Gå til innhold

Kronikk: Et rop om hjelp


Anbefalte innlegg

Jeg synes spesielt dette avsnittet fikk meg til å tenke.

Sitat

Det var liksom sånn: «Hvorfor er du ikke blitt bedre? Da kan ikke vi hjelpe deg lenger!» Jeg syntes jeg gjorde fremskritt, for noen ganger er det små ting som er fremskritt. Jeg trente på å gå ut, å være litt på skolen, å være med venner. Det klarer jeg ikke lenger.
Og hvordan kan det være sånn at hvis man ikke greier å bli bedre, så stopper hjelpen? Er det sånn at jeg må greie dette her på noen måneder? Og hvis jeg ikke greier det, går de igjen?

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0QoyXo/et-rop-om-hjelp

Anonymkode: 9bd81...722

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/471083-kronikk-et-rop-om-hjelp/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skjønte ikke helt det der med at de sier de ikke får hjelp? De får jo hjelp? Det står jo at det kommer en fra bup hjem til de 1 gang i uken. Hva mer forventer de? Angst er ikke akkurat en alvorlig diagnose i seg selv. 

Anonymkode: facae...465

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønte ikke helt det der med at de sier de ikke får hjelp? De får jo hjelp? Det står jo at det kommer en fra bup hjem til de 1 gang i uken. Hva mer forventer de? Angst er ikke akkurat en alvorlig diagnose i seg selv. 

Anonymkode: facae...465

Selvfølgelig kan angst være en alvorlig diagnose. Hvor tar du det fra??

Angsten hos denne jenta er så sterk at hun løper vekk fra lillesøster, mister skolegang og sosial kontakt med venner. Det er noe helt annet enn de som sier de har angst fordi de gruer seg til å ta buss.

Anonymkode: 58a56...d2a

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes spesielt dette avsnittet fikk meg til å tenke.

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0QoyXo/et-rop-om-hjelp

Anonymkode: 9bd81...722

Trist å lese. 

Jeg syns ikke systemet skal skylde på pasientene når de slipper dem for tidlig, fordi helsevernet ikke har tilstrekkelig ressurser for å hjelpe lenge og bra nok. Det gjør det bare vondt verre. 

cathlin skrev (1 time siden):

Jeg syns ikke systemet skal skylde på pasientene når de slipper dem for tidlig, fordi helsevernet ikke har tilstrekkelig ressurser for å hjelpe lenge og bra nok. Det gjør det bare vondt verre. 

Noen får jo høre at en er "behandlingsressistent", "har ikke god nok progresjon" eller til og med "har regresjon i møte med helsevesenet" (under innleggelser). Det siste kan nok være mulig, men å legge skylden ene og alene på pasienten tror jeg blir for ensidig og enkelt fra helsevesenets side. Jeg har selv opplevd å få det etter meg: "Behandlingsresistent". Så absolutt ikke, med riktig kompetanse og da jeg ikke var feildiagnostisert.

Kan det være at de ikke besitter den riktige kompetansen som skal til? At ingen ønsker å ta ansvaret for en pasient fordi saken er for omfattende å gå inn i? Eller fordi ressursene er for få/lite? Muligens en kombinasjon av disse...

Det er trist at en ungdomstid går tapt mens hjelpeapparatet peker på hverandre fordi det er klart at 15-åringen oppfyller retten til psykiatrisk helsehjelp: "Vi opplever at alle instansene som skulle hjulpet Mia skyver ansvaret over på hverandre. Vi har vært på utallige møter der «alle» er enige om at hun trenger omfattende tiltak, men ingen har ressursene som trengs. Mens vi går i møter, blir veien tilbake til et normalt ungdomsliv for Mia stadig lengre."

Som pasient må man etter en tid nyttiggjøre seg behandling for å motta videre behandling. Kravet er rimelig og systemet hadde vært verre skrudd sammen om ikke nye kom til fordi han foresatte å bruke store ressurser på kronikere uten fremgang. Jeg syntes det som er trist med denne historien er at pasienten er så ung. Det er vanskelig å tenke at hun har fått prøve nok. Håper hun slipper til et annet sted, på døgninstitusjon, sånn at hun kan følges godt opp en lengre tid og sånn at foreldrene kan få pause. 

Anonymkode: 43e63...09d

Igjen og igjen er det slik at det ikke er enten/eller.   I dette tilfellet skyldes det kompetansesvikt hos helsetjenesten.

