Du som har forsøkt eller har tenkt på å ta selvmord, hva gjorde at du bestemte deg for å fortsette å leve?

[AnonymBruker]

Du som har forsøkt eller har tenkt på å ta selvmord, hva gjorde at du bestemte deg for å fortsette å leve?

Håper denne tråden kan spre litt håp ❤️

Anonymkode: 487c8...d0e

[AnonymBruker]

Jeg glemte å svare for meg selv. Jeg har hatt selvmordstanker og flere forsøk de siste 7 årene. For meg er det aller aller mest familie og venner. Jeg hadde ikke hjertet til å la dem gå igjennom det å miste noen til selvmord. Og jeg forsøker minne meg selv på at jeg har jo ikke alltid villet dø. Det er bare en konsekvens av sykdom. 

Anonymkode: 487c8...d0e

[Glitter]

Hmmm. Vanskelig å si. Først var det "nå overlevde jeg, så nå må jeg prøve noe annet", men det var etter flere nær døden-runder i løpet av et par år. 

Etter hvert ble jeg mer bevisst på at jeg vil jo ikke dø hele tiden. Jeg begynte å minne meg selv på det når jeg var suicidal at for noen måneder siden ville jeg jo ikke dø. Det et sykdommen som snakker. 

Så bare bestemte jeg meg for at nå skal jeg ikke prøve å ta livet mitt igjen. Jeg skal gjøre det jeg kan for å skape det livet jeg kan få. Jeg har siden ikke vært i nærheten av å faktisk gjøre det. Dvs jeg har vært så nært at jeg har sett meg nødt til å oppsøke hjelp, men jeg har hele tiden hatt den mentaliteten at jeg ikke skal la suicidaliteten vinne. 

Nå har jeg på ingen måte lyst til å dø, og jeg blir redd når tvangen til slike handlinger dukker opp. Jeg vil virkelig leve. 

Akkurat nå er jeg litt høy så jeg synes det er deilig å være i livet og jeg er så takknemlig for å ha overlevd. 

Det har vært en lang prosess og jeg kunne ikke ha lukket døren før jeg gjorde det. Men nå er jeg for første gang på mange år trygg på at jeg ikke kommer til å dø på den måten. Selv om jeg vet at jeg kan komme til å bli suicidal igjen. Jeg lærer bedre og bedre å stå i det. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Hmmm. Vanskelig å si. Først var det "nå overlevde jeg, så nå må jeg prøve noe annet", men det var etter flere nær døden-runder i løpet av et par år. 

Etter hvert ble jeg mer bevisst på at jeg vil jo ikke dø hele tiden. Jeg begynte å minne meg selv på det når jeg var suicidal at for noen måneder siden ville jeg jo ikke dø. Det et sykdommen som snakker. 

Så bare bestemte jeg meg for at nå skal jeg ikke prøve å ta livet mitt igjen. Jeg skal gjøre det jeg kan for å skape det livet jeg kan få. Jeg har siden ikke vært i nærheten av å faktisk gjøre det. Dvs jeg har vært så nært at jeg har sett meg nødt til å oppsøke hjelp, men jeg har hele tiden hatt den mentaliteten at jeg ikke skal la suicidaliteten vinne. 

Nå har jeg på ingen måte lyst til å dø, og jeg blir redd når tvangen til slike handlinger dukker opp. Jeg vil virkelig leve. 

Akkurat nå er jeg litt høy så jeg synes det er deilig å være i livet og jeg er så takknemlig for å ha overlevd. 

Det har vært en lang prosess og jeg kunne ikke ha lukket døren før jeg gjorde det. Men nå er jeg for første gang på mange år trygg på at jeg ikke kommer til å dø på den måten. Selv om jeg vet at jeg kan komme til å bli suicidal igjen. Jeg lærer bedre og bedre å stå i det. 

