Å få barn eller ikke når man sliter psykisk

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg utfordrer deg på at du muligens formilder omstendighetene til egne barn for å holde ut situasjonen. Det er helt vanlig. At barna dine ikke merker eller har merket noe til din PF tror jeg er et selvbedrag. At du må ha barnevern inne pga helse og atferd hos barnas mor sier noe om barnas omstendigheter. At de ikke kan bo his deg sier på alle måter noe om at din sykdom på alle vis går ut over barna. Omsorgsevne som er god nok for det barn behøver har du ikke med lidelsene og atferden du i mange år har beskrevet på forumet. Du er avhengig av barnas far for å gi dem et godt nok liv. Dette er ikke fin feil og det er ikke et personangrep, men det er livets harde fakta. Du er helt unnskyldt for som du skriver så visste du ikke om at du skulle bli så syk og fu ville ansvarsfulle valgt det bort om du visste. Men ikke unndra virkeligheten slik den er for barna dine i dag og slik din sykdom har påvirket dem alt annet enn positivt. 

Anonymkode: a0abd...730

Tror du misforstod meg. Det er riktig det du sier og klart at barna påvirkes av at jeg er syk. Men ikke som i at jeg med en PF er ustabil/slem mot dem. Vi har en god tilknytning og barnevernet er ikke involvert lenger. De har fulgt oss opp, men aldri satt inn tiltak. Jeg har selv sett mine begrensninger. At jeg har de lite betyr ikke at jeg ikke er bra når jeg har de. Ungene mine har det til tross for alt bra. Det er ikke et selvbedrag det er slik de er blitt vurdert. 

Mine barn ser ikke mine symptomer på pf. Jeg skjuler det for de. Skjermer de når nødvendig. Og det var mitt poeng. 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du skrev nettopp et sted at barna blir skuffet når de er hos deg fordi du knapt orker dem og at du gleder deg til de skal dra. At du er glad i dem og derfor er du glad for å ha dem tross alt. Da er barna der for deg, ikke du for dem slik et ansvarlig valg om barn bør tufte på, ref ts sitt spørsmål. 

Anonymkode: a0abd...730

Nei de blir skuffet når de ikke kan komme til meg. De blir selvsagt ikke skuffet når de er her. At jeg gruer meg til å ha de er noe som skjer når jeg kjenner på depressive symptomer og har ikke med PF å gjøre. 

Nei jeg er der for barna. De elsker å være her. Jeg fortsetter å være mor fordi jeg er glad i dem og vil dem vel. 

Endret 28. januar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Tror du misforstod meg. Det er riktig det du sier og klart at barna påvirkes av at jeg er syk. Men ikke som i at jeg med en PF er ustabil/slem mot dem. Vi har en god tilknytning og barnevernet er ikke involvert lenger. De har fulgt oss opp, men aldri satt inn tiltak. Jeg har selv sett mine begrensninger. At jeg har de lite betyr ikke at jeg ikke er bra når jeg har de. Ungene mine har det til tross for alt bra. Det er ikke et selvbedrag det er slik de er blitt vurdert. 

Mine barn ser ikke mine symptomer på pf. Jeg skjuler det for de. Skjermer de når nødvendig. Og det var mitt poeng. 

Nei de blir skuffet når de ikke kan komme til meg. De blir selvsagt ikke skuffet når de er her. At jeg gruer meg til å ha de er noe som skjer når jeg kjenner på depressive symptomer og har ikke med PF å gjøre. 

Noe jeg lurer på glitter. Ville et barna dine vært et hinder for deg med et selvmordforsøk? 

Anonymkode: 11543...4e0

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Tror du misforstod meg. Det er riktig det du sier og klart at barna påvirkes av at jeg er syk. Men ikke som i at jeg med en PF er ustabil/slem mot dem. Vi har en god tilknytning og barnevernet er ikke involvert lenger. De har fulgt oss opp, men aldri satt inn tiltak. Jeg har selv sett mine begrensninger. At jeg har de lite betyr ikke at jeg ikke er bra når jeg har de. Ungene mine har det til tross for alt bra. Det er ikke et selvbedrag det er slik de er blitt vurdert. 

