Hvorfor får noen lov til å ha visse medisiner hjemme?

[Kashmir-]

Ref en tråd her : hvem kan ha medisiner som potensielt tar livet av deg, hjemme hos seg selv? Når man har flere selvmordsforsøk bak seg, og ikke engang skjønner hva som er overdose? Er dette vanlig? 

[frosken]

Kashmir skrev (1 time siden):

Ref en tråd her : hvem kan ha medisiner som potensielt tar livet av deg, hjemme hos seg selv? Når man har flere selvmordsforsøk bak seg, og ikke engang skjønner hva som er overdose? Er dette vanlig? 

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men det bør være vanlig.  Folk bør beholde ansvaret for seg selv i størst mulig grad. 

[Glitter]

frosken skrev (14 timer siden):

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men det bør være vanlig.  Folk bør beholde ansvaret for seg selv i størst mulig grad. 

Det er jeg enig i. De tok fra meg det ansvaret i 2017, men tok vel 6-9 mnd så bestemte de at jeg skulle få ha ansvaret selv. Eller nesten da. Jeg får kun hente ut medisiner for to uker av gangen da. Personlig synes jeg det er unødvendig for før da jeg samlet medisiner så klarte jeg det helt fint. Men det tok selvsagt lang tid når det var en pille her og en pille der. Kunne ikke være impulsiv. Nå synes jeg at jeg kan få ut hele forpakninger, men der stopper det opp mtp hva jeg får lov til. Må nok vise over lang tid at jeg har sluttet å samle opp. Det gikk over 1,5 år fra siste overdose til den jeg hadde i høst, og da hadde jeg egentlig allerede sluttet å samle for ett år siden. Men lageret hadde jeg liggende. Uansett det vil nok si at det må gå lang tid før de er sikker på at jeg snakker sant/ikke får tilbakefall på oppsamling. Men den døren har jeg stengt.

Men i situasjoner hvor en person er fryktelig impulsiv og får trang til å ta overdose hver gang livet går en litt i mot (slik jeg hadde det for noen år siden med hyppige overdoser i varierende alvorlighetsgrad og varierende hensikt) til den grad at det begynner å tære på hjertet slik at man får beskjed om at snart klarer ikke hjertet belastningen mer, da er det kanskje riktig for en periode. Det var i hvert fall derfor jeg måtte få av hjemmesykepleien fordi lege på somatisk sykehus sa at neste gang var det langt fra sikkert at det gikk bra. Psykiatrien tenkte dette med ansvar for eget liv, mens somatikken tenkte her er det alvorlig fare og noe må gjøres.

Endret 7. januar 2023 av Glitter

[Glitter]

Kashmir skrev (15 timer siden):

Ref en tråd her : hvem kan ha medisiner som potensielt tar livet av deg, hjemme hos seg selv? Når man har flere selvmordsforsøk bak seg, og ikke engang skjønner hva som er overdose? Er dette vanlig? 

Hvilken tråd mener du? Finner ikke noe om det jeg. 

Hva mener du med å ikke skjønne hva som er overdose? At vedkommende ikke vet hvor mye hn må ta for å dø av et gitt legemiddel? Ikke alle vet hvor man finner slik informasjon. Eller tenker du på å vite for å unngå å ta farlige mengder ved et uhell? Det unngås jo ved å følge legens forskrivning. 

Med mindre hjemmetjenesten skal komme ved hver medisintid og se at personen svelger medisinen så klarer den som vil å samle opp uansett. Eneste er at en impulsiv overdose blir mer vanskelig da det tar tid å samle opp. Uansett vil en person som ikke ha tilgang til piller gjerne da heller bare se etter andre metoder til selvskading/selvmord. Så på lang sikt er det best å hjelpe personen til å ta ansvaret for sine egne medisiner og stå imot trang til overdose.

Men som jeg sa i det andre jeg skrev så vil det jo i noen tilfeller være nødvendig i en periode hvis personen står i akutt fare fordi et hjerte som utsettes for hyppige alvorlige overdoser vil etter hvert svikte selv om den enkeltstående overdosen var mulig å overleve. Da må man jo prøve å stabilisere personen, men så må personen få tilbake ansvaret for seg selv igjen. 

