Det gjør vondt at livet ikke ble som håpet

[Gjest Korneliaa]

Alt. Skulle ordne seg jeg skulle bli en suksess historie.  Bli symptomfri, ta utdanning, flytte inn i et rekkehus med hage, forelske meg i noen, få barn. Men slik ble det ikke. Og det gjør vondt.

[Everybody]

Ja, du er ikke alene om å føle det sånn. Bare hold ut, det blir bedre. Du kan fortsatt få et bra liv og få til ting du ønsker, kanskje bare ikke akkurat nå.

[Gjest Korneliaa]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Ja, du er ikke alene om å føle det sånn. Bare hold ut, det blir bedre. Du kan fortsatt få et bra liv og få til ting du ønsker, kanskje bare ikke akkurat nå.

Nei trist nokk så er jeg nok ikke alene. Jeg har bare mistet troen på at det kan bli bedre nå. 

[AnonymBruker]

Korneliaa skrev (2 minutter siden):

Nei trist nokk så er jeg nok ikke alene. Jeg har bare mistet troen på at det kan bli bedre nå. 

Har du hatt kjæreste tidligere da? 

Anonymkode: c19f1...122

[Gjest Korneliaa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du hatt kjæreste tidligere da? 

Anonymkode: c19f1...122

Nei. Jeg har vert for redd.

[AnonymBruker]

Korneliaa skrev (8 minutter siden):

Nei. Jeg har vert for redd.

I Norge kan man få barn som singel da. 

Anonymkode: c19f1...122

[Gjest Korneliaa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I Norge kan man få barn som singel da. 

Anonymkode: c19f1...122

Det er jo mulig, men jeg tror ikke det ville vert aktuelt for meg. Om man tenker på hvor syk jeg er så tenker jeg det ikke ville vert forsvarlig å sette ett barn til verden alene uten støtten man kan få av en partner. Hva om jeg får tilbakefall? 

[Gjest Korneliaa]

Egentlig tror jeg at jeg er for syk til å noen gang få barn, til tross for om jeg skulle ha være bedre i en lengre periode. 

[AnonymBruker]

Korneliaa skrev (11 minutter siden):

Det er jo mulig, men jeg tror ikke det ville vert aktuelt for meg. Om man tenker på hvor syk jeg er så tenker jeg det ikke ville vert forsvarlig å sette ett barn til verden alene uten støtten man kan få av en partner. Hva om jeg får tilbakefall? 

Kanskje du trenge litt aktivitet i hverdagen? Hvis det er sånn at du bare sitter hjemme? Har du venner eller er du for syk til å ha det også? 

Anonymkode: c19f1...122

[Gjest Korneliaa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje du trenge litt aktivitet i hverdagen? Hvis det er sånn at du bare sitter hjemme? Har du venner eller er du for syk til å ha det også? 

Anonymkode: c19f1...122

Ja, jeg burde nok finne noe å fylle dagen med. Det er bare ikke så lett egentlig. Jeg har ingen venner, ikke nødvendigvis fordi jeg er for syk tror jeg, men mest fordi jeg ikke klarer å få nye venner. Og det skjønner jeg godt, hvem vil være venn med meg liksom. Er redd jeg har gitt ett skikkelig dårlig inntrykk her inne allerede, men da er det sikkert mer forståelig hvorfor jeg ikke har venner.

[Glitter]

Korneliaa skrev (5 timer siden):

Ja, jeg burde nok finne noe å fylle dagen med. Det er bare ikke så lett egentlig. Jeg har ingen venner, ikke nødvendigvis fordi jeg er for syk tror jeg, men mest fordi jeg ikke klarer å få nye venner. Og det skjønner jeg godt, hvem vil være venn med meg liksom. Er redd jeg har gitt ett skikkelig dårlig inntrykk her inne allerede, men da er det sikkert mer forståelig hvorfor jeg ikke har venner.

Jeg har bare lest få innlegg fra deg, men her på DOL er det ganske stor takhøyde og det jeg leser er en/ei som har det skikkelig tøft. Ikke en jeg får et dårlig inntrykk av. Da skal du oppføre deg ufint for min del, og det gjør du jo ikke.

Det er vondt når livet ikke ble som planlagt. Det ble ikke mitt heller, og jeg har vært, og kan sikkert fortsatt være ustabil. Men jeg tror ting begynner å snu, og det har det tidligere vært mange inkludert meg som ikke har trodd. 