Mine barn ser ikke mine symptomer på pf. Jeg skjuler det for de. Skjermer de når nødvendig. Og det var mitt poeng. 

Nei de blir skuffet når de ikke kan komme til meg. De blir selvsagt ikke skuffet når de er her. At jeg gruer meg til å ha de er noe som skjer når jeg kjenner på depressive symptomer og har ikke med PF å gjøre. 

Jeg tror de blir mer påvirket enn du tror, spesielt det eldste barnet ditt. Hva tror du de vil beskrive når de er voksne mtp barndommen sin? Selvfølgelig vil de være hos deg hvis du kunne tatt hånd om de. Det er bare du som er mamma, selvom de har en far som stiller opp. 

Anonymkode: 11543...4e0

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Noe jeg lurer på glitter. Ville et barna dine vært et hinder for deg med et selvmordforsøk? 

Anonymkode: 11543...4e0

Hvorfor spør du om dette? 

Nei jeg har vært så syk at de ikke har vært til hinder. Jeg har tenkt de hadde det bedre uten meg. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror de blir mer påvirket enn du tror, spesielt det eldste barnet ditt. Hva tror du de vil beskrive når de er voksne mtp barndommen sin? Selvfølgelig vil de være hos deg hvis du kunne tatt hånd om de. Det er bare du som er mamma, selvom de har en far som stiller opp. 

Anonymkode: 11543...4e0

Jeg vet de blir påvirket, men jeg sier at mine symptomer på PF ikke går ut over de. Jeg er stabil i møte med de. Men innimellom er jeg så dårlig at jeg avlyser samvær. Og det er da jeg ikke ville klart å være en god mor. 

Og det har jeg altså fått bekreftet av barnevernet og helsevesenet. Du må ikke glemme at jeg har mange rundt meg som har vurdert situasjonen. 

Men altså barnevernet hadde samme måten å være forutinntatt på da de kom i bildet for tre år siden. De var rett og slett overrasket over hvordan ting faktisk var.

Endret 28. januar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg er en av de som hadde valgt bort barn hvis jeg visste hvor dårlig jeg skulle bli. Ungene har ikke bodd hos meg på seks år og jeg vet ikke om det vil gå heller. Får se hvordan det blir framover. 

Det er jo ikke det at jeg angrer på de for jeg er jo glad i dem. Men jeg klarer ikke å følge de opp og ofte er jeg så sliten at jeg bare ser fram til de drar igjen når de er på samvær. Og de stakkars blir jo skuffet når jeg er veldig dårlig og må være på sykehus sånn at samvær avlyses.

Men kanskje blir jeg stabil, kan begynne å ha de mer igjen osv. Da vil jeg kanskje se annerledes på det igjen.

«Ofte er jeg så sliten at jeg bare ser frem til de drar igjen når de er på samvær». Tenker du at dette, pluss annen info i innlegget ditt ikke legges merke til av dine barn og gir dem en vond følelse? 
 

En siste brannfakkel fra meg før jeg logger av: at et menneske med PF med så store atferdsvansker, utagering og rusbruk, svingninger og behov for mye helsehjelp som du har vært uheldig å være syk av i mange år. Å tro at dette kan skjules for barna er som alkoholikeren som tror at misbruket kan skjules og at symptomene ikke oppdages. Særlig barn er ensomt sensitive for endringer i voksne. 

Anonymkode: a0abd...730

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

«Ofte er jeg så sliten at jeg bare ser frem til de drar igjen når de er på samvær». Tenker du at dette, pluss annen info i innlegget ditt ikke legges merke til av dine barn og gir dem en vond følelse? 
 

En siste brannfakkel fra meg før jeg logger av: at et menneske med PF med så store atferdsvansker, utagering og rusbruk, svingninger og behov for mye helsehjelp som du har vært uheldig å være syk av i mange år. Å tro at dette kan skjules for barna er som alkoholikeren som tror at misbruket kan skjules og at symptomene ikke oppdages. Særlig barn er ensomt sensitive for endringer i voksne. 

