Når operasjon blir en kjempeutfordring

[AnonymBruker]

Håper noen orker å gi meg nyttig svar her.

Har skrevet mye om store vansker knyttet til GU, inngrep og overgrep her. Nå skal jeg ha kikkhullsoperasjon og er satt opp på dagkirurgi om noen uker og det kommer også til å bli tøft. Problemet er at jeg bare blitt mer og mer retraumatisert for hver undersøkelse og behandling og det har endt med at jeg nå i panikk og søvne nesten hver natt har slått og klort meg i underlivet. Jeg har nå en reel bekymring for at dette kan bli et problem i etterkant av operasjonen og i alle fall den første natten. Må understreke at jeg ønsker IKKE å gjøre noe sånt mot meg selv, og er sjokkert over dette og kunne aldri påføre meg noe sånt i våken tilstand. Jeg har prøvd å forebygge med å bruke bombesikker truse og kort tights, men kan fortsatt klare å rive det av eller i alle fall slå når panikken herjer som verst. 

Derfor innser jeg også at det er nødvendig at jeg informerer om dette nå for å unngå at jeg ødelegger noe etter operasjonen. Hadde en operasjon  før jul. Da hadde jeg "bare" full panikk like før og etter, nå har det altså blitt verre. Kan det være grunnlag for en overnatting? Og hvem skal jeg snakke med, fastlegen eller ringe på poliklinikken og prøve å få tak i lege der og forklare den (flaue) situasjonen?

Anonymkode: 351b4...c8d

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Håper noen orker å gi meg nyttig svar her.

Har skrevet mye om store vansker knyttet til GU, inngrep og overgrep her. Nå skal jeg ha kikkhullsoperasjon og er satt opp på dagkirurgi om noen uker og det kommer også til å bli tøft. Problemet er at jeg bare blitt mer og mer retraumatisert for hver undersøkelse og behandling og det har endt med at jeg nå i panikk og søvne nesten hver natt har slått og klort meg i underlivet. Jeg har nå en reel bekymring for at dette kan bli et problem i etterkant av operasjonen og i alle fall den første natten. Må understreke at jeg ønsker IKKE å gjøre noe sånt mot meg selv, og er sjokkert over dette og kunne aldri påføre meg noe sånt i våken tilstand. Jeg har prøvd å forebygge med å bruke bombesikker truse og kort tights, men kan fortsatt klare å rive det av eller i alle fall slå når panikken herjer som verst. 

Derfor innser jeg også at det er nødvendig at jeg informerer om dette nå for å unngå at jeg ødelegger noe etter operasjonen. Hadde en operasjon  før jul. Da hadde jeg "bare" full panikk like før og etter, nå har det altså blitt verre. Kan det være grunnlag for en overnatting? Og hvem skal jeg snakke med, fastlegen eller ringe på poliklinikken og prøve å få tak i lege der og forklare den (flaue) situasjonen?

Anonymkode: 351b4...c8d

Har du klippet neglene korte? 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (7 minutter siden):

Har du klippet neglene korte? 

Ja

Anonymkode: 351b4...c8d

[AnonymBruker]

Har du fastlege du har god tone med? Mulig jeg ville snakket med han. Min fastlege er fantastisk, han sender tillegg til henvisninger med info. (Jeg har ptsd og blir retraumatisert av undersøkelser). Fastlegen vil og kunne ha forslag til hva dere kan gjøre og hva du kan gjøre selv. 

 

om fastlegen ikke er lett å snakke med ville jeg ringt sykehuset direkte. Min erfaring er at det er lite de kan gjøre. Sist jeg skulle ha undersøkelse der ville de ikke skrive noe ned i systemet sitt siden de mente det ikke kom til å bli lest. Jeg avlyste den undersøkelsen, fikk veldig dårlig følelse. Fastlegen min sa da at det var vanskelig å gi sykehuset informasjon utenom henvisninger. Mulig det er forskjell fra sykehus til sykehus.

Anonymkode: fa065...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har du fastlege du har god tone med? Mulig jeg ville snakket med han. Min fastlege er fantastisk, han sender tillegg til henvisninger med info. (Jeg har ptsd og blir retraumatisert av undersøkelser). Fastlegen vil og kunne ha forslag til hva dere kan gjøre og hva du kan gjøre selv. 