Men det finnes også mange tilfeller der pasienten har fått meget adekvat behandling og vel så det uten at bedring har skjedd. Da er det riktig å avslutte for å bruke ressursene på andre som trenger det.

kupton skrev (3 minutter siden):

Igjen og igjen er det slik at det ikke er enten/eller.   I dette tilfellet skyldes det kompetansesvikt hos helsetjenesten.

Men det finnes også mange tilfeller der pasienten har fått meget adekvat behandling og vel så det uten at bedring har skjedd. Da er det riktig å avslutte for å bruke ressursene på andre som trenger det.

Synes vedkommende har fått meget mye hjelp og oppfølging. 

Anonymkode: ffed3...782

Annonse

kupton skrev (4 timer siden):

Igjen og igjen er det slik at det ikke er enten/eller.   I dette tilfellet skyldes det kompetansesvikt hos helsetjenesten.

Men det finnes også mange tilfeller der pasienten har fått meget adekvat behandling og vel så det uten at bedring har skjedd. Da er det riktig å avslutte for å bruke ressursene på andre som trenger det.

Det er jeg enig i, og det problematiske med kronikken er at vi får saken belyst kun fra den ene siden.

Men hva tenker du om psykisk helsevern som vil avslutte terapi pga. manglende fremgang, og der diagnosen viser seg senere å være feil?

Det er nokså mange med relasjonstraumer og komplekse traumelidelser som i mange år har blitt mistolket i symptombildet i det offentlige hjelpeapparatet pga. for lav kompetanse. Jeg tenker ikke nå på dissosiasjon (og ikke meg selv), men ettervirkninger av gjentatte traumer i oppvekst og det å forholde seg til en opplevd utrygg verden og til andre mennesker som en er utrygg på.

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Men hva tenker du om psykisk helsevern som vil avslutte terapi pga. manglende fremgang, og der diagnosen viser seg senere å være feil?

Det er tragisk.  Det er også en konsekvens av at en aksepterer store kompetanseforskjeller mellom psykiatri og somatikk.

Kan du tenke deg en medisinsk, gynekologisk eller kirurgisk poliklinikk der 80-90% av legene er erstattet med helt annen utdanning? I tillegg en intern prioritering i psykiatrien der diagnostikk er lite vektlagt.

kupton skrev (1 time siden):

Det er tragisk.  Det er også en konsekvens av at en aksepterer store kompetanseforskjeller mellom psykiatri og somatikk.

Kan du tenke deg en medisinsk, gynekologisk eller kirurgisk poliklinikk der 80-90% av legene er erstattet med helt annen utdanning? I tillegg en intern prioritering i psykiatrien der diagnostikk er lite vektlagt.

(skroll ned til tekst med fet skrift for å hoppe over detaljer og eksempler, og les de fem konkrete spørsmålene)

Mener du at de ulike DPS bør ha behandlere som jobber spesifikt med en diagnosegruppe framfor bare generell utdanning som går på hele spekteret? At de bør ha "generell" psykolog/psykiater som kan litt om alt, som deretter henviser videre til de med mer spisskompetanse slik som spesialist på psykoser, personlighetsforstyrrelser osv. Der det er nødvendig? Som kanskje ikke er underlagt pakkeforløpet? 

På mitt DPS ble jeg, etter å ha gått i ett år til en psykolog som ved samtale om behandling og effekt av denne sa selv at hun nok ikke hadde kompetanse til å hjelpe meg. Jeg spurte om jeg kunne bytte behandler, og da sa hun at hun tror ikke noen på hele det DPSet kunne hjelpe meg heller. Så vi avsluttet. Da jeg ble henvist på nytt 1,5 år senere fordi jeg og behandler i akuttpsykiatrien mente det var hensiktsmessig(og for at det måtte da finnes EN behandler der som kunne hjelpe meg? Jeg nektet å tro jeg er SÅ spesiell),så fikk jeg avslag hvor skylden for manglende framgang ble lagt på meg, og at de mente situasjonen min fra sist var uforandret = ikke vits å gi meg et tilbud. Men det var bare tull for situasjonen og min evne til å jobbe med mine utfordringer var så avgjort ikke uforandret. Noe behandler fra akutt skrev om i henvisningen. Hadde både fått ny diagnose og holdt på med et behandlingsløp som krevde videre arbeid poliklinisk ++. 