[frosken]

Glitter skrev (49 minutter siden):

Det er jeg enig i. De tok fra meg det ansvaret i 2017, men tok vel 6-9 mnd så bestemte de at jeg skulle få ha ansvaret selv. Eller nesten da. Jeg får kun hente ut medisiner for to uker av gangen da. Personlig synes jeg det er unødvendig for før da jeg samlet medisiner så klarte jeg det helt fint. Men det tok selvsagt lang tid når det var en pille her og en pille der. Kunne ikke være impulsiv. Nå synes jeg at jeg kan få ut hele forpakninger, men der stopper det opp mtp hva jeg får lov til. Må nok vise over lang tid at jeg har sluttet å samle opp. Det gikk over 1,5 år fra siste overdose til den jeg hadde i høst, og da hadde jeg egentlig allerede sluttet å samle for ett år siden. Men lageret hadde jeg liggende. Uansett det vil nok si at det må gå lang tid før de er sikker på at jeg snakker sant/ikke får tilbakefall på oppsamling. Men den døren har jeg stengt.

Men i situasjoner hvor en person er fryktelig impulsiv og får trang til å ta overdose hver gang livet går en litt i mot (slik jeg hadde det for noen år siden med hyppige overdoser i varierende alvorlighetsgrad og varierende hensikt) til den grad at det begynner å tære på hjertet slik at man får beskjed om at snart klarer ikke hjertet belastningen mer, da er det kanskje riktig for en periode. Det var i hvert fall derfor jeg måtte få av hjemmesykepleien fordi lege på somatisk sykehus sa at neste gang var det langt fra sikkert at det gikk bra. Psykiatrien tenkte dette med ansvar for eget liv, mens somatikken tenkte her er det alvorlig fare og noe må gjøres.

God behandling handler i stor grad om å legge til rette for at folk skjønner at de kan "stenge dører" mot destruktivitet. Enig i at det i perioder kan være riktig å lage ordninger med redusert egenansvar, men tror det er viktig at slike ordninger evalueres løpende og at man ikke fristes til å velge tryggeste løsning over lang tid på bekostning av det som kan gi personlig modning og bedring. 

[Glitter]

frosken skrev (7 minutter siden):

God behandling handler i stor grad om å legge til rette for at folk skjønner at de kan "stenge dører" mot destruktivitet. Enig i at det i perioder kan være riktig å lage ordninger med redusert egenansvar, men tror det er viktig at slike ordninger evalueres løpende og at man ikke fristes til å velge tryggeste løsning over lang tid på bekostning av det som kan gi personlig modning og bedring. 

Ja. Og ingen andre enn en selv kan stenge de dørene til syvende og sist. Av og til blir jo noen for syk til å være i stand til det da. Men slik som meg med langvarig problematikk. Så er det jo godt å få hjelp i akutte faser da.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Ja. Og ingen andre enn en selv kan stenge de dørene til syvende og sist. Av og til blir jo noen for syk til å være i stand til det da. Men slik som meg med langvarig problematikk. Så er det jo godt å få hjelp i akutte faser da.

Og noen får aldri medisiner som kan være farlige. 

Anonymkode: 81436...c0c

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Og noen får aldri medisiner som kan være farlige. 

Anonymkode: 81436...c0c

Alle typer medisiner, også reseptfrie, kan være skadelige å ta. Til og med kom en person i en livstruende tilstand av å ha tatt for mye D-vitamin over tid. For mye vann er også skadelig og i verste fall dødelig.

Ingen kan garanteres mot noe - da må en låses inne i et strippet rom, helst beltelegges også for sikkerhets skyld i tilfelle man kan finne på noe 🙃. Slikt lærer man ikke å ta ansvar for egne handlinger av.

[Ikkeanonymnok]

Glitter skrev (1 time siden):

Hvilken tråd mener du? Finner ikke noe om det jeg. 

Tråden ble heldigvis fjernet i går.

[Eva Sofie]

Glitter skrev (1 time siden):

Nå synes jeg at jeg kan få ut hele forpakninger, men der stopper det opp mtp hva jeg får lov til. Må nok vise over lang tid at jeg har sluttet å samle opp. Det gikk over 1,5 år fra siste overdose til den jeg hadde i høst, og da hadde jeg egentlig allerede sluttet å samle for ett år siden. Men lageret hadde jeg liggende. Uansett det vil nok si at det må gå lang tid før de er sikker på at jeg snakker sant/ikke får tilbakefall på oppsamling. Men den døren har jeg stengt.

 

Siden du hadde en mengde liggende, som en "løsning", som du tidligere har uttalt den som, så ansees ikke det som ansvarlig å modent å la den ligge i halvannet år før du tok den i bruk. Jeg kan da forstå hvorfor du ikke får hele pakker utskrevet. Medisinutlevering er et tillitsforhold mellom lege og pasient som en ikke har krav på, men som en må gjøre seg fortjent til.

