Feildiagnosert eupf?

[AnonymBruker]

Jeg mistenker jeg kanskje har autisme, er eupf da mest sannsynlig feildiagnosert? Har hørt det er vanlig at jenter med autisme blir diagnosert med EUPF før de oppdager autisme.

Hvordan blir man diagnosert med autisme? Hvilke verktøy brukes? WAIS? Bruker de samme verktøy på begge kjønn når det er forskjeller på kvinner og menn med autisme?

Anonymkode: 4c642...30c

[AnonymBruker]

Man kan ha begge 2 også. Hvorfor mistenker du autisme? 

Menn og kvinner har de samme symptomene og diagnosekriteriene, men blant de som har veldig liten grad av autisme så syns det ikke så godt og de blir gjerne diagnostisert mye senere enn de med mer tydelig og alvorlig grad. 

Anonymkode: 389c1...66f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg mistenker jeg kanskje har autisme, er eupf da mest sannsynlig feildiagnosert? Har hørt det er vanlig at jenter med autisme blir diagnosert med EUPF før de oppdager autisme.

Hvordan blir man diagnosert med autisme? Hvilke verktøy brukes? WAIS? Bruker de samme verktøy på begge kjønn når det er forskjeller på kvinner og menn med autisme?

Anonymkode: 4c642...30c

Det ble litt langt dette, men det var nå godt ment. Jeg har funnet ut at jeg må øve på å korte det ned og dele mindre erfaringer så det blir mer kort og konkret, men det er utfordrende for jeg forsvinner inn i det jeg skriver og da taster bare tommelen min avgårde i en rasende fart og plutselig har jeg hyperfokusert og 20-30 min for et langt innlegg har forsvunnet og det ble lengre enn jeg mente. Så ennå en gang i dag beklager lengden. Det er bra du tar tak i dine mistanker om egen helse.

Jeg har både EUPF og autisme among others. Fikk først EUPF, så litt senere sendt til nevropsykologisk utredning fordi behandler oppfattet at det var noe mer ved meg også. Hun er psykologspesialist og kan sette diagnoser, men ville ha en med spisskompetanse til å utrede. Det bør du etterspørre. Det er ikke gitt at din faste behandler er kompetent nok. Gå til nevropsykolog. Mulig psykiatere også gjør det. Nevropsykiater jeg vet ikke. 😛

Det er nå litt fram og tilbake i noen tilfeller mellom autisme, ADHD, EUPF og bipolar. Alle lidelser kan jo føre til mer eller mindre grad av svinger, destruktiv adferd, selvmordstanker etc. Uten at jeg er noen ekspert. Er bare det jeg kommer på av overlapp. Sikkert mer, og kanskje jeg sa noe feil. Da er det bare å korrigere meg. 

Jeg ble intervjuet ganske grundig av nevropsykologen, samt IQ-testet, en ADHD-test som gav indikasjon til diagnosen og anbefaling om videre utredning på det som ikke er gjort også fikk jeg et skjema å fylle ut selv samt mamma ble intervjuet av han og vi ble sammen ytterligere intervjuet om både barndom og voksenlivet. På en av testene skårte jeg lavere enn hva man ser på gruppenivå hos personer med AS, var det RAADS? Ta det med en klype salt, men innenfor cut of var jeg. Det og intervjuene spesielt med mamma førte til bekreftelse av diagnose. Da falt mange brikker på plass om hvorfor jeg har slitt sånn med sosial fungering og sosiale antenner. Men jeg har nok AS som min mildeste diagnose, og jeg ser mer på den som noe som heller bensin på bålet mtp mine andre diagnoser enn at den i seg selv er ille nok til at livet mitt blir ødelagt. Den var verre for meg før. Men at jeg er så dårlig på å fatte meg i korthet er kanskje et problem av AS for jeg forstår ikke at alle disse detaljene blir for mye. Eller jeg skjønner ofte ikke hvor grensen går mellom nyttig og interessant og irriterende og unyttig. Men jeg mistenker at det handler mer om i rerningen ADHD enten jeg har diagnosen eller ikke. For jeg blir så konsentrert og får masse impulsive detaljer jeg må ha med og skriver lange avhandlinger til venner om ting de ikke bryr seg sånn om. Hvor jeg hopper i tema osv. Jaja.

