Hvordan hadde du taklet det

[AnonymBruker]

Hvis en ung person i nær familie eller omgangskrets omkom i en fæl ulykke? Hadde du taklet det uten å ha noen å snakke med om det? Forventes det av oss at vi skal takle sånt uten å snakke om det, være sterke og bære det alene? Jeg vet at det er krig i Ukraina, men det er jammen fælt å miste noen i en fæl ulykke også  

Anonymkode: 43d31...85e

[AnonymBruker]

Jeg får bare fortsette å ta meg sammen og være sterk. 

Anonymkode: 43d31...85e

[AnonymBruker]

Selvølgelig kan du snakke om det som har skjedd. Men det er lurt å  velger noen få personer som du  kjenner godt til å snakke med om personlige ting.   Andre som arbeidskolleger , bekjente og ikke så nære venner, de snakker en med om mer overflatiske ting. 

Vis du ikke har noen nære personer å snakke med, kan fastlegen være stedet å gå.

Anonymkode: 0c900...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hvis en ung person i nær familie eller omgangskrets omkom i en fæl ulykke? Hadde du taklet det uten å ha noen å snakke med om det? Forventes det av oss at vi skal takle sånt uten å snakke om det, være sterke og bære det alene? Jeg vet at det er krig i Ukraina, men det er jammen fælt å miste noen i en fæl ulykke også  

Anonymkode: 43d31...85e

Kan relaterte til den type smerte, jeg har dessverre ingen gode råd. Selv gjør jeg som alltid har gjort. Jobber og leser. 

Anonymkode: 6e343...1e1

[Lady HM]

Det er vel ingen som forventer at man ikke skal snakke om det, eller være sterke og bære det alene?

[Kashmir-]

Hvem er det som ikke vil lytte  til deg og bry seg om? 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Kan relaterte til den type smerte, jeg har dessverre ingen gode råd. Selv gjør jeg som alltid har gjort. Jobber og leser. 

Anonymkode: 6e343...1e1

❤

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis en ung person i nær familie eller omgangskrets omkom i en fæl ulykke? Hadde du taklet det uten å ha noen å snakke med om det? Forventes det av oss at vi skal takle sånt uten å snakke om det, være sterke og bære det alene? Jeg vet at det er krig i Ukraina, men det er jammen fælt å miste noen i en fæl ulykke også  

Anonymkode: 43d31...85e

❤

[AnonymBruker]

Store deler av min familie var involvert i en alvorlig ulykke for noen år siden. Heldigvis var det ingen som omkom, men før vi fikk vite omfanget var det ingen som visste, og hele opplevelsen sitter igjen som et traume. For familiemedlemmene ble det kun gitt fysisk første- og helsehjelp, men på trodd sv flere måneder på sykehus og flere forespørsler om psykisk hjelp var det absolutt ingenting. Det eneste de kunne tilby var sykehusprest 🤦🏼‍♀️ Helt på trynet. Fikk imidlertid hjelp etterhvert via privat psykolog gjennom arbeidsgiver, men det var sjokkerende lite hjelp å få til å bearbeide dette. Noen av de involverte var barn, og da måtte familien selv ta kontakt med skolehelsetjenesten som deretter fulgte opp ganske greit. 
Håper du får snakket ut og bearbeidet dette HI. Ville tatt en tur til fastlegen, men også presten kan være en fin samtalepartner selv om man ikke er religiøs. De har vel og bedre tid enn fastlegen. 
stor klem til deg❤️

Anonymkode: 83aca...f3e

[emilie321]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis en ung person i nær familie eller omgangskrets omkom i en fæl ulykke? Hadde du taklet det uten å ha noen å snakke med om det? Forventes det av oss at vi skal takle sånt uten å snakke om det, være sterke og bære det alene? Jeg vet at det er krig i Ukraina, men det er jammen fælt å miste noen i en fæl ulykke også  

Anonymkode: 43d31...85e

Jeg mistet venninnen min for noen år siden.  Vi var på tur og hun satt fast mat i halsen og ingen greide å hjelpe henne før det var for sent. Jeg hadde et stort behov for å prate om det i en periode. Får ennå opp bilder av hele situasjonen, så det er noe som sitter i.  Så jeg tenker det er helt naturlig at du trenger noen å prate med. Har du prøvd mental helse hjelpetelefon?  Noen av de er virkelig fine å prate med

[AnonymBruker]

Triste historier dere kommer med. Fælt å høre om  

Jeg skal nok komme meg gjennom det. Har kommet meg gjennom andre ting også. Må bare ta meg sammen og ikke la følelsene komme til, så går det bra. 

Anonymkode: 43d31...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Triste historier dere kommer med. Fælt å høre om  

Jeg skal nok komme meg gjennom det. Har kommet meg gjennom andre ting også. Må bare ta meg sammen og ikke la følelsene komme til, så går det bra. 

Anonymkode: 43d31...85e

Hvorfor er det så farlig om følelsene slipper til? 

Anonymkode: 5d853...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Triste historier dere kommer med. Fælt å høre om  

Jeg skal nok komme meg gjennom det. Har kommet meg gjennom andre ting også. Må bare ta meg sammen og ikke la følelsene komme til, så går det bra. 

Anonymkode: 43d31...85e

Da jeg var yngre var det en annen dødsulykke i nær fam. Dette var en eldre person. Her var også begravelsen spesiell fordi det var en straffesak der nærmeste pårørende var siktet. Begravelsen var lukket og den siktede fikk ikke sitte sammen med fam, kapellet ble også voktet av sivilpoliti. Jeg kom meg gjennom det også uten å snakke med noen. 

Anonymkode: 43d31...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor er det så farlig om følelsene slipper til? 

Anonymkode: 5d853...9bc

Fordi jeg ikke takler det. Jeg måtte fortelle sjefen om det pga spørsmål om fri til begravelse, og jeg begynte bare å skjelve skikkelig, taklet det så dårlig. Vi skulle spise kake men jeg klarte ikke skjære opp et kakestykke fordi jeg var så skjelven. En kollega måtte gjørr det for meg, og det var så flaut. Jeg klarte så vidt å la være å gråte, for sjefen viste at hun brydde seg. 
Men nå legger jeg denne saken død. Jeg må gå videre. Takk for svarene. 

Anonymkode: 43d31...85e

[frosken]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Fordi jeg ikke takler det. Jeg måtte fortelle sjefen om det pga spørsmål om fri til begravelse, og jeg begynte bare å skjelve skikkelig, taklet det så dårlig. Vi skulle spise kake men jeg klarte ikke skjære opp et kakestykke fordi jeg var så skjelven. En kollega måtte gjørr det for meg, og det var så flaut. Jeg klarte så vidt å la være å gråte, for sjefen viste at hun brydde seg. 
Men nå legger jeg denne saken død. Jeg må gå videre. Takk for svarene. 

Anonymkode: 43d31...85e

De fleste snakker nok med familie og nære venner når opprørende ting skjer. Snakker dere om ulykken i familien?

[AnonymBruker]

frosken skrev (8 timer siden):

De fleste snakker nok med familie og nære venner når opprørende ting skjer. Snakker dere om ulykken i familien?

Nei, jeg blir avvist, eller så vil de ikke snakke om det når jeg har prøvd. 

Anonymkode: 43d31...85e

[AnonymBruker]

frosken skrev (8 timer siden):

De fleste snakker nok med familie og nære venner når opprørende ting skjer. Snakker dere om ulykken i familien?

Men jeg skal som sagt komme meg gjennom dette også. Jeg vil ikke diskutere dette mer, det blir for vondt. 

Anonymkode: 43d31...85e