Anonymkode: a0abd...730

Barna mine merker mine depressive svingninger. De merker ikke det andre. 

Uansett hva jeg sier her så blir jeg ikke trodd så jeg avslutter diskusjonen. Jeg har hatt oppfølging og de sier noe annet enn deg. Det er tross alt de som kjenner meg. Mine barn har aldri sett meg ruset eller i bakrus. 

Og nei de merker ikke når jeg ser fram til de drar. Når jeg vet jeg ikke klarer å skjule det så avlyser jeg samvær. 

Og det ENESTE jeg påpekte var at selv om man har en pf så trenger man ikke være et ustabilt h*** i møte med barna. Det har ikke jeg vært. Ikke ett sted her jeg sagt at de ikke merker jeg er syk. Men de ustabile relasjonelle symptomer på pf ser man ikke hos meg. Ferdig snakket om dette.

Endret 28. januar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

laban skrev (43 minutter siden):

Jeg har jobbet både i det private næringslivet og i staten. Jeg kan forsikre deg om at fordommene mot begge steder er nettopp fordommer. Det er ikke "arbeid for trygd"-oppgaver som utføres i det offentlige. 

Systemet vårt er faktisk basert på at man skal motta "noen andre sine skattepenger". 

Det er jo ganske høy «duftlys-føring» enkelte plasser i det private og. For all del.

Hvis argumentet er at psykisk syke som ikke jobber er en utgift for samfunnet og derfor ikke bør få barn, så blir det jo egentlig det samme. En person som er helt eller delvis ufør og jobber litt i det private er mer lønnsom en en offentlig ansatt. Hvis en person jobber deltid pga helsa. Og en annen jobber deltid forde di ikke gidder jobbe fult. Og begge har barn, så er det jo ikke så stor forskjell.

Anonymkode: 614e3...bd1

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Barna mine merker mine depressive svingninger. De merker ikke det andre. 

Uansett hva jeg sier her så blir jeg ikke trodd så jeg avslutter diskusjonen. Jeg har hatt oppfølging og de sier noe annet enn deg. Det er tross alt de som kjenner meg. Mine barn har aldri sett meg ruset eller i bakrus. 

Og nei de merker ikke når jeg ser fram til de drar. Når jeg vet jeg ikke klarer å skjule det så avlyser jeg samvær. 

Og det ENESTE jeg påpekte var at selv om man har en pf så trenger man ikke være et ustabilt h*** i møte med barna. Det har ikke jeg vært. 

Det står ingen steder at jeg mener mennesker med pf er «et ustabilt helvete i møte med barn». Det sår at jeg gjennom lang jobberfaring har bestemte meninger om at noen, inkludert mennesker med pf - hvor er av symptomene er nettopp manglende selvinnsikt og svak mentaliseringsevne - bør tenker seg vanvittig nøye om før de setter barn til verden. Og ja, jeg mener i motsetning til deg at pf er noe barn merker i den alvorlighetsgraden du har vært belastet med. 

Anonymkode: a0abd...730

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det står ingen steder at jeg mener mennesker med pf er «et ustabilt helvete i møte med barn». Det sår at jeg gjennom lang jobberfaring har bestemte meninger om at noen, inkludert mennesker med pf - hvor er av symptomene er nettopp manglende selvinnsikt og svak mentaliseringsevne - bør tenker seg vanvittig nøye om før de setter barn til verden. Og ja, jeg mener i motsetning til deg at pf er noe barn merker i den alvorlighetsgraden du har vært belastet med. 

Anonymkode: a0abd...730

Så nå insinuerer du at jeg har lav selvinnsikt? Merkelig at jeg får høre det motsatte av alle som møter meg i helsevesenet da. 

Jeg har ingen alvorlig grad av den diagnosen heller, faktisk skorer jeg på subterskel og jeg klarer fint å se meg selv utenifra. 

