Når operasjon blir en kjempeutfordring

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Er du sur på meg?

Anonymkode: f6c7a...c97

Nei, det er jeg aldri, som du vet... Sender deg en p.m. 😍

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Uff, det er ikke godt å gå slik og vente og grue seg forferdelig. Har du fått tildelt en dato? Det du gjennomgår nå, er en personlig tortursituasjon, som er forårsaket av tidligere hendelser, og for andre som ikke bærer på slike erfaringer, er det inngrepet tilnærmet som å gå til legen og vise et sår som trenger tilsyn. Litt forenklet sagt, men ditt ubehag er 100 ganger høyere enn hva det er for andre. Min erfaring er at dette er samtlige helsepersonell i dag klar over, så sant de får informasjon om det, og ønsker å ta hensyn og ivareta oss på best mulig måte.

Hei igjen!

Ja, jeg har fått dato. Det er om et par uker. Ja, det rene torturen, og det har vært et mareritt siden i høst som bare har eskalert. Håper jeg endelig får fred etter denne operasjonen. Jeg er rutinert på operasjoner, så det er i utgangspunktet ikke noe jeg frykter, men så har alt blir så jævlig komplisert siden det er gynekologisk og tilhørende retraumatisering. 

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Gikk det bra for deg å kontakte sykehuset? Jeg håper du ble møtt med den forståelsen du fortjener. Om ikke kommer det flere anledninger.

Jeg ringte i dag tidlig, min behandlende lege skal ringe meg opp igjen når hun får tid, så skal jeg forklare situasjonen da. Det har vært greit med tidligere tilrettelegginger, så jeg håper dette også går greit. Er bare så fryktelig flaut, men det er nå sånn det en gang er, og det får både de og jeg forholde seg til. Men jeg vet hva jeg skal si, og jeg vet hva jeg ønsker. 

Og jeg kommer uansett til å ta med meg noe skriftlig som du anbefaler. Det er lurt. 

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Mulig et ambulant team kunne vært en støtte for deg igjennom helgen? Ev. at du legger en plan for hva du kan gjøre om du føler deg slik... Kan du f.eks. forsøke å avlede deg med å kontakte en venn? Lese noe, se på TV? Ut å gå om du er i form til det? Gjøre noe du trives med? Lage en beredskapsplan med punkter nedover. Og det jeg nevner her er veldig trivielt, men resten får du finne ut med andre... Selv har jeg utrolig god nytte av å gjøre noe jeg trives godt med... Bare noen få tanker, som du kan velge å se bort ifra eller ikke... 😍

Du, jeg har gode venner som tar kontakt eller som jeg kan ta kontakt med, masse bøker og tv, så det er ikke det som er problemet. Jeg er veldig god på å underholde meg selv. Det er når dette ikke er tilstrekkelig at jeg søker andre tiltak, altså i form av medisiner når jeg ikke er oppegående rett etter en operasjon. Men ellers takk for fine tips. 

Anonymkode: 351b4...c8d

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Og fortell gjerne hva du har gjort mot deg selv - det er ikke en uvanlig traumereaksjon på å ha blitt utsatt for overgrep...

Og forresten....Det jeg har gjort er strengt tatt ikke en reaksjon på å ha blitt utsatt for overgrep, men på å ha bli "utsatt" for gynekologiske undersøkelser. Måtte bare flisespikke litt. 😉

Anonymkode: 351b4...c8d

[AnonymBruker]

Oppdatering: Har snakket med behandlingsansvarlig på gyn. Det gikk veldig greit å ta det opp med henne. Jeg overnatter hvis det trengs, det ser vi an den dagen jeg er der. FIkk også ryddet opp i diagnoserotet, så nå er det slik det skal være. 😊

Anonymkode: 351b4...c8d

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Oppdatering: Har snakket med behandlingsansvarlig på gyn. Det gikk veldig greit å ta det opp med henne. Jeg overnatter hvis det trengs, det ser vi an den dagen jeg er der. FIkk også ryddet opp i diagnoserotet, så nå er det slik det skal være. 😊

Anonymkode: 351b4...c8d

Så bra. ❤

[AnonymBruker]

Glitter skrev (33 minutter siden):

Så bra. ❤

Ja. ☺️

Anonymkode: 351b4...c8d

[knas]

Har lyst til å oppdatere denne tråden igjen da jeg skrev så mye tidligere i vinter. Jeg er nå operert for endometriose. Jeg er glad for at de fant årsaken, men det har også være kjempetøft nå. Jeg var superstressa før operasjonen, jeg bare forberedte meg på enda en retraumatisering, men det fine var at jeg fikk være noen dager på gyn etterpå. Og de var så greie der. Jeg slapp å ta meg sammen lenger og gråt masse.

