Hvorfor blir noen rusmisbrukere?

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er bare det at alle kan bli avhengig hvis man vil det. Men det finnes ikke lykke med det. Dumt problem å ha. Duste rus. 

Anonymkode: 134c6...3ee

Alle kan bli avhengig ja, men jeg har ikke møtt én eneste rusavhengig som ønsket på forhånd å bli det. Som ikke ville valgt annerledes hadde de fått muligheten igjen. 

Ja det er et veldig dumt problem. Noen har større sjans for å utvikle avhengighet. En genetisk sårbarhet. Så er det miljøet rundt og evt utfordringer personen har som øker sjansen for misbruk. 

Endret 4. februar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Alle kan bli avhengig ja, men jeg har ikke møtt én eneste rusavhengig som ønsket på forhånd å bli det. Som ikke ville valgt annerledes hadde de fått muligheten igjen. 

Ja det er et veldig dumt problem. Noen har større sjans for å utvikle avhengighet. En genetisk sårbarhet. Så er det miljøet rundt og evt utfordringer personen har som øker sjansen for misbruk. 

Men hvorfor velger de dd foran de de er glad i ??? Skjønner ikke det!!

Anonymkode: 134c6...3ee

[Glitter]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Er det ikke noen rusmisbrukere som får Subutex eller assistert heroin på resept? Det kan i hvert fall dempe avhengigheten.

Jo noen er med i LAR. Da får de Subutex , suboxone eller Metadon. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hvorfor velger de dd foran de de er glad i ??? Skjønner ikke det!!

Anonymkode: 134c6...3ee

Fordi så sterk er rusen og makten den har over en person. For en person som er i aktiv rus så kan rusen komme foran absolutt alt. Og hjernen endres. Personen blir mer egoistisk, mer kynisk, kanskje lyver den og sånt. Men dette er reversibelt når personen har vært rusfri en tid. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Fordi så sterk er rusen og makten den har over en person. For en person som er i aktiv rus så kan rusen komme foran absolutt alt. Og hjernen endres. Personen blir mer egoistisk, mer kynisk, kanskje lyver den og sånt. Men dette er reversibelt når personen har vært rusfri en tid. 

😥

Anonymkode: 134c6...3ee

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Fordi så sterk er rusen og makten den har over en person. For en person som er i aktiv rus så kan rusen komme foran absolutt alt. Og hjernen endres. Personen blir mer egoistisk, mer kynisk, kanskje lyver den og sånt. Men dette er reversibelt når personen har vært rusfri en tid. 

Det er bare fælt. 

Anonymkode: 134c6...3ee

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er bare fælt. 

Anonymkode: 134c6...3ee

Ja. Rusavhengighet har ødelagt mange liv. Både avhengige, men også pårørende får virkelig kjørt seg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Ja. Rusavhengighet har ødelagt mange liv. Både avhengige, men også pårørende får virkelig kjørt seg. 

Ja det er vondt og stå i og se på …….. jeg vet ikke om jeg kan tilgi det. 

Anonymkode: 134c6...3ee

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja det er vondt og stå i og se på …….. jeg vet ikke om jeg kan tilgi det. 

Anonymkode: 134c6...3ee

Det må du kjenne på selv. Om man skal tilgi eller ikke kommer jo an på hva som har skjedd. Du må sette grenser for deg selv og beskytte deg selv så godt du kan. Men også husk på at det er en helvetes sykdom og ingen har bedt om å havne i den synkemyren. Og at styrken ligger i å be om hjelp. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Det må du kjenne på selv. Om man skal tilgi eller ikke kommer jo an på hva som har skjedd. Du må sette grenser for deg selv og beskytte deg selv så godt du kan. Men også husk på at det er en helvetes sykdom og ingen har bedt om å havne i den synkemyren. Og at styrken ligger i å be om hjelp. 

Jeg er i ambivalent til situasjonen som er. Er sint på vedkommende fordi hen drikker. Samtidig er jeg og ekstremt glad i hen. Synes faktisk det er svakt men det er fordi jeg er sint på hen. 