Da jeg fikk AS diagnosen ble derimot unnvikende og avhengig pf fjernet for de tenkte det var forklarende nok med AS. Men behandler sa nylig til meg at med det nye systemet mild, moderat og alvorlig pf framfor spesifikke pf diagnoser så vil jeg med både mine unnvikende og avhengige trekk som er milde, og emosjonelt ustabile trekk være innenfor moderat alvorlighetsgrad. Periodevis mild. Kommer an på hvordan symptomene mine er. Derfor litt forvirret over om jeg faktisk har de to diagnosene. Eller bare trekk fra det.

Så kan jo alltids hende at de vil fjerne din EUPF hvis du får Asperger hvis de mener AS beskriver deg godt nok. Men da må du nok ha en mild grad av EUPF. Eller? Jeg hadde alvorlig grad og får den ikke vekk før et helt års stabilitet uten noen episoder eller tanker til og med. Bare redusert på alvorlighetsgraden har hun og det er bra.. Jeg tror faktisk det kommer an på behandler også i forhold til om du får diagnose eller ei eller fjerner den eller ei.

Min behandler har ofte fått de unge jentene med trekk av PF når de blir lagt inn og hun holder foredrag om det. Hun ser kanskje litt lett PF? For en behandler i 2017 som jobber med bipolar sa jeg var soleklar bipolar. Mens en til mente jeg var ingen av delene. Sååå det sier meg at har man mange symptomer så kan man få mange meninger ut ifra hva behandler "foretrekker". Men en nevropsykolog bruker jo tester og skjema og målbare intervju. Vil tro det ikke kommer noen personlige preferanser eller hva jeg skal kalle det der. Med mindre man er et sånn tilfelle som meg da. Da kan man tenke at han vippet på å gi diagnosen (vet ikke, bare tror det)og avgjorde det pga hva min mor sa. Men hun hadde åpenbart en agenda om å få en diagnose på meg for hun har tenkt det siden jeg var barn. Og da ble han påvirket av hennes vinkling. Også la han vekt på at jeg har tillært meg mye sosial kunnskap. At jeg var mer åpenbar i barne- og tenår. Derfor ser ikke foll det godt på meg. Men det vistes som barn. Men det var på 90-tallet og legen sa jeg bare var stille, mente angsten var fysisk, tungsinnet og depresjonene var heller ikke hjelp å få for. Så sånn kunne det gå. I ettertid er det så lett å se hva som var galt. Tegn på bipolar så man før jeg var 10. Og kanskje trigget min AS det bipolare. Altså at jeg var sårbar fra før. 

Uansett har jeg alltid slitt sosialt og jeg er ikke så høyrøstet i virkeligheten som jeg er her. Jeg føler meg trygg på nett. På ekte er jeg stille og sier ikke meningene mine til folk. Bortsett fra når jeg ved et uhell er litt for ærlig med mine nærmeste og helsepersonell. Skjønner det ikke selv. Aldri noe vondt ment da. Ingen som såres. Folk bruker bare å le av mine spontane svar og sånt. Har du det sånn? At du er "kjent" for å si blonde ting, for å ikke skjønne poenger og for å være veldig pratsom med de få nære venner, sånn at du må passe på å slippe de til, men så plutselig veldig stille og veeldig forsiktig i stemmen i møte med resten av verden. Kanskje idet jeg og en venninne går inn i et rom for å hilse på noen. Da går jeg direkte fra å være veldig pratsom til veldig stille. Med mindre det er alkohol i omløp. 

