Smerteskala fra 0 til 10

[Eva Sofie]

Glitter skrev (3 timer siden):

Smerteskalaen er pasienten sin egen smerteopplevelse. Dvs er det subjektivt, så når du blir spurt om dette så gjør du som du bruker hvis det har funket mtp smertelindring.

Det er nettopp det jeg synes er problematisk, at på den ene siden understreker en at smerter er subjektivt og kun ens egen opplevelse, men gjennom en smerteskala forsøker en å gjøre noe så komplekst, som smerter, til noe målbart og bort fra en subjektiv følelse.

Følelsen av smerte er påvirket av så mange indre og ytre faktorer hos oss selv som endrer den subjektive opplevelsen i svært stor grad. Bare de to faktorene om en har opplevd smerte over lang tid og om en har et stort fokus på hvordan smertene   begrenser hverdagen, vil begge bidrai stor grad med på å forsterke smertene. Mer opplevd smerter, øker ikke smerteterskelen - tvert imot. En blir mer sensitiv for smerte senere...

Selv valgte jeg å ikke svare på tall i smerteskalaen, nettopp fordi jeg fryktet å være upresis i den ene eller andre retningen. Jeg har hørt så mange definisjoner av hva 10 på smerteskalaen skal være, fra hva @Glitter beskriver til at en helst skal besvime, - så mitt valg ble å beskrive hvordan smertene føltes. Det er for meg unaturlig å oversette smerter til tall - jeg mener at det er legers oppgave ut ifra pasientens beskrivelser og sine observasjoner. Selv har jeg stort sett fått adekvat smertelindring ved den fremgangsmåten - og ev. kan en snakkes om der er uklarheter.

 

[Eva Sofie]

kupton skrev (36 minutter siden):

10 er den verste smerte en kan tenke seg.

Litt usikker på om jeg har lest det noe sted... Men er denne smerteskalaen mer egnet på akutte, forbigående smerter, f.eks. postoperative smerter?

[Glitter]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Det er nettopp det jeg synes er problematisk, at på den ene siden understreker en at smerter er subjektivt og kun ens egen opplevelse, men gjennom en smerteskala forsøker en å gjøre noe så komplekst, som smerter, til noe målbart og bort fra en subjektiv følelse.

Følelsen av smerte er påvirket av så mange indre og ytre faktorer hos oss selv som endrer den subjektive opplevelsen i svært stor grad. Bare de to faktorene om en har opplevd smerte over lang tid og om en har et stort fokus på hvordan smertene   begrenser hverdagen, vil begge bidrai stor grad med på å forsterke smertene. Mer opplevd smerter, øker ikke smerteterskelen - tvert imot. En blir mer sensitiv for smerte senere...

Selv valgte jeg å ikke svare på tall i smerteskalaen, nettopp fordi jeg fryktet å være upresis i den ene eller andre retningen. Jeg har hørt så mange definisjoner av hva 10 på smerteskalaen skal være, fra hva @Glitter beskriver til at en helst skal besvime, - så mitt valg ble å beskrive hvordan smertene føltes. Det er for meg unaturlig å oversette smerter til tall - jeg mener at det er legers oppgave ut ifra pasientens beskrivelser og sine observasjoner. Selv har jeg stort sett fått adekvat smertelindring ved den fremgangsmåten - og ev. kan en snakkes om der er uklarheter.

 

Ja, det er vanskelig å definere. Men det rette er jo å beskrive til legen hvordan en har det så kan man sammen med legen vurdere hva som trengs av smertestillende. Man må ikke bruke skalaen. 

Jeg synes det er greit å prøve å feste smerten til tall, men det er vanskelig. Jeg må alltid tenke meg litt om. Bortsett fra da jeg hadde det jeg tenker må være i kategorien verst tenkelig smerte. Ligger jeg på 4-7 feks synes jeg det er mer vanskelig å vurdere.  

Endret 21. mars 2023 av Glitter

[stjernestøv]

Glitter skrev (21 timer siden):

Jeg har opplevd ganske så verst tenkelige smerter, hvor en hyler som en stukken gris ute av stand til å kommunisere. Så jeg setter den på 10.

Altså verst tenkelige smerte da skal man virkelig ligge og vri seg av smerte. På 5 gjør det ganske vondt da også, og en bør smertelindres. På sykehus skal det ikke være nødvendig å ha mer enn 3-4 på smerteskalaen dersom de har smertelindrende som kan ta det. Altså jeg tenker 5-6 på skalaen da har man så vondt at det begynner å bli vanskelig å konsentrere seg om noe annet enn smertene. På 7-8 klarer en ikke gjøre annet enn å puste seg gjennom smertene og 9-10 er de altoppslukende og man kan både klynke, gråte og vrir seg som en gal. 

Sånn bruker jeg å vurdere den skalaen selv da. 

Jeg gråter aldri når jeg har smerter men når jeg skulle føde så rautet jeg som en ku sa mannen. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (9 minutter siden):

Jeg gråter aldri når jeg har smerter men når jeg skulle føde så rautet jeg som en ku sa mannen. 

Ja jeg er egentlig også sånn som ikke gråter av smerte, men ved fødslene og da jeg knakk ryggen ja da hørtes jeg. 😛

[stjernestøv]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Ja jeg er egentlig også sånn som ikke gråter av smerte, men ved fødslene og da jeg knakk ryggen ja da hørtes jeg. 😛

Jeg var helt musestille da jeg knakk foten, og svigerfar sa at hadde hun knekt den hadde hun skreket. Han trodde den var forstuet så var den til og med knust, pleier å holde det inni meg. Men når jeg har gallesmerter spør jeg ofte "Hvorfor, hvorfor".