Naivt eller realistisk å holde seg unna hele psykiatrien?

[AnonymBruker]

Håper det ikke gjør noe at jeg oppretter en ny tråd. Tenker det ville være mer ryddig enn å ta det i den andre som hadde et annet spørsmål enn det jeg har nå. 

Det jeg tenker en del på er: Er det veldig dumt og naivt å holde seg unna hele psykiatrien eller er det realistisk? 

Jeg har vert veldig syk. Veldig syk. Men nå er jeg frisk. Eller blir vel mer rett å skrive "frisk". For jeg har jo trossalt fortsatt en diagnose, som sikkert kan blusse opp igjen, det er jo veldig usikkert akkurat det. Man vet jo aldri. 

Jeg har ett ønske om å klare meg uten psykiatrien. Da i hovedsak med tanke på samtalebehandling og innleggelser. Jeg bare lurer, hvor realistisk er dette? Er det bare naivt og dumt gjort? 

Jeg tenker ikke å rømme fra alt og alle, men tenker å heller følges opp av fastlegen en og annen sjelden gang. Alt etter behov. 

På den andre siden er jeg også litt redd for tvang, selv om sjansen for det er mikroskopisk. Så det er en liten del til at jeg ønsker holde meg unna. 

 

Anonymkode: 02316...24f

[AnonymBruker]

Da jeg vil sluttet i behandling en gang for noen år tilbake,  fikk jeg tilbud om åpen retur i 6 måneder.

Kanskje du kan få en sånn avtale? Så kan du se litt hvordan det går uten behandling, men slippe henvisning og eventuell ventetid vis det fungerer dårlig uten hjelp. 

Anonymkode: be4cf...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da jeg vil sluttet i behandling en gang for noen år tilbake,  fikk jeg tilbud om åpen retur i 6 måneder.

Kanskje du kan få en sånn avtale? Så kan du se litt hvordan det går uten behandling, men slippe henvisning og eventuell ventetid vis det fungerer dårlig uten hjelp. 

Anonymkode: be4cf...2c6

Ja, det høres jo ut som en god løsning egentlig. Men jeg har ett stort ønske om å bare gå all in med en gang. Ingen vei tilbake liksom. Da blir jeg tvunget til å virkelig ta meg sammen og endre livet mitt og klare meg uten psykiatrien. Vet ikke, gir det mening? Eller er det bare en dum tankerekke?

Anonymkode: 02316...24f

[Everybody]

Man blir jo dritt lei, kan skjønne den. Hvis man ikke har noe å snakke om med behandler så er det bedre å bare droppe det og ta medisinene sine og dra til fastlegen hvis man vil endre på noe eller snakke.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (2 minutter siden):

Man blir jo dritt lei, kan skjønne den. Hvis man ikke har noe å snakke om med behandler så er det bedre å bare droppe det og ta medisinene sine og dra til fastlegen hvis man vil endre på noe eller snakke.

Dritt lei, ja. Det er akkurat det. Jeg har mye å snakke om, det er ikke det. Jeg er bare lei av å være pasient, å gå i terapi, å være syk osv. Så kanskje det kunne være godt å bare være uten det en stund?

Anonymkode: 02316...24f

[Gjest Vendi]

Jeg har nettopp tatt en slik beslutning. Jeg var også veldig lei, og har nå avsluttet DPS. Følte jeg ble værende i en slags status som syk, og at det var med på å opprettholde sykdom framfor at det gjorde meg friskere. Skal heretter bare følges opp av fastlegen, og tror det skal gå helt fint.

Du kan jo gjøre som noen andre her foreslår, å ta en pause og se hvordan det går? 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Jeg har nettopp tatt en slik beslutning. Jeg var også veldig lei, og har nå avsluttet DPS. Følte jeg ble værende i en slags status som syk, og at det var med på å opprettholde sykdom framfor at det gjorde meg friskere. Skal heretter bare følges opp av fastlegen, og tror det skal gå helt fint.

