Gå til innhold

Når grusomme ting skjer


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Denne uka mistet vi et nært familemedlem i en tragisk ulykke. Han ble klemt ihjel. For en forferdelig måte dø på?  Tenk å bli presset ihjel?

Jeg fikk sjokk på jobb. Jeg ristet, skalv og gråt, klarte ikke holde igjen noe av det og skammet meg over reaksjonen min etterpå.  

 Prøvde å snakke om hendelsen på jobb i går fordi jeg føler behov for å snakke med noen i rl om det, men ble jo som vanlig møtt med deres historier - ting de hadde opplevd tidligere i livet og som jeg har hørt om mange ganger før. 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Det er litt sårt å på en måte bli «avvist» på den måten. Føler liksom heller ikke at folk i rl bryr seg om hvordan jeg har det. Ingen som spør hvordan det går med meg. Jeg er jo nær familie jeg også. 

Det endte med at jeg fortalte en profesjonell på jobb om det i går, og som jeg følte brydde seg. Jeg ville gråte, men jeg gjorde det ikke.  
Jeg har heldigvis gode venner på nett som bryr seg, de er en fantastisk støtte for meg - uten dem hadde jeg ikke taklet det. 

Det er sikker bare jeg som er spesiell, som føler behov for å snakke om det. Det er vel helst sånn at sånne ting skal man takle uten å måtte ha behov for å snakke om det. Man skal være sterk. Man skal ikke overdrive eller overrragere. Jeg vet kkke hva jeg vil oppnå med å snakke om det. Noen vil kanskje mener at jeg er ute etter oppmerksomhet eller noe på den måten og det er det som skremmer meg mest. 

Anonymkode: ec709...54d

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/471534-n%C3%A5r-grusomme-ting-skjer/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

påskelilje

Vil legge til at jeg var til stede ved en dødsulykke en gang, der et barn døde. Foreldrene hadde en så enormt kraftig reaksjon, særlig den ene - jeg har aldri sett noe liknende verken selv eller på film - det var lyder og brøling av sorg og fortvilelse som bare brøt ut. Kan aldri tro at noen tenkte at dette var upassende eller skamfullt eller noe sånt. Det var en forferdelig opplevelse, og selvsagt aller verst for foreldrene. Jeg kjente dem ikke, så jeg vet ingenting om hvordan det gikk med dem seinere.

Det er ikke alltid så lett å vite hvordan en skal være i forhold til personer som opplever sorg og smerte. Kan aldri tro at kollegaene dine syntes du overdrev eller overdramatiserte. En slik hendelse er jo grusom.

Nicklusheletida
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Denne uka mistet vi et nært familemedlem i en tragisk ulykke. Han ble klemt ihjel. For en forferdelig måte dø på?  Tenk å bli presset ihjel?

Jeg fikk sjokk på jobb. Jeg ristet, skalv og gråt, klarte ikke holde igjen noe av det og skammet meg over reaksjonen min etterpå.  

 Prøvde å snakke om hendelsen på jobb i går fordi jeg føler behov for å snakke med noen i rl om det, men ble jo som vanlig møtt med deres historier - ting de hadde opplevd tidligere i livet og som jeg har hørt om mange ganger før. 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Det er litt sårt å på en måte bli «avvist» på den måten. Føler liksom heller ikke at folk i rl bryr seg om hvordan jeg har det. Ingen som spør hvordan det går med meg. Jeg er jo nær familie jeg også. 

Det endte med at jeg fortalte en profesjonell på jobb om det i går, og som jeg følte brydde seg. Jeg ville gråte, men jeg gjorde det ikke.  
Jeg har heldigvis gode venner på nett som bryr seg, de er en fantastisk støtte for meg - uten dem hadde jeg ikke taklet det. 

Det er sikker bare jeg som er spesiell, som føler behov for å snakke om det. Det er vel helst sånn at sånne ting skal man takle uten å måtte ha behov for å snakke om det. Man skal være sterk. Man skal ikke overdrive eller overrragere. Jeg vet kkke hva jeg vil oppnå med å snakke om det. Noen vil kanskje mener at jeg er ute etter oppmerksomhet eller noe på den måten og det er det som skremmer meg mest. 

Anonymkode: ec709...54d

Det er ikke noe rart at du har behov for å snakke om det og jeg forstår ut du reagerer på at selv i en slik situasjon skal kollegaer få frem egne historier. Utrolig ubetenksomt. 

Kondolerer ❤️

Det er naturlig at du vil snakke om det, for det er jo en forferdelig hendelse som du selvfølgelig føler for å snakke om. Noen burde spurt hvordan du har det ❤

Når andre deler sine opplevelser er det ikke for å avvise deg. De vil som regel uttrykke at de forstår situasjonen du er i. Forståelse er veldig viktig, og det er nok det de vil formidle selv om du føler det annerledes. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...