Gå til innhold

Endogen depresjon vs depresjon pga ytre omstendigheter


Anbefalte innlegg

Jeg tenker også at evnen til å reise seg igjen sier noe om styrke eller toleranse. 

Jeg har falt i grusen utallige ganger og takler det kanskje på en ikke så sterk måte alltid. Til og med kanskje på en svak måte. Men samtidig så har jeg også reist meg opp igjen like mange ganger som jeg har falt. Både når depresjon har kommer av det bipolare, men også når det er ytre omstendigheter som har slått meg ned. Jeg stod også i stormen i årevis før jeg for alvor knakk sammen. Og det var da jeg knakk sammen at jeg framsto som svak. Men egentlig hadde jeg bare vært sterk så alt for lenge. 

Likevel ser jeg meg selv som svak. I hvert fall føler jeg det sånn når jeg leser slike tråder hvor man inndeles som sterk(ere) eller svak(ere). 

Men den sårbarheten jeg har krever det å være ganske sterk for å stå i. Jeg kunne ligget i rennesteinen, men har kjempet meg hit jeg er nå hvor det jo går opp og ned, men likevel med en styrke når det kommer til vilje for å overleve. Det har jeg ikke hatt hele tiden. 

Så det er i hvert fall ikke så svart/hvitt dette med styrke. Selv om jeg har trengt og trenger mye hjelp så betyr ikke det at jeg er utelukkende svak. Jeg kan på samme tid være sterk. 

Fortsetter under...

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker også at evnen til å reise seg igjen sier noe om styrke eller toleranse. 

Jeg har falt i grusen utallige ganger og takler det kanskje på en ikke så sterk måte alltid. Til og med kanskje på en svak måte. Men samtidig så har jeg også reist meg opp igjen like mange ganger som jeg har falt. Både når depresjon har kommer av det bipolare, men også når det er ytre omstendigheter som har slått meg ned. Jeg stod også i stormen i årevis før jeg for alvor knakk sammen. Og det var da jeg knakk sammen at jeg framsto som svak. Men egentlig hadde jeg bare vært sterk så alt for lenge. 

Likevel ser jeg meg selv som svak. I hvert fall føler jeg det sånn når jeg leser slike tråder hvor man inndeles som sterk(ere) eller svak(ere). 

Men den sårbarheten jeg har krever det å være ganske sterk for å stå i. Jeg kunne ligget i rennesteinen, men har kjempet meg hit jeg er nå hvor det jo går opp og ned, men likevel med en styrke når det kommer til vilje for å overleve. Det har jeg ikke hatt hele tiden. 

Så det er i hvert fall ikke så svart/hvitt dette med styrke. Selv om jeg har trengt og trenger mye hjelp så betyr ikke det at jeg er utelukkende svak. Jeg kan på samme tid være sterk. 

Det viser styrke, det å greie og be om hjelp også.

Gjest Hurja
Glitter skrev (13 minutter siden):

Jeg tenker også at evnen til å reise seg igjen sier noe om styrke eller toleranse. 

Jeg har falt i grusen utallige ganger og takler det kanskje på en ikke så sterk måte alltid. Til og med kanskje på en svak måte. Men samtidig så har jeg også reist meg opp igjen like mange ganger som jeg har falt. Både når depresjon har kommer av det bipolare, men også når det er ytre omstendigheter som har slått meg ned. Jeg stod også i stormen i årevis før jeg for alvor knakk sammen. Og det var da jeg knakk sammen at jeg framsto som svak. Men egentlig hadde jeg bare vært sterk så alt for lenge. 

Likevel ser jeg meg selv som svak. I hvert fall føler jeg det sånn når jeg leser slike tråder hvor man inndeles som sterk(ere) eller svak(ere). 

Men den sårbarheten jeg har krever det å være ganske sterk for å stå i. Jeg kunne ligget i rennesteinen, men har kjempet meg hit jeg er nå hvor det jo går opp og ned, men likevel med en styrke når det kommer til vilje for å overleve. Det har jeg ikke hatt hele tiden. 

Så det er i hvert fall ikke så svart/hvitt dette med styrke. Selv om jeg har trengt og trenger mye hjelp så betyr ikke det at jeg er utelukkende svak. Jeg kan på samme tid være sterk. 

Off topic: Jeg for min del er i ferd med å gi opp noe jeg liker veldig godt. Jeg har kjempet så lenge for å klare det, flere år, men det har til tider vært for tøft for meg. Det er ting jeg ikke har taklet så bra, og det har gjort at jeg har trukket meg unna hver gang. For hver gang jeg har trukket meg unna har terskelen for å komme tilbake blitt høyere og gjort at jeg har følt meg svakere og vært borte stadig lenger. Nå har jeg vært borte så lenge at føler jeg meg så svak at jeg ikke vet hvor jeg skal hente styrke. Jeg ser ikke for meg at jeg klarer det mer og har innsett mer og mer at jeg ikke har noe der å gjøre fordi jeg rett og slett føler meg for svak til det. Jeg er rett og slett i ferd med å gi opp fordi jeg kkke er sterk nok til å takle det - noe som gjør at jeg ser på meg selv som svak.  
 