Du vet ingenting om hva mine barn har merket, eller hvor alvorlig det har vært hos meg. Min selvskading og selvdestruktivitet har vært alvorlig, men ikke hvordan jeg er i relasjoner. 

Nå vil jeg ikke diskutere dette videre. Du får ha din mening. De som faktisk kjenner meg mener noe annet. 

Jeg vil bare anbefale deg å ikke sette alle slik i bås sånn som du gjør. Det gjorde min saksbehandler også, men hun tok jo feil ig det skjønte hun.

Edit: Nei vet du ikke sa dette med ustabilt h.. Det var mine ord for å få fram et poeng.

Endret 28. januar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Så nå insinuerer du at jeg har lav selvinnsikt? Merkelig at jeg får høre det motsatte av alle som møter meg i helsevesenet da. 

Jeg har ingen alvorlig grad av den diagnosen heller, faktisk skorer jeg på subterskel og jeg klarer fint å se meg selv utenifra. 

Du vet ingenting om hva mine barn har merket, eller hvor alvorlig det har vært hos meg. Min selvskading og selvdestruktivitet har vært alvorlig, men ikke hvordan jeg er i relasjoner. 

Nå vil jeg ikke diskutere dette videre. Du får ha din mening. De som faktisk kjenner meg mener noe annet. 

Jeg vil bare anbefale deg å ikke sette alle slik i bås sånn som du gjør. Det gjorde min saksbehandler også, men hun tok jo feil ig det skjønte hun.

Edit: Nei vet du ikke sa dette med ustabilt h.. Det var mine ord for å få fram et poeng.

Det triste med deg er at du alltid i enhver tråd og ethvert spørsmål skal komme med din historie, ditt perspektiv, deg selv og din erfaring. Du ser ikke noe på et overordnet og generelt grunnlag og svarer aldri en bruker nøytralt uten å innvende egen erfaring og deg selv. Slik jeg ser det har dette noe med innlevelsesevne i andre og å klare å sette seg selv til side og ikke alltid ta utgangspunkt i seg selv i møte med andre. 

Anonymkode: a0abd...730

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det triste med deg er at du alltid i enhver tråd og ethvert spørsmål skal komme med din historie, ditt perspektiv, deg selv og din erfaring. Du ser ikke noe på et overordnet og generelt grunnlag og svarer aldri en bruker nøytralt uten å innvende egen erfaring og deg selv. Slik jeg ser det har dette noe med innlevelsesevne i andre og å klare å sette seg selv til side og ikke alltid ta utgangspunkt i seg selv i møte med andre. 

Anonymkode: a0abd...730

Jeg syns du går veldig langt over streken i tråden her. Hvordan ble dette temaet et angrep på en.bruker her? Trodde man skulle diskutere sak og ikke brukere som må gå i forsvarsposisjon på grunn av stygg respons. Nå ble jeg skikkelig skuffet, for jeg har ikke sett dette her på forumet før. Skuffet og ganske rystet over hva du skriver til folk. 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Noe jeg lurer på glitter. Ville et barna dine vært et hinder for deg med et selvmordforsøk? 

Anonymkode: 11543...4e0

Hva feiler det dere her nå? 

At det går an! 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det triste med deg er at du alltid i enhver tråd og ethvert spørsmål skal komme med din historie, ditt perspektiv, deg selv og din erfaring. Du ser ikke noe på et overordnet og generelt grunnlag og svarer aldri en bruker nøytralt uten å innvende egen erfaring og deg selv. Slik jeg ser det har dette noe med innlevelsesevne i andre og å klare å sette seg selv til side og ikke alltid ta utgangspunkt i seg selv i møte med andre. 

Anonymkode: a0abd...730

Jeg deler min erfaring fordi det kan være til hjelp. Slik jeg setter pris på at andre deler sin. Synd at du synes det er trist at jeg prøver å gi råd og støtte og utveksle erfaringer. Jeg setter veldig pris på når folk gjør det selv. 