Håpet er noe av det viktigste å ha for å klare å fortsette å jobbe for et bedre liv. Har du noe håp? Hvis ikke, kan du finne det? Å få barn som singel og syk er nok dessverre ikke så lurt. Jeg har barn selv, men de bor hos faren nettopp fordi jeg ikke klarer med de alene. Men hvis du er stabil, kan det være mulig å få et dyr? Det er mye kjærlighet i det også. Det er også en mulig inngangsport til å få et sosialt nettverk hvis du har hund. Men det er viktig å ha en avtale med noen som kan passe den hvis du skulle trenge innleggelse, og en må jo klare å ta vare på dyret. 

Det er nå bare en av flere muligheter for å skape mening i hverdagen.

[Gjest Korneliaa]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg har bare lest få innlegg fra deg, men her på DOL er det ganske stor takhøyde og det jeg leser er en/ei som har det skikkelig tøft. Ikke en jeg får et dårlig inntrykk av. Da skal du oppføre deg ufint for min del, og det gjør du jo ikke.

Det er vondt når livet ikke ble som planlagt. Det ble ikke mitt heller, og jeg har vært, og kan sikkert fortsatt være ustabil. Men jeg tror ting begynner å snu, og det har det tidligere vært mange inkludert meg som ikke har trodd. 

Håpet er noe av det viktigste å ha for å klare å fortsette å jobbe for et bedre liv. Har du noe håp? Hvis ikke, kan du finne det? Å få barn som singel og syk er nok dessverre ikke så lurt. Jeg har barn selv, men de bor hos faren nettopp fordi jeg ikke klarer med de alene. Men hvis du er stabil, kan det være mulig å få et dyr? Det er mye kjærlighet i det også. Det er også en mulig inngangsport til å få et sosialt nettverk hvis du har hund. Men det er viktig å ha en avtale med noen som kan passe den hvis du skulle trenge innleggelse, og en må jo klare å ta vare på dyret. 

Det er nå bare en av flere muligheter for å skape mening i hverdagen.

Glad for å høre at du ikke har et dårlig inntrykk av meg. Og tusen takk for at du svarer i trådene mine, det betyr mye. Så bra! at ting begynner å snu for deg, det er veldig fint å lese. Jeg har ikke så mye håp lengre, men det er der. Og det er kanskje det viktigste? Men jeg trenger nok å finne tilbake til det, klare å finne frem mer av det håpet. Jeg vet det ikke er lurt å få barn, så derfor kommer jeg nok heller aldri til å få det, og det er også en ting som gjør vondt. Jeg har hatt lyst på hund lenge, men jeg tror nok det er lenge igjen til at det er forsvarlig nok til at jeg kan tenke at jeg klarer ta godt nok vare på den. Katt er jo også ett alternativ da, som kanskje krever litt mindre, men det er jo også ett levende vesen som fortjener at man er stabil nok. Så jeg vet ikke helt. Det er som du sier flere muligheter til å skape mening, men man må nok troen på dem. Noe jeg ikke helt har lengre. (Jeg hadde det jo egentlig for ikke så veldig lenge siden men det føles ut som en helt fjern tanke nå). Men det er jo ett viktig steg i det å få ett liv man ønsker å leve.

[Glitter]

Korneliaa skrev (3 minutter siden):

Glad for å høre at du ikke har et dårlig inntrykk av meg. Og tusen takk for at du svarer i trådene mine, det betyr mye. Så bra! at ting begynner å snu for deg, det er veldig fint å lese. Jeg har ikke så mye håp lengre, men det er der. Og det er kanskje det viktigste? Men jeg trenger nok å finne tilbake til det, klare å finne frem mer av det håpet. Jeg vet det ikke er lurt å få barn, så derfor kommer jeg nok heller aldri til å få det, og det er også en ting som gjør vondt. Jeg har hatt lyst på hund lenge, men jeg tror nok det er lenge igjen til at det er forsvarlig nok til at jeg kan tenke at jeg klarer ta godt nok vare på den. Katt er jo også ett alternativ da, som kanskje krever litt mindre, men det er jo også ett levende vesen som fortjener at man er stabil nok. Så jeg vet ikke helt. Det er som du sier flere muligheter til å skape mening, men man må nok troen på dem. Noe jeg ikke helt har lengre. (Jeg hadde det jo egentlig for ikke så veldig lenge siden men det føles ut som en helt fjern tanke nå). Men det er jo ett viktig steg i det å få ett liv man ønsker å leve.

Bare hyggelig det.