Tror du det er mangel på spesialiserte behandlere som tar litt mer komplekse tilfeller som feks meg som har en god kombinasjon med diagnoser og en noe tung historikk, eller  som hun jenta i artikkelen, som er årsak til at man får den type avslag? Min behandler opplever ikke meg som at jeg ikke nyttegjør meg terapien og spesielt siste 1,5 år har jeg vært i bedre stand til det. Så det DPS mente om meg i fjor sommer stemmer bare ikke. Og det var ikke bare derfor jeg ikke hadde framgang med forrige polikliniske behandler heller tross alt. Det var manglende kjemi som gjorde det vanskelig å danne en god relasjon, manglende kompetanse hos henne (uff og huff og avledning/spørre hva jeg kan gjøre for å avlede var stort sett det hun hadde av innspill) og mine ustabile svingninger som gjorde det vanskelig å jobbe mellom timene (men på samme tid dro jeg jo nytte av samtaler med behandler på akutt så). Så det er jo tullete at DPS i et avslag gir meg all skylden. Bra jeg ikke tok til meg det de skrev, men jeg vil tro mange vil ta det DPS sier for god fisk og få negative tanker om seg selv. 

Dette ble litt langt, så essensen i det hele er: 

1. Tror du DPS burde hatt flere behandlere med spisskompetanse på de ulike diagnoser, som spesialist på psykoselidelser, PF, PTSD etc?

2. Burde det da også være spesialist på allmennpsykiatri hvor en da gjør en kartlegging, behandler de mer lette tilfellene der, også henviser de med mer tung problematikk evt også blandingslidelser som gir et komplekst sykdomsbilde? 

ved en slik ordning kan ikke pakkeforløpet med de 10 timene gjelde. De 10 timene må være for ukompliserte tilfeller. Tunge lidelser eller komplekse blandingstilfeller vil jo trenge mer langvarig behandling. 

3. Tror du DPS skylder på pasienten og avslutter behandling/gir avslag på behandling for ikke å innrømme at de mangler kompetanse og ressurser?

 4. Har man ikke som pasient rett på kvalitetssikret kompetanse når en går i behandling? Er det ikke egentlig et slags avvik at pasienter møter behandlere som ser ut til å kun vite hvordan jobbe med depresjon og angst når man som pasient har helt andre problemer i tillegg/istedenfor slik som feks alvorlige personlighetsforstyrrelser. Som om det skulle jobbe en hjertelege som kun vet å behandle høyt blodtrykk, men mer kompliserte tilfeller som hjertesvikt eller en defekt hjerteklaff det kan den ikke noe særlig om, og derfor avsluttes behandling. Det hadde jo aldri blitt akseptert. 

5. Hva kan pasienten, slik som jeg da jeg fikk avslag, eller foreldrene til jenta gjøre i et slikt tilfelle? En er jo da ikke ønsket på DPS. Og i min by er det ikke privat marked.

Endret av Glitter
Glitter skrev (21 timer siden):

 

5. Hva kan pasienten, slik som jeg da jeg fikk avslag, eller foreldrene til jenta gjøre i et slikt tilfelle? En er jo da ikke ønsket på DPS. Og i min by er det ikke privat marked.

Bare en liten kommentar til det siste du skrev. Det finnes både psykologer og psykiatere som er avtalespesialister også i nærheten av deg, så et alternativ til DPS vil være å bli henvist til en av dem. Dette koster jo det samme som å gå på DPS. 

frosken skrev (1 time siden):

Bare en liten kommentar til det siste du skrev. Det finnes både psykologer og psykiatere som er avtalespesialister også i nærheten av deg, så et alternativ til DPS vil være å bli henvist til en av dem. Dette koster jo det samme som å gå på DPS. 

Åja, det var jeg ikke klar over. Jeg tror heller jeg ønsker å sette meg på liste hos en av dem enn å dra til DPS hvor de har så mye tidspress. 

Takk. Skal søke på Google. 

Glitter skrev (1 time siden):

Åja, det var jeg ikke klar over. Jeg tror heller jeg ønsker å sette meg på liste hos en av dem enn å dra til DPS hvor de har så mye tidspress. 

Takk. Skal søke på Google. 

Jeg tror det kan være en god ide, i alle fall hvis du klarer å opprettholde den gode utviklingen du har vært inne i det siste året:-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...