 

Tror du det? 

[Glitter]

erik123 skrev (4 minutter siden):

Tror du det? 

Ja. Mange selvmord er impulsive. I tillegg er det mange som har overlevd selvmordsforsøk og kunnet fortelle at de er glad de overlevde. 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har ofte hatt selvmordstanker og hatt noen forsøk. Men jeg får ingen omsorg fra hun jeg deler hus med. Hun skjønner ikke hvor alvorlig det er. Jeg ser at det ikke blir noe bedre fremover og tankene kverner, er slike tanker så tabu, at ingen vil snakke med meg og andre om det? Må det skje et selvmord før folk våkner? 

Anonymkode: 0cf98...86a

Hva sier hun om forsøkene du har hatt? Tar hun ikke dem på alvor heller, og i så fall, hva er grunnen til det? 

[erik123]

Kashmir skrev (46 minutter siden):

Hva sier hun om forsøkene du har hatt? Tar hun ikke dem på alvor heller, og i så fall, hva er grunnen til det? 

Total mangel på empati!