Kan jeg være så alvorlig psyk?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg blir beskyldt av barnevernet for å være alvorlig psykisk syk.  

Jeg har hele livet hatt mine psykiske utfordringer, men er stabil i dag, og har full kontroll på mine utfordringer, hvilke strategier jeg skal bruke om noe blir vanskelig osv. Har ganske god innsikt i min egen psykiske helse, og vet i god tid før jeg "vakler" og tar tak før jeg mister balansen, vet også hva som vil trigge meg osv. 

Barnevernets uttalelser er: "du er så alvorlig psykisk syk og ustabil at du ikke en gang vet det selv" og videre "frem til du klarer å selv se hvor syk du er, så vil det jo være umulig for en psykolog å behandle deg"  

Spørsmålet mitt er da: Er dette mulig?

Jeg vet det er mulig å ikke selv vite at en er psykisk syk. Men er det mulig å være så psyk uten at det er noe som helst synlig for noen rundt meg? Mine 3 små barn på 7+7+10 år har blitt fortalt at mamma er så syk at hun ikke vet det selv. De skjønner ingenting og sier at de ikke ser eller opplever at mamma er annerledes nå enn før. 

Mine venner, noen av dem har jeg kjent i over 20 år, nekter helt på at barnevernets påstander er riktige. De sier at om det er noe i min psykiske helse som har endret seg de siste 3 årene (de bytter mellom 1,5 år og 3 år) så er det at jeg er blitt bedre, sterkere, roligere og viser mer glede.

Familien min skjønner heller ingenting, og sier de heller ikke ser noen negativ endring på meg.

Ville ikke mine barn, familie, venner og nettverk sett noe hvis jeg var så alvorlig psykisk syk? Ville det ikke vært noen alarmklokker som burde ringe hos dem? 

Barnevernet kan dog ikke hvordan psyk jeg er, for som de sier "vi kan ingenting om psykiatri"... bortsett fra å uttale seg generelt om min. De krever at jeg skal utredes av psykolog. Jeg har nå to ganger blitt avvist av dps, da jeg er utredet og behandlet der i 2020-21, og de opprettholder at det ikke er mer å utrede og at jeg ikke er behandlingstrengende. Dette er ikke bra nok for barnevernet. Jeg har sagt at da må de dekke privat psykolog, da dette er et krav de stiller, noe de har sagt de skal ta opp i møte. Regner med avslag, og på den måten kan de opprettholde sine beskyldninger, da mitt, min familie, barn og venners ord ikke er "bevis nok", de godtar ikke en gang attest og uttalelse fra min fastlege som har kjent meg i 15 år.

Jeg trenger altså svar på hvor sannsynlig påstandene dems er, helst fra en med psykolog/psykiater utdannelse.

Og om noen har en god psykolog de kan anbefale meg, ville jeg blitt veldig taknemmelig. Trenger en som er villig til å vurdere meg utfra slik min psyke er i dag, og ikke slik den var når jeg var 13 år. 

Anonymkode: d0b17...bbf

[AnonymBruker]

God psykolog hvor?

 

Min eks som hadde problemet med barnevernet fikk stryk fra en ‘god psykiater’. Hun fikk etterhvert vanlig samvær med sitt barn pga jeg var en ressurs. Selv om jeg har / hadde schizofreni. Det visste dog ikke BV eller psykiateren.

Anonymkode: 49872...05b

[AnonymBruker]

Hvorfor er det viktig å bevise at du ikke er syk ovenfor barnevernet? Har deres mening noen påvirkning? Du skriver jo ikke noe om at du er fratatt omsorgen? 

Og hvordan kan egentlig barnevernet vite noe som helst om dine problemer? Du forteller vel ikke det til de? 

Anonymkode: bf229...b9d

[AnonymBruker]

Min erfaring er at BV ser mer på hvordann man faktisk yter omsorg enn om man har vert i psykiatrien.

Anonymkode: 49872...05b

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min erfaring er at BV ser mer på hvordann man faktisk yter omsorg enn om man har vert i psykiatrien.

Anonymkode: 49872...05b

Min erfaring er at de kan være ganske forutinntatt. Det var de med meg, men jeg motbeviste forhåndsdømmingen deres. 

TS det høres jo hårreisende ut at de forteller sånn til dine barn. Kjære vene. Vurderer de å frata deg omsorgen eller hva skjer? 