Du kan jo gjøre som noen andre her foreslår, å ta en pause og se hvordan det går? 

Jeg føler på mye av det samme... Skal du ofte til fastlegen? Om jeg kan spørre? Og har du tatt pause eller bare sluttet tvert? Lurer på hva som vil være best. I mitt tilfelle tenker jeg bare fastlegen så sjeldent som mulig, bare når jeg absolutt må (han er bare stressa og bryr seg ikke særlig, så ser helst å slippe å gå dit). 

Anonymkode: 02316...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Håper det ikke gjør noe at jeg oppretter en ny tråd. Tenker det ville være mer ryddig enn å ta det i den andre som hadde et annet spørsmål enn det jeg har nå. 

Det jeg tenker en del på er: Er det veldig dumt og naivt å holde seg unna hele psykiatrien eller er det realistisk? 

Jeg har vert veldig syk. Veldig syk. Men nå er jeg frisk. Eller blir vel mer rett å skrive "frisk". For jeg har jo trossalt fortsatt en diagnose, som sikkert kan blusse opp igjen, det er jo veldig usikkert akkurat det. Man vet jo aldri. 

Jeg har ett ønske om å klare meg uten psykiatrien. Da i hovedsak med tanke på samtalebehandling og innleggelser. Jeg bare lurer, hvor realistisk er dette? Er det bare naivt og dumt gjort? 

Jeg tenker ikke å rømme fra alt og alle, men tenker å heller følges opp av fastlegen en og annen sjelden gang. Alt etter behov. 

På den andre siden er jeg også litt redd for tvang, selv om sjansen for det er mikroskopisk. Så det er en liten del til at jeg ønsker holde meg unna. 

 

Anonymkode: 02316...24f

Å avslutte samtalebehandling er nok ikke noe problem. Hvis du har gått der i flere år allerede noe jeg antar du har gjort så har du vel også fått din del av det som kan gis av tips og triks fra en psykolog så nå er det opp til deg å bruke det. 

Som en annen skriver så er ofte psykiatrien dessverre ofte med på å opprettholde noen pasienters sykdom. Tipper det da oftest dreier seg om traumepasienter som ser det på som en slags omsorg å gå til psykolog eller være innlagt. Jeg støtter avslutning 

Anonymkode: 81406...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å avslutte samtalebehandling er nok ikke noe problem. Hvis du har gått der i flere år allerede noe jeg antar du har gjort så har du vel også fått din del av det som kan gis av tips og triks fra en psykolog så nå er det opp til deg å bruke det. 

Som en annen skriver så er ofte psykiatrien dessverre ofte med på å opprettholde noen pasienters sykdom. Tipper det da oftest dreier seg om traumepasienter som ser det på som en slags omsorg å gå til psykolog eller være innlagt. Jeg støtter avslutning 

Anonymkode: 81406...d19

Nåværende behandler har jeg gått til i 1 måned. Før dette har jeg hatt 7 andre på 7 år. Føler egentlig ikke at jeg har fått gode nok mestringsstrategier ennå. Alt faller så lett i grus. Men jeg tror likevel jeg hadde klart meg altså. Jeg tror kanskje det ville være bra for meg å lære meg å stå i det selv og ikke alltid bli "reddet" av psykiatrien. Jeg har ikke traumer, men kan kjenne meg igjen i det med å se på det som omsorg. Er nok på tide å komme seg ut av det ja. 

Anonymkode: 02316...24f

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg føler på mye av det samme... Skal du ofte til fastlegen? Om jeg kan spørre? Og har du tatt pause eller bare sluttet tvert? Lurer på hva som vil være best. I mitt tilfelle tenker jeg bare fastlegen så sjeldent som mulig, bare når jeg absolutt må (han er bare stressa og bryr seg ikke særlig, så ser helst å slippe å gå dit). 

