Tillært kronisk suicidalitet

[Fru2020]

Da jeg falt sammen i 2017 hadde jeg ikke selvmordstanker. Noen måneder senere hadde jeg første samtale med psykolog. Jeg hadde laget en illustrasjon med teksten hvorfor være i live når man ikke klarer å leve. Psykologen hoppet på et tidspunkt opp av stolen og ropte ut høyt. Jeg tror han prøvde å få en reaksjon fra meg, men det fikk han ikke. Utifra bla de to tingene bestemte han seg for å ringe ambulanse og jeg ble senere på dagen innlagt.

Der ble jeg først vurdert som å mestre åpen post på DPS. Dagen etter sa jeg "ikke stol på meg idag" og ble sendt tilbake til lukket avdeling. Der ble det satt fastvakt på meg. Jeg hadde kontinuerlig tilsyn og tilsyn hver tiende minutt i ca en måned.

Men jeg hadde aldri suicidale planer. Det nærmeste var den første dagen på DPS, men selv da hadde jeg ikke konkrete planer. Jeg var bare dypt deprimert og fysisk utslitt.

Jeg har tenkt litt på nå i det siste om det at jeg ble møtt med et slikt strengt regime, kombinert med at jeg bare fikk en samtale med behandler de første tre månedene gjorde at jeg lærte meg at suicidale tanker er farlig. Det må andre inn og kontrollere. Førte det til at hver gang jeg hadde en liten tanke om at dette er for vanskelig-da kan jeg få selvmordstanker og utifra den redselen og tankegangen fikk reelle selvmordstanker. Var det psykiatrien som sykeliggjorde meg og påførte meg en sykdom jeg ikke hadde?

Hadde ting sett annerledes ut om jeg var blitt møtt med at: Vi ser du har det veldig vanskelig og vi kan forstå at du har det slikt, men tanker om døden er ikke farlig. Mange har det slik.

[AnonymBruker]

Har ikke noe formening egentlig, men ble nysgjerrig på hva var det psykologen din skrek ut da han hoppet opp fra stolen? 

Drev du med selvskading på det tidspunktet siden du hadde fastvakt og intervallobservssjon? 

Anonymkode: 1c0f8...173

[AnonymBruker]

Skjønte du ikke at «ikke stol på meg i dag» ikke ga dem andre valg enn å passe bedre på deg? Om du ikke hadde konkrete planer, hvorfor sa du dette da? For å få oppmerksomhet? Det er ganske manipulerende 

Anonymkode: b4040...b91

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har ikke noe formening egentlig, men ble nysgjerrig på hva var det psykologen din skrek ut da han hoppet opp fra stolen? 

Drev du med selvskading på det tidspunktet siden du hadde fastvakt og intervallobservssjon? 

Anonymkode: 1c0f8...173

Han skrek ikke noen ord. 

Nei, jeg drev ikke med selvskading.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skjønte du ikke at «ikke stol på meg i dag» ikke ga dem andre valg enn å passe bedre på deg? Om du ikke hadde konkrete planer, hvorfor sa du dette da? For å få oppmerksomhet? Det er ganske manipulerende 

Anonymkode: b4040...b91

Selvfølgelig hadde de et valg.

En sånn uttalelse gir ikke grunnlag for en måned med så tett tilsyn som jeg hadde. 

De kunne ha snakket med meg. De valgte å ikke spør meg noe om suicidalitet hele tiden jeg var innlagt (fem måneder) 

[Glitter]

Fru2020 skrev (7 minutter siden):

Han skrek ikke noen ord. 

Nei, jeg drev ikke med selvskading.

Selvfølgelig hadde de et valg.

En sånn uttalelse gir ikke grunnlag for en måned med så tett tilsyn som jeg hadde. 

De kunne ha snakket med meg. De valgte å ikke spør meg noe om suicidalitet hele tiden jeg var innlagt (fem måneder) 

Virker som et veldig strengt regime hvis det kom av at du sa de ikke kunne stole på deg én gang. Jeg var innlagt i syv mnd, men hadde ikke fastvakt. Bare utgang med følge. Men de må ha oppfattet situasjonen som mer alvorlig enn den var da?

Men hva får deg til å tenke på dette nå?

Endret 25. mars 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skjønte du ikke at «ikke stol på meg i dag» ikke ga dem andre valg enn å passe bedre på deg? Om du ikke hadde konkrete planer, hvorfor sa du dette da? For å få oppmerksomhet? Det er ganske manipulerende 

Anonymkode: b4040...b91

Enig! Provoserende! 

Anonymkode: 76dc8...b7b

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (8 minutter siden):

Han skrek ikke noen ord. 

Nei, jeg drev ikke med selvskading.

Selvfølgelig hadde de et valg.

