Missunnelig på de som er i fengsel/dømt til psyk

[AnonymBruker]

Er det rart man blir misunnelig? Jeg vil også ha fastvakt og noen rundt meg som bryr seg 24/7. Jeg vet det normale er vel å se på det som straff, men jeg kan ikke tenke meg noe bedre. 

Anonymkode: a2480...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Er det rart man blir misunnelig? Jeg vil også ha fastvakt og noen rundt meg som bryr seg 24/7. Jeg vet det normale er vel å se på det som straff, men jeg kan ikke tenke meg noe bedre. 

Anonymkode: a2480...551

Det er da faen ikke noe å trakte etter. Skjerpings.

Anonymkode: 7bd0e...dfe

[Gjest Frøya Alilde]

Jeg er både dømt til fengsel og under tvungen psykiatrisk behandling. Jeg skal være ærlig med deg. Det ligger mye omsorg og trygghet i tvang (fastvakt, behandlingsatmosfære, behandlingsaktiviteter, alltid noen å snakke med, andre som tar kontrollen for deg hvis du mister den osv.) men du får ikke forlate enheten, må bli observert på rommet og på badet ved dobesøk/dusjing, alt du gjør og sier blir skrevet ned, du risikerer å havne å tvangsmidler eller å bli tvangsmedisinert osv.). Jeg forstår godt hva du mener men finn andre kilder til omsorg. Kanskje en støtteperson i nettverket ditt? For å være innlagt er ingen dans på roser. Behandling er tøft og endring er vanskelig.

[AnonymBruker]

Omsorgen du får av profesjonelle er som regel ikke genuin, det er jobben deres, mange later som om de bryr seg, eller bryr seg profesjonelt uten å ta det båndet eller relasjonen med seg utenfor jobb. Tror du at omsorgen i institusjon er ekte omsorg tar du selv i mange tilfeller. De er lønner for å behandle syke mennesket og i arbeidet som gir den lønnen fordrer omsorgsoppgaver. Noen bryr man seg om og gir plass i hjertet, men det er fåtallet.

Anonymkode: 0b55e...001

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det rart man blir misunnelig? Jeg vil også ha fastvakt og noen rundt meg som bryr seg 24/7. Jeg vet det normale er vel å se på det som straff, men jeg kan ikke tenke meg noe bedre. 

Anonymkode: a2480...551

All tid du ønsker deg dette, vil jeg vel si at du har behov for en annen type omsorg. Omsorg fra helt vanlige mennesker som bryr seg om deg og har tid til å se deg - jeg mistenker det er det eninnerst inne er sultefôret på når en person kommer med slike innspill. Selv hater jeg psyk.avd. av hele mitt hjerte nettopp pga. de strenge reglene og rammene - men jeg har hver gang kommet på en lukket avd. med høy bemanning og ikke DPS siden jeg flyttet til denne kanten av landet.

Jeg har hatt fastvakt/KO både 4 måneder i strekk for 20 år siden, og ved siste innleggelse hadde jeg det i 6 uker i strekk. Jeg reagerer negativt på å bli innesperret, fordi det trigger ett av mine verste traumer som sitter dypest i meg - men det har vi innsett først de siste årene. Ved en person i samme rom, eller enda verre, like ved siden av deg absolutt hele tiden, våken som sovende, under besøk, i telefonsamtaler, aldri få noe privatliv - aldri kunne få være alene. Det er overhodet ingenting å trakte etter. Om du synes det er kult å gå på do og dusje i andres tilsyn, så vær så od. Det er lett å glorifisere slike situasjoner, med å ha noen å snakke med osv. Jeg hadde i blant noen voktere jeg overhodet ikke gikk overens med - de likte trolig like lite meg som jeg likte de.

