Kan man noen ganger bli for engasjert i jobb og ha FOR høy arbeidsmoral?

[AnonymBruker]

At man noen ganger rett og slett blir for engasjert og burde justere seg og ta det lltt mer med ro med tanke på sin helse og psyke? Bruke mindre styrke på jobb?

Anonymkode: dfc38...b1d

[Glitter]

Ja det mener jeg absolutt. Jobben skal ikke gå fullstendig på helsa løs.

[Kashmir-]

Hvis jobbinnsatsen går på helsa løs, så sier det seg selv at man jobber for mye og blir for engasjert. Alt som går på helsa løs, både fysisk og psykisk må revurderes ift hva man utsetter seg for og ikke minst hvorfor man gjør det.

Endret 3. januar 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

Takker for deres svar. Jeg har ikke tenkt over dette før fordi det ligger i meg. På den forrige arbeidsplassen jobbet jeg ofte opptil en time gratis fordi jeg ville gjøre meg ferdig før jeg dro hjem. Jeg tenker også økonomi og at arbeidskraft skal koste bedriften minst mulig for at det skal gå rundt. I tillegg er jeg sånn at jeg lar andre og andre ting gå foran meg selv. 
Men jeg tror jeg skal sette på bremsene litt nå, for det er kanskje ikke å tenke som jeg gjør som er normalen i arbeidslivet. 

Anonymkode: dfc38...b1d

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takker for deres svar. Jeg har ikke tenkt over dette før fordi det ligger i meg. På den forrige arbeidsplassen jobbet jeg ofte opptil en time gratis fordi jeg ville gjøre meg ferdig før jeg dro hjem. Jeg tenker også økonomi og at arbeidskraft skal koste bedriften minst mulig for at det skal gå rundt. I tillegg er jeg sånn at jeg lar andre og andre ting gå foran meg selv. 
Men jeg tror jeg skal sette på bremsene litt nå, for det er kanskje ikke å tenke som jeg gjør som er normalen i arbeidslivet. 

Anonymkode: dfc38...b1d

Det er fint med høy arbeidsmoral, men du skal ikke jobbe gratis. Det er jo heller ikke ditt ansvar at bedriften går rundt mtp økonomi, og det er ikke riktig at alt og alle skal gå foran deg. At du kan gjøre et lite unntak nå og da er greit nok, men sånn som du beskriver hvordan du er på jobb så er det veldig overdrevent. Du må være forsiktig så du ikke blir utnyttet og at andre ikke viser deg respekt. Men viktigst er nok at du sliter deg helt ut på den måten, og det er vel viktigere ting i livet ditt som krever at du er frisk og har energi? 

[adhoc]

Jeg jobber i snitt en god del mer enn åtte timer om dagen, både på grunn av generell arbeidsmengde, fordi jeg er mer enn gjennomsnittlig glad i arbeidsoppgavene mine og fordi jeg blir roligere av å ha en viss kontroll. Antall timer er ikke det vesentligste, men at jeg har tid til familie, venner og mosjon. Jeg har også et par frivillige verv. Men med BPII har jeg lært meg å lytte til kroppens signaler og begrenser meg i hypomane og depressive faser for ikke å gå på en smell.

[Vhanja]

Hvis man gjør for mye av det i forhold til egen helse er vel når man kjenner man begynner å møte veggen.

[Kayia]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

At man noen ganger rett og slett blir for engasjert og burde justere seg og ta det lltt mer med ro med tanke på sin helse og psyke? Bruke mindre styrke på jobb?

Anonymkode: dfc38...b1d

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takker for deres svar. Jeg har ikke tenkt over dette før fordi det ligger i meg. På den forrige arbeidsplassen jobbet jeg ofte opptil en time gratis fordi jeg ville gjøre meg ferdig før jeg dro hjem. Jeg tenker også økonomi og at arbeidskraft skal koste bedriften minst mulig for at det skal gå rundt. I tillegg er jeg sånn at jeg lar andre og andre ting gå foran meg selv. 
Men jeg tror jeg skal sette på bremsene litt nå, for det er kanskje ikke å tenke som jeg gjør som er normalen i arbeidslivet. 

Anonymkode: dfc38...b1d

Jeg vet ikke om jeg forstår deg rett, jeg får en følelse om at det du beskriver handler om noe annet enn å være for engasjert eller ha for høy arbeidsmoral? Er det noe annet du er misfornøyd med enn tiden og engasjementet du bruker på jobb?

«Engasjement» er utelukkende et gode i min jobb, og omtales gjerne som driv eller indre motivasjon. I moderne yrker der man ikke stempler inn og fotfølges av leder på detaljnivå er dette en svært essensiell egenskap både for arbeidsgiver og arbeidstaker, og det som sikrer at oppgavene løses, gjerne før de har blitt en utfordring. Når og hvor de løses er mindre vesentlig enn at de løses  

Det samme gjelder arbeidsmoral. Man kan sikkert bli for æreskjær (og evt pirkete), er det dét du mener med «for høy arbeidsmoral»? At man jobber med en oppgave ut over det som er tilstrekkelig? I såfall må man øve seg på å slippe noe fra seg når det er «godt nok». Men dét vil jo ikke bety at arbeidsmoralen er redusert, det betyr jo bare at man lærer seg å prioritere tidsbruk på ulike oppgaver bedre, sant.

Å jobbe gratis som følge av en form for tvang er skikkelig ugreit, og det er ingenting heroisk over det. Tvert om kan det være ødeleggende for arbeidsmiljøet fordi man bidrar til å skape et feilaktig bilde av hva det er mulig å rekke i løpet av en arbeidsdag.

Rekker du ikke alt må du derfor snakke med lederen din og begrunne behov for overtid eller flexitid når du jobber mer, og føre opp denne. Om leder ikke ønsker en slik ordning, er det h*ns fulle rett, men da må dere sammen finne ut hva du skal prioritere bort for å unngå at du jobber gratis på permanent basis. Gjelder denne gratisjobbingen bare deg eller også kollegaer med samme oppgaver? 

Mulig jeg har misforstått innlegget ditt, men jeg syns det var litt vanskelig å få tak på hva du egentlig spør om. 

[AnonymBruker]

Nå tar jeg bare for gitt at jeg forstår hvem du er, og tar derfor tidligere innlegg om arbeidssituasjonen din med meg i tankene her. Gi beskjed om det ikke stemmer og overse da svaret..

Vet du, helt ærlig med deg selv, hvorfor det er så viktig for deg å arbeide så mye? Alltid stille opp? Gjøre mer enn mye? Strekke deg lengre enn du bør? Ønsker mye bekreftelse på at du duger og er bra nok? At ingen skal tro du ikke gjør så godt du kan og virkelig står ut løpet? Ikke skal tvile på intensjonen din, arbeidsmoralen..i den grad at du helt tydelig kjører deg selv alt for hardt. Hvem er det du prøver å overbevise om hva?
 

Det virker som du egentlig vet/kjenner at dette ikke et helt ok (iom alt du skriver om det i ulike former), men at det bunner i noe helt annet? En usikkerhet kanskje? Får litt vondt av deg ❤️ Og håper du ikke tar svaret mitt som noe kritikk, det er kun ment som omsorg!

Anonymkode: ddc26...3df