Selv valgte jeg å gi fra meg en samling med medisiner til min samboer for noen år siden, og sa til ham at "lås disse inn i medisinskapet og vi leverer de inn på apoteket". Jeg beholdt fremdeles ansvaret for å få de levert inn, men en annen visste om de. Jeg opplevde ingen fordømmelse, men takknemlighet for at jeg valgte å si ifra og levere det fra meg. Men det har vært en krunglete vei for å komme dit... Jeg trodde jeg ville føle mye på anger etter å ha gitt fra meg medisinene, men det var som et tungt teppe ble løftet av hele meg. Jeg kunne puste ut.

PS: Jeg sier ikke dette for å fortelle hvor flink jeg er - for jeg har gått så ekstremt mange ganger på trynet... Men vi må alle gå/erfare vår vei... Men jeg velger å dele det, i håp om at det kanskje kan gi noen andre mot og et ekstra dytt til å gjøre det samme. Gi ditt lille hamster-lager til noen du føler deg trygg på. Venn, familie, helsesykepleier, fastlege... Hvem det nå enn er...

[Glitter]

Eva Sofie skrev (39 minutter siden):

Siden du hadde en mengde liggende, som en "løsning", som du tidligere har uttalt den som, så ansees ikke det som ansvarlig å modent å la den ligge i halvannet år før du tok den i bruk. Jeg kan da forstå hvorfor du ikke får hele pakker utskrevet. Medisinutlevering er et tillitsforhold mellom lege og pasient som en ikke har krav på, men som en må gjøre seg fortjent til.

Selv valgte jeg å gi fra meg en samling med medisiner til min samboer for noen år siden, og sa til ham at "lås disse inn i medisinskapet og vi leverer de inn på apoteket". Jeg beholdt fremdeles ansvaret for å få de levert inn, men en annen visste om de. Jeg opplevde ingen fordømmelse, men takknemlighet for at jeg valgte å si ifra og levere det fra meg. Men det har vært en krunglete vei for å komme dit... Jeg trodde jeg ville føle mye på anger etter å ha gitt fra meg medisinene, men det var som et tungt teppe ble løftet av hele meg. Jeg kunne puste ut.

PS: Jeg sier ikke dette for å fortelle hvor flink jeg er - for jeg har gått så ekstremt mange ganger på trynet... Men vi må alle gå/erfare vår vei... Men jeg velger å dele det, i håp om at det kanskje kan gi noen andre mot og et ekstra dytt til å gjøre det samme. Gi ditt lille hamster-lager til noen du føler deg trygg på. Venn, familie, helsesykepleier, fastlege... Hvem det nå enn er...

Ja det var dumt av meg å beholde det, men jeg hadde på det tidspunktet ikke klart å lukke den døren om å ha utveien min. Det har jeg derimot nå så har ikke samlet opp etter at jeg kom hjem fra det selvmordsforsøket. Jeg har ikke vært fristet en eneste dag til å samle opp igjen. Men så har jeg ikke hatt sterke selvmordstanker siden da heller (september). Bare kortvarige, og kontrollerbare tanker jeg ikke tolker som suicidalitet. 

Det er veldig bra du greide det. Til sammenligning så var jeg ærlig til de ansatte på avdelingen jeg er på nå at jeg har mye russug og ikke vet om jeg greier å holde meg. Da avslørte jeg meg selv og det blir mer vanskelig å sprekke. Pluss at vi lagde da en backup plan hvor jeg kan dra til en annen avdeling (min er helgestengt) som jeg er midlertidig overført til hvis jeg merker at jeg ikke klarer å la det være. Hadde jeg latt være å si noe om at jeg står i fare for sprekk så hadde det vært mindre som holdt meg igjen fra å gjøre det. Det blir jo litt likt som at du fortalte om det du hadde og som du leverte til apoteket. 

[Eva Sofie]

Glitter skrev (56 minutter siden):

Til sammenligning så var jeg ærlig til de ansatte på avdelingen jeg er på nå at jeg har mye russug og ikke vet om jeg greier å holde meg. Da avslørte jeg meg selv og det blir mer vanskelig å sprekke. Pluss at vi lagde da en backup plan hvor jeg kan dra til en annen avdeling (min er helgestengt) som jeg er midlertidig overført til hvis jeg merker at jeg ikke klarer å la det være. Hadde jeg latt være å si noe om at jeg står i fare for sprekk så hadde det vært mindre som holdt meg igjen fra å gjøre det. Det blir jo litt likt som at du fortalte om det du hadde og som du leverte til apoteket. 

