Å gaslighte seg selv ved å tenke at man ikke har reelle selvmordstanker

[AnonymBruker]

I det siste har jeg tenkt en del: "Tenk om jeg egentlig aldri har vert ordentlig suicidal, hva om jeg bare har sagt det for oppmerksomhet og omsorg". Jeg føler på mange måter at jeg nesten gaslighter meg selv. For jeg vet jo egentlig at det er reelle tanker jeg har og ikke bare noe jeg sier for å få omsorg. Stort sett forteller jeg heller ingen om tanker, planer, eller forsøk (bare 1 av 10 forsøk har jeg bedt om hjelp selv i ettertid).

Det er ganske plagsomt. Hva kan jeg gjøre med dette?  

Anonymkode: fa41f...9c1

[AnonymBruker]

Om du har sagt det kun for oppmerksomhet og omsorg eller om det var reelt vet jo bare du. 

Anonymkode: 00100...37e

[Glitter]

Jeg vet ikke hva du kan gjøre med det. Kanskje prøve å ikke la deg påvirke av negative holdninger som kommer frem på blant annet forum? Jeg ser for meg at de tankene kommer av alle de som snakker nedsettende om folk med mislykkede selvmordsforsøk. Men selv når man ber om hjelp underveis eller etter et forsøk så kan tankene ha vært reelle og ikke handle om å ville ha omsorg eller innleggelse. 

Jeg vet med meg selv at noen av mine forsøk har vært selvskading (det er flere år siden) og noen har vært reelle og alvorlige. Jeg har både ringt og ikke ringt etter hjelp når det var reelt. Du vet vel med deg selv hva som er hva hos deg? 

Endret 1. januar 2023 av Glitter

[Kashmir-]

Jeg ser at det er tanker folk har om hvorfor andre gjør det ene eller det andre. Veldig ofte handler det om at de setter seg selv i den situasjonen og hva de selv ville ha tenkt og følt, og hvorfor de selv ville ha valgt å gjøre nettopp det som blir fortalt. Det er lett å bedømme etter hvordan man er selv.

Det kan jo være helt feil, for selv om vi mennesker ofte har de samme følelsene, så er det ikke alltid tilfelle, og vi handler ikke på samme måte selv om vi gjenkjenner følelser og tanker. 

Du vet best selv, men det er jo ingenting i veien for å stille seg selv spørsmål. Jeg syns selv at det er litt merkelig å påstå at noen ikke er oppriktig suicidale, men "bare" trenger omsorg og oppmerksomhet. Det er ikke "bare", for det er en desperat handling uansett, og de som gjør det har det jo ikke godt! Så jeg syns man bør tenke seg om når man svarer på slike ting. Det er en del uvitenhet også, som at hvis noen virkelig vil, så gjennomfører de og de ber ihvertfall ikke om hjelp underveis eller etterpå. Det er veldig feil! Det kan nemlig fint skje, og det er flere grunner til at de som vil ikke gjennomfører også.

Du må tro på deg selv og ikke bli i tvil fordi andre mener noe ut fra sitt eget hode. Du vet best når det gjelder deg selv.