Anonymkode: 02316...24f

Jeg avsluttet helt, men hadde dialog rundt det først da, sånn at det ikke kom helt ut av det blå. Dette er jo noe jeg har tenkt på en god stund og også luftet med behandler. 

Jeg skal i første omgang være hos fastlegen en gang i måneden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nåværende behandler har jeg gått til i 1 måned. Før dette har jeg hatt 7 andre på 7 år. Føler egentlig ikke at jeg har fått gode nok mestringsstrategier ennå. Alt faller så lett i grus. Men jeg tror likevel jeg hadde klart meg altså. Jeg tror kanskje det ville være bra for meg å lære meg å stå i det selv og ikke alltid bli "reddet" av psykiatrien. Jeg har ikke traumer, men kan kjenne meg igjen i det med å se på det som omsorg. Er nok på tide å komme seg ut av det ja. 

Anonymkode: 02316...24f

På 7år burde du definitivt fått nok mestringsstrategier. Tar du til deg det som blir sagt? Skriver du ned notater etter timen? Det er du som må hjelpe deg, de skal bare hjelpe en på veien ved å gi en tips og råd. 

Men er rart hvordan du har fått gå i 7år uten utkastelse. 

Anonymkode: 81406...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På 7år burde du definitivt fått nok mestringsstrategier. Tar du til deg det som blir sagt? Skriver du ned notater etter timen? Det er du som må hjelpe deg, de skal bare hjelpe en på veien ved å gi en tips og råd. 

Men er rart hvordan du har fått gå i 7år uten utkastelse. 

Anonymkode: 81406...d19

Ja, jeg burde jo det. Jeg er jo bedre men ikke så bra som jeg vet jeg kan bli. Jeg vil si jeg tar til meg det som blir sagt ja. De første årene var jeg nok ikke særlig mottagelig for terapi, men de 2 siste årene har jeg vert det. Skriver ikke alltid ned notater, men forsøker reflektere frem til neste time likevel. 

Er det så rart? Mener du jeg burde blitt kastet ut fordi jeg ikke har nyttiggjort meg behandlingen godt nok eller?

Anonymkode: 02316...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Er det så rart? Mener du jeg burde blitt kastet ut fordi jeg ikke har nyttiggjort meg behandlingen godt nok eller?

Anonymkode: 02316...24f

De fleste får ikke gå der i 7år. Tror de fleste får kanskje 1 år. Hvis man går der i forbindelse med aap eller sykepenger så får man 3-4år som regel. Men 7år ja det er veldig lenge mtp så dårlig kapasitet de har rundt om. Har du ikke hørt om det? De som fortsatt er syke blir jo ikke kastet ut til ingenting da men til kommunene. 

Anonymkode: 81406...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De fleste får ikke gå der i 7år. Tror de fleste får kanskje 1 år. Hvis man går der i forbindelse med aap eller sykepenger så får man 3-4år som regel. Men 7år ja det er veldig lenge mtp så dårlig kapasitet de har rundt om. Har du ikke hørt om det? De som fortsatt er syke blir jo ikke kastet ut til ingenting da men til kommunene. 

Anonymkode: 81406...d19

Jo, det har jeg hørt om. Men det er nok veldig individuelt fra person til person samt at det varierer fra sted til sted.

Anonymkode: 02316...24f

[Fionys]

Om det er lurt eller ikke er ikke så enkelt å svare på. Hvor lenge du har vært "frisk" og alvorlighetsgraden av sykdommen er viktig å ta med for en mest riktig avgjørelse. 

 

 

[AnonymBruker]

Fionys skrev (2 timer siden):

Om det er lurt eller ikke er ikke så enkelt å svare på. Hvor lenge du har vært "frisk" og alvorlighetsgraden av sykdommen er viktig å ta med for en mest riktig avgjørelse. 