Kan jeg spørre hva som gjør at du mistenker det og hvorfor du tror at de ikke har sett noe til det og villet utrede deg av seg selv? Min første tanke er at dine symptomer på evt AS kamufleres av dine symptomer på borderline. Det var jo delvis mitt problem med borderline og bipolar. Behandler puttet alt i den boksen framfor å faktisk se symptomet i seg selv og undre seg over hvor det kunne passe inn. Jeg klandrer henne ikke for det, men ja. Det kan jo være sånn med deg og EUPF. Ellers skulle man jo trodd at din behandler så tegn til noe?. Selv om vi jenter ofte skjuler ting og holder det inni oss, så vil jo gjerne enkelte symptomer på AS etter hvert skinne igjennom masken. I hvert fall hvis du er åpen med behandler og ikke maskerer symptomene sammen med hn. Da blir det verre å se. Men klart har hn bare EUPF-brillene så kam jo de mest åpenbare ting overses.

Jeg vil anbefale deg å ta Asperger testen på psykologisk.no, bare søk på Asperger test. Om ikke det er helt likens, så kjenner jeg den igjen fra tester jeg tok hos nevropsykologen. Den ligner selvutfyllingsintervjuet. Så kan du sammen med resultatet på den( spesielt hvis du skårer over cut of) og en skriv med hva du mener du slet med som barn og hva du sliter med nå som gir deg mistanke. Og hvis det er symptomer som overlapper med EUPF så kan du forklare hvorfor du mener det skal samles i AS-boksen. Kanskje er summen av de symptomene noe som gir en bedre sammenheng og forståelse av hele deg, og ikke bare en drøss med kjipe symptomer som er pakket sammen under bokstavene EUPF som du kanskje ikke føler deg hjemme i. Bare forklar hvorfor du mener det passer deg bedre. Feks kanskje har du symptomer som var der allerede som toåring. Slik som selvskading. Noen toåringer med Asperger selbskader ved å dunke og slå seg selv for å regulere overstimulering. Gjorde man det kan man jo ikke nødvendigvis si at selvskading er pga EUPF. Bare et eksempel. 

Viktig at du forsøker å være åpen og undrende også. For det er få som vil ha en EUPF og du kan bli misoppfattet med at du bare vil ha den bort og heller vil ha en annen diagnose for å slippe det stemplet. Jeg har bare hele tiden sagt at jeg vet jeg har EUPF, men jeg har også skjønt at jeg har noe bipolart. Så unngikk den problemstillingen. Du kjenner deg ikke igjen i EUPF slik jeg skjønner og da skal du jo ikke si det samme som meg. Men vis at du har innsikt og at du ønsker å undersøke det framfor å låse deg til at du har diagnosen. Man kommer mye lenger hvis man er åpen for innspill og refleksjoner som taler både for og imot. Da blir du tatt mer på alvor også er min erfaring.

Jeg håper du finner ut av det. At du får utredning av en kompetent person og at du får vekk EUPF hvis du ikke har den. Har du begge diagnoser er det greit å vite det også. Forutsigbarhet i din behandling og tydelige beskjeder og grensesetting er feks ekstra viktig for en person med både Asperger og EUPF. Og en stabil og fast behandlerrelasjon over tid er også viktig. Det står i håndboken for Asperger og rus tror jeg. Der trekkes det fram at EUPF, Asperger (og ruslidelse, men se bort ifra den da) er en kompleks pasientgruppe og viktigheten av det jeg skrev rett ovenfor der. Hvis DPS da ikke kan love så godt de kan, langvarig behandling med samme person så er kanskje privat behandler med avtale best. For det ødelegger svært mye med bytte av behandler og ting blir uforutsigbart og utrygt. Og da bør behandleren være dyktig på EUPF først og fremst hvis en må velge, men helst kombinasjon og kanskje har de det i habiliteringstjenesten Dont Know. 

Lykke til og god morgen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Man kan ha begge 2 også. Hvorfor mistenker du autisme? 

Menn og kvinner har de samme symptomene og diagnosekriteriene, men blant de som har veldig liten grad av autisme så syns det ikke så godt og de blir gjerne diagnostisert mye senere enn de med mer tydelig og alvorlig grad. 