[Darmonia]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor er det viktig å bevise at du ikke er syk ovenfor barnevernet? Har deres mening noen påvirkning? Du skriver jo ikke noe om at du er fratatt omsorgen? 

Og hvordan kan egentlig barnevernet vite noe som helst om dine problemer? Du forteller vel ikke det til de? 

Anonymkode: bf229...b9d

De har tatt fra meg omsorgen, jeg har samvær 2 timer i uken med tilsyn. Barna er plassert hos min eks, som blir truet med å også bli fratatt barna om hun mener dems avgjørelse er feil "da må vi vurdere at du ikke er i stand til å ta vurderinger som ivaretar barnas sikkerhet" 

Det var en lege i sommer som sendte inn en bekymringsmld. som ligger til grunn. Videre leide barnevernet inn sin egen sakkyndige, som skriver en helt vanvittig rapport om meg. Selv om rapporten består av mange påstander sakkyndige ikke kan bevise, som at jeg skal vekke barna på natten for å gjøre dem slitne (hun har aldri vært her på natten og barna benekter dette), jeg med vilje gir eldste barnet gluten, her er beviset en økning i blodverdiene. Viser seg at min eks ikke visste at soja inneholder gluten, så der er årsaken. Hun filmet meg sammen med barna en gang, og i følge henne har jeg vært helt grusom mot barna. Da advokaten min ba om filmen som bevis på hennes påstander, så slettet hun den. 

Barnevernet har hentet ut alle mine journaler fra psykiatrien, noe de kan gjøre uten mitt samtykke. Journalen fra min siste behandlende psykolog velger de dog å se bort fra, da den taler min sak. 

[AnonymBruker]

Hvis BV har fått for seg noe, så gjør de alt de kan for å bevise det. Helt til det absurde. 

Anonymkode: ce064...6ff

[Darmonia]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Min erfaring er at BV ser mer på hvordann man faktisk yter omsorg enn om man har vert i psykiatrien.

Anonymkode: 49872...05b

De har ikke sett noe av bekymring under tidligere besøk eller under tilsyn ved samvær etter de tok barna i januar. De sier "vi kommer likevel ikke til å endre vår vurdering før det ligger nye dokumenter som sier noe annet enn vår sakkyndige"

De fokuserer nå heller på å kritisere ting jeg sier til barna med feil ordlyd, feil mimikk eller utsagn de mener vil gi barna alvorlige psykiske utfordringer senere i livet, som da jeg samtykket med et barn at glutenfri pizza ikke er godt, det har nå ødelagt det barnet med cøliaki. 

[Darmonia]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

God psykolog hvor?

 

Min eks som hadde problemet med barnevernet fikk stryk fra en ‘god psykiater’. Hun fikk etterhvert vanlig samvær med sitt barn pga jeg var en ressurs. Selv om jeg har / hadde schizofreni. Det visste dog ikke BV eller psykiateren.

Anonymkode: 49872...05b

Hvor som helst hvis det er mulig med video-konsultasjon. Bor på hadeland.

[Darmonia]

Glitter skrev (16 minutter siden):

Min erfaring er at de kan være ganske forutinntatt. Det var de med meg, men jeg motbeviste forhåndsdømmingen deres. 

TS det høres jo hårreisende ut at de forteller sånn til dine barn. Kjære vene. Vurderer de å frata deg omsorgen eller hva skjer? 

Hårreisende er mildt sagt!! Har nå 3 barn som er kjempe bekymret for meg, og også svært ambivalente da de ikke helt tror på det og da blir sint på "damene". De har sittet på kontoret dems og svart, når de igjen har fått denne forklaringen som grunn til at de ikke får bo med mamma "men det er jo dere som gjør at vi ikke har det bra nå, og enda mer at mamma ikke har det bra nå!"

[Kashmir-]

Det er helt umulig å si noe om hvor syk du er, da vi ikke vet hva bekymringen fra legen gikk i, og hvorfor eksen din syns du har vært helt grusom mot barna. 

Samtidig syns jeg jo at det er litt drøye utsagn fra barnevernet. 

Hvordan ville du reagert hvis de rundt deg sa at BV kanskje har rett da?  

[Darmonia]

Kashmir skrev (45 minutter siden):

Det er helt umulig å si noe om hvor syk du er, da vi ikke vet hva bekymringen fra legen gikk i, og hvorfor eksen din syns du har vært helt grusom mot barna. 