Anonymkode: 134c6...3ee

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er i ambivalent til situasjonen som er. Er sint på vedkommende fordi hen drikker. Samtidig er jeg og ekstremt glad i hen. Synes faktisk det er svakt men det er fordi jeg er sint på hen. 

Anonymkode: 134c6...3ee

Det er vanskelig. Men hvis du leser om avhengighet og får en bedre forståelse for hvor vanskelig det er så kan det være du blir mindre sint. Det er greit å være sint også, men prøv å unngå å kall personen for svak. Tro meg vedkommende tenker nok negative ting om seg selv, og skam er for mange en trigger til å ruse seg. Å møtes med sinne er ikke til hjelp. Tvert imot. Med forbehold om at jeg vet ikke om hvordan adferden til din person er. Noen ting er uakseptabelt, mens andre ting kan man se på med forståelse, omsorg og tilbud om hjelp til å søke hjelp.

[Eva Sofie]

Glitter skrev (6 timer siden):

Du kan jo lese litt om avhengighet Er man blitt avhengig så vil man måtte kjempe imot resten av livet sitt. 

Det er utrolig slitsomt å kjempe den kampen hver dag. Og kommer det en dag en er ekstra sliten, eller det skjer noe vondt, så vender hjernen seg mot det gamle og kjente. Inn i den smertefrie og bekymringsløse (lettere. En kan kjenne smerte og bekymringer også i rus) verden som rusen er. Tiden går og en føler seg fri. 

Så avruser en seg og må kjenne på smerten i virkeligheten. Virkeligheten blir grå, vond, kjedelig og ensom. Så skal en være i det dag etter dag. 

Jeg synes det er viktig å si at alle kan bli rusavhengig, men å ta f.eks. smertestillende e.l. i seg fører ikke automatisk til avhengighetssyndrom. Det kommer mye an på hvordan personen selv opplever å ta medisinene. Om hvordan en opplever å ta rusmiddelet. Om erfaringen er positiv eller negativ. Den gangen jeg blandet alkohol og smertestillende én gang pga. utenksomhet hatet jeg det på hele jorden som bokstavelig talt ble snurrig som dom säger på svenska.

Selv leste jeg mye om avhengighet for halvannet år siden, for jeg var forberedt på å ha blitt avhengig med en døgndose på godt over 100 mg OxyContin i halvannet år, men siden jeg opplevde ingen positiv effekt med faenskapet, utenom smertelindring, tror jeg at det reddet meg fra å sette pris på medisinen. Seponeringen gikk uproblematisk etter en operasjon som gjorde meg nesten smertefri..

Jeg går, og for så vidt gikk også, inn i forbruk av vanedannende medisiner med den innstillingen at alle kan bli avhengig - også jeg, selv om jeg ikke har blitt det på OxyContin nå sist. Det kommer an på hvordan man har det, sosialt nettverk, livsbelastning der og da, bekymringer etc.

Nå etterpå, når jeg bruker smertestillende litt nå og da ved behov, nyter jeg å ikke ha en nedsløvet hjerne og alle andre negative bivirkninger.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Jeg synes det er viktig å si at alle kan bli rusavhengig, men å ta f.eks. smertestillende e.l. i seg fører ikke automatisk til avhengighetssyndrom. Det kommer mye an på hvordan personen selv opplever å ta medisinene. Om hvordan en opplever å ta rusmiddelet. Om erfaringen er positiv eller negativ. Den gangen jeg blandet alkohol og smertestillende én gang pga. utenksomhet hatet jeg det på hele jorden som bokstavelig talt ble snurrig som dom säger på svenska.

Selv leste jeg mye om avhengighet for halvannet år siden, for jeg var forberedt på å ha blitt avhengig med en døgndose på godt over 100 mg OxyContin i halvannet år, men siden jeg opplevde ingen positiv effekt med faenskapet, utenom smertelindring, tror jeg at det reddet meg fra å sette pris på medisinen. Seponeringen gikk uproblematisk etter en operasjon som gjorde meg nesten smertefri..

Jeg går, og for så vidt gikk også, inn i forbruk av vanedannende medisiner med den innstillingen at alle kan bli avhengig - også jeg, selv om jeg ikke har blitt det på OxyContin nå sist. Det kommer an på hvordan man har det, sosialt nettverk, livsbelastning der og da, bekymringer etc.

