Kan dette ha skapt traumer for meg?

[AnonymBruker]

Hva tror dere? 

At barndommen spesielt i en periode på 2år da jeg var ca 9år var veldig kaotisk med mye som skjedde, innleggelse på sykehus i flere måneder, krangling hjemme med trusler fra forelder om å dra fordi hen ikke orket mer, hallusinasjoner 

Anonymkode: 5e218...eac

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva tror dere? 

At barndommen spesielt i en periode på 2år da jeg var ca 9år var veldig kaotisk med mye som skjedde, innleggelse på sykehus i flere måneder, krangling hjemme med trusler fra forelder om å dra fordi hen ikke orket mer, hallusinasjoner 

Anonymkode: 5e218...eac

Hvis du har traumereaksjoner etter dette og blir trigget av ting som ligner på det som skjedde tenker jeg at det var et traume for deg.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (På 22.3.2023 den 20.57):

Hvis du har traumereaksjoner etter dette og blir trigget av ting som ligner på det som skjedde tenker jeg at det var et traume for deg.

Må man ha traumer aksjoner dvs flashbacks og mareritt i etterkant for at noe skal ha vært et traume? 

Anonymkode: 5e218...eac

[AnonymBruker]

Traumereaksjoner*

Anonymkode: 5e218...eac

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Må man ha traumer aksjoner dvs flashbacks og mareritt i etterkant for at noe skal ha vært et traume? 

Anonymkode: 5e218...eac

Ja jeg vil si det. Alt fælt som skjer er ikke traume. Reaksjonen etter det fæle som skjer er det som gjør noe til et traume.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (21 minutter siden):

Ja jeg vil si det. Alt fælt som skjer er ikke traume. Reaksjonen etter det fæle som skjer er det som gjør noe til et traume.

Hvis man blir f. Eks knivstikket 10 ganger og voldtatt med kniven på strupen, men ikke får flashbacks eller mareritt etter hendelsen hva kalles det da når det ikke kan kalles et traume? 

Anonymkode: 5e218...eac

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis man blir f. Eks knivstikket 10 ganger og voldtatt med kniven på strupen, men ikke får flashbacks eller mareritt etter hendelsen hva kalles det da når det ikke kan kalles et traume? 

Anonymkode: 5e218...eac

Det er et fysisk traume men ikke nødvendigvis psykisk traume.

[AnonymBruker]

For å bruke meg selv som eks: 

Jeg opplevde mye grusomt i barndommen. Seksuelle overgrep.Sterk frykt for en far med et eksplosivt og uforutsigbart sinne som raserte boligen, satte kniven på strupen til mamma, som truet med å henge seg i trappeoppgangen, som med knust flaske truet et familiemedlem, som voldtok mor, som brukte pengene på biler fremfor mat og strøm til oss barna og måtte både sulte og dusje i kaldt vann, vi måtte lete i søppelbokser etter mat og klær, som barn var jeg livredd og klarte ikke konsentrer meg på skolen fordi jeg var så redd for mamma osv.  

Jeg fikk ikke den omsorgen jeg skulle ha, jeg fikk ikke den lærdommen jeg skulle hatt (det var feks noen andre som lærte meg å spise med kniv og gaffel og vaske håret), jeg lærte ikke følelsesregulering (holdt alt inni meg fordi det fikk så store konsekvenser fra far om jeg viste følelser i tillegg til at følelser var tabu), fikk aldri høre at jeg var elsket og satt pris på, fikk aldri kred og anerkjennelse, måtte se på at andre var mer verd enn meg og at de fikk kred for det samme som jeg også gjorde fordi jeg ikke var verd noe.

Jeg var det femte hjulet på vogna som aldri ble valgt med mindre det ikke var noen å velge mellom på både fritid og skole. På skolen ble jeg også utestengt og baksnakket. Var ikke verd noe som helst. Jeg var veldig mye ensom og skammet meg sterkt over at andre så jeg var alene og ikke verd noe som helst. Jeg hatet gym og svømming pga fysisk kontakt så jeg skulket mye (jeg latet t o m som at jeg hadde en kneskade sånn at jeg brukte krykker i et halvt år for å slippe) osv. skolen var et jævllg mareritt. 9 grusomme år. På ungsomskolen slet jeg også ofte med psykosomatiske plager som gjorde at jeg ville være helt alene på et mørkt rom der jeg ikke en gang var i stand til å se meg selv). Jeg følte meg skitten og ekkel og klarte ikke å bli tatt på. 
 

Det jeg sliter med «idag» er ikke traumene fra hjemmet, men med det jeg opplevde med gjevnaldrende og på skolen. Baksnakkingen, utestengelsen, se på at andre var mer verdt enn meg, aldri føle meg elsket og verd noe og alt det der. Jeg går ikke rundt og tenker på det som skjedde, men jeg reagerer sterkt emosjonellt inni meg når jeg opplever ting som minner meg om fortiden. Jeg får det så vomdt, og jeg blir utrygg. Jeg kan også reagere med samme psykosomatiske plager som jeg gjorde på ungdomsskolen. 
 

Jeg tror at det jeg oppleve kan kalles traumer. Selv om jeg ikke sliter med skadene av de negative opplevelsene i hjemmet så tror jeg det likevel kan kalles traumer. Opplevelsene fra skolen og det verdi er det jeg sliter med følgene av «idag». Det er så sterkt at jeg tror at det samme skjer idag (det oppleves så virkelig når det skjer og jeg havner i en slags boble). Det har defintivt skadet meg, så det er jeg ganske sikker på at kan kalles traumer - helt sikker kan jeg ikke være fordi jeg ikke er fagperson og ikke har fått det bekreftet. 

Uanset så er det av underordnet betydning hva det kalles. Jeg henger meg ikke opp i negative hendelsene fra fortiden, jeg får ikke gjort om på det og jeg vil ikke bruke tid på det. Jeg fokuserer heller  på å jobbe med det jeg sliter med idag som følge  av fortidens hendelser.  

Håper dette er til noe hjelp.

Anonymkode: c657e...be3