Samtidig syns jeg jo at det er litt drøye utsagn fra barnevernet. 

Hvordan ville du reagert hvis de rundt deg sa at BV kanskje har rett da?  

Eksen min er ikke enig med barnevernet, hun mener jeg er den beste mammaen barna våre kan ha. Men barnevernet pålegger henne å være enig med dem for at de ikke skal ta fra henne omsorgen også. 

Hadde nettverket mitt uttalt at jeg virket syk på noen som helst måte, hadde jeg tenkt at de mulig hadde rett. Vil da tro at både legen min og dps også hadde sett det samme og jeg hadde blitt tilbudt behandling.

Men spørsmålet mitt er om det er mulig å være alvorlig psykisk syk uten å vite det selv, når ingen i nettverket mitt ser noe som antyder det. 

Jeg har flere ganger spurt mine nærmeste (for når en får høre det mange nok ganger, begynner en faktisk å tvile) om det kan være tilfelle at jeg er så syk. Jeg får klare "nei" hver gang, sammen med mange bekreftelser fra dem om meg og min person om at jeg er svært stabil, realitets orientert og med god selvinnsikt.

Så kan jeg da likevel være alvorlig psykisk syk? 

[Kashmir-]

Darmonia skrev (9 minutter siden):

Eksen min er ikke enig med barnevernet, hun mener jeg er den beste mammaen barna våre kan ha. Men barnevernet pålegger henne å være enig med dem for at de ikke skal ta fra henne omsorgen også. 

Hadde nettverket mitt uttalt at jeg virket syk på noen som helst måte, hadde jeg tenkt at de mulig hadde rett. Vil da tro at både legen min og dps også hadde sett det samme og jeg hadde blitt tilbudt behandling.

Men spørsmålet mitt er om det er mulig å være alvorlig psykisk syk uten å vite det selv, når ingen i nettverket mitt ser noe som antyder det. 

Jeg har flere ganger spurt mine nærmeste (for når en får høre det mange nok ganger, begynner en faktisk å tvile) om det kan være tilfelle at jeg er så syk. Jeg får klare "nei" hver gang, sammen med mange bekreftelser fra dem om meg og min person om at jeg er svært stabil, realitets orientert og med god selvinnsikt.

Så kan jeg da likevel være alvorlig psykisk syk? 

Jeg misforsto mht filmingen og utsagnet. Jeg trodde det gjaldt eksen din.

Ja, noen har jo ikke selvinnsikt, så det kan skje at de ikke ser sin egen sykdom. Det gjelder jo også de med psykopatiske trekk og også noen med narsissistiske. Så det er ikke så uvanlig? 

Du virker jo til å være oppegående og ha selvinnsikt så det er det jeg kan si. Hvis BV gjør feil her, så er det veldig grovt i så fall. 

 

[AnonymBruker]

Darmonia skrev (11 minutter siden):

Eksen min er ikke enig med barnevernet, hun mener jeg er den beste mammaen barna våre kan ha. Men barnevernet pålegger henne å være enig med dem for at de ikke skal ta fra henne omsorgen også. 

Hadde nettverket mitt uttalt at jeg virket syk på noen som helst måte, hadde jeg tenkt at de mulig hadde rett. Vil da tro at både legen min og dps også hadde sett det samme og jeg hadde blitt tilbudt behandling.

Men spørsmålet mitt er om det er mulig å være alvorlig psykisk syk uten å vite det selv, når ingen i nettverket mitt ser noe som antyder det. 

Jeg har flere ganger spurt mine nærmeste (for når en får høre det mange nok ganger, begynner en faktisk å tvile) om det kan være tilfelle at jeg er så syk. Jeg får klare "nei" hver gang, sammen med mange bekreftelser fra dem om meg og min person om at jeg er svært stabil, realitets orientert og med god selvinnsikt.

Så kan jeg da likevel være alvorlig psykisk syk? 

Hvis du 

Nr 1 er i jobb 

Og 

Nr 2 greier å ha et forholdsvis normalt sosialt liv

Så er du ikke alvorlig psykisk syk. Og jeg vil si at hvis du klarer dette så er du også mest sannsynlig istand til å ha omsorgen for barn. 