Nå etterpå, når jeg bruker smertestillende litt nå og da ved behov, nyter jeg å ikke ha en nedsløvet hjerne og alle andre negative bivirkninger.

Ja det er helt sant at alle kan bli avhengig. Pluss at vi vet jo ikke på forhånd om vi er av de med en ekstra sårbarhet for det. Bortsett fra faktorer vi alt vet om som feks kjent psykisk lidelse eller rusavhengig mor, men noe sikkert svar får en jo ikke. 

Bra det gikk bra for deg. Jeg gikk på 70 mg oxy i en måned. Brukte to uker på å trappe ned og fikk litt abstinenser, men det gikk bra. 

Endret 5. februar 2023 av Glitter

[UtakknemligDiva]

Fordi rusen gir de noe de mangler uten. Det kan være økt selvtillit, kreativitet eller lykkefølelse. De kan oppleve det lettere å få venner siden de oppsøker samme miljø som andre avhengige. 
Og noen kjeder seg, og føler kanskje ting blir mer levende når de er påvirket.

Jeg tror det også er genetisk. Noen er mer disponert enn andre. Jeg er en av dem. Broren min er ikke. Han har smakt alkohol, men han liker ikke smaken eller følelsen. Han skjønner ikke vitsen med å drikke så man blir annerledes enn man er og syk dagen etter. Han synes det er flaut å se på.

Jeg er klar over faren nå, så jeg vet hvor grensa går. Men jeg fikk et alkohol problem for noen år siden. Fordi den fikk meg til å slappe av. Det slo alltid tilbake på meg dagen etter. Så jeg tenkte bare over, skal jeg måtte føle meg slik hver dag etter å ha «slappet av», vært lykkelig? Hele tiden rusen har gått ut av kroppen går det opp for meg hvor falsk det er. 
 

Men ikke alle klarer dette. De klarer ikke å veie fordelene mot ulempene.

Endret 5. februar 2023 av 90tallsbarn

[Glitter]

90tallsbarn skrev (3 timer siden):

Fordi rusen gir de noe de mangler uten. Det kan være økt selvtillit, kreativitet eller lykkefølelse. De kan oppleve det lettere å få venner siden de oppsøker samme miljø som andre avhengige. 
Og noen kjeder seg, og føler kanskje ting blir mer levende når de er påvirket.

Jeg tror det også er genetisk. Noen er mer disponert enn andre. Jeg er en av dem. Broren min er ikke. Han har smakt alkohol, men han liker ikke smaken eller følelsen. Han skjønner ikke vitsen med å drikke så man blir annerledes enn man er og syk dagen etter. Han synes det er flaut å se på.

Jeg er klar over faren nå, så jeg vet hvor grensa går. Men jeg fikk et alkohol problem for noen år siden. Fordi den fikk meg til å slappe av. Det slo alltid tilbake på meg dagen etter. Så jeg tenkte bare over, skal jeg måtte føle meg slik hver dag etter å ha «slappet av», vært lykkelig? Hele tiden rusen har gått ut av kroppen går det opp for meg hvor falsk det er. 
 

Men ikke alle klarer dette. De klarer ikke å veie fordelene mot ulempene.

Joda, vi rusavhengige klarer å veie fordelene opp mot ulempene. Vi er smertelig klar over hva vi gjør med oss selv, så snart vi har innsett at vi er avhengige.

Det betyr ikke at man da på automatikk kommer seg ut av det. 

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (3 timer siden):

Joda, vi rusavhengige klarer å veie fordelene opp mot ulempene. Vi er smertelig klar over hva vi gjør med oss selv, så snart vi har innsett at vi er avhengige.

Det betyr ikke at man da på automatikk kommer seg ut av det. 

Er du avhengig da? Trodde du hadde holdt deg unna. 