Anonymkode: 389c1...66f

Jeg er åpen for at det er mulig jeg har hatt begge 2 eller fremdeles har begge 2, men at en del av mine kamper egt kommer av autisme. Jeg sliter sosialt og har vel egentlig alltid gjort det, enten hatt få nære venner eller ingen. Det er som om at folk rundt meg merker at det er noe som skurrer med meg og derfor bestemmer seg bare for at jeg er "for rar" for dem. Det er nok klisje men det har kommet opp en del om autisme i feeden min på tiktok og en del av det kjenner jeg meg igjen i. Spesielt det å spille sosialt skuespill for å virke "mer normal" og jeg blir utbrent av det. Jeg sliter med å finne ut når det er min tur til å snakke, unngår egentlig det meste sosiale pga det tar så mye krefter, jeg sliter med å lese andres egentlige meninger i sosiale settinger og lese bak linjer, det er kanskje der EUPF overlapper. Jeg tenker over hvor mye øyekontakt som er "naturlig" men virker aldri som jeg helt finner balansen, når jeg leser journalen så står det som regel at jeg enten kikker mye i bakken eller har stirrende blikk. Egentlig alt som har med det sosiale er en evig kamp for meg. Jeg har alltid blitt beskrevet helt siden jeg var bitteliten som sensitiv og en som lett tar til tårer og det tror jeg handler om at jeg misliker forandringer og ikke tåler det godt. Min far har mistenkt aspergers siden jeg var rundt 3 år gammel.

Også det med sansene resonnerer med meg, klær plager meg, jeg går så og si aldri med sokker pga det føles ekkelt for meg. Var for lyder som støvsuger og mye folk på ett sted som babler. Kresen i matveien pga teksturer. Når det kommer til "snevre interesser" så tør jeg aldri å snakke om mine interesser med hvem som helst så jeg sier som regel at jeg ikke har noen interesser fordi de er ganske barnslige, jeg liker disney, dukker og bamser. Som jeg også har hørt er ganske vanlige interesser blant kvinner med autisme. Blant annet. 

Anonymkode: 4c642...30c

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 timer siden):

Det ble litt langt dette, men det var nå godt ment. Jeg har funnet ut at jeg må øve på å korte det ned og dele mindre erfaringer så det blir mer kort og konkret, men det er utfordrende for jeg forsvinner inn i det jeg skriver og da taster bare tommelen min avgårde i en rasende fart og plutselig har jeg hyperfokusert og 20-30 min for et langt innlegg har forsvunnet og det ble lengre enn jeg mente. Så ennå en gang i dag beklager lengden. Det er bra du tar tak i dine mistanker om egen helse.

Jeg har både EUPF og autisme among others. Fikk først EUPF, så litt senere sendt til nevropsykologisk utredning fordi behandler oppfattet at det var noe mer ved meg også. Hun er psykologspesialist og kan sette diagnoser, men ville ha en med spisskompetanse til å utrede. Det bør du etterspørre. Det er ikke gitt at din faste behandler er kompetent nok. Gå til nevropsykolog. Mulig psykiatere også gjør det. Nevropsykiater jeg vet ikke. 😛

Det er nå litt fram og tilbake i noen tilfeller mellom autisme, ADHD, EUPF og bipolar. Alle lidelser kan jo føre til mer eller mindre grad av svinger, destruktiv adferd, selvmordstanker etc. Uten at jeg er noen ekspert. Er bare det jeg kommer på av overlapp. Sikkert mer, og kanskje jeg sa noe feil. Da er det bare å korrigere meg. 

Jeg ble intervjuet ganske grundig av nevropsykologen, samt IQ-testet, en ADHD-test som gav indikasjon til diagnosen og anbefaling om videre utredning på det som ikke er gjort også fikk jeg et skjema å fylle ut selv samt mamma ble intervjuet av han og vi ble sammen ytterligere intervjuet om både barndom og voksenlivet. På en av testene skårte jeg lavere enn hva man ser på gruppenivå hos personer med AS, var det RAADS? Ta det med en klype salt, men innenfor cut of var jeg. Det og intervjuene spesielt med mamma førte til bekreftelse av diagnose. Da falt mange brikker på plass om hvorfor jeg har slitt sånn med sosial fungering og sosiale antenner. Men jeg har nok AS som min mildeste diagnose, og jeg ser mer på den som noe som heller bensin på bålet mtp mine andre diagnoser enn at den i seg selv er ille nok til at livet mitt blir ødelagt. Den var verre for meg før. Men at jeg er så dårlig på å fatte meg i korthet er kanskje et problem av AS for jeg forstår ikke at alle disse detaljene blir for mye. Eller jeg skjønner ofte ikke hvor grensen går mellom nyttig og interessant og irriterende og unyttig. Men jeg mistenker at det handler mer om i rerningen ADHD enten jeg har diagnosen eller ikke. For jeg blir så konsentrert og får masse impulsive detaljer jeg må ha med og skriver lange avhandlinger til venner om ting de ikke bryr seg sånn om. Hvor jeg hopper i tema osv. Jaja.