Jeg synes for øvrig du er sterk, glitter. Du har reist deg gang på gang. 

Endret av Hurja
Hurja skrev (1 minutt siden):

Off topic: Jeg for min del er i ferd med å gi opp noe jeg liker veldig godt. Jeg har kjempet så lenge for å klare det, flere år, men det har til tider vært for tøft for meg. Det er ting jeg ikke har taklet så bra, og det har gjort at jeg har trukket meg unna hver gang. For hver gang jeg har trukket meg unna har terskelen for å komme tilbake blitt høyere og gjort at jeg har følt meg svakere. Nå har jeg vært borte så lenge at føler jeg meg så svak at jeg ikke vet hvor jeg skal hente styrke. Jeg ser ikke for meg at jeg klarer det mer og har innsett mer og mer at jeg ikke har noe der å gjøre fordi jeg rett og slett føler meg for svak til det. Jeg er rett og slett i ferd med å gi opp fordi jeg kkke er sterk nok til å takle det - noe som gjør at jeg ser på meg selv som svak.  
 

Jeg synes for øvrig du er sterk, glitter. Du har reist deg gang på gang. 

Skjønner at det gjør du føler deg svak når du har prøvd så hardt. Men det at du har prøvd så hardt er styrke i mine øyne. Uavhengig av om det har ført til at du nå velger å ikke prøve mer. Det er ikke svakhet slik jeg ser det. 

Tusen takk for det. :)

Gjest Hurja
Glitter skrev (43 minutter siden):

Skjønner at det gjør du føler deg svak når du har prøvd så hardt. Men det at du har prøvd så hardt er styrke i mine øyne. Uavhengig av om det har ført til at du nå velger å ikke prøve mer. Det er ikke svakhet slik jeg ser det. 

Tusen takk for det. :)

Takk ❤️

Annonse

Gjest Hurja
Everybody skrev (14 minutter siden):

Så en som blir påført enorme påkjenninger psykisk men som ikke blir psykotisk er sterkere enn en som blir psykotisk av det samme? Eller går dette på genene dine?

Det handlet vel om depresjon og ikke om psykose?

AnonymBruker
Everybody skrev (18 minutter siden):

Så en som blir påført enorme påkjenninger psykisk men som ikke blir psykotisk er sterkere enn en som blir psykotisk av det samme? Eller går dette på genene dine?

Ikke spør mer Everybody, du blir jo bare lei deg når du får ja på at depresjoner og psykoser utløses lettere hos mennesker som er «svake» osv. 

Anonymkode: 4bacc...548

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke spør mer Everybody, du blir jo bare lei deg når du får ja på at depresjoner og psykoser utløses lettere hos mennesker som er «svake» osv. 

Anonymkode: 4bacc...548

😂🤣

Everybody skrev (4 timer siden):

Man får jo høre at alle kan bli psykotisk og deprimert? Kanskje bare noen lettere enn andre?

Ja, og en velger ikke sine egne gener, og i i særs liten grad kan en som barn påvirke egen oppvekst og det grunnlaget som legges i oss for senere å håndtere livet på godt og vondt (resiliens).

Det som skjer, det skjer. Og det er ikke tilfeldig om vi ev. er passive i møte med vår egen motgang i livet eller om vi reiser oss opp og kjemper imot. Der spiller inn så utrolig mye små og store erfaringer enten vi kommer til å gjøre det ene eller det andre...

Annonse

kupton skrev (6 timer siden):

Korrekt. Det er slik det er. 

Er det samme greia med hvorfor noen ruser seg hardt i 25 år slik som min eks uten en eneste psykose, mens jeg begynner å gli inn i det etter ca tre våkne døgn med amfetamin og hasj. At psykoseterskelen er ulik? Prøver selvsagt å unngå rusen. For jeg ser stor forskjell i rusmiljøet hvor noen alltid har hodet på plass, mens andre mister seg selv støtt og stadig. 

Everybody skrev (12 timer siden):

Så en som blir påført enorme påkjenninger psykisk men som ikke blir psykotisk er sterkere enn en som blir psykotisk av det samme? Eller går dette på genene dine?

Ja, det er riktig. Men den siste setningen blir "meningsløs". Genene er jo sikkert en av de to viktigste faktorer til psykisk styrke.

Glitter skrev (2 timer siden):

Er det samme greia med hvorfor noen ruser seg hardt i 25 år slik som min eks uten en eneste psykose, mens jeg begynner å gli inn i det etter ca tre våkne døgn med amfetamin og hasj. At psykoseterskelen er ulik? Prøver selvsagt å unngå rusen. For jeg ser stor forskjell i rusmiljøet hvor noen alltid har hodet på plass, mens andre mister seg selv støtt og stadig. 

Ja, slik er det . Psykoseterskelen er ulik hos ulike mennesker. Men hos alle blir den lavere for hver gang en har vært psykotisk.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...