Endring av bosted for min psykisk syke sønn

[laban]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er ikke lett å vite hva vi skal gjøre. Men tenker på å sende en ny bekymringsmelding til legen hans / og stoppe å hjelpe han med regninger. 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg stopper med det. Men jeg har vært redd for selvmordsfare osv . 

Jeg får en følelse av ting er litt fastlåst fordi far er lei, sint og streng, mens du forsøker å være greiere, uten å komme noen vei? 

Det er lett for oss på sidelinja å si, men dere (alle tre) må ut av den passive opprettholdelsen av den situasjonen som nå har vart lenge. Det fører sikkert ikke til noe positivt hvis du bare slutter å betale regningene uten at noe annet skjer, det må jo knyttes til en slags forandring. F.eks. far overtar lånet (det blir bedre betingelser hvis han sikrer det med boligen sin) mot at sønnen slutter å oppføre seg som et barn når han får utbetalingene fra NAV. Dere kan lage et budsjett sammen, slik at han får oversikt over hvordan pengene må brukes. Når man er 23 år, er det på tide å forstå hva man gjør med regninger / faste utgifter.  

Helsevesenet og NAV må få ham til å ta tak i livet sitt, og dere foreldre må stå sammen om å kreve at noe må skje. Det haster nå, før rusproblemene eskalerer. Jeg vet ikke hvor det er best å begynne, men han er vel ikke spesielt fornøyd med situasjonen selv? Det kommer dessverre ikke jobb, bolig og dame dumpende fra skyene, man må yte et minimum selv. 

Det finnes alternative opplegg mange steder for ungdom som har avbrutt skolegangen og kommet litt skjevt ut, men de er vel ofte beregnet på de som er litt yngre. Siden han har vært i arbeid, kan han kanskje få en slags praksisplass, slik at han har noe å gå til? Det kan hjelpe litt på depresjonen å føle seg nyttig. Men det forutsetter jo et minimum av motivasjon. 

Igjen - jeg forstår at det ikke finnes noen enkel løsning. Men du hjelper ham ikke ved å finansiere og tilrettelegge undergangen. 

[AnonymBruker]

laban skrev (20 minutter siden):

Jeg får en følelse av ting er litt fastlåst fordi far er lei, sint og streng, mens du forsøker å være greiere, uten å komme noen vei? 

Det er lett for oss på sidelinja å si, men dere (alle tre) må ut av den passive opprettholdelsen av den situasjonen som nå har vart lenge. Det fører sikkert ikke til noe positivt hvis du bare slutter å betale regningene uten at noe annet skjer, det må jo knyttes til en slags forandring. F.eks. far overtar lånet (det blir bedre betingelser hvis han sikrer det med boligen sin) mot at sønnen slutter å oppføre seg som et barn når han får utbetalingene fra NAV. Dere kan lage et budsjett sammen, slik at han får oversikt over hvordan pengene må brukes. Når man er 23 år, er det på tide å forstå hva man gjør med regninger / faste utgifter.  

Helsevesenet og NAV må få ham til å ta tak i livet sitt, og dere foreldre må stå sammen om å kreve at noe må skje. Det haster nå, før rusproblemene eskalerer. Jeg vet ikke hvor det er best å begynne, men han er vel ikke spesielt fornøyd med situasjonen selv? Det kommer dessverre ikke jobb, bolig og dame dumpende fra skyene, man må yte et minimum selv. 

Det finnes alternative opplegg mange steder for ungdom som har avbrutt skolegangen og kommet litt skjevt ut, men de er vel ofte beregnet på de som er litt yngre. Siden han har vært i arbeid, kan han kanskje få en slags praksisplass, slik at han har noe å gå til? Det kan hjelpe litt på depresjonen å føle seg nyttig. Men det forutsetter jo et minimum av motivasjon. 

Igjen - jeg forstår at det ikke finnes noen enkel løsning. Men du hjelper ham ikke ved å finansiere og tilrettelegge undergangen. 