Anonymkode: bf229...b9d

[AnonymBruker]

Min erfaring med barnevernet er både bra og dårlig.  Mitt første møte med barnevernet var at vi fikk all den hjelpen vi trengte, dvs støtte til barnehage. De hadde da bare kontakt med min psykiater og de fulgte hans råd. Så flyttet vi til en annen by og opplevde også der å få støtte og hjelp. Etter en tøff skilsmisse så ble vi rådet til å flytte til nabobyen pga at skolegangen til barnet skulle bli best mulig (hen ble mobbet på skolen)  Det burde vi aldri ha gjort, for barnevernet i den byen bare motarbeidet alt og var vrange fra dag 1.   Så det er stor forskjell på hvor en bor i forhold til hvordan hjelp/behandling en får.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg samlet alt av dokumentasjon og så sende et brev til statsforvalteren og bedt om hjelp.   (send også en kopi av avslaget fra DPS)   Det gjorde jeg da vi ikke fikk noe hjelp og det fungerte. 

Anonymkode: 73920...e1f

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er noe du ikke deler her. Blir du anklaget i så stor gre for funksjonssvikt og sykdom som du blir, finnes det et eller annet du ikke deler så barnevernet vet om og som de tufter sin bekymring på 

Anonymkode: c7040...668

[stjernestøv]

Bv sa det samme om meg og at de ikke tok fra meg barna fordi jeg hadde en mann, men det var jo jeg som hadde tettest kontakt med barna. Det var jeg som hadde kontakt med hele systemet rundt dem og ikke min mann, så ja de er rare. 

[Darmonia]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Bv sa det samme om meg og at de ikke tok fra meg barna fordi jeg hadde en mann, men det var jo jeg som hadde tettest kontakt med barna. Det var jeg som hadde kontakt med hele systemet rundt dem og ikke min mann, så ja de er rare. 

Når bv har best seg for at du er den store stygge ulven, så vrir og vender de hvert støvkorn og bruker det mot deg. I dag fikk jeg vite at jeg hadde påført ene barnet skamfølelse på forrige samvær, fordi jeg hadde sagt at hun kanskje burde bli sportskommentator når hun ble voksen, fordi hun kommenterer svært entusiastisk hvert sekund når hun spiller tv-spill. En blir bare sittende å se dumt på dem, for finnes ikke noe svar en kan komme med tilbake på noe sånt som ikke vil bli oppfattet stygt av dem. De bruker store ord om alt negativt jeg påfører dem, av små hverdagslige ting en hver forelder kunne sagt eller gjort.

[Darmonia]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min erfaring er at det er noe du ikke deler her. Blir du anklaget i så stor gre for funksjonssvikt og sykdom som du blir, finnes det et eller annet du ikke deler så barnevernet vet om og som de tufter sin bekymring på 

Anonymkode: c7040...668

Nei, saken er enkelt og greit at jeg blir beskyldt for akkurat det jeg skriver. Og det er ingen unik sak, dette er veldig standar fra bv. Mor er mentalt ustabil og far er voldelig. Men i bv-verden er reglene motsatt enn i resten av verden, og de følger sine egne lover. I motsetning til en som er beskyldt for noe kriminelt, hvor du er uskyldig til det motsatte er bevist, er du i bv-verden skyldig, og det er din jobb å bevise det motsatte. Og et hvert bevis du legger frem, kan de med loven i hånd velge å anse som ikke gyldig. 

Men spørsmålet mitt er ikke om bv har sak eller ikke, men om det er mulig å være så psyk at en ikke vet det selv, og uten at noen i nettverket merker noe som helst, 

[Kashmir-]

Darmonia skrev (1 minutt siden):

Nei, saken er enkelt og greit at jeg blir beskyldt for akkurat det jeg skriver. Og det er ingen unik sak, dette er veldig standar fra bv. Mor er mentalt ustabil og far er voldelig. Men i bv-verden er reglene motsatt enn i resten av verden, og de følger sine egne lover. I motsetning til en som er beskyldt for noe kriminelt, hvor du er uskyldig til det motsatte er bevist, er du i bv-verden skyldig, og det er din jobb å bevise det motsatte. Og et hvert bevis du legger frem, kan de med loven i hånd velge å anse som ikke gyldig. 

Men spørsmålet mitt er ikke om bv har sak eller ikke, men om det er mulig å være så psyk at en ikke vet det selv, og uten at noen i nettverket merker noe som helst, 

Ok. Her failer du dessverre. Du tror dette er typisk BV. Det er det Ikke.