Gynekologen som opererte meg (og vært hos et par ganger før) er forøvrig helt fantastisk på alle måter og jeg fikk fortalt henne hvor jævlig hele prosessen på grunn av overgrepsproblematikk hadde vært. Så vi har kommet frem til en bedre plan hvis jeg trenger det i fremtiden. Forhåpentligvis blir jeg smertefri nå og ikke trenger det. Og så jeg kan bare ringe henne hvis det er noe jeg lurer på nå i ettertid også. 

Ja, jeg gidder ikke være anonym lenger, det er ikke så farlig. 

 

 

[frosken]

knas skrev (14 timer siden):

Har lyst til å oppdatere denne tråden igjen da jeg skrev så mye tidligere i vinter. Jeg er nå operert for endometriose. Jeg er glad for at de fant årsaken, men det har også være kjempetøft nå. Jeg var superstressa før operasjonen, jeg bare forberedte meg på enda en retraumatisering, men det fine var at jeg fikk være noen dager på gyn etterpå. Og de var så greie der. Jeg slapp å ta meg sammen lenger og gråt masse.

Gynekologen som opererte meg (og vært hos et par ganger før) er forøvrig helt fantastisk på alle måter og jeg fikk fortalt henne hvor jævlig hele prosessen på grunn av overgrepsproblematikk hadde vært. Så vi har kommet frem til en bedre plan hvis jeg trenger det i fremtiden. Forhåpentligvis blir jeg smertefri nå og ikke trenger det. Og så jeg kan bare ringe henne hvis det er noe jeg lurer på nå i ettertid også. 

Ja, jeg gidder ikke være anonym lenger, det er ikke så farlig. 

 

 

Veldig fint å lese at dette faktisk har gått så bra:-) Jeg ønsket mange ganger at jeg hadde kunnet si noe som kunne hjelpe; fortvilelsen din gjorde inntrykk på meg. 

[knas]

frosken skrev (42 minutter siden):

Veldig fint å lese at dette faktisk har gått så bra:-) Jeg ønsket mange ganger at jeg hadde kunnet si noe som kunne hjelpe; fortvilelsen din gjorde inntrykk på meg. 

Takk for det, Frosken.  Det har jo gått bra på den måten at de fant noe de kunne fjerne, men så gjenstår det å se om det faktisk fjerner smertene når smertene etter operasjonen også gir seg. Og så var det endelig noen som tok seg tid og hørte på meg, og ikke bare kuttet meg av eller ba meg ta med med en annen. Men bortsett fra det føles det tøffere enn noen gang, men det er nok fordi forhåpentligvis endelig er ferdig dette marerittet og har fått latt det slippe til også. Så får jeg bare bruke sykemeldigsperioden til å la sårene gro og tårene komme. 

Endret 3. april 2023 av knas

[Eva Sofie]

knas skrev (På 2.4.2023 den 18.13):

Har lyst til å oppdatere denne tråden igjen da jeg skrev så mye tidligere i vinter. Jeg er nå operert for endometriose. Jeg er glad for at de fant årsaken, men det har også være kjempetøft nå. Jeg var superstressa før operasjonen, jeg bare forberedte meg på enda en retraumatisering, men det fine var at jeg fikk være noen dager på gyn etterpå. Og de var så greie der. Jeg slapp å ta meg sammen lenger og gråt masse.

Gynekologen som opererte meg (og vært hos et par ganger før) er forøvrig helt fantastisk på alle måter og jeg fikk fortalt henne hvor jævlig hele prosessen på grunn av overgrepsproblematikk hadde vært. Så vi har kommet frem til en bedre plan hvis jeg trenger det i fremtiden. Forhåpentligvis blir jeg smertefri nå og ikke trenger det. Og så jeg kan bare ringe henne hvis det er noe jeg lurer på nå i ettertid også. 

 

Så bra at du har opplevd å bli tatt på alvor, slik du fortjener. Ønsker deg masse lykke til fremover og at behandlingen holder endometriosen i sjakk.

Jeg ser at helsevesenet har et ønske om å legge til rette for mine behov , men det forutsetter jo at de får informasjon om hva jeg trenger av behov. Det står, heldigvis, ikke skrevet i pannen vår... Hva er annerledes å få noe lagt til rette for dette enn en fysisk sykdom?