Ja, det er ikke lett å vite hva som er riktig å gjøre i en slik situasjon.  Jeg har bedrevet mye nag til meg selv for at jeg ikke har klart å få han på bedre vei i livet. Jeg tenker på hva kunne jeg gjort bedre? Hva kunne jeg gjort anderledes? Jeg skulle ha stoppet å hjelpe med regninger så lenge han ikke vil ta samtale om problemene, og det er noe som jeg kan hate meg selv for. Men jeg har ikke klart å finne en fornuftig vei selv innen dette. Jeg har sendt 2 bekymringsmeldinger , har chattet med noe psykisk helsevern for å få råd, har snakket med psykologen hans , og jeg har forsøkt å inspirere sønnen og bedt han prøve å få bedre hjelp, men ingenting har skjedd. Jeg fikk kun beskjeder fra det offentlige om at han er voksen og at han må samarbeide for ellers kan de ikke gjøre noe som helst. Jeg følte meg hjelpesløs. Faren gikk ikke med på at sønnen hadde psykiske problemer. Faren sa at dette er bare latskap. Mens jeg prøvde å forklare faren at her har vi en sønn som over lang tid tar null ansvar , sliter med både å kommunisere med folk, sliter med adferd, er tungt deprimert og mye angst. Ser du ikke at dette ikke er normalt? Det er først nå at han har sagt seg enig med meg. Faren sa at sønnen trengte ikke mer hjelp eller arbeidsavklaringspenger eller noe sånnt.  Men nå har han endret mening. Ja, noe er alvorlig galt og det er trist sier han. Så endelig har jeg fått faren med meg i at sønnen trenger bedre offentlig helsehjelp. 

Sønnen klarer ikke å disponere penger. Får han foreks inn 5000 kr på kontoen sin så er pengene borte på en dag eller to. Han trenger muligens en økonomisk verge. En som kan hjelpe han å styre penger. Sønnen vil ikke klare å styre penger selv om han bor for seg selv,  tror jeg. Han vil raskt gå tom for penger. Derfor trengs en økonomisk verve tror jeg. 

Jeg tenkte å sende ny bekymringsmelding til legen / kommunen nå. Men jeg tror det er best at vi begynner med sønnen. Forsøkte å ringe han men han tok ikke telefonen. Skrev på melding at jeg ønsker å ha samtale med han for å hjelpe han. Sendte melding til faren om at en av oss bør prøve å få han I samtale før legen kontaktes. Også ser vi om vi får han i samarbeid før alt eskalerer enda mer. Enig i at vi må slutte å være så passive.  Her må både jeg og faren ta tak nå med en gang. Det må kunne være løsninger. Jeg har blitt oppgitt mye og trodd at ingen kan hjelpe han men jeg håper på at han endelig kan få bedre hjelp. 

Nav har gitt han praksisplasser flere ganger men han slutter hver gang. Årsaken er at han føler seg syk og har ingen energi sier han. Nav tar han jevnlig inn på møter og de har presset på han om lege og psykolog de også utifra hva sønnen sier. Men ingenting har altså skjedd,  og sønnen mottar kun en liten sosialstønad , men jeg mener at han hadde fått bedre hjelp og tilrettelegging ved å gå på AAP . 

Enig med deg I det du skriver. Nytter ikke å fortsette å bare gi han penger når han ikke samarbeider. Å vite hvordan vi skal gjøre det med det dyre lånet hans er ikke lett. Tror ikke faren er villig til å ta det på seg. Men vi bør kanskje snakke med noen rådgivere i offentlige instanser som kan litt om situasjonen om hvordan vi skal gripe fatt i dette. Ikke lett. 

 

Anonymkode: cbf3d...7ff

[AnonymBruker]

laban skrev (48 minutter siden):

Jeg får en følelse av ting er litt fastlåst fordi far er lei, sint og streng, mens du forsøker å være greiere, uten å komme noen vei? 

Det er lett for oss på sidelinja å si, men dere (alle tre) må ut av den passive opprettholdelsen av den situasjonen som nå har vart lenge. Det fører sikkert ikke til noe positivt hvis du bare slutter å betale regningene uten at noe annet skjer, det må jo knyttes til en slags forandring. F.eks. far overtar lånet (det blir bedre betingelser hvis han sikrer det med boligen sin) mot at sønnen slutter å oppføre seg som et barn når han får utbetalingene fra NAV. Dere kan lage et budsjett sammen, slik at han får oversikt over hvordan pengene må brukes. Når man er 23 år, er det på tide å forstå hva man gjør med regninger / faste utgifter.  

Helsevesenet og NAV må få ham til å ta tak i livet sitt, og dere foreldre må stå sammen om å kreve at noe må skje. Det haster nå, før rusproblemene eskalerer. Jeg vet ikke hvor det er best å begynne, men han er vel ikke spesielt fornøyd med situasjonen selv? Det kommer dessverre ikke jobb, bolig og dame dumpende fra skyene, man må yte et minimum selv. 

Det finnes alternative opplegg mange steder for ungdom som har avbrutt skolegangen og kommet litt skjevt ut, men de er vel ofte beregnet på de som er litt yngre. Siden han har vært i arbeid, kan han kanskje få en slags praksisplass, slik at han har noe å gå til? Det kan hjelpe litt på depresjonen å føle seg nyttig. Men det forutsetter jo et minimum av motivasjon. 

Igjen - jeg forstår at det ikke finnes noen enkel løsning. Men du hjelper ham ikke ved å finansiere og tilrettelegge undergangen. 