Men en helt annen sak, tenker jeg, om slik kontinuerlig observasjon som det heter i dag, opprettholdes lenge, at når man utaggerer lærer en at andre tar ansvar for deg - du lærer ikke selv å mestre eget følelsesliv. Da blir møte med den verden utenfor institusjonen et real trøkk i trynet, når man en dag skal stå på en form for egne bein. Bare noe så enkelt som å få inn gode rutiner for måltider, hygiene og hverdagssysler kan være vanskelig. Jeg kjenner en person som var innlagt sammenhengende i mer enn 6 år på lukket og mye skjermet avdeling, i 3 år ble h*n beltelagt mer enn 500 ganger, i blant lå i belter i oppmot to døgn, beltesengen sto på rommet fordi "vi får snart bruk for den igjen likevel". H*n gikk på massive antipsykotiske medisiner, både fast og akutt, ingen utgang... Det er mer en form for oppbevaring fremfor omsorg.

Omsorg er, slik jeg ser det, å lære seg å klare å stå i egne følelser og tanker uten å måtte legges i belter. På sikt. Det kommer ikke av seg selv,

Som @kupton sa så riktig, kan vokterrollen trappes ned etter hvert når pasienten blir mer mottakelig og stabil for å ta imot pleie og omsorg. Det har vært min erfaring også - i starten har jeg ikke vært mottakelig for pleie og omsorg på mitt psykisk sykeste. Men det oppleves som en enormt stor seier når de endelig begynner å lempe litt på de strenge tiltakene - da har mørket og kaoset rundt en begynt å letne.

[Everybody]

Eva Sofie skrev (6 minutter siden):

beltesengen sto på rommet fordi "vi får snart bruk for den igjen likevel".

For et drittsted det må være. Lar beltesengen stå på rommet, herregud.

[Everybody]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Omsorgen du får av profesjonelle er som regel ikke genuin, det er jobben deres, mange later som om de bryr seg, eller bryr seg profesjonelt uten å ta det båndet eller relasjonen med seg utenfor jobb. Tror du at omsorgen i institusjon er ekte omsorg tar du selv i mange tilfeller. De er lønner for å behandle syke mennesket og i arbeidet som gir den lønnen fordrer omsorgsoppgaver. Noen bryr man seg om og gir plass i hjertet, men det er fåtallet.

Anonymkode: 0b55e...001

Jeg har også tenkt på dette. Har du opplevd at ansatte later som de bryr seg? Selv er jeg ikke helt fornøyd med hjelpen jeg har fått fordi jeg har måttet finne ut av det meste selv, kanskje det kommer av at de ansatte ikke bryr seg genuint og bare vil bli ferdig med samtaler så de kan gå hjem og få lønn? Det må jo nesten være slik i samfunnet at man får lønn for å behandle syke mennesker fordi mennesker blir syke og det er bare sånn det er.

[Gjest Frøya Alilde]

Eva Sofie skrev (11 minutter siden):

All tid du ønsker deg dette, vil jeg vel si at du har behov for en annen type omsorg. Omsorg fra helt vanlige mennesker som bryr seg om deg og har tid til å se deg - jeg mistenker det er det eninnerst inne er sultefôret på når en person kommer med slike innspill. Selv hater jeg psyk.avd. av hele mitt hjerte nettopp pga. de strenge reglene og rammene - men jeg har hver gang kommet på en lukket avd. med høy bemanning og ikke DPS siden jeg flyttet til denne kanten av landet.

Jeg har hatt fastvakt/KO både 4 måneder i strekk for 20 år siden, og ved siste innleggelse hadde jeg det i 6 uker i strekk. Jeg reagerer negativt på å bli innesperret, fordi det trigger ett av mine verste traumer som sitter dypest i meg - men det har vi innsett først de siste årene. Ved en person i samme rom, eller enda verre, like ved siden av deg absolutt hele tiden, våken som sovende, under besøk, i telefonsamtaler, aldri få noe privatliv - aldri kunne få være alene. Det er overhodet ingenting å trakte etter. Om du synes det er kult å gå på do og dusje i andres tilsyn, så vær så od. Det er lett å glorifisere slike situasjoner, med å ha noen å snakke med osv. Jeg hadde i blant noen voktere jeg overhodet ikke gikk overens med - de likte trolig like lite meg som jeg likte de.

