Å si farvel til psykiatrien

[AnonymBruker]

Jeg har i veldig lang tid vært lei av psykiatrien. Lei av å feile noe, lei av å ta medisiner, lei av samtaler og kontroller, lei av innleggelser, lei av å bli vurdert, m.m

Så nå har jeg avsluttet DPS og lagt det bak meg. 

Jeg vet at jeg feiler noe og at jeg må ta medisiner, men det er det. Alt det andre trenger jeg ikke lenger, og jeg har endelig sagt hadet til det. Tror jeg vil få det mye bedre nå når jeg ikke føler meg så sykeliggjort. Ja, for DPS har vært med på å sykeliggjøre meg og opprettholde en forestilling om at jeg er så syk og trenger så mye oppfølging. Jeg har prøvd å avslutte tidligere, men har blitt anbefalt å fortsette. Det irriterer meg og plager meg at de har vært så "på" og ikke helt har villet slippe meg. Særlig når alle vet at folk står i kø for å komme inn. Men nå er det altså slutt fra min side. En utrolig deilig følelse! Jeg føler det nesten som om et nytt liv har begynt. 

Jeg har en sykdom som jeg tar medisiner mot, og det er det. Jeg klarer meg selv, og  kommer til å klare det framover også. 

Anonymkode: 61d62...9c7

[AnonymBruker]

Jeg håper at det vil gå bra med deg 😊 Jeg skjønner deg veldig godt, jeg tenkte det samme for en 2års tid siden, gikk bra i noen måneder før jeg ble virkelig virkelig dårlig igjen 😕 Sier ikke at det vil skje med deg altså, deler bare min erfaring.

Anonymkode: 937d0...4e2

[AnonymBruker]

Det samme har jeg tenkt på! At det er psykiatrien og alt det den fører med seg som på en måte opprettholder min psykiske ubalanse. Som du nevner det å bli sykeliggjort, bli vurdert hele tiden, dra på samtaler. Jeg har blitt veldig lei jeg også. Hvor gammel er du? Føler jeg har blitt lei av den stakarsliggjøringen og det jeg føler som å bli behandlet som et lite barn. Hva var det som hjalp til å ta steget med å faktisk komme ut? 

Anonymkode: 0e3cb...880

[AnonymBruker]

Jeg føler det på samme måte etter at jeg sluttet på DPS for noen måneder siden.  Akkurat rett før jeg hadde 20 års "jubileum " som pasient. 

Ser i epikrise at jeg kan henvises tilbake, men det er jeg ikke interessert  i. Mye har vært bra i disse årene, men mye har også vært bortkastet tid.  Og det føles som en befrielse å være ute av systemet. 

Anonymkode: a5cde...2bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg føler det på samme måte etter at jeg sluttet på DPS for noen måneder siden.  Akkurat rett før jeg hadde 20 års "jubileum " som pasient. 

Ser i epikrise at jeg kan henvises tilbake, men det er jeg ikke interessert  i. Mye har vært bra i disse årene, men mye har også vært bortkastet tid.  Og det føles som en befrielse å være ute av systemet. 

Anonymkode: a5cde...2bb

Skrev du deg ut mens du fremdeles var psyk eller var du egentlig bra da du skrev deg ut? Hva menes med bortkastet tid? Blir glad av å høre andre blir bedre da jeg føler jeg har havnet i "psykiatriens klør" 

Anonymkode: 0e3cb...880

[Everybody]

Har tenkt det samme selv. Blir vel til at jeg henvises til kommunen etter hvert eller avsluttes. Så får jeg fortsette og ta medisinene mine og det er det.

[Everybody]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Blir glad av å høre andre blir bedre da jeg føler jeg har havnet i "psykiatriens klør" 

De som er på tvang har havnet i psykiatriens "klør".😂🤣

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg håper at det vil gå bra med deg 😊 Jeg skjønner deg veldig godt, jeg tenkte det samme for en 2års tid siden, gikk bra i noen måneder før jeg ble virkelig virkelig dårlig igjen 😕 Sier ikke at det vil skje med deg altså, deler bare min erfaring.

Anonymkode: 937d0...4e2

Takk for svar. Jeg har en overbevisning nå om at jeg vil komme til å klare meg helt fint. 🙂

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det samme har jeg tenkt på! At det er psykiatrien og alt det den fører med seg som på en måte opprettholder min psykiske ubalanse. Som du nevner det å bli sykeliggjort, bli vurdert hele tiden, dra på samtaler. Jeg har blitt veldig lei jeg også. Hvor gammel er du? Føler jeg har blitt lei av den stakarsliggjøringen og det jeg føler som å bli behandlet som et lite barn. Hva var det som hjalp til å ta steget med å faktisk komme ut? 

Anonymkode: 0e3cb...880

Det som hjalp meg ut til slutt var at jeg var drittlei og en erkjennelse av at jeg ikke trenger hjelpen deres lenger. Håper du også kommer deg ut hvis det er det beste for deg. 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg føler det på samme måte etter at jeg sluttet på DPS for noen måneder siden.  Akkurat rett før jeg hadde 20 års "jubileum " som pasient. 

Ser i epikrise at jeg kan henvises tilbake, men det er jeg ikke interessert  i. Mye har vært bra i disse årene, men mye har også vært bortkastet tid.  Og det føles som en befrielse å være ute av systemet. 

Anonymkode: a5cde...2bb

Bra at du har sluttet, hvis det er det beste for deg! 

Everybody skrev (9 minutter siden):

Har tenkt det samme selv. Blir vel til at jeg henvises til kommunen etter hvert eller avsluttes. Så får jeg fortsette og ta medisinene mine og det er det.

Ja, kommunen er vel neste steg for noen. Jeg for min del er ferdig med alt og trenger ikke mer oppfølging fra andre enn fastlegen. 