 

om fastlegen ikke er lett å snakke med ville jeg ringt sykehuset direkte. Min erfaring er at det er lite de kan gjøre. Sist jeg skulle ha undersøkelse der ville de ikke skrive noe ned i systemet sitt siden de mente det ikke kom til å bli lest. Jeg avlyste den undersøkelsen, fikk veldig dårlig følelse. Fastlegen min sa da at det var vanskelig å gi sykehuset informasjon utenom henvisninger. Mulig det er forskjell fra sykehus til sykehus.

Anonymkode: fa065...341

Hei, og takk for svar. 

Jeg kommuniserer dessverre ikke så godt med min nåværende fastlege. Føler jeg må lære henne litt opp på traumereaksjoner og sånt siden hun er så nyutdannet. Hun er gnien på B-preparater etter hva jeg har skjønt på andre. Jeg ønsker bare angstfri, ro og søvn i dagene etter operasjon. Jeg ønsker at ikke noe skjer første natten. Hvis jeg hadde min gamle fastlege, hadde jeg bestilt time med en gang og snakket om dette. Føler meg håpløst alene om dette. 

Sykehus(leger) virkelig jo også lite tilgjengelige utenom timer man er innkalt til. Nei, jeg aner ikke hva som er best?

 

 

Anonymkode: 351b4...c8d

[AnonymBruker]

Ring til avdelingen der du skal opereres, sykehuset vil være takknemlig for denne informasjonen. Det er også vanlig at det jobber psykologer ved somatiske sykehus som kan hjelpe deg.

Anonymkode: f206d...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hei, og takk for svar. 

Jeg kommuniserer dessverre ikke så godt med min nåværende fastlege. Føler jeg må lære henne litt opp på traumereaksjoner og sånt siden hun er så nyutdannet. Hun er gnien på B-preparater etter hva jeg har skjønt på andre. Jeg ønsker bare angstfri, ro og søvn i dagene etter operasjon. Jeg ønsker at ikke noe skjer første natten. Hvis jeg hadde min gamle fastlege, hadde jeg bestilt time med en gang og snakket om dette. Føler meg håpløst alene om dette. 

Sykehus(leger) virkelig jo også lite tilgjengelige utenom timer man er innkalt til. Nei, jeg aner ikke hva som er best?

 

 

Anonymkode: 351b4...c8d

Skjønner. Har du prøvd å sende en e-konsultasjon til fastlegen og informert om det du skriver her? Eller tenker du hun uansett ikke kommer til å forstå? Min fastlege er fantastisk på e-konsultasjon. Ved vanskelige ting sender jeg inn før jeg har time.

 

siden du ikke kommuniserer så godt med fastlegen ville jeg ringt sykehuset og hørt med dem. Du får nok ikke snakket med legen, men du kan presentere problemet og de bør kunne hjelpe deg med hvem du skal snakke med og hva du kan gjøre for å få hjelp.

Anonymkode: fa065...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ring til avdelingen der du skal opereres, sykehuset vil være takknemlig for denne informasjonen. Det er også vanlig at det jobber psykologer ved somatiske sykehus som kan hjelpe deg.

Anonymkode: f206d...6d0

Flott om dette stemmer ved enkelte sykehus. Det har ikke vært min erfaring. 

Anonymkode: fa065...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner. Har du prøvd å sende en e-konsultasjon til fastlegen og informert om det du skriver her? Eller tenker du hun uansett ikke kommer til å forstå? Min fastlege er fantastisk på e-konsultasjon. Ved vanskelige ting sender jeg inn før jeg har time.

 

siden du ikke kommuniserer så godt med fastlegen ville jeg ringt sykehuset og hørt med dem. Du får nok ikke snakket med legen, men du kan presentere problemet og de bør kunne hjelpe deg med hvem du skal snakke med og hva du kan gjøre for å få hjelp.