Men en helt annen sak, tenker jeg, om slik kontinuerlig observasjon som det heter i dag, opprettholdes lenge, at når man utaggerer lærer en at andre tar ansvar for deg - du lærer ikke selv å mestre eget følelsesliv. Da blir møte med den verden utenfor institusjonen et real trøkk i trynet, når man en dag skal stå på en form for egne bein. Bare noe så enkelt som å få inn gode rutiner for måltider, hygiene og hverdagssysler kan være vanskelig. Jeg kjenner en person som var innlagt sammenhengende i mer enn 6 år på lukket og mye skjermet avdeling, i 3 år ble h*n beltelagt mer enn 500 ganger, i blant lå i belter i oppmot to døgn, beltesengen sto på rommet fordi "vi får snart bruk for den igjen likevel". H*n gikk på massive antipsykotiske medisiner, både fast og akutt, ingen utgang... Det er mer en form for oppbevaring fremfor omsorg.

Omsorg er, slik jeg ser det, å lære seg å klare å stå i egne følelser og tanker uten å måtte legges i belter. På sikt. Det kommer ikke av seg selv,

Som @kupton sa så riktig, kan vokterrollen trappes ned etter hvert når pasienten blir mer mottakelig og stabil for å ta imot pleie og omsorg. Det har vært min erfaring også - i starten har jeg ikke vært mottakelig for pleie og omsorg på mitt psykisk sykeste. Men det oppleves som en enormt stor seier når de endelig begynner å lempe litt på de strenge tiltakene - da har mørket og kaoset rundt en begynt å letne.

Kunne ikke vært mer enig! 🙂

[AnonymBruker]

Everybody skrev (13 minutter siden):

Jeg har også tenkt på dette. Har du opplevd at ansatte later som de bryr seg? Selv er jeg ikke helt fornøyd med hjelpen jeg har fått fordi jeg har måttet finne ut av det meste selv, kanskje det kommer av at de ansatte ikke bryr seg genuint og bare vil bli ferdig med samtaler så de kan gå hjem og få lønn? Det må jo nesten være slik i samfunnet at man får lønn for å behandle syke mennesker fordi mennesker blir syke og det er bare sånn det er.

Å tro at omsorgen i fengsel og på psyk avdeling er genuin, gjensidig omsorg og ekte relasjoner er villfarelse og å lure seg selv. Som sagt, noen mennesker tar man mer eller mindre inn i hjertet, det er de færreste. Det meste er jobb som ikke er en del av den profesjonelles opplevelse av viktige mennesker i eget liv. Mener dette fordi jeg både har vært ansatt og pasient ved psyk avdeling, og hørt kollegers meninger og sett hvor sliten de kan bli av å øse ut og tappes av krevende pasienter som suger til seg hvert fiber av en ansatt. 

Anonymkode: 0b55e...001

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jobber på psykiatrisk avdeling og hun sier de har pasienter som vil selvskade kun for å oppnå overvåking og strengere oppfølging. Det er hva de ønsker.

Anonymkode: 68c1b...ff4

[Rhodiola]

Ryddet for avsporing.

Rhodiola, mod.

[Everybody]

Man sitter ikke og koser seg og drikker kaffe med betjentene?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Man sitter ikke og koser seg og drikker kaffe med betjentene?

Det var en bruker her inne og på Kvinneguiden som hadde helt sykelig hangup i at hvis han fikk komme i fengsel så skulle han smile og le med betjentene mens han drakk kaffe. Det var ganske åpenlys trolling.

Anonymkode: 1f976...7af

[Everybody]

På psyk så sitter man og koser seg med kaffe med de ansatte. Sitter man på sikkerhetsavdelinger i psykiatri og drikker kaffe med ansatte/voktere?

Endret 21. januar 2023 av Everybody

[AnonymBruker]

Everybody skrev (32 minutter siden):

Man sitter ikke og koser seg og drikker kaffe med betjentene?

