Hvorfor får noen masse hjelp og masse innleggelser

[AnonymBruker]

For alt mulig slags problemer, ikke bare psykose, mens andre får ingenting?

Anonymkode: aaa50...5ed

[AnonymBruker]

Har du ikke spiurt om det før?

Anonymkode: 94d5d...396

[AnonymBruker]

Du nå igjen? Hakk i plata. 

Anonymkode: 4a654...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

For alt mulig slags problemer, ikke bare psykose, mens andre får ingenting?

Anonymkode: aaa50...5ed

Åh du har vel gått til dps du også? Hvor mange år har du gått til dps totalt? Tipper du har gått der en stund, men er enda ikke førnøyd. 

Anonymkode: 95b08...dc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For alt mulig slags problemer, ikke bare psykose, mens andre får ingenting?

Anonymkode: aaa50...5ed

Fordi noen tror livet er på institusjon. Hva er det med folk som ønsker og være på sykehus? 🫠

Anonymkode: a5b47...2be

[AnonymBruker]

Så fint at de kan få intensiv terapi som gjør at de kan bli helt friske etter noen år da. Og leve livet sitt med familie og ha en vanlig jobb. Skjønner virkelig ikke hva du klager over. Skjerp deg. 

Anonymkode: 4a654...d50

[Admin]

Tråden er ryddet for brudd på forumets regler.

Admin

[kupton]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

For alt mulig slags problemer, ikke bare psykose, mens andre får ingenting?

Anonymkode: aaa50...5ed

Sannsynligvis fordi de har ulike sykdommer, alvorlighetsgrad og dermed ulike behov. 

[Gjest Hurja]

Nå blir jeg kanskje halshugd men.. med mindre man er veldig syk, forstår jeg ikke hvorfor det er så om å gjøre å være innlagt? 

Da jeg var alvorlig deprimert og alenemor til to små barn var jeg så fysisk og psykisk utslitt at jeg ønsket innleggelse bare for å sove ut, noe jeg ikke fikk eller bad om. Jeg ordnet meg barnevakt og sov hjemme i stedet (men det hjalp ikke å sove ut, det var jo depresjonen som snakket/ga stort søvnbehov). 

Nå som jeg selv jobber på psykiatrisk sengepost kunne jeg aldri tenke meg å være innlagt med mindre jeg blir så syk at jeg ikke har noen valg - og det gjelder også somatisk sykehus. 
 

Endret 6. mars 2023 av Hurja

[Everybody]

Hurja skrev (1 time siden):

Nå blir jeg kanskje halshugd men.. med mindre man er veldig syk, forstår jeg ikke hvorfor det er så om å gjøre å være innlagt? 

Da jeg var alvorlig deprimert og alenemor til to små barn var jeg så fysisk og psykisk utslitt at jeg ønsket innleggelse bare for å sove ut, noe jeg ikke fikk eller bad om. Jeg ordnet meg barnevakt og sov hjemme i stedet (men det hjalp ikke å sove ut, det var jo depresjonen som snakket/ga stort søvnbehov). 

Nå som jeg selv jobber på psykiatrisk sengepost kunne jeg aldri tenke meg å være innlagt med mindre jeg blir så syk at jeg ikke har noen valg - og det gjelder også somatisk sykehus. 
 

Hvorfor ville du ikke vært innlagt på psykiatrisk eller somatisk?

[AnonymBruker]

Hurja skrev (1 time siden):

Nå blir jeg kanskje halshugd men.. med mindre man er veldig syk, forstår jeg ikke hvorfor det er så om å gjøre å være innlagt? 

Da jeg var alvorlig deprimert og alenemor til to små barn var jeg så fysisk og psykisk utslitt at jeg ønsket innleggelse bare for å sove ut, noe jeg ikke fikk eller bad om. Jeg ordnet meg barnevakt og sov hjemme i stedet (men det hjalp ikke å sove ut, det var jo depresjonen som snakket/ga stort søvnbehov). 

Nå som jeg selv jobber på psykiatrisk sengepost kunne jeg aldri tenke meg å være innlagt med mindre jeg blir så syk at jeg ikke har noen valg - og det gjelder også somatisk sykehus. 
 

Ikke jeg heller, tvert imot så er det å bli innlagt noe av det siste jeg vil.