Anonymkode: fa065...341

E-konsultasjon er Helse-Norge. Er sånn rett til resepsjonen, ikke rett til legen. Kanskje bedre å bare ta en vanlig time, vil ikke legge ut masse privat som ikke går rett til legen   

Ja, kanskje jeg får prøve å snakke med både fastlege og sykehus. Eller ringe sykehuset i morgen og høre først med dem. 

Anonymkode: 351b4...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ring til avdelingen der du skal opereres, sykehuset vil være takknemlig for denne informasjonen. Det er også vanlig at det jobber psykologer ved somatiske sykehus som kan hjelpe deg.

Anonymkode: f206d...6d0

Takk, men trenger ikke psykolog til akkurat dette. 

Anonymkode: 351b4...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Flott om dette stemmer ved enkelte sykehus. Det har ikke vært min erfaring. 

Anonymkode: fa065...341

Aner ikke om det stemmer ved mitt sykehus, men det er verdt et forsøk. 

Anonymkode: 351b4...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

E-konsultasjon er Helse-Norge. Er sånn rett til resepsjonen, ikke rett til legen. Kanskje bedre å bare ta en vanlig time, vil ikke legge ut masse privat som ikke går rett til legen   

Ja, kanskje jeg får prøve å snakke med både fastlege og sykehus. Eller ringe sykehuset i morgen og høre først med dem. 

Anonymkode: 351b4...c8d

E-konsultasjon kommer rett til fastlege. Meldinger til resepsjonen heter noe annet. 

Anonymkode: fa065...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

E-konsultasjon kommer rett til fastlege. Meldinger til resepsjonen heter noe annet. 

Anonymkode: fa065...341

Det ser ikke sånn ut på min Helse-Norge. 

Anonymkode: 351b4...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det ser ikke sånn ut på min Helse-Norge. 

Anonymkode: 351b4...c8d

Kanskje jeg har misforstått. Skal se igjen på det i morgen. Er uansett tilhenger av å snakke irl når det gjelder slikt. 

Anonymkode: 351b4...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje jeg har misforstått. Skal se igjen på det i morgen. Er uansett tilhenger av å snakke irl når det gjelder slikt. 

Anonymkode: 351b4...c8d

Helsenorge er lik for alle.
 

Min fastlege er mer forberedt om jeg har sendt e-konsultasjon der jeg kort skisserer saken og hva jeg trenger når jeg har behov for tilrettelegging av undersøkelser. jeg mente e-konsultasjon som steg 1 før fysisk time, ikke som en erstatning. Du må selvfølgelig gjøre det som passer best for deg. Håper du får hjelp til å finne en god løsning.

Anonymkode: fa065...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Helsenorge er lik for alle.
 

Min fastlege er mer forberedt om jeg har sendt e-konsultasjon der jeg kort skisserer saken og hva jeg trenger når jeg har behov for tilrettelegging av undersøkelser. jeg mente e-konsultasjon som steg 1 før fysisk time, ikke som en erstatning. Du må selvfølgelig gjøre det som passer best for deg. Håper du får hjelp til å finne en god løsning.

Anonymkode: fa065...341

Ok. Jeg er ikke vant med å bruke e-konsultasjon. Brukt det én gang da jeg etterlyste en henvisning til ultralyd. 

Anonymkode: 351b4...c8d

[Eva Sofie]

Om dette er dagkirurgi, vil du mest sannsynlig bli kalt inn til preoperativ undersøkelser, hvor du får snakke med sykepleier, lege, anestesilege... Det gjelder også ev. gynekologisk undersøkelse i narkose. Selv har jeg benyttet disse preoperative undersøkelsene til å snakke med ulike fagfolk om det som er utfordrende i de ulike settingene. Helsepersonellet har interesse av å gjøre undersøkelsen mest mulig skånsom for deg og ikke påføre deg et nytt ubehag som setter seg i kroppen og minnet.

For min del er det f.eks. svært viktig at og at føttene mine ikke legges i beinstøttene før jeg sover og det samme med at gynekologen ikke viser seg i rommet før jeg sover. På den preoperative dagen gjentar jeg det til alle jeg er innom, for å være sikker på at det blir nedtegnet, selv om det er kun legen og anestesilegen det er interessant for.

