«Jeg er et offer» fordi fordi fordi

[Glitter]

"Det finnes alltid noen som har det verre" hjelper ikke den enkelte. Og noen kan ikke bare velge om de skal uføretrygdes eller ikke. 

Hvem som greier seg og hvem som ikke greier seg kommer an på veldig mye. 

[Vhanja]

Dette er en sak med mange faktorer.

I utgangspunktet så er jeg helt enig i at offermentalitet og selvmedlidenhet ikke hjelper noen. I svært mange situasjoner så har man selv et valg. Ikke alltid et valg om hva som skjer, det vil alltid være omstendigheter i livet man ikke kan gjøre noe med, men valg om hvordan man vil ta det.

I tillegg tror jeg mange av oss har godt av å få litt perspektiv noen ganger. Når jeg synes synd på meg selv fordi jeg har sovet dårlig et par netter, jeg har travel ukeplan så jeg er sliten, jeg kan ikke spise det jeg har lyst på fordi jeg må tenke på kosthold og kalorier og jeg begynner å bli så gammel at enkelte av mine drømmer må jeg innse aldri vil skje – og så ser leser jeg om de som er rammet av jordskjelv i Tyrkia, er døende av kreft eller lider under krigen i Ukraina. Da får man litt perspektiv på egne problemer.

Det er ikke slik at man ikke har «lov» til å synes synd på seg selv og ha vondt fordi noen alltid har det verre. Men at noen ganger kan det å ta et steg tilbake og få litt perspektiv på egne problemer og anerkjenne hvor mye man faktisk har (ikke bare hvor mye man savner eller hvor mye som er «feil») tror jeg er sunt for de fleste.

Når det er sagt så har vi alle lov å ta de valg vi vil i livet, også de valgene som ikke alltid er de beste. Hvis man vil gi opp, så har man lov til det. (Og noen ganger er man i en periode hvor ting er så tungt at man ikke orker å gjøre noe akkurat nå).

Det som irriterer meg er ikke om folk velger å gi opp, eller at de har det så tøft at de reelt sett ikke har noe valg akkurat der og da, men de som ikke tar ansvar for egne valg og eget liv. De som skylder på samfunn og alt rundt i stedet for å ta eierskap over de valgene de selv har tatt i livet, selv når valgene var nødvendige eller dårlige.

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (5 timer siden):

Dette er en sak med mange faktorer.

I utgangspunktet så er jeg helt enig i at offermentalitet og selvmedlidenhet ikke hjelper noen. I svært mange situasjoner så har man selv et valg. Ikke alltid et valg om hva som skjer, det vil alltid være omstendigheter i livet man ikke kan gjøre noe med, men valg om hvordan man vil ta det.

I tillegg tror jeg mange av oss har godt av å få litt perspektiv noen ganger. Når jeg synes synd på meg selv fordi jeg har sovet dårlig et par netter, jeg har travel ukeplan så jeg er sliten, jeg kan ikke spise det jeg har lyst på fordi jeg må tenke på kosthold og kalorier og jeg begynner å bli så gammel at enkelte av mine drømmer må jeg innse aldri vil skje – og så ser leser jeg om de som er rammet av jordskjelv i Tyrkia, er døende av kreft eller lider under krigen i Ukraina. Da får man litt perspektiv på egne problemer.

Det er ikke slik at man ikke har «lov» til å synes synd på seg selv og ha vondt fordi noen alltid har det verre. Men at noen ganger kan det å ta et steg tilbake og få litt perspektiv på egne problemer og anerkjenne hvor mye man faktisk har (ikke bare hvor mye man savner eller hvor mye som er «feil») tror jeg er sunt for de fleste.

Når det er sagt så har vi alle lov å ta de valg vi vil i livet, også de valgene som ikke alltid er de beste. Hvis man vil gi opp, så har man lov til det. (Og noen ganger er man i en periode hvor ting er så tungt at man ikke orker å gjøre noe akkurat nå).

Det som irriterer meg er ikke om folk velger å gi opp, eller at de har det så tøft at de reelt sett ikke har noe valg akkurat der og da, men de som ikke tar ansvar for egne valg og eget liv. De som skylder på samfunn og alt rundt i stedet for å ta eierskap over de valgene de selv har tatt i livet, selv når valgene var nødvendige eller dårlige.

Takk for at du satt ord på det jeg mente. 

Anonymkode: d0096...20d

[AnonymBruker]

Savannah skrev (17 timer siden):

Eier du ikke skam?

Beklager for at jeg gikk over grensen i går det med te-skje. Det trekker jeg tilbake, jeg ble engasjert og sint men jeg skulle ikke ha svart deg på det siste. Jeg forstår du ble sint tilbake. 

Anonymkode: d0096...20d

[AnonymBruker]

Men @Savannahi dag er det en merkedag hvor man tenke på dem man er glad i. For de fleste er dette kjærlighetens dag- og for noen (som for andre merkedager) bringer denne dagen vonde minner. Så har man et valg: enten kan drukne seg ned i selvmedlidenhet (mange har gode grunner til det) eller man kan gjøre det beste ut av det. 