[emilie321]

Eva Sofie skrev (14 timer siden):

Jeg synes det er viktig å si at alle kan bli rusavhengig, men å ta f.eks. smertestillende e.l. i seg fører ikke automatisk til avhengighetssyndrom. Det kommer mye an på hvordan personen selv opplever å ta medisinene. Om hvordan en opplever å ta rusmiddelet. Om erfaringen er positiv eller negativ. Den gangen jeg blandet alkohol og smertestillende én gang pga. utenksomhet hatet jeg det på hele jorden som bokstavelig talt ble snurrig som dom säger på svenska.

Selv leste jeg mye om avhengighet for halvannet år siden, for jeg var forberedt på å ha blitt avhengig med en døgndose på godt over 100 mg OxyContin i halvannet år, men siden jeg opplevde ingen positiv effekt med faenskapet, utenom smertelindring, tror jeg at det reddet meg fra å sette pris på medisinen. Seponeringen gikk uproblematisk etter en operasjon som gjorde meg nesten smertefri..

Jeg går, og for så vidt gikk også, inn i forbruk av vanedannende medisiner med den innstillingen at alle kan bli avhengig - også jeg, selv om jeg ikke har blitt det på OxyContin nå sist. Det kommer an på hvordan man har det, sosialt nettverk, livsbelastning der og da, bekymringer etc.

Nå etterpå, når jeg bruker smertestillende litt nå og da ved behov, nyter jeg å ikke ha en nedsløvet hjerne og alle andre negative bivirkninger.

Takk Eva Sofie!

Jeg har vært/er veldig redd for å bli avhengig av smertestillende da jeg har gått på sterke smertestillende i 5 uker og skal gå på enda sterkere i litt over 2 uker til. Det du skrev gjorde at jeg ble litt beroliget.  Blir litt susete i hue og mer trøtt av de og det liker jeg overhode ikke. Jeg liker å ha kontroll. Liker å kunne kjøre dit jeg vil, noe jeg ikke kan nå. Ikke for det, jeg greier jo ikke å gå mange meter så det stopper seg selv. Takk for at du beroliget meg.

[Glitter]

90tallsbarn skrev (41 minutter siden):

Er du avhengig da? Trodde du hadde holdt deg unna. 

Diagnosen rusavhengig ei heller kampen mot det forsvinner ikke selv om man har holdt seg unna.. 

[Eva Sofie]

Glitter skrev (14 timer siden):

Bra det gikk bra for deg. Jeg gikk på 70 mg oxy i en måned. Brukte to uker på å trappe ned og fikk litt abstinenser, men det gikk bra. 

Ja, det gikk bra for meg denne gangen, men jeg går alltid inn i vedvarende forbruk av slikt med den innstilling at det er ikke sikkert at det vil gå bra en neste gang. Jeg er med i en FB-gruppe for kroniske smertepasienter, litt sovende medlem for øyeblikket, men jeg ser at mange strever med å seponere OxyContin. Ett eksempel jeg husker veldig godt fra gruppen, var et medlem som hadde brukt store doser, og klarte å seponere, men inntil de siste 50 mg - da strevde vedkommende. Det sier meg hvor fysisk og psykisk avhengig en kan bli av slike medisiner og at det ikke nødvendigvis handler om viljestyrke. Hjernen får noe så grunnleggende som å dekke belønningssenteret i hjernen (like) og det vil den ha mer av (wanted). Vi er født med wanted og like-instinktet i det vi ønsker å ta til oss mat fra mors bryst og finner ut at det er positivt.

Selv ble jeg trappet ned 100 mg på ett døgn etter operasjonen for nå 13 måneder siden. Det gikk uproblematisk for seg uten abstinenser, men det var nok takket være epiduralen jeg hadde i en ukes tid. Uten tilførsel av smertestillende i ryggen, hadde jeg måttet igjennom abstinenser som erfart hjemme under et par tilfeller ved autoseponering.

Jeg synes det var bra av deg å klare å seponere OxyContin i en såpass høy dose over to uker når du har den bakgrunnen du har. Jeg synes også det er fint å høre at du gis smertestillende behandling med en fortid med rusavhengig. Jeg hører at noen leger mener at man særlig skal være restriktiv, fordi det er fare for videre misbruk. Jeg mener at man, uansett bakgrunn, har rett på adekvat helsehjelp. Du har vist at du ikke misbruker legens tillit. Gratulerer! Jeg mener å ha lest et sted at er man en gang rusavhengig, er man alltid rusavhengig. Trangen til det når en møter på motgang og tunge perioder vil komme der, men det er da en må øve seg på å finne andre mestringsstrategier. En tanke fra siden: Er ACT-terapi prøvd under tidligere rusavhengige?