En sånn uttalelse gir ikke grunnlag for en måned med så tett tilsyn som jeg hadde. 

De kunne ha snakket med meg. De valgte å ikke spør meg noe om suicidalitet hele tiden jeg var innlagt (fem måneder) 

Når du sa dette ordrett innebar det en indirekte trussel til de at du skulle ta livet ditt. De måtte handle på å legge deg inn på tvang med det utsagnet. Har du ikke innsikt i deg selv? 

Anonymkode: 76dc8...b7b

[Glitter]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Enig! Provoserende! 

Anonymkode: 76dc8...b7b

Provoserende? Hun var jo kjempesyk og valgte å være ærlig om situasjonen. Så spørs det om personalet overdrev å ha fastvakt så lenge, eller om faren var så reell. Men skulle hun la vær å si det da? 

Men dette er jo umulig å finne ut av. 

Endret 25. mars 2023 av Glitter

[frosken]

Fru2020 skrev (16 timer siden):

Da jeg falt sammen i 2017 hadde jeg ikke selvmordstanker. Noen måneder senere hadde jeg første samtale med psykolog. Jeg hadde laget en illustrasjon med teksten hvorfor være i live når man ikke klarer å leve. Psykologen hoppet på et tidspunkt opp av stolen og ropte ut høyt. Jeg tror han prøvde å få en reaksjon fra meg, men det fikk han ikke. Utifra bla de to tingene bestemte han seg for å ringe ambulanse og jeg ble senere på dagen innlagt.

Der ble jeg først vurdert som å mestre åpen post på DPS. Dagen etter sa jeg "ikke stol på meg idag" og ble sendt tilbake til lukket avdeling. Der ble det satt fastvakt på meg. Jeg hadde kontinuerlig tilsyn og tilsyn hver tiende minutt i ca en måned.

Men jeg hadde aldri suicidale planer. Det nærmeste var den første dagen på DPS, men selv da hadde jeg ikke konkrete planer. Jeg var bare dypt deprimert og fysisk utslitt.

Jeg har tenkt litt på nå i det siste om det at jeg ble møtt med et slikt strengt regime, kombinert med at jeg bare fikk en samtale med behandler de første tre månedene gjorde at jeg lærte meg at suicidale tanker er farlig. Det må andre inn og kontrollere. Førte det til at hver gang jeg hadde en liten tanke om at dette er for vanskelig-da kan jeg få selvmordstanker og utifra den redselen og tankegangen fikk reelle selvmordstanker. Var det psykiatrien som sykeliggjorde meg og påførte meg en sykdom jeg ikke hadde?

Hadde ting sett annerledes ut om jeg var blitt møtt med at: Vi ser du har det veldig vanskelig og vi kan forstå at du har det slikt, men tanker om døden er ikke farlig. Mange har det slik.

Hvorfor fikk du ikke samtaler med behandler? Det høres helt merkelig ut - og svært kritikkverdig - å kun ha en samtale med behandler på tre måneder!

[Fru2020]

Glitter skrev (3 timer siden):

Virker som et veldig strengt regime hvis det kom av at du sa de ikke kunne stole på deg én gang. Jeg var innlagt i syv mnd, men hadde ikke fastvakt. Bare utgang med følge. Men de må ha oppfattet situasjonen som mer alvorlig enn den var da?

Men hva får deg til å tenke på dette nå?

Jeg tenker på det fordi jeg var på et foredrag denne uken hvor et av tema var at psykiatrien gjorde henne syk. Jeg tror ikke det var psykiatrien som gjorde meg syk. Jeg var alvorlig deprimert da jeg kom der. Det var sikkert derfor de tok det så alvorlig. Men jeg hadde bare den ene uttalelsen den ene dagen. Det var de som gjorde det stort. Det var ikke meg. 

 

frosken skrev (3 timer siden):

Hvorfor fikk du ikke samtaler med behandler? Det høres helt merkelig ut - og svært kritikkverdig - å kun ha en samtale med behandler på tre måneder!

Hun som jeg fikk som behandler hadde det veldig travelt og prioriterte ikke pasientene. Jeg fikk bare beskjed av miljøpersonellet at slik var hun bare. Hun var inne hos meg og gjorde et standardisert intervju. Ellers så jeg henne ikke. Min nærmeste pårørende var rasende både på det regimet de holdt meg under og at jeg praktisk talt ikke hadde behandler. Jeg var for syk til å si ifra. Jeg hadde heller aldri vært i psykiatrien før så jeg visste ikke hva som var vanlig. Hadde jeg fått behandling de første månedene så hadde kanskje ting sett annerledes ut.

[Glitter]

Det virker veldig kritikkverdig slik de gjorde det. Ikke god behandling.