Anonymkode: d0096...20d

[Savannah]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2023 den 12.46):

Beklager for at jeg gikk over grensen i går det med te-skje. Det trekker jeg tilbake, jeg ble engasjert og sint men jeg skulle ikke ha svart deg på det siste. Jeg forstår du ble sint tilbake. 

Anonymkode: d0096...20d

Jeg fester meg aldri ved tråder her, men ordvalget ditt mild-mildere- mildest i den sammenhengen at ens barn blir drept, fikk meg til å se rødt.  Du gikk over mange grenser i denne tråden.  Det kan godt hende at du tror at du vet mye om det jeg har vært igjennom, men det tror ikke jeg.  Det er ikke alle som får vite alt, og det er aldri slik.

At du våser på nettet om et eller annet som ikke rører noen er en ting. Men, jeg oppfordrer deg til å vise hensyn når det kommer til sorg.  Sorg er ikke målbar og kan i hvert fall ikke måles med målestokken lite mildt-mere mildt-mildt-ganske mildt- veldig mildt.

[AnonymBruker]

Savannah skrev (28 minutter siden):

Jeg fester meg aldri ved tråder her, men ordvalget ditt mild-mildere- mildest i den sammenhengen at ens barn blir drept, fikk meg til å se rødt.  Du gikk over mange grenser i denne tråden.  Det kan godt hende at du tror at du vet mye om det jeg har vært igjennom, men det tror ikke jeg.  Det er ikke alle som får vite alt, og det er aldri slik.

At du våser på nettet om et eller annet som ikke rører noen er en ting. Men, jeg oppfordrer deg til å vise hensyn når det kommer til sorg.  Sorg er ikke målbar og kan i hvert fall ikke måles med målestokken lite mildt-mere mildt-mildt-ganske mildt- veldig mildt.

Savannah er det noe jeg vet godt om er det sorg. Man skal aldri måle sorg men du er ikke alene om og stå i sorg. Og for min del var det også en sorg som ikke kan måles med ord. Poenget mitt ble misforstått her! 

Anonymkode: d0096...20d

[Savannah]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Savannah er det noe jeg vet godt om er det sorg. Man skal aldri måle sorg men du er ikke alene om og stå i sorg. Og for min del var det også en sorg som ikke kan måles med ord. Poenget mitt ble misforstått her! 

Anonymkode: d0096...20d

Hvis du leser igjennom det du skrev så ser du ordet mildere.  Da har du satt målestokk på sorg.  Det var ikke til å misforstå.  

Jeg har ikke skrevet noe om mine sorger og har ikke tenkt å gjøre det.

[AnonymBruker]

Savannah skrev (2 timer siden):

Jeg fester meg aldri ved tråder her, men ordvalget ditt mild-mildere- mildest i den sammenhengen at ens barn blir drept, fikk meg til å se rødt.  Du gikk over mange grenser i denne tråden.  Det kan godt hende at du tror at du vet mye om det jeg har vært igjennom, men det tror ikke jeg.  Det er ikke alle som får vite alt, og det er aldri slik.

At du våser på nettet om et eller annet som ikke rører noen er en ting. Men, jeg oppfordrer deg til å vise hensyn når det kommer til sorg.  Sorg er ikke målbar og kan i hvert fall ikke måles med målestokken lite mildt-mere mildt-mildt-ganske mildt- veldig mildt.

Forstod ikke siste setningen din. 

Anonymkode: d0096...20d

[Savannah]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Forstod ikke siste setningen din. 

Anonymkode: d0096...20d

Jeg legger vekt på at sorg er ikke målbar og to individer kan ikke måles mot hverandre.  Jeg tviler ikke på din sorg, men det gjør deg ikke til ekspert i å måle andres sorg.  Det er ikke opp til deg eller noen å fortelle andre hvor på skalaen sorgen befinner seg.

[AnonymBruker]

Savannah skrev (Akkurat nå):

Jeg legger vekt på at sorg er ikke målbar og to individer kan ikke måles mot hverandre.  Jeg tviler ikke på din sorg, men det gjør deg ikke til ekspert i å måle andres sorg.  Det er ikke opp til deg eller noen å fortelle andre hvor på skalaen sorgen befinner seg.

Nei det er det ikke og det kan godt hende jeg ordla meg feil. Jeg føler ikke jeg ble forstått med hva som var poenget. Det jeg prøvde å si var at hvordan man tenker har mye å si. Det jeg også prøvde å si var at man har et valg til hvordan man vil leve videre med det man har møtt på. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg for å bli forstått. 

Anonymkode: d0096...20d

[Savannah]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei det er det ikke og det kan godt hende jeg ordla meg feil. Jeg føler ikke jeg ble forstått med hva som var poenget. Det jeg prøvde å si var at hvordan man tenker har mye å si. Det jeg også prøvde å si var at man har et valg til hvordan man vil leve videre med det man har møtt på. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg for å bli forstått. 