Mitt tips er at du skal være mest mulig ærlig overfor helsepersonellet som skal hjelpe deg. Det er de på preoperativ dag du bør levere dette skriftlige til. Da jeg tok GU nå sist, endte det med at helsepersonell anbefalte meg å overnatte på sykehuset en natt ekstra fordi de så det var best - men det var i utgangspunktet planlagt som et daginngrep.

Om sykehuset ikke har preoperativ dag før undersøkelsen, kan du gi brevet i resepsjonen på sykehuset, oppgi personnummeret ditt og si hvilken undersøkelse det gjelder. Presisere at det er viktig at brevet leses i forkant.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Om dette er dagkirurgi, vil du mest sannsynlig bli kalt inn til preoperativ undersøkelser, hvor du får snakke med sykepleier, lege, anestesilege... Det gjelder også ev. gynekologisk undersøkelse i narkose. Selv har jeg benyttet disse preoperative undersøkelsene til å snakke med ulike fagfolk om det som er utfordrende i de ulike settingene. Helsepersonellet har interesse av å gjøre undersøkelsen mest mulig skånsom for deg og ikke påføre deg et nytt ubehag som setter seg i kroppen og minnet.

Tror ikke jeg blir kalt inn til flere undersøkelser nå, var på en for en drøy uke siden hvor jeg fikk vite at jeg kom til å bli satt opp til operasjon. Har hatt det vanskelig i ettertid (igjen). 

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Mitt tips er at du skal være mest mulig ærlig overfor helsepersonellet som skal hjelpe deg. Det er de på preoperativ dag du bør levere dette skriftlige til. Da jeg tok GU nå sist, endte det med at helsepersonell anbefalte meg å overnatte på sykehuset en natt ekstra fordi de så det var best - men det var i utgangspunktet planlagt som et daginngrep.

Ja, jeg har bare ønske om å være ærlig, for jeg klarer ikke mer nå, og jeg ønsker at det skal gå greit dagen og natten etter operasjonen. Ei venninne sa nå at hun hadde ringt samme sted i forbindelse med operasjon der og da hadde en lege ringt henne opp igjen, så det virker som de er greie med å informere mer om det trengs. Skal kontakte dem i morgen. Og det med å lage noe de også kan få skriftlig var også en god ide, jeg kommer til å gjøre det i tillegg. Kanskje kan jeg også få ordnet en overnatting selv om jeg også i utgangspunktet skal ha dagkirurgi. 

Og så er det mulig jeg i tillegg trenger en plan for dagene hjemme etterpå, og at det må tas med fastlegen. Men det får jeg se på over helgen. 

Anonymkode: 351b4...c8d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Tror ikke jeg blir kalt inn til flere undersøkelser nå, var på en for en drøy uke siden hvor jeg fikk vite at jeg kom til å bli satt opp til operasjon. Har hatt det vanskelig i ettertid (igjen).

Uff, det er ikke godt å gå slik og vente og grue seg forferdelig. Har du fått tildelt en dato? Det du gjennomgår nå, er en personlig tortursituasjon, som er forårsaket av tidligere hendelser, og for andre som ikke bærer på slike erfaringer, er det inngrepet tilnærmet som å gå til legen og vise et sår som trenger tilsyn. Litt forenklet sagt, men ditt ubehag er 100 ganger høyere enn hva det er for andre. Min erfaring er at dette er samtlige helsepersonell i dag klar over, så sant de får informasjon om det, og ønsker å ta hensyn og ivareta oss på best mulig måte.

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

og jeg ønsker at det skal gå greit dagen og natten etter operasjonen.

Kan det være mulig å be om å få snakke med en sykepleier (ev. på telefon) og hvor du ber at det skrives et notat om at du er redd den kommende natten? Og fortell gjerne hva du har gjort mot deg selv - det er ikke en uvanlig traumereaksjon på å ha blitt utsatt for overgrep... Og ta det gjerne med på et ark på operasjonsdagen. Min erfaring er at da kan det være mye informasjon som flyr hit og dit alle veier, og det kommer godt med for helsepersonellet å ha det skriftlig. Gjerne i to eksemplarer om mulig...

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Skal kontakte dem i morgen.