Enig med deg at helsevesenet og NAV bør bidra med hjelp her nå før det er for sent. 

Anonymkode: cbf3d...7ff

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja dette har vært vanskelig. Dette har pågått i mange år. Men vi har forsøkt å få han i dialog,  og å hjelpe han. Han har gått til psykolog, men han slutter å gå dit innimellom fordi han sier at han ikke får hjelp. Han har prøvd ulike medisiner. Vi har gitt han penger til regninger for å unngå inkasso pluss for å unngå ytterligere enda verre tilstand. Jeg har sendt bekymringsmelding til legen hans to ganger før, men vurderer i dag å sende en ny  

Jeg er fortvilt fordi jeg bor i en annen bolig og klarer ikke å oppnå særlig kontakt med han. 

Det er ikke lett å vite hva vi skal gjøre. Men tenker på å sende en ny bekymringsmelding til legen hans / og stoppe å hjelpe han med regninger. 

Anonymkode: cbf3d...7ff

Det beste ville være om du og faren hans klarte å bli enige om hva dere ønsker han skal gjøre, og at dere så sammen tok en samtale med ham hvor dere presenterer en klar plan. 

[laban]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenkte å sende ny bekymringsmelding til legen / kommunen nå. Men jeg tror det er best at vi begynner med sønnen. Forsøkte å ringe han men han tok ikke telefonen. Skrev på melding at jeg ønsker å ha samtale med han for å hjelpe han. Sendte melding til faren om at en av oss bør prøve å få han I samtale før legen kontaktes. Også ser vi om vi får han i samarbeid før alt eskalerer enda mer. Enig i at vi må slutte å være så passive.  Her må både jeg og faren ta tak nå med en gang. Det må kunne være løsninger. Jeg har blitt oppgitt mye og trodd at ingen kan hjelpe han men jeg håper på at han endelig kan få bedre hjelp. 

Nav har gitt han praksisplasser flere ganger men han slutter hver gang. Årsaken er at han føler seg syk og har ingen energi sier han. Nav tar han jevnlig inn på møter og de har presset på han om lege og psykolog de også utifra hva sønnen sier. Men ingenting har altså skjedd,  og sønnen mottar kun en liten sosialstønad , men jeg mener at han hadde fått bedre hjelp og tilrettelegging ved å gå på AAP . 

Jeg synes dere skal møtes alle tre sammen, for å demonstrere at dere foreldrene nå er enige og at det er alvor. Vær åpne for innspill fra junior, men ikke gå med på fortsatt passivitet eller noe han kan unnlate å følge opp. 

Hvis dere foreldrene ikke kan / vil være der samtidig, må dere i hvert fall være enige om hva dere går for mht. bosted og avtaler dere imellom. Og ikke kommuniser med sønnen om dette på SMS eller telefon, møt ham personlig og ha god tid. 

Jeg vet ikke hvordan AAP fungerer der dere bor, det er høyst variabelt. I noen byer er det bare en venteordning uten særlig oppfølging. Løsningen er ikke at han skal ha mer penger for å fortsette den samme tilværelsen, men det kan være en vei inn i noe forpliktende dersom det fungerer. Det NAV har gjort hittil, har jo ikke hjulpet noe. 

Endret 9. februar 2023 av laban

[AnonymBruker]

laban skrev (1 time siden):

Jeg synes dere skal møtes alle tre sammen, for å demonstrere at dere foreldrene nå er enige og at det er alvor. Vær åpne for innspill fra junior, men ikke gå med på fortsatt passivitet eller noe han kan unnlate å følge opp. 

Jeg vet ikke hvordan AAP fungerer der dere bor, det er høyst variabelt. I noen byer er det bare en venteordning uten særlig oppfølging. Løsningen er ikke at han skal ha mer penger for å fortsette den samme tilværelsen, men det kan være en vei inn i noe forpliktende dersom det fungerer. Det NAV har gjort hittil, har jo ikke hjulpet noe. 

Enig. Du skriver klokt som alltid. Nå har jeg fortløpende kontakt med faren om dette. Vi er enig at her skal det samarbeides om å få løsninger til sønnen sitt beste og hans fremtid. 

Løsningen er nok å ha en økonomisk verge som bidrar til å hjelpe han med å holde styr på pengebruk og økonomisk, om han får aap eller noen stønader. 

Enig med at vi bør sette oss sammen alle tre om dette. Sønnen har nå i dag sagt seg enig i å forsøke å få endret situasjonen til et fungerende liv med å få ryddet opp i problemstillingene. Faren og jeg er enig i at vi skal presse på sønnen til å få hjelp av offentlige sammen med oss. 

Anonymkode: cbf3d...7ff