Anonymkode: d0096...20d

Det bør du tenke litt mer igjennom.  Du har ingen fasit svar for hvordan noen bør tenke.  Det handler ikke om at du blir forstått, men at du forstår.

[AnonymBruker]

Savannah skrev (4 minutter siden):

Det bør du tenke litt mer igjennom.  Du har ingen fasit svar for hvordan noen bør tenke.  Det handler ikke om at du blir forstått, men at du forstår.

Jeg kjenner jeg blir irritert av hvordan du møter meg. Begge to av oss har en sorg og har vært igjennom en sorg. Jeg sier ikke at jeg vet svaret for deg eller noen andre, det jeg sier er at man kan ta et valg for hvordan livet videre skal være. 

Anonymkode: d0096...20d

[Savannah]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner jeg blir irritert av hvordan du møter meg. Begge to av oss har en sorg og har vært igjennom en sorg. Jeg sier ikke at jeg vet svaret for deg eller noen andre, det jeg sier er at man kan ta et valg for hvordan livet videre skal være. 

Anonymkode: d0096...20d

Da for du være irritert i din egen verden. Ta dine valg som du synes er best.

[AnonymBruker]

Savannah skrev (1 minutt siden):

Da for du være irritert i din egen verden. Ta dine valg som du synes er best.

Min egen verden? Går det an og være så kald? 

Anonymkode: d0096...20d

[Savannah]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min egen verden? Går det an og være så kald? 

Anonymkode: d0096...20d

Ja det går an.  Lev videre i din verden og jeg avsltutter nå.

[AnonymBruker]

Savannah skrev (2 minutter siden):

Ja det går an.  Lev videre i din verden og jeg avsltutter nå.

Ok så får jeg leve videre i  min verden med «mangel» på livserfaring. 

Anonymkode: d0096...20d

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (På 13.2.2023 den 18.13):

Ja jeg vet ikke. Folk er forskjellig men i mange tilfeller kan man ta seg sammen. Det finnes alltid noen som har det verre. 

Anonymkode: d0096...20d

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok så får jeg leve videre i  min verden med «mangel» på livserfaring. 

Anonymkode: d0096...20d

Se på den øverste kommentaren din her. Det var første svaret du ga etter en rystende historie Savannah skrev. Det er et kaldt svar uten snev at empati eller sympati. Jeg ble sittende å lure på om jeg leste riktig.

Jeg skriver IKKE dette for å ta deg. Jeg skriver det helt ærlig for å vise deg at sånne svar er helt hårreisende og at du kanskje ser det her? Jeg skjønner at du har opplevd noe jævli/ forferdelig , men selv om du kanskje har blitt litt herdet,  så må du ikke glemme at andre ikke har det panseret- hvilket er helt og fullt forståelig.

Og nei, jeg er ikke sint eller sur på deg. Kors på halsen. Jeg vil bare prøve å få deg til å se. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (6 timer siden):

 

Se på den øverste kommentaren din her. Det var første svaret du ga etter en rystende historie Savannah skrev. Det er et kaldt svar uten snev at empati eller sympati. Jeg ble sittende å lure på om jeg leste riktig.

Jeg skriver IKKE dette for å ta deg. Jeg skriver det helt ærlig for å vise deg at sånne svar er helt hårreisende og at du kanskje ser det her? Jeg skjønner at du har opplevd noe jævli/ forferdelig , men selv om du kanskje har blitt litt herdet,  så må du ikke glemme at andre ikke har det panseret- hvilket er helt og fullt forståelig.

Og nei, jeg er ikke sint eller sur på deg. Kors på halsen. Jeg vil bare prøve å få deg til å se. 

Det kan virke som jeg ikke har empati eller sympati for Savannah sett i denne tråden. Og for andre det forstår jeg. Men jeg har stor sympati for henne og det er ikke første gang jeg hører denne historien. Det er grusomt som sagt.til deg Kashmir jeg er ikke herdet og ikke ferdig med det jeg sitter med på noen måter. Jeg har alle grunner til å gi F til livet. Men det hjelper meg ikke. 2022 var mitt verste år. Så i mitt tilfelle er det ganske nylig. Det var det jeg ville frem til i denne tråden. Man har et valg for hvordan man lever videre med sorg tap traumer you name it. 

Anonymkode: d0096...20d

[Savannah]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har alle grunner til å gi F til livet.

Hele tråden bærer preg av at du vil ha støtte.  Du snakker rundt din situasjon hele tiden, men sier likevel ikke helt ut hva det dreier seg om.

Offerrolle er ikke noe spesielt å sitte fast i, og det handler ikke om man får penger fra staten.  Uføretrygd er nødvendig for noen i vårt samfunn.  Det er ingen som blir uføretrygdet pga. sorg, men kanskje pga. hva sorgen gjør med individet.

Jeg synes denne tråden viser stor mangel på innlevelsesevne i andres situasjoner, eller mangel på empati.  Det handler ikke om du har opplevd noe, men hvordan du ser på andre i forskjellige situasjoner.

Jeg håper virkelig at du kommer deg videre, og får støtte til det fra alle rundt deg.