Jeg håper jo at man ikke en dag blir møtt med at "du er kun ute etter oppmerksomhet" når en hjelper seg selv ved å la andre få vite. Det er stor forskjell på å be om hjelp før noe er gjort enn etterpå.

I Helsedirektoratets råd om forebygging av selvmord er å snakke om det med noen og la andre få vite.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Jeg håper jo at man ikke en dag blir møtt med at "du er kun ute etter oppmerksomhet" når en hjelper seg selv ved å la andre få vite. Det er stor forskjell på å be om hjelp før noe er gjort enn etterpå.

I Helsedirektoratets råd om forebygging av selvmord er å snakke om det med noen og la andre få vite.

Slik har jeg heldigvis aldri blitt møtt. Når jeg har sagt at jeg har sterke selvmordstanker så har jeg jo søkt hjelp. Når jeg ikke har søkt hjelp da har det ikke alltid gått så bra. Så sa jeg tydelig ifra og tryglet da de skulle skrive meg ut etter en uke i 2021, om at det var like før jeg mistet kontrollen og at jeg trengte mer hjelp. Så tydelig har jeg aldri sagt det, men de opprettholdt utskrivelse så da mistet jeg siste rest av vilje til å stå i mot for jeg visste jeg ikke kunne klare det alene. Så jeg tok permisjon to dager før utskrivelse og det endte veldig alvorlig. Hadde jeg ikke hatt en viss diagnose, men kun bipolar (hadde ikke fått den på papiret ennå da) så hadde jeg vel mye mulig blitt hørt når jeg var så ærlig som jeg var. Jeg følte meg sviktet av de i ettertid. Men nå som jeg har roet en del ned mtp symptomer på personlighetsforstyrrelse (snakker ikke ofte om selvmord lenger og har ikke den type adferd heller, med unntak av dyp depresjon pluss er mer balansert følelsesmessig osv) og også har bipolar på papiret (pluss at siste tre år har jeg hatt tre forsøk tror jeg og de har alle vært alvorlige, jeg har sluttet med impulsive forsøk som resultat av følelsesstormer/selvskading i den type retning hvor forsøkene da ikke har vært like alvorlig alltid) hvor de også nå ser at når jeg for alvor varsler at jeg er nær å miste kontroll og hvor alvorlig det blir da så blir jeg visst tatt mer på alvor av dem også. Så hvordan de tolker mine uttalelser om å være nær selvmord og dermed også hvordan de håndterer det har endret seg litt med årene. Fra at det først førte til lange innleggelser, tvang osv, til at det var korte, men regelmessige innleggelser for stabilisering uavhengig hvor intens selvmordstankene var, til at det vurderes forskjellig fra gang til gang. Og det går jo stadig mer tid mellom hver gang jeg blir så dårlig at jeg for alvor vil dø. 

Så ja. Det er så viktig å bli møtt med at det er okei å fortelle om tankene sine. Og at dersom man forteller om planer, at det som du sier ikke blir møtt på som en måte å få oppmerksomhet på. Selv de som har hatt 30 selvmordsforsøk kan til slutt ende med å dø. Det er vel 1 av 10 med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som dør i selvmord som et eksempel. Veldig dumt om noen forteller hvordan de har det og blir møtt med å ikke bli trodd, også var det den gangen de endte med å få til å ta sitt liv. Å møtes med støtte, åpenhet og en god samtale, bare medmenneskelighet, uansett om det er en gjentakende problematikk hos noen, er viktig. 

Det er ikke bare deg Eva, som av og til skriver lange svar, lengre enn planlagt og med litt avsporinger inni det hele. Hehe. Jeg bare blir engasjert for det er så viktig det du sier.

Endret 7. januar 2023 av Glitter

[Eva Sofie]

Glitter skrev (15 minutter siden):

Det er ikke bare deg Eva, som av og til skriver lange svar, lengre enn planlagt og med litt avsporinger inni det hele. Hehe. Jeg bare blir engasjert for det er så viktig det du sier.

Nei, godt at vi er flere - jeg bare føler at jeg skriver lange svar hele tiden... Jeg forsøker å jobbe litt med å skrive litt kortere - men lettere sagt enn gjort det når fingrene først flyr over tastaturet...