Jeg har vært innlagt i somatikken pga epilepsi og syns det var mer enn nok. Har ingen erfaringer med innleggelser fra psykiatrien selv om jeg har mottatt behandling poliklinisk av og på i mange år. Jeg liker ikke tanken på å bo på et sykehus så tett på personale og andre pasienter hvor det sikkert er masse lyder, andre skal bestemmer hva man skal ha til måltidene, personale som titter innom og fellesstue hvor man sitter og pludrer over strikketøy og puslespill.

Noen trenger kanskje at noen tar fra dem valgfriheten sånn at de kun trenger å fokusere på å bli bedre, men jeg hadde nok prøvd å rømme umiddelbart.😅

Anonymkode: 66a58...566

[AnonymBruker]

Everybody skrev (8 minutter siden):

Hvorfor ville du ikke vært innlagt på psykiatrisk eller somatisk?

Hvorfor vil du være innlagt?

Anonymkode: 66a58...566

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor vil du være innlagt?

Anonymkode: 66a58...566

Det eneste jeg kunne tenke meg hadde vært effektivt med å være innlagt er å teste ut medisiner. Da får man bedre og tettere oppfølging enn ved poliklinikken.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Det eneste jeg kunne tenke meg hadde vært effektivt med å være innlagt er å teste ut medisiner. Da får man bedre og tettere oppfølging enn ved poliklinikken.

Ja det er en god grunn. Jeg måtte legges inn for å teste ut epilepsimedisiner. Var innlagt ca 12 uker i strekk ved SSE.

Anonymkode: 66a58...566

[AnonymBruker]

Everybody skrev (11 minutter siden):

Det eneste jeg kunne tenke meg hadde vært effektivt med å være innlagt er å teste ut medisiner. Da får man bedre og tettere oppfølging enn ved poliklinikken.

Det hører til sjeldenhetene å måtte være innlagt for å begynne på ny medisin. De fleste klarer det helt fint selv. 

Anonymkode: 95b08...dc0

[AnonymBruker]

Hurja skrev (1 time siden):

Nå blir jeg kanskje halshugd men.. med mindre man er veldig syk, forstår jeg ikke hvorfor det er så om å gjøre å være innlagt? 

Da jeg var alvorlig deprimert og alenemor til to små barn var jeg så fysisk og psykisk utslitt at jeg ønsket innleggelse bare for å sove ut, noe jeg ikke fikk eller bad om. Jeg ordnet meg barnevakt og sov hjemme i stedet (men det hjalp ikke å sove ut, det var jo depresjonen som snakket/ga stort søvnbehov). 

Nå som jeg selv jobber på psykiatrisk sengepost kunne jeg aldri tenke meg å være innlagt med mindre jeg blir så syk at jeg ikke har noen valg - og det gjelder også somatisk sykehus. 
 

Jeg tror det har blitt status å være innlagt. Det er konsekvensen av all glamoriseringen som foregår på sosiale medier. 

Anonymkode: 95b08...dc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tror det har blitt status å være innlagt. Det er konsekvensen av all glamoriseringen som foregår på sosiale medier. 

Anonymkode: 95b08...dc0

Ja, hvis man henger for mye der og får opp bare slike videoer, så skjønner jeg du lurer. Selv får jeg bare opp katter, hunder, sauer og interiør. Lurer på hvorfor?

Anonymkode: 4a654...d50

[AnonymBruker]

Da jeg var innlagt var det litt sånn leirskole- stemning på lukket. Det var ganske koselig. 

Anonymkode: e7dc4...a09

[Gjest Hurja]

Everybody skrev (7 timer siden):

Hvorfor ville du ikke vært innlagt på psykiatrisk eller somatisk?

Av samme grunn som AB under skriver, det er  lite privatliv  

[Glitter]

Hurja skrev (11 timer siden):

Nå blir jeg kanskje halshugd men.. med mindre man er veldig syk, forstår jeg ikke hvorfor det er så om å gjøre å være innlagt? 

Da jeg var alvorlig deprimert og alenemor til to små barn var jeg så fysisk og psykisk utslitt at jeg ønsket innleggelse bare for å sove ut, noe jeg ikke fikk eller bad om. Jeg ordnet meg barnevakt og sov hjemme i stedet (men det hjalp ikke å sove ut, det var jo depresjonen som snakket/ga stort søvnbehov). 

