Hvorfor får noen masse hjelp og masse innleggelser

[Gjest Vendi]

Hurja skrev (13 timer siden):

Nå blir jeg kanskje halshugd men.. med mindre man er veldig syk, forstår jeg ikke hvorfor det er så om å gjøre å være innlagt? 

Da jeg var alvorlig deprimert og alenemor til to små barn var jeg så fysisk og psykisk utslitt at jeg ønsket innleggelse bare for å sove ut, noe jeg ikke fikk eller bad om. Jeg ordnet meg barnevakt og sov hjemme i stedet (men det hjalp ikke å sove ut, det var jo depresjonen som snakket/ga stort søvnbehov). 

Nå som jeg selv jobber på psykiatrisk sengepost kunne jeg aldri tenke meg å være innlagt med mindre jeg blir så syk at jeg ikke har noen valg - og det gjelder også somatisk sykehus. 
 

Det finnes sikkert noen som romantiserer innleggelser og fantaserer om hvor flott det er. Gjerne er det nok de som aldri har vært innlagt selv før. Men innleggelse er for de fleste ikke "gøy". 

Jeg har aldri vært innlagt på tvang heldigvis, men har blitt sterkt anbefalt innleggelse noen ganger, og et par ganger har det vært "frivillig tvang", dvs at det hadde blitt tvang om jeg ikke hadde gått med på det frivillig. Selv om jeg ikke alltid har følt meg veldig syk, har jeg som regel tenkt at det er lurt å følge råd. Unntaksvis har jeg sagt nei. 

Så for meg er det heller ikke "om å gjøre" å være innlagt, men det har blitt vurdert som hensiktsmessig og jeg har fulgt råd. Noen ganger har det vært veldig deilig å være der for å få en pause og for å stabilisere tilstanden jeg har vært i. Andre ganger er det vanskelig. Men det pleier å nytte. Privatliv får man som regel mye av siden man har sitt eget rom og selv bestemmer hvor aktiv og sosial man vil være. I alle fall der jeg har vært. 

Nå får jeg det kanskje til å høres ut som om jeg er mye innlagt, men er egentlig ikke det tror jeg.

[Gjest Hurja]

Vendi skrev (4 timer siden):

Det finnes sikkert noen som romantiserer innleggelser og fantaserer om hvor flott det er. Gjerne er det nok de som aldri har vært innlagt selv før. Men innleggelse er for de fleste ikke "gøy". 

Jeg har aldri vært innlagt på tvang heldigvis, men har blitt sterkt anbefalt innleggelse noen ganger, og et par ganger har det vært "frivillig tvang", dvs at det hadde blitt tvang om jeg ikke hadde gått med på det frivillig. Selv om jeg ikke alltid har følt meg veldig syk, har jeg som regel tenkt at det er lurt å følge råd. Unntaksvis har jeg sagt nei. 

Så for meg er det heller ikke "om å gjøre" å være innlagt, men det har blitt vurdert som hensiktsmessig og jeg har fulgt råd. Noen ganger har det vært veldig deilig å være der for å få en pause og for å stabilisere tilstanden jeg har vært i. Andre ganger er det vanskelig. Men det pleier å nytte. Privatliv får man som regel mye av siden man har sitt eget rom og selv bestemmer hvor aktiv og sosial man vil være. I alle fall der jeg har vært. 

Nå får jeg det kanskje til å høres ut som om jeg er mye innlagt, men er egentlig ikke det tror jeg.

Tusen takk for veldig fine svar, Vendi og Glitter  😄  

[Everybody]

Det er en gåte hvorfor noen får masse hjelp mens andre får lite.🤔

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du kan tenke omvendt: hvorfor finnes det mennesker som på død og liv skal bane seg en plass inn i de statsstøttede rådyre sengepostene på psyk og dette gjerne gang på gang. Mennesker som kun ser seg selv og sin lidelsene som ikke evner å se at om de var noe moderert i dusin melodramatiske fremferd så kunne flere kommet til. Mennesker som snakker om rettigheter, krav og misnøye med et system de overforbruker og forsurer for både ansatte og andre pasienter. Mennesker som bruker deler eller hele voksenlivet på å være misfornøyd, offer eller impulsiv fremfor å bruke kreftene de åpenbart har på å skaffe seg en jobb, en inntekt og forsøke å være en del av det å være voksen, å tåle at verden er smertefull og variabel og likevel stå i det og produsere sin egen inntekt fremfor å mene at staten skal forsørge dem fra de fødes til de dør, 

Anonymkode: 98fd7...e7e

[kupton]

Everybody skrev (9 timer siden):

Det er en gåte hvorfor noen får masse hjelp mens andre får lite.🤔

Svaret er enkelt: Ulike behov for hjelp. 

Hva med de som får lov til å gå i dialyse tre ganger i uka år etter år. Bør de ikke få det?

Hva med de som ble misbrukt av far og storebror og utlånt til deres venner?  Skal ikke de få flere polikliniske timer enn de som hadde gode og beskyttende foreldre?

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at du kan tenke omvendt: hvorfor finnes det mennesker som på død og liv skal bane seg en plass inn i de statsstøttede rådyre sengepostene på psyk og dette gjerne gang på gang. Mennesker som kun ser seg selv og sin lidelsene som ikke evner å se at om de var noe moderert i dusin melodramatiske fremferd så kunne flere kommet til. Mennesker som snakker om rettigheter, krav og misnøye med et system de overforbruker og forsurer for både ansatte og andre pasienter. Mennesker som bruker deler eller hele voksenlivet på å være misfornøyd, offer eller impulsiv fremfor å bruke kreftene de åpenbart har på å skaffe seg en jobb, en inntekt og forsøke å være en del av det å være voksen, å tåle at verden er smertefull og variabel og likevel stå i det og produsere sin egen inntekt fremfor å mene at staten skal forsørge dem fra de fødes til de dør, 

Anonymkode: 98fd7...e7e

Du har virkelig skjønt dette. Flott at du setter fingeren på hvordan ting er og henger sammen! Du skulle hatt en form for premie for den innsikten du viser her 🥳

Endret 15. mars 2023 av Vendi

[Everybody]

Vendi skrev (På 15.3.2023 den 9.57):

Du har virkelig skjønt dette. Flott at du setter fingeren på hvordan ting er og henger sammen! Du skulle hatt en form for premie for den innsikten du viser her 🥳

/s 🤔

[Everybody]

Sannheten er at de som snakker mye og utagerer er de som får mest hjelp og best hjelp. Dere kan si meg så mye dere vil i mot, jeg bryr meg ikke. Jeg har vært 8 år i psykiatrien.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Sannheten er at de som snakker mye og utagerer er de som får mest hjelp og best hjelp. Dere kan si meg så mye dere vil i mot, jeg bryr meg ikke. Jeg har vært 8 år i psykiatrien.

Ja og de som har foreldre som kjemper for en og ens rettigheter! 

Anonymkode: 95b08...dc0