[Glitter]

Så bra at det gikk bra. ❤ 

Håper du får det bedre snart nå. 

[knas]

Glitter skrev (28 minutter siden):

Så bra at det gikk bra. ❤ 

Håper du får det bedre snart nå. 

Takk for det. Det går fortsatt i Netflix, chill og smertestillende. Det tar sin tid med disse operasjonssårene. 

[knas]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Så bra at du har opplevd å bli tatt på alvor, slik du fortjener. Ønsker deg masse lykke til fremover og at behandlingen holder endometriosen i sjakk.

Jeg ser at helsevesenet har et ønske om å legge til rette for mine behov , men det forutsetter jo at de får informasjon om hva jeg trenger av behov. Det står, heldigvis, ikke skrevet i pannen vår... Hva er annerledes å få noe lagt til rette for dette enn en fysisk sykdom?

Ja, det skulle jo egentlig f meg bare mangle å bli tatt på alvor og at vi får tilrettelagt. Hvor lave forventninger skal vi ha, liksom? Men når ting oppstår akutt og informasjon ikke står i pannen vår eller blinker i rødt på skjermen, da blir det verre. Jeg har derfor fått et brev fra legen på gyn jeg kan vise frem hvis jeg trenger det. For å unngå enda mer retraumatisering. Du skjønner, jeg har det egentlig helt greit i hverdagen. Det er "bare" helsevesenet som er potensielt retraumatiserende. 

[Eva Sofie]

knas skrev (11 timer siden):

Ja, det skulle jo egentlig f meg bare mangle å bli tatt på alvor og at vi får tilrettelagt. Hvor lave forventninger skal vi ha, liksom?

Dessverre, når en har erfart at grensene tråkkes over, at egenverdet ikke blir respektert, at meningene ikke blir lyttet til... Kan mange av oss trenge å øve opp å hevde dette for oss selv på nytt. Mange av oss kan bli selvutslettende, ettergivende og opptatt av å dekke andres behov mer enn sine egne som en konsekvens av å ha blitt utsatt for overgrep. Men det betyr ikke at det trenger være slik for alltid. Nettopp det å fortelle hvordan en ønsker å få behandling tilrettelagt, er å sette grenser for seg selv og gi seg selv en stemme. Beklager, at jeg blir ivrig, men dette er et emne jeg brenner for 💝

knas skrev (11 timer siden):

Men når ting oppstår akutt og informasjon ikke står i pannen vår eller blinker i rødt på skjermen, da blir det verre. Jeg har derfor fått et brev fra legen på gyn jeg kan vise frem hvis jeg trenger det. For å unngå enda mer retraumatisering. Du skjønner, jeg har det egentlig helt greit i hverdagen. Det er "bare" helsevesenet som er potensielt retraumatiserende. 

Og desto viktigere er det at helsevesenet ikke sørger for å detonere en retraumatiserende bombe innvendig i deg som gjør at hverdagen din blir krevende. Det er ingen tjent med, aller minst du, og derfor tenker jeg det er fornuftig å ligge litt i forkant med slike informasjonsskriv. Jeg har hatt det selv i flere år og det fungerer fint.

[knas]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Dessverre, når en har erfart at grensene tråkkes over, at egenverdet ikke blir respektert, at meningene ikke blir lyttet til... Kan mange av oss trenge å øve opp å hevde dette for oss selv på nytt. Mange av oss kan bli selvutslettende, ettergivende og opptatt av å dekke andres behov mer enn sine egne som en konsekvens av å ha blitt utsatt for overgrep. Men det betyr ikke at det trenger være slik for alltid. Nettopp det å fortelle hvordan en ønsker å få behandling tilrettelagt, er å sette grenser for seg selv og gi seg selv en stemme. Beklager, at jeg blir ivrig, men dette er et emne jeg brenner for 💝

Bare fint at du svarer og er ivrig. Synes jeg satt her på dol og ropte ut i det store intet lenge, eller bare ble kuttet av om jeg prøve å si noe om det andre steder. Helt til nå. På gyn var det plutselig en selvfølge å kunne ta det opp, og det var forsåvidt legen som gjorde det før meg også. Sånn skal det være. De så hvordan hodet mitt fortsatt gikk på fullgir når kroppen skulle hvile. Og de hjalp meg å skjønne hvor innmari stressa hele meg har vært de siste månedene. Selv om jeg på en måte visste det, så venner man seg til det også. Ja, det så i det hele tatt i praksis alt det jeg sa er vanskelig, spesielt med grensesetting og grenseoverskridende atferd. Er så glad jeg fikk være der noen dager og pleie alle legemlige og sjelelige sår. 