Nå som jeg selv jobber på psykiatrisk sengepost kunne jeg aldri tenke meg å være innlagt med mindre jeg blir så syk at jeg ikke har noen valg - og det gjelder også somatisk sykehus. 
 

Selv om jeg er mye innlagt så er det ikke om å gjøre å være innlagt. Da jeg hadde 4 mnd i strekk uten innleggelse i akuttpsykiatrien så var jeg kjempefornøyd. Det var stort for meg å gå så lenge uten en akutt krise/behov for å forebygge en akutt krise. Men jeg hadde annen støtte rundt meg da (blant annet bodde to mnd på krisesenteret så bemanning som var til hjelp ved behov) også så var nok derfor. 

Jeg holdt ut som alenemor og alvorlig deprimert i et halvt år før jeg ble innlagt første gang. Da hadde jeg motarbeidet å bli innlagt en stund først. Jeg ønsker altså å klare meg hjemme og være en selvstendig person og det er ikke spesielt underholdende å være innlagt. Kontakten har noen ganger tid til å finne på noe som å kjøre eller gå tur, men de fleste timene er en jo for seg selv inne på avdelingen. Jeg er aldri sosial med medpadienter ved unntak av hypomani og det er ikke mye leirskolestemning. Men når jeg er der så roer stressnivået i kroppen min seg, jeg opplever mer trygghet ved å ha noen i nærheten og den negative utviklingen av psyken min får vi ofte rettet opp i i løpet av uken. 

Jeg fungerer bare veldig dårlig alene. Det er som om jeg har konstant aktivering og alle mine strategier til å håndtere både angsten, depresjonen, men også tvangen til selvstraff er veldig ødeleggende. Det er kun når jeg alene at jeg får destruktiv adferd. Som en stresset kanin som spiser av seg pelsen.

En uke på sykehuset gir en pause fra alt det som jeg baler med både bevisst og underbevisst, men jeg ønsker å leve hjemme likevel. Jeg skulle ønsket jeg ikke trengte de innleggelsene, men så langt går det ikke så bra uten. Jeg ble stabil på krisesenteret og der har de ansatte en egen base også har man sitt eget rom/leilighet også felles områder. Bare det å vite at jeg hadde noen i nærheten selv om jeg var alene hele dagen gjorde meg rolig der. Det må altså ikke være sykehuset, men jeg trenger kanskje et bemannet tilbud for å få redusert innleggelsene til et minimum. Altså redusert så mye at jeg skal være alvorlig dårlig for å trenge å legges inn. Nå er det jo mye forebygging. 

Jeg vet ikke om dette hjalp for å forstå hvorfor noen kan ha ønske om innleggelse? Du kan spørre hvis du lurer på noe mer. Det er ingen grunn til å halshogge deg du stiller jo bare spørsmål. Grunnen til at slikt av og til blir tatt dårlig i mot er fordi formuleringen til som oftest AB bærer preg av dømming og nedlatenhet. Da får man ikke lyst til å fortelle om noe som egentlig er ganske personlig. Og jeg risikerer jo nå å få kritikk for mitt forhold til psykiatrien for det har skjedd mange ganger før, men siden du skrev med nick føltes det tryggere å svare. Da vet jeg at du ikke er ute etter å ta noen på noe. 

Jeg må være hjemme en minstetid mellom hver innleggelse og målet mitt er alltid å klare lenger enn det. Så er ikke sånn at jeg er innlagt så mye jeg kan. For det er ikke digg å være innlagt. Å være mye innlagt og å ønske å være det er ikke synonymt med hverandre.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det hører til sjeldenhetene å måtte være innlagt for å begynne på ny medisin. De fleste klarer det helt fint selv. 

Anonymkode: 95b08...dc0

Jeg føler også jeg klarer det selv, men får ikke lov til det. Hadde jeg forklart hva som har skjedd i forbindelse med diverse medisinopåstarter så ville det kanskje vært forståelig hvorfor. Men jeg ønsker kanskje å starte på et AD og da skal jeg igjen si jeg vil gjøre det hjemme. For hvis ikke tar det veldig lang tid å komme i gang med noe. 

Endret 7. mars 2023 av Glitter