Da jeg fikk AS diagnosen ble derimot unnvikende og avhengig pf fjernet for de tenkte det var forklarende nok med AS. Men behandler sa nylig til meg at med det nye systemet mild, moderat og alvorlig pf framfor spesifikke pf diagnoser så vil jeg med både mine unnvikende og avhengige trekk som er milde, og emosjonelt ustabile trekk være innenfor moderat alvorlighetsgrad. Periodevis mild. Kommer an på hvordan symptomene mine er. Derfor litt forvirret over om jeg faktisk har de to diagnosene. Eller bare trekk fra det.

Så kan jo alltids hende at de vil fjerne din EUPF hvis du får Asperger hvis de mener AS beskriver deg godt nok. Men da må du nok ha en mild grad av EUPF. Eller? Jeg hadde alvorlig grad og får den ikke vekk før et helt års stabilitet uten noen episoder eller tanker til og med. Bare redusert på alvorlighetsgraden har hun og det er bra.. Jeg tror faktisk det kommer an på behandler også i forhold til om du får diagnose eller ei eller fjerner den eller ei.

Min behandler har ofte fått de unge jentene med trekk av PF når de blir lagt inn og hun holder foredrag om det. Hun ser kanskje litt lett PF? For en behandler i 2017 som jobber med bipolar sa jeg var soleklar bipolar. Mens en til mente jeg var ingen av delene. Sååå det sier meg at har man mange symptomer så kan man få mange meninger ut ifra hva behandler "foretrekker". Men en nevropsykolog bruker jo tester og skjema og målbare intervju. Vil tro det ikke kommer noen personlige preferanser eller hva jeg skal kalle det der. Med mindre man er et sånn tilfelle som meg da. Da kan man tenke at han vippet på å gi diagnosen (vet ikke, bare tror det)og avgjorde det pga hva min mor sa. Men hun hadde åpenbart en agenda om å få en diagnose på meg for hun har tenkt det siden jeg var barn. Og da ble han påvirket av hennes vinkling. Også la han vekt på at jeg har tillært meg mye sosial kunnskap. At jeg var mer åpenbar i barne- og tenår. Derfor ser ikke foll det godt på meg. Men det vistes som barn. Men det var på 90-tallet og legen sa jeg bare var stille, mente angsten var fysisk, tungsinnet og depresjonene var heller ikke hjelp å få for. Så sånn kunne det gå. I ettertid er det så lett å se hva som var galt. Tegn på bipolar så man før jeg var 10. Og kanskje trigget min AS det bipolare. Altså at jeg var sårbar fra før. 

Uansett har jeg alltid slitt sosialt og jeg er ikke så høyrøstet i virkeligheten som jeg er her. Jeg føler meg trygg på nett. På ekte er jeg stille og sier ikke meningene mine til folk. Bortsett fra når jeg ved et uhell er litt for ærlig med mine nærmeste og helsepersonell. Skjønner det ikke selv. Aldri noe vondt ment da. Ingen som såres. Folk bruker bare å le av mine spontane svar og sånt. Har du det sånn? At du er "kjent" for å si blonde ting, for å ikke skjønne poenger og for å være veldig pratsom med de få nære venner, sånn at du må passe på å slippe de til, men så plutselig veldig stille og veeldig forsiktig i stemmen i møte med resten av verden. Kanskje idet jeg og en venninne går inn i et rom for å hilse på noen. Da går jeg direkte fra å være veldig pratsom til veldig stille. Med mindre det er alkohol i omløp. 