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Og desto viktigere er det at helsevesenet ikke sørger for å detonere en retraumatiserende bombe innvendig i deg som gjør at hverdagen din blir krevende. Det er ingen tjent med, aller minst du, og derfor tenker jeg det er fornuftig å ligge litt i forkant med slike informasjonsskriv. Jeg har hatt det selv i flere år og det fungerer fint.

Nei, jeg orker ikke flere bombeeksplosjoner. Det finnes en grense for hva også jeg kan tåle. Jeg håper bare jeg klarer å levere brev om det skulle være aktuelt i akutte situasjoner. Husker ikke ... har du brev du selv har skrevet, eller som helsepersonell har skrevet? 

[cathlin]

knas skrev (22 minutter siden):

Bare fint at du svarer og er ivrig. Synes jeg satt her på dol og ropte ut i det store intet lenge, eller bare ble kuttet av om jeg prøve å si noe om det andre steder. Helt til nå. På gyn var det plutselig en selvfølge å kunne ta det opp, og det var forsåvidt legen som gjorde det før meg også. Sånn skal det være. De så hvordan hodet mitt fortsatt gikk på fullgir når kroppen skulle hvile. Og de hjalp meg å skjønne hvor innmari stressa hele meg har vært de siste månedene. Selv om jeg på en måte visste det, så venner man seg til det også. Ja, det så i det hele tatt i praksis alt det jeg sa er vanskelig, spesielt med grensesetting og grenseoverskridende atferd. Er så glad jeg fikk være der noen dager og pleie alle legemlige og sjelelige sår. 

Nei, jeg orker ikke flere bombeeksplosjoner. Det finnes en grense for hva også jeg kan tåle. Jeg håper bare jeg klarer å levere brev om det skulle være aktuelt i akutte situasjoner. Husker ikke ... har du brev du selv har skrevet, eller som helsepersonell har skrevet? 

Har ikke lest hele tråden, men hvis det er noe kritisk info i akutte medisinske situasjoner, tror jeg det er mulig å få fastlege til å legge det inn i kjerne journalen.

[knas]

cathlin skrev (2 minutter siden):

Har ikke lest hele tråden, men hvis det er noe kritisk info i akutte medisinske situasjoner, tror jeg det er mulig å få fastlege til å legge det inn i kjerne journalen.

Hmm, ja. Vet ikke hva som defineres som "kritisk info", det er kanskje en videre definisjon av det enn jeg først har tenkt. Men kan godt være det lurt i tillegg til infobrev.

[Eva Sofie]

knas skrev (8 timer siden):

Jeg håper bare jeg klarer å levere brev om det skulle være aktuelt i akutte situasjoner. Husker ikke ... har du brev du selv har skrevet, eller som helsepersonell har skrevet? 

Det er skriv fra terapeuten min. Opp igjennom de siste 7-8 årene har det vært til sammen 5-6 ulike skriv som har blitt benyttet, ev. kun ligget i bakhånd i tilfelle behov, dersom det skulle bli bruk for en uttalelse...

Men jeg synes det er nyttig å helt kort liste opp somatiske tilstander der jeg også lister opp egen medisinliste - da har legen det foran seg svart på hvit, slik at vi ikke trenger bruke mye tid på det under konnsultasjoner som er årlig eller hvert halvår.

Det som så avgjort har gjort mest betydning for meg, var da jeg våget å si til tannlegen min hvordan jeg opplevde å gå til henne. Etter det har jeg møtt forståelse og blitt vist hensyn på alle mulige måter. Det er en utrolig lettelse!

knas skrev (8 timer siden):

Hmm, ja. Vet ikke hva som defineres som "kritisk info", det er kanskje en videre definisjon av det enn jeg først har tenkt. Men kan godt være det lurt i tillegg til infobrev.

Min erfaring er at helsepersonell tar seg tid til å gå inn i Kjernejournalen ved en innleggelse. Ut ifra beskrivelsen, hva som regnes som kritisk informasjon, er det informasjon som er livstruende informasjon, som allergisk reaksjon på medisiner/antibiotika etc. - - det må uansett føres inn av en lege.

Om noe slikt sto i min kjernejournal, hadde jeg uansett tatt det med på papir, for å sikre 110% at helsepersonell får det med seg. Som du sier, får det så enormt store konsekvenser om det ikke tas hensyn til.