 

Jeg har vert stabil og ikke hatt noen innleggelser siden siden september i fjor (da på DPS døgnpost). Ja, sett bort fra en natts innleggelse på akuttposten i januar da men den tenker jeg ikke teller. Jeg tenker selv at alvorlighetsgraden ikke er så høy. Har aldri hørt behandler si noe om hvor alvorlig han ser på sykdomsbilde mitt, men jeg vil tro at de tenker som meg. 

Anonymkode: 02316...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2023 den 10.18):

Jeg har vert stabil og ikke hatt noen innleggelser siden siden september i fjor (da på DPS døgnpost). Ja, sett bort fra en natts innleggelse på akuttposten i januar da men den tenker jeg ikke teller. Jeg tenker selv at alvorlighetsgraden ikke er så høy. Har aldri hørt behandler si noe om hvor alvorlig han ser på sykdomsbilde mitt, men jeg vil tro at de tenker som meg. 

Anonymkode: 02316...24f

Jeg fikk beskjed om at jeg var helt fin og kunne trappe ned medisinen og avslutte behandling to år etter siste innleggelse. Nedtrappingen tok to år, tror jeg, uten tilbakefall eller innleggelser. Jeg var faktisk i psykiatrien i 7 år med innleggelser, tvungen  psykisk  helsevern,  frivillig vern og Nedtrapping. I dag er jeg tilbake hos fastlegen. Jeg har ingen spesiell oppfølging av fastlegen. Jeg skal bare si ifra selv til fastlegen hvis jeg trenger henvisning tilbake til Dps. Nå er det 7 år siden siste innleggelse. Jeg har det helt bra. Er i full jobb. Har det bra sammen med familie og venner. Jeg holder meg nok unna psykiatrien i framtiden. Jeg var bare delvis enig i at jeg var så veldig syk.

Anonymkode: 942f9...af9

[FjellOgDalar]

Det kan være ganske så problematisk å komme de faktiske problemene til livs med hyppig bytte av behandler. I alle fall om problemene er av langvarig, komplisert art. For en del tar det en del tid å etablere en relasjon man føler seg trygg i. Dessuten skal det klaffe med personkjemi. Man ender opp med å måtte "begynne på nytt" så ofte at det i seg selv kan bli en belastning - noe jeg har inntrykk av at en god del dessverre opplever. 

Å avslutte kontakt med den psykiatriske spesialisthelsetjenesten trenger ikke være naivt, men det bør være en dialog rundt det hvis mulig. Jeg var selv i systemet flere år enn mange kan drømme om, og etter hvert fikk jeg litt nok. Etter å ha vært stabil i rundt 2-2,5 år, følte jeg ikke lenger behov for å være i systemet. Kontakten begrenset seg etter hvert til oppfølging av medisiner, men etter at det medisinske også hadde fungert godt over tid syntes vi alle parter at det var greit å avslutte. Gjennomtrekken av behandlere endte opp mer som en frustrasjon enn noe som ga meg utbytte. Etter utskrivelse fra DPS fortsatte jeg kontakten med kommunen et års tid - etter hvert temmelig sporadisk. Dette er avgjørelser jeg har følt meg både trygg på, og veldig glad for at jeg har tatt. Fastlegen min er dyktig, og jeg er kjent i systemet om det skulle bli behov i framtida. Å klare meg selv er det jeg helst vil, men skulle jeg blir virkelig dårlig igjen ser jeg det ikke som et nederlag om jeg må inn i psykiatrien igjen. Jeg har lært mye om meg selv de siste årene, og vet mer om hva som fungerer. I etterkant har jeg tenkt en del på at det opplegget jeg hadde ikke egentlig fungerte. Både behandlere, psykehus og jeg selv endte opp i en uheldig runddands med brannslukking som ikke til slutt ikke slukket brannen. Samtidig vet jeg ikke hva som ville skjedd om de bare hadde kastet meg rett ut. Med min historikk ville det neppe vært lurt å avslutte tvert om jeg hadde vært ok i 6 måneder, men det hadde trolig fungert å trappe ned tidligere om det hadde vært et felles prosjekt.