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Jeg syns du går veldig langt over streken i tråden her. Hvordan ble dette temaet et angrep på en.bruker her? Trodde man skulle diskutere sak og ikke brukere som må gå i forsvarsposisjon på grunn av stygg respons. Nå ble jeg skikkelig skuffet, for jeg har ikke sett dette her på forumet før. Skuffet og ganske rystet over hva du skriver til folk. 

Dette var i grunn typisk DOL tidligere. Er lenge siden sist nå da, men jeg ble ofte angrepet før. 

Endret 28. januar 2023 av Glitter

[Kashmir-]

Da skal jeg snakke tema. 

Jeg tror at alle foreldre, og mer psykisk eller fysisk syke må spørre seg om hva som er viktigst å gi barn, og om de evner å gi dem det. Så må man sette opp bra evner og hva som blir problemer. Det har også mye å si om man er alene eller om det er to som utfyller hverandre. Samtidig må man jo også vite at man kan klare barna alene. Sånn er det beste å gjøre det.

Men folk får barn uten å planlegge også. Det skjer jo at tilfeldigheter råder. Jeg tror jo ikke at fordi du er psykisk syk, så er du automatisk en dårlig forelder! Det kan bare bli mer utfordrende. Men jeg sier som jeg alltid gjør og som er løsningen som regel : vær ærlig mot deg selv. Det er det absolutt viktigste ( da tenker jeg på når folk planlegger)

Endret 28. januar 2023 av Kashmir

[Kashmir-]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Jeg deler min erfaring fordi det kan være til hjelp. Slik jeg setter pris på at andre deler sin. Synd at du synes det er trist at jeg prøver å gi råd og støtte og utveksle erfaringer. Jeg setter veldig pris på når folk gjør det selv. 

Dette var i grunn typisk DOL tidligere. Er lenge siden sist nå da, men jeg ble ofte angrepet før. 

Det hører ikke noe sted hjemme. 

[Glitter]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Det hører ikke noe sted hjemme. 

Nei det er jo unødvendig. Men men. 

[Kashmir-]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Nei det er jo unødvendig. Men men. 

Ja det er det absolutt. Leste med store øyne her nå. Uff!! 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (24 minutter siden):

Da skal jeg snakke tema. 

Jeg tror at alle foreldre, og mer psykisk eller fysisk syke må spørre seg om hva som er viktigst å gi barn, og om de evner å gi dem det. Så må man sette opp bra evner og hva som blir problemer. Det har også mye å si om man er alene eller om det er to som utfyller hverandre. Samtidig må man jo også vite at man kan klare barna alene. Sånn er det beste å gjøre det.

Men folk får barn uten å planlegge også. Det skjer jo at tilfeldigheter råder. Jeg tror jo ikke at fordi du er psykisk syk, så er du automatisk en dårlig forelder! Det kan bare bli mer utfordrende. Men jeg sier som jeg alltid gjør og som er løsningen som regel : vær ærlig mot deg selv. Det er det absolutt viktigste ( da tenker jeg på når folk planlegger)

Men hvem burde egentlig få barn da? Eliten som delegerer barnepasset til barnehage, SFO og aupair? Hvem er disse menneskene som skal få få masse barn som kan ta seg av oss når vi blir gamle? Før i tia måtte jo ikke begge foreldrene jobbe 100%, i tillegg til å ha barn. Belastningen er jo blitt mye større på foreldre en den var før.

Anonymkode: 614e3...bd1

[laban]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hvis argumentet er at psykisk syke som ikke jobber er en utgift for samfunnet og derfor ikke bør få barn, så blir det jo egentlig det samme.

Det jeg argumenterte mot, er at offentlig ansatte er likestilte med trygdemottakere, i den forstand at de ikke gjør noe for lønna de mottar. 

[laban]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det triste med deg er at du alltid i enhver tråd og ethvert spørsmål skal komme med din historie, ditt perspektiv, deg selv og din erfaring.

I en tråd som handler om hvorvidt man bør få barn hvis man er psykisk syk, er det vel ikke så irrelevant at en som både har psykisk sykdom og barn, deler sine erfaringer?