Gikk det bra for deg å kontakte sykehuset? Jeg håper du ble møtt med den forståelsen du fortjener. Om ikke kommer det flere anledninger.

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Kanskje kan jeg også få ordnet en overnatting selv om jeg også i utgangspunktet skal ha dagkirurgi.

Min erfaring har vært, da vi la opp til at det kunne være mulig for 6 år siden, at det var lettere å få det til når tanken var luftet på forhånd. Nå sist var det sykehuset som ville det pga. redsel for epilepsianfall. Jeg fikk det postoperativt sist gang, men selv var jeg klar for å dra hjem.

Men vær tydelig på dine behov. Det er ingen grunn til at du skal behandles dårligere enn andre og du fortjener å bli tatt hensyn til etter det du har vært igjennom. Se på deg selv fra en annens øyne, så vil du mene det.

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

 

Og så er det mulig jeg i tillegg trenger en plan for dagene hjemme etterpå, og at det må tas med fastlegen.Anonymkode: 351b4...c8d

Mulig et ambulant team kunne vært en støtte for deg igjennom helgen? Ev. at du legger en plan for hva du kan gjøre om du føler deg slik... Kan du f.eks. forsøke å avlede deg med å kontakte en venn? Lese noe, se på TV? Ut å gå om du er i form til det? Gjøre noe du trives med? Lage en beredskapsplan med punkter nedover. Og det jeg nevner her er veldig trivielt, men resten får du finne ut med andre... Selv har jeg utrolig god nytte av å gjøre noe jeg trives godt med... Bare noen få tanker, som du kan velge å se bort ifra eller ikke... 😍

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (Akkurat nå):

Uff, det er ikke godt å gå slik og vente og grue seg forferdelig. Har du fått tildelt en dato? Det du gjennomgår nå, er en personlig tortursituasjon, som er forårsaket av tidligere hendelser, og for andre som ikke bærer på slike erfaringer, er det inngrepet tilnærmet som å gå til legen og vise et sår som trenger tilsyn. Litt forenklet sagt, men ditt ubehag er 100 ganger høyere enn hva det er for andre. Min erfaring er at dette er samtlige helsepersonell i dag klar over, så sant de får informasjon om det, og ønsker å ta hensyn og ivareta oss på best mulig måte.

Kan det være mulig å be om å få snakke med en sykepleier (ev. på telefon) og hvor du ber at det skrives et notat om at du er redd den kommende natten? Og fortell gjerne hva du har gjort mot deg selv - det er ikke en uvanlig traumereaksjon på å ha blitt utsatt for overgrep... Og ta det gjerne med på et ark på operasjonsdagen. Min erfaring er at da kan det være mye informasjon som flyr hit og dit alle veier, og det kommer godt med for helsepersonellet å ha det skriftlig. Gjerne i to eksemplarer om mulig...

Gikk det bra for deg å kontakte sykehuset? Jeg håper du ble møtt med den forståelsen du fortjener. Om ikke kommer det flere anledninger.

Min erfaring har vært, da vi la opp til at det kunne være mulig for 6 år siden, at det var lettere å få det til når tanken var luftet på forhånd. Nå sist var det sykehuset som ville det pga. redsel for epilepsianfall. Jeg fikk det postoperativt sist gang, men selv var jeg klar for å dra hjem.

Men vær tydelig på dine behov. Det er ingen grunn til at du skal behandles dårligere enn andre og du fortjener å bli tatt hensyn til etter det du har vært igjennom. Se på deg selv fra en annens øyne, så vil du mene det.

Mulig et ambulant team kunne vært en støtte for deg igjennom helgen? Ev. at du legger en plan for hva du kan gjøre om du føler deg slik... Kan du f.eks. forsøke å avlede deg med å kontakte en venn? Lese noe, se på TV? Ut å gå om du er i form til det? Gjøre noe du trives med? Lage en beredskapsplan med punkter nedover. Og det jeg nevner her er veldig trivielt, men resten får du finne ut med andre... Selv har jeg utrolig god nytte av å gjøre noe jeg trives godt med... Bare noen få tanker, som du kan velge å se bort ifra eller ikke... 😍

Er du sur på meg?

Anonymkode: f6c7a...c97