Takk for at du deler din historie ❤️ Det du skriver om at det er sykdommen som snakker er så viktig! Og så lett å glemme når man er inne i det mørkeste, for da føles det som om at det aldri kommer til å gå over og aldri kommer til å bli bedre. Jeg har fortsatt ikke helt klart å legge vekk selvmord som en mestringsstrategi. Jeg håper at jeg kan komme dit en dag at jeg klarer det...

Anonymkode: 487c8...d0e

[Kashmir-]

Jeg skjønner ikke helt det med at du VET at andre trenger deg og setter pris på deg gjør at man tenker seriøst selvmord. Det er vel heller det at man ikke ser hva man betyr for andre, og følelsen av verdiløshet som får mennesker til å tenke alvorlig på det og også forsøke og gjennomføre? At livet er uholdbart fordi du også tenker at du er kun et problem for andre? ( Hvilket kan stemme, men at med kommunikasjon kunne det vært unngått? Fordi både den som sliter så mye og de rundt gir opp? Da er åpenhet alfa og omega for å løse det ) 

Hvis man "kun" har tanker rundt det, så er ikke det så veldig uvanlig hvis man er deprimert eller sliter.

Poenget mitt er at hvis man vil, fordi alt og absolutt alt er svart, så stopper ikke tanken på andre deg. 

Endret 27. mars 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du som har forsøkt eller har tenkt på å ta selvmord, hva gjorde at du bestemte deg for å fortsette å leve?

Håper denne tråden kan spre litt håp ❤️

Anonymkode: 487c8...d0e

Den tanken slo meg i går.jeg gikk så langt som å ta på meg yttertøy. Jeg gikk langs veien og jeg gikk ned til banen. Jeg forsøkte ingenting, og har ingen forsøk bak meg. Jeg gikk så langt som å sitte leg på benken, og kunne i grunn sittet meg på togskinnene. Av en eller grunn ble jeg snappet opp av en fremmed som så min desperasjon og tok kontakt med meg. Det ble redningen min. Skremt i ettertid av at gikk med de tankene i hodet. 

Anonymkode: fa3a0...78a

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for at du deler din historie ❤️ Det du skriver om at det er sykdommen som snakker er så viktig! Og så lett å glemme når man er inne i det mørkeste, for da føles det som om at det aldri kommer til å gå over og aldri kommer til å bli bedre. Jeg har fortsatt ikke helt klart å legge vekk selvmord som en mestringsstrategi. Jeg håper at jeg kan komme dit en dag at jeg klarer det...

Anonymkode: 487c8...d0e

Jeg er sikker på at du vil komme dit du også etterhvert, men det er en prosess. Ikke bare noe man klarer å plutselig bestemme seg for. Jeg prøvde å bestemme meg mange ganger før jeg kom dit jeg er nå. 

Heier på deg. ❤

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den tanken slo meg i går.jeg gikk så langt som å ta på meg yttertøy. Jeg gikk langs veien og jeg gikk ned til banen. Jeg forsøkte ingenting, og har ingen forsøk bak meg. Jeg gikk så langt som å sitte leg på benken, og kunne i grunn sittet meg på togskinnene. Av en eller grunn ble jeg snappet opp av en fremmed som så min desperasjon og tok kontakt med meg. Det ble redningen min. Skremt i ettertid av at gikk med de tankene i hodet. 

Anonymkode: fa3a0...78a

Tenk at et helt fremmed menneske kan bety så mye. ❤

[Everybody]

Noen mennesker har et veldig høyt overlevelsesinstinkt og presser seg gjennom jævlige faser i livet uansett, mens andre gjennomfører selvmord fordi de ikke orker å bære smerten sykdom påfører dem. Jeg har vært nær ved å begå selvmord flere ganger og tenkt seriøst på det flere ganger, men jeg er redd for å ende opp skadet hvis jeg ikke klarer å gjennomføre det så det må være en rimelig sikker metode for å gjennomføre det. Selvmord er ikke nødvendigvis egoistisk. De som begår selvmord vil bare ha slutt på smerten.