Nei... ok, typisk dag. Vi blir vekt klokka 98 og får 15 min til å spise frokost. Hele bytta har cella vært låst. Deretter blir vi sperret inn igjen til 09 - da er det jobb eller være innesperret hele dagen , jobben var strikking, håndarbeid..  klokka halv fire er dagen over og vi blir innesperret til 5, da er det middag, deretter innesperret til 18 -lufting 45 min og deretter innesperret til 20. Fra 20 - 21 er det fellestidmed de andre innsatte osv og 21 lpses cella for natten..

Anonymkode: 4a932...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei... ok, typisk dag. Vi blir vekt klokka 98 og får 15 min til å spise frokost. Hele bytta har cella vært låst. Deretter blir vi sperret inn igjen til 09 - da er det jobb eller være innesperret hele dagen , jobben var strikking, håndarbeid..  klokka halv fire er dagen over og vi blir innesperret til 5, da er det middag, deretter innesperret til 18 -lufting 45 min og deretter innesperret til 20. Fra 20 - 21 er det fellestidmed de andre innsatte osv og 21 lpses cella for natten..

Anonymkode: 4a932...822

Betjentene snakket aldri med meg, de sitter på kontoret... jeg var på breitvedt. Jeg fikk sbakke med en osykolog 5 minutter i uken og da satt de meg bare på masse medisiner fordi de har ikke tida til deg. Var en veldig koselig prest der da. 

Anonymkode: 4a932...822

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Å tro at omsorgen i fengsel og på psyk avdeling er genuin, gjensidig omsorg og ekte relasjoner er villfarelse og å lure seg selv. Som sagt, noen mennesker tar man mer eller mindre inn i hjertet, det er de færreste. Det meste er jobb som ikke er en del av den profesjonelles opplevelse av viktige mennesker i eget liv. Mener dette fordi jeg både har vært ansatt og pasient ved psyk avdeling, og hørt kollegers meninger og sett hvor sliten de kan bli av å øse ut og tappes av krevende pasienter som suger til seg hvert fiber av en ansatt. 

Anonymkode: 0b55e...001

Har du vært både ansatt og pasient ved psyk avdeling, og aldri blitt involvert i disse samtalene, kun hørt ? 

Er du sikker på at du snakker sant nå? 

[Everybody]

Man slipper i det minste å være ensom hvis man er i fengsel eller på psykiatrisk. Men det betyr ikke at det folk man liker der. Må være grusomt å bli tvunget til å være med folk man ikke liker hver dag.

[Eva Sofie]

Svært hyppig tror jeg det ikke er, og oppmerksomhet er jo en fullstendig tragisk misforståelse som vitner om fullstendig manglende kunnskap innen selvskadingsproblematikk for flertallet. I så fall vil jeg tro og håpe at det avsløres av personalet slik at vedkommende skrives ut. Det er ikke helt uvanlig at noen pasienter øker sin selvskading under en innleggelse, av ulike årsaker - dette kalles i så fall "regresjon" og innleggelsen vil ha en motsatt effekt enn hva som er tiltenkt. I blant må en oppveie ulempene ved å holde pasienten innlagt tross økt selvdestruktiv adferd, fordi utskrivelse ikke er et alternativ.

Jeg leste senest i dag en utrolig bra artikkel om tematikken i Sykepleien.no: "Helsepersonell må forstå oss som skader oss selv" - Sykepleien.no - den setter godt ord på problemene slik jeg kan huske de.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (8 timer siden):

Har du vært både ansatt og pasient ved psyk avdeling, og aldri blitt involvert i disse samtalene, kun hørt ? 

Er du sikker på at du snakker sant nå? 

Har vært pas og ansatt ja. Hørt kollegers syt og selv vært i en omsorgsrolle som i mange tilfeller var krevende av nevnte årsaker. Vært pasient føring etter utdanning, unngått å være krevende for bemanningen. 

Anonymkode: 0b55e...001