Glitter skrev (7 timer siden):

Joda, vi rusavhengige klarer å veie fordelene opp mot ulempene. Vi er smertelig klar over hva vi gjør med oss selv, så snart vi har innsett at vi er avhengige.

Det betyr ikke at man da på automatikk kommer seg ut av det. 

Hehe, nei, da hadde det garantert ikke eksistert noen rusavhengige... Hadde det bare vært å "ta seg sammen" og slutte, hadde mange gjort det, men det er lettere sagt enn gjort når rusen har kontroll over personen og ikke motsatt. PS: Jeg har ingen erfaring selv, men forsøkt å forstå gjennom menneskemøter, dokumentarer og bøker. Det er mye jeg aldri kommer til å forstå fra utsiden.

Noe jeg ofte har tenkt på, er at de aller fleste rusavhengige er en gruppe mennesker som hjelpeapparatet ikke har klart å fange opp godt nok. Mange ser seg nødt til å begå kriminalitet for å finansiere eget forbruk, og mange finner vi derfor også innenfor fengslelsmurene... En gruppe mennesker samgfunnet har sviktet, kanskje helt fra barndommen av og noen vil ikke har tillit til hjelpeapparatet. Men det blir en helt annen diskusjon.

Beklager for et langt, langt innlegg... Men takk til deg som har orket å slite deg igjennom....

[Eva Sofie]

emilie321 skrev (4 timer siden):

Takk Eva Sofie!

Jeg har vært/er veldig redd for å bli avhengig av smertestillende da jeg har gått på sterke smertestillende i 5 uker og skal gå på enda sterkere i litt over 2 uker til. Det du skrev gjorde at jeg ble litt beroliget.  Blir litt susete i hue og mer trøtt av de og det liker jeg overhode ikke.

Så godt at du ble litt beroliget, men jeg tror at din skepsis og redsel mot å bli avhengig kanskje er ditt beste våpen mot å bli avhengig, samt at du føler på ubehaget og fokuserer på ulempene med å gå på smertestillende.

Jeg tenker også med fordel, om det føles naturlig, at du kan uttrykke dine tanker om bekymring/redsel for å utvikle avhengighet til din lege. Det er en sunn skepsis å ha. Jeg og min lege hadde en god dialog sammen der, siden jeg hadde et så langvarig forbruk og en så høy dose. Jeg monitorerte/overvåket også eget forbruk hele tiden, og regnet ut det gjennomsnitlige forbruket og sammenlignet det med tidligere. Jeg hadde mulighet til å bruke etter behov, for noen kvelder hadde jeg ikke behov i det hele datt mens andre tidspunkt var behovet større. Åpenhet med min lege, og forklaring av smertene og ev. hvorfor de var sterkere en periode og svakere i andre perioder, var helt avgjørende for forskrivningen. Det gjelder flere medisiner jeg går på, og vi har videreført det - også ang. medisinsk utstyr. Men - det er viktig å ikke skrive for langt til en stakkars presset fastlege... Jeg skriver kortere til fastlegen enn hva jeg gjør på DOL, for å si det slik 🤩

Dette er tanker kun fra en med egenerfaring, så ta det for hva det er verdt.

Og, som du selv sier, bruk av smertestillende er nødvendig for at du skal kunne fungere. Da er det også riktig indikasjon å forskrive smertestillende på i en begrenset periode, vil jeg tenke at legen tenker. Jeg, legen og kirurgene visste også at det lå en operasjon der fremme, men de måtte gjøre alle nødvendige undersøkelser først for å avgjøre hvilken operasjon som var best. Jeg gråt av lettelse fremfor anestesilegen dagen før operasjonen, fordi jeg så frem til å bli operert fri fra et mangeårig smertehelvete. Jeg håper du også får hjelp snart mot dine smerter og at de har en plan... 💞