Kan jeg spørre hva som gjør at du mistenker det og hvorfor du tror at de ikke har sett noe til det og villet utrede deg av seg selv? Min første tanke er at dine symptomer på evt AS kamufleres av dine symptomer på borderline. Det var jo delvis mitt problem med borderline og bipolar. Behandler puttet alt i den boksen framfor å faktisk se symptomet i seg selv og undre seg over hvor det kunne passe inn. Jeg klandrer henne ikke for det, men ja. Det kan jo være sånn med deg og EUPF. Ellers skulle man jo trodd at din behandler så tegn til noe?. Selv om vi jenter ofte skjuler ting og holder det inni oss, så vil jo gjerne enkelte symptomer på AS etter hvert skinne igjennom masken. I hvert fall hvis du er åpen med behandler og ikke maskerer symptomene sammen med hn. Da blir det verre å se. Men klart har hn bare EUPF-brillene så kam jo de mest åpenbare ting overses.

Jeg vil anbefale deg å ta Asperger testen på psykologisk.no, bare søk på Asperger test. Om ikke det er helt likens, så kjenner jeg den igjen fra tester jeg tok hos nevropsykologen. Den ligner selvutfyllingsintervjuet. Så kan du sammen med resultatet på den( spesielt hvis du skårer over cut of) og en skriv med hva du mener du slet med som barn og hva du sliter med nå som gir deg mistanke. Og hvis det er symptomer som overlapper med EUPF så kan du forklare hvorfor du mener det skal samles i AS-boksen. Kanskje er summen av de symptomene noe som gir en bedre sammenheng og forståelse av hele deg, og ikke bare en drøss med kjipe symptomer som er pakket sammen under bokstavene EUPF som du kanskje ikke føler deg hjemme i. Bare forklar hvorfor du mener det passer deg bedre. Feks kanskje har du symptomer som var der allerede som toåring. Slik som selvskading. Noen toåringer med Asperger selbskader ved å dunke og slå seg selv for å regulere overstimulering. Gjorde man det kan man jo ikke nødvendigvis si at selvskading er pga EUPF. Bare et eksempel. 

Viktig at du forsøker å være åpen og undrende også. For det er få som vil ha en EUPF og du kan bli misoppfattet med at du bare vil ha den bort og heller vil ha en annen diagnose for å slippe det stemplet. Jeg har bare hele tiden sagt at jeg vet jeg har EUPF, men jeg har også skjønt at jeg har noe bipolart. Så unngikk den problemstillingen. Du kjenner deg ikke igjen i EUPF slik jeg skjønner og da skal du jo ikke si det samme som meg. Men vis at du har innsikt og at du ønsker å undersøke det framfor å låse deg til at du har diagnosen. Man kommer mye lenger hvis man er åpen for innspill og refleksjoner som taler både for og imot. Da blir du tatt mer på alvor også er min erfaring.

Jeg håper du finner ut av det. At du får utredning av en kompetent person og at du får vekk EUPF hvis du ikke har den. Har du begge diagnoser er det greit å vite det også. Forutsigbarhet i din behandling og tydelige beskjeder og grensesetting er feks ekstra viktig for en person med både Asperger og EUPF. Og en stabil og fast behandlerrelasjon over tid er også viktig. Det står i håndboken for Asperger og rus tror jeg. Der trekkes det fram at EUPF, Asperger (og ruslidelse, men se bort ifra den da) er en kompleks pasientgruppe og viktigheten av det jeg skrev rett ovenfor der. Hvis DPS da ikke kan love så godt de kan, langvarig behandling med samme person så er kanskje privat behandler med avtale best. For det ødelegger svært mye med bytte av behandler og ting blir uforutsigbart og utrygt. Og da bør behandleren være dyktig på EUPF først og fremst hvis en må velge, men helst kombinasjon og kanskje har de det i habiliteringstjenesten Dont Know. 

Lykke til og god morgen.

Tusen takk for svar, jeg skal bringe det opp med FACT teamet ❤️

Anonymkode: 4c642...30c