Ved å lese disse svarene får jeg et inntrykk av at det må være noe riv ruskende galt med systemet som lar noen folk gå på DPS i åresvis. 

 

Anonymkode: 61d62...9c7

[Glitter]

Ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skrev du deg ut mens du fremdeles var psyk eller var du egentlig bra da du skrev deg ut? Hva menes med bortkastet tid? Blir glad av å høre andre blir bedre da jeg føler jeg har havnet i "psykiatriens klør" 

Anonymkode: 0e3cb...880

Skrev meg ut imens jeg fortsatt er, vil ikke kalle det syk,heller å ha visse plager,som fortsatt er så alvorlige at jeg hadde tilbud om behandling. 

Med bortkastet tid mener jeg at jeg ikke har noe utbytte av å møte opp til samtale om løst og fast hver uke. 

 

 

Anonymkode: a5cde...2bb

[Everybody]

Har dere andre her utbytte av å snakke med en psykiatrisk sykepleier hver uke eller annen hver uke?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar. Jeg har en overbevisning nå om at jeg vil komme til å klare meg helt fint. 🙂

Det som hjalp meg ut til slutt var at jeg var drittlei og en erkjennelse av at jeg ikke trenger hjelpen deres lenger. Håper du også kommer deg ut hvis det er det beste for deg. 

Bra at du har sluttet, hvis det er det beste for deg! 

Ja, kommunen er vel neste steg for noen. Jeg for min del er ferdig med alt og trenger ikke mer oppfølging fra andre enn fastlegen. 

Ved å lese disse svarene får jeg et inntrykk av at det må være noe riv ruskende galt med systemet som lar noen folk gå på DPS i åresvis. 

 

Anonymkode: 61d62...9c7

Noen feiler lite og andre mye. Det er forskjell på en som trenger hjelp til å bli kvitt sin unormale sjalusi og en med psykose. 

Det er som ellers i helsevesenet noen får hjelp en gang med for eksempel en inngrodd tånegl ,andre trenger dialyse resten av livet. Ikke så vanskelig å forstå. 

Anonymkode: a5cde...2bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen feiler lite og andre mye. Det er forskjell på en som trenger hjelp til å bli kvitt sin unormale sjalusi og en med psykose. 

Det er som ellers i helsevesenet noen får hjelp en gang med for eksempel en inngrodd tånegl ,andre trenger dialyse resten av livet. Ikke så vanskelig å forstå. 

Anonymkode: a5cde...2bb

Helt klart. 

Her var poenget mitt at man ikke skal behøve å gå i behandling lenger enn nødvendig, og at DPS ikke må sykeliggjøre pasienten mer enn nødvendig. Og at det burde bli bedre rutiner for å avslutte en pasient som ønsker det selv.

Anonymkode: 61d62...9c7

[Fru2020]

Håper at dette blir en god avgjørelse for deg.

Jeg kjenner også at jeg begynner å bli mett av systemet. Mener selv at jeg er langt friskere enn psykiatrien vil ha det til. Heldigvis har jeg den kommunale helsetjenesten og min fastlege som er på min side og sier at de er uenige i psykiatriens vurderinger av meg.

Samtidig synes jeg det er skummelt å skulle klare meg selv uten DPS. Men tiden er straks inne.

[Glitter]

Fru2020 skrev (9 timer siden):

Håper at dette blir en god avgjørelse for deg.

Jeg kjenner også at jeg begynner å bli mett av systemet. Mener selv at jeg er langt friskere enn psykiatrien vil ha det til. Heldigvis har jeg den kommunale helsetjenesten og min fastlege som er på min side og sier at de er uenige i psykiatriens vurderinger av meg.

Samtidig synes jeg det er skummelt å skulle klare meg selv uten DPS. Men tiden er straks inne.

Interessant at de er så uenige. Jeg opplever også uenighet når det kommer til vurdering av diagnose, men det har vel ikke så stor betydning. 

Jeg tror uenigheten for oss begge kommer av at psykiatrien ser oss mest når det går dårlig/det er veldig fokus på problemene i samtale, mens kommunen ser oss ellers i hverdagen også og også utenom de dårlige periodene. De får se et mer variert sykdomsbilde. 

[emilie321]

Everybody skrev (12 timer siden):

Har dere andre her utbytte av å snakke med en psykiatrisk sykepleier hver uke eller annen hver uke?

Jeg hadde et veldig godt forhold til den forrige fastlegen og gikk til samtaler hos han. Hadde da ikke noe annen oppfølging, men så sluttet han og da ble jeg stående helt uten noe. Så da tok jeg kontakt med kommunen og etterhvert fikk jeg en psykiatrisk sykepleier.  Har nå hatt henne i 7 måneder og er veldig glad for at jeg har henne. Spesielt nå som jeg er fysisk syk.  Hun hjelper meg med å holde tankene på riktig kanal og jeg føler jeg kan stole på henne og at hun tar affære hvis jeg skulle bli psykisk syk. Men hadde nok flaks, for det var match på første time

[stjernestøv]

Everybody skrev (13 timer siden):

Har dere andre her utbytte av å snakke med en psykiatrisk sykepleier hver uke eller annen hver uke?

Jeg har utbytte av det. 

[Glitter]

Everybody skrev (13 timer siden):

Har dere andre her utbytte av å snakke med en psykiatrisk sykepleier hver uke eller annen hver uke?

Jeg har to psykiatriske sykepleiere som "deler" på meg to ganger i uken. Det er til hjelp for meg. Godt å komme ut av huset og ha litt menneskelig kontakt og få innspill på ting. Men de er jo ikke behandlere. Jeg merker forskjell på dem og min behandler. Det er hun jeg virkelig vil snakke med når det er noe.