[Glitter]

Eva Sofie skrev (7 minutter siden):

Nei, godt at vi er flere - jeg bare føler at jeg skriver lange svar hele tiden... Jeg forsøker å jobbe litt med å skrive litt kortere - men lettere sagt enn gjort det når fingrene først flyr over tastaturet...

Det er sant. Hehe. Jeg trøster meg med at folk kan jo bare scrolle forbi hvis de ikke orker å lese. Jeg tok feks litt vel av i dagboken i går, og glemte forsåvidt at andre leser en stund. Jeg bare kom inn i en flyt med masse tanker og skrev og skrev. Jeg forventer jo ikke at folk orker å lese lange avhandlinger. Jeg leser som oftest lange innlegg, men det hender hvis jeg er sliten at jeg hopper over. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (21 timer siden):

Ref en tråd her : hvem kan ha medisiner som potensielt tar livet av deg, hjemme hos seg selv? Når man har flere selvmordsforsøk bak seg, og ikke engang skjønner hva som er overdose? Er dette vanlig? 

Hvilken tråd er det du mener? Var det den der vedkommende spurte om man trengte behandling for lett forgiftning/overdose? Min erfaring ut i fra de jeg kjenner som har problematikk med overdoser har de aller fleste har medisinene selv. Som andre her nevner finner man uansett en vei rundt.

Hva mener du med det siste du skriver om å ikke skjønne hva som er overdose? Det er jo ikke alltid like enkelt å finne info om hva som er dødelig eller ikke (om det var det du tenkte på?). Og i forhold til om man trenger behandling for overdosen eller ikke er jo ikke noe man kan stole på google til å avgjøre? Alle skjønner jo at en mild forgiftning ikke er så alvorlig, men det sier jo ikke noe om hvorvidt man må få behandling eller ikke?

Anonymkode: 269b2...aef

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvilken tråd er det du mener? Var det den der vedkommende spurte om man trengte behandling for lett forgiftning/overdose? Min erfaring ut i fra de jeg kjenner som har problematikk med overdoser har de aller fleste har medisinene selv. Som andre her nevner finner man uansett en vei rundt.

Hva mener du med det siste du skriver om å ikke skjønne hva som er overdose? Det er jo ikke alltid like enkelt å finne info om hva som er dødelig eller ikke (om det var det du tenkte på?). Og i forhold til om man trenger behandling for overdosen eller ikke er jo ikke noe man kan stole på google til å avgjøre? Alle skjønner jo at en mild forgiftning ikke er så alvorlig, men det sier jo ikke noe om hvorvidt man må få behandling eller ikke?

Anonymkode: 269b2...aef

Det er bare veldig rart at noen ukritisk putter i seg en såpass stor mengde at de ikke vet om de bør ringe legevakt eller ikke. For meg høres det ikke ut som en som bør ha ansvar for egen medisinering. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Det er bare veldig rart at noen ukritisk putter i seg en såpass stor mengde at de ikke vet om de bør ringe legevakt eller ikke. For meg høres det ikke ut som en som bør ha ansvar for egen medisinering. 

Så det var den tråden du mente ja? Jeg synes ikke det er så vanskelig å skjønne jeg. Når man er skikkelig desperat og sårbar og har det vondt så er det mye man får seg til å gjøre man kanskje ikke ville gjort ellers... 

Anonymkode: 269b2...aef

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så det var den tråden du mente ja? Jeg synes ikke det er så vanskelig å skjønne jeg. Når man er skikkelig desperat og sårbar og har det vondt så er det mye man får seg til å gjøre man kanskje ikke ville gjort ellers... 

Anonymkode: 269b2...aef

Ja, det er jeg jo klar over. Men så er det en forhistorie med gjentatte selvmordsforsøk også, og da er ikke spørsmplet hva man kan få seg til å gjøre, men at noen vil prøve å forhindre så godt det lar seg gjøre. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Ja, det er jeg jo klar over. Men så er det en forhistorie med gjentatte selvmordsforsøk også, og da er ikke spørsmplet hva man kan få seg til å gjøre, men at noen vil prøve å forhindre så godt det lar seg gjøre. 

Vel. Jeg er for så vidt enig med deg i det at vedkommende kanskje egentlig ikke burde hatt ansvaret selv, men det er jo nok en veldig vanskelig vurdering for fastlegen/ansvarlig behandler å gjøre. 

Anonymkode: 269b2...aef