[Fru2020]

Kashmir skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke helt det med at du VET at andre trenger deg og setter pris på deg gjør at man tenker seriøst selvmord. Det er vel heller det at man ikke ser hva man betyr for andre, og følelsen av verdiløshet som får mennesker til å tenke alvorlig på det og også forsøke og gjennomføre? At livet er uholdbart fordi du også tenker at du er kun et problem for andre? ( Hvilket kan stemme, men at med kommunikasjon kunne det vært unngått? Fordi både den som sliter så mye og de rundt gir opp? Da er åpenhet alfa og omega for å løse det ) 

Hvis man "kun" har tanker rundt det, så er ikke det så veldig uvanlig hvis man er deprimert eller sliter.

Poenget mitt er at hvis man vil, fordi alt og absolutt alt er svart, så stopper ikke tanken på andre deg. 

Det er en myte at folk som ønsker å ta livet sitt tror de er uviktige i andres liv. Jeg har hele tiden, selvfølgelig, vært veldig klar over min store verdi hos andre. 

Men du har rett i poenget ditt at det at du betyr noe for andre blir underordnet ønske om å dø.

For meg vart det en lang prosess å komme meg ut av det de kaller kronisk suicidalitet. Jeg ble nok gradvis friskere helt til jeg plutselig hadde bestemt meg, på en helt annen måte enn før, for at jeg ønsker å leve. Jeg kan ikke sette helt fingeren på hva som skjedde. Det var flere ting på en gang. Helsevesenet endret sin behandling av meg, det kan være en ting. Den andre tingen var at jeg ble frivillig i en organisasjon.

Jeg tror egentlig ikke det var disse tingene som var grunnen. Det var mer enn viten som jeg plutselig hadde om at nå er det over.

[Kashmir-]

Fru2020 skrev (7 minutter siden):

Det er en myte at folk som ønsker å ta livet sitt tror de er uviktige i andres liv. Jeg har hele tiden, selvfølgelig, vært veldig klar over min store verdi hos andre. 

Men du har rett i poenget ditt at det at du betyr noe for andre blir underordnet ønske om å dø.

For meg vart det en lang prosess å komme meg ut av det de kaller kronisk suicidalitet. Jeg ble nok gradvis friskere helt til jeg plutselig hadde bestemt meg, på en helt annen måte enn før, for at jeg ønsker å leve. Jeg kan ikke sette helt fingeren på hva som skjedde. Det var flere ting på en gang. Helsevesenet endret sin behandling av meg, det kan være en ting. Den andre tingen var at jeg ble frivillig i en organisasjon.

Jeg tror egentlig ikke det var disse tingene som var grunnen. Det var mer enn viten som jeg plutselig hadde om at nå er det over.

Ok. Jeg vet jo ikke annet enn det jeg alltid er blitt fortalt, og det er jo interessant at slike myter lever i beste velgående.

Jeg tror kanskje noen ting blir unngått for å ikke skape fordommer osv. Det er ikke alt som tåler helt dagens lys, og som krever mye kunnskap å forstå. Så da lar man kanskje ikke "sannheter" alltid komme frem fordi mange mangler evnen til forstå fullt ut, og så skader det kanskje for mange også. Da lever jo mytene ofte videre. 

 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Noen mennesker har et veldig høyt overlevelsesinstinkt og presser seg gjennom jævlige faser i livet uansett, mens andre gjennomfører selvmord fordi de ikke orker å bære smerten sykdom påfører dem. Jeg har vært nær ved å begå selvmord flere ganger og tenkt seriøst på det flere ganger, men jeg er redd for å ende opp skadet hvis jeg ikke klarer å gjennomføre det så det må være en rimelig sikker metode for å gjennomføre det. Selvmord er ikke nødvendigvis egoistisk. De som begår selvmord vil bare ha slutt på smerten.

Jeg er enig med deg. Samtidig er det tabu rundt selvmord i mange miljøer. Jeg vet om to stykker hvor ene fullførte og det ble «vellykket» og den andre er kronisk skadet for livet. Jeg tror det er normalt å få tanker om det i hodet når det er for mye belastninger på en gang. 

Anonymkode: fa3a0...78a