Så bra at det er noe håp der, selv om det ikke er så stort og tydelig akkurat nå. Er det lenge siden du kjente håpet mer tydelig? Pleier det å komme og gå litt i takt med svingninger? Hvis det er tilfellet så kan det hjelpe å minne seg selv på at det er jo ikke alltid like tungt og mørkt, og at håpet vil komme tilbake etter hvert. Det hjelper meg i alle fall. 

Det er sant det med dyr at man må jo ha en viss stabilitet. Jeg jobber selv veldig hardt nå for å få til å få hund i slutten av dette året eller begynnelsen av neste. Jeg merker at å ha et mål gjør det lettere å gjøre ting i hverdagen som jeg vet bidrar til stabilitet. Framfor å gripe etter det som gir kortvarig lindring. 

En katt klarer seg i hvert fall mer selv mtp lufting og sånt. Hvis man har en dårlig periode så kan det jo være tungt å komme seg ut. Samtidig kan en hund være til hjelp med nettopp det. 

Det er igrunn en vanskelig avgjørelse mtå når er man stabil nok til å skaffe seg et dyr. 

[Gjest Korneliaa]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Bare hyggelig det.

Så bra at det er noe håp der, selv om det ikke er så stort og tydelig akkurat nå. Er det lenge siden du kjente håpet mer tydelig? Pleier det å komme og gå litt i takt med svingninger? Hvis det er tilfellet så kan det hjelpe å minne seg selv på at det er jo ikke alltid like tungt og mørkt, og at håpet vil komme tilbake etter hvert. Det hjelper meg i alle fall. 

Det er sant det med dyr at man må jo ha en viss stabilitet. Jeg jobber selv veldig hardt nå for å få til å få hund i slutten av dette året eller begynnelsen av neste. Jeg merker at å ha et mål gjør det lettere å gjøre ting i hverdagen som jeg vet bidrar til stabilitet. Framfor å gripe etter det som gir kortvarig lindring. 

En katt klarer seg i hvert fall mer selv mtp lufting og sånt. Hvis man har en dårlig periode så kan det jo være tungt å komme seg ut. Samtidig kan en hund være til hjelp med nettopp det. 

Det er igrunn en vanskelig avgjørelse mtå når er man stabil nok til å skaffe seg et dyr. 

Det var vel egentlig ikke så lenge siden jeg hadde håpet mer tydelig. Men sånn ordentlig I oktober i fjor kanskje, månedene går litt i surr for meg. Det er jo viktig å huske på, men lett å glemme - det med at man ser mer håp i perioder. Det er en fin måte å se det på slik som du sier - at håpet vil komme tilbake. Så spennende at du jobber mot å få hund. Jeg har troen på at du vil klare de.t Det er en vanskelig avgjørelse ja, for når blir man noen gang stabil nok? Tilbakefall kanjo alltid komme og man kan også risikere å bli ennå dårligere enn vha man har vert tidligere.

[Glitter]

Korneliaa skrev (7 minutter siden):

Det var vel egentlig ikke så lenge siden jeg hadde håpet mer tydelig. Men sånn ordentlig I oktober i fjor kanskje, månedene går litt i surr for meg. Det er jo viktig å huske på, men lett å glemme - det med at man ser mer håp i perioder. Det er en fin måte å se det på slik som du sier - at håpet vil komme tilbake. Så spennende at du jobber mot å få hund. Jeg har troen på at du vil klare de.t Det er en vanskelig avgjørelse ja, for når blir man noen gang stabil nok? Tilbakefall kanjo alltid komme og man kan også risikere å bli ennå dårligere enn vha man har vert tidligere.

Det er helt sant. Jeg har en far som kan passe hvis jeg trenger en innleggelse. Ikke så hyppig som jeg har vært innlagt, men nå tror jeg tiden for hyppige innleggelser er forbi. Dvs om jeg 2-3 ganger i året trenger en uke så har jeg hundepass. Fysisk aktivitet er jeg ganske selvdreven på fra før av. 

Jeg har erfaring med å få hun som psykisk syk og det hjalp meg veldig. Da var jeg 14. 

[AnonymBruker]

Jeg har nok det mange drømmer om. Mann, barn, rekkehus med hage, venner osv Det setter jeg pris på og det har beriket livet mitt og gitt meg trygghet. Er så glad for at jeg fikk oppleve alt dette før jeg ble psykisk syk. Fordi da var det vanskelig å skulle være mor, kone og venn. Vanskelig å skulle holde orden på mitt store rekkehus. Jeg kunne ikke bare sørge for meg selv og bekymre meg for mitt eget liv men jeg hadde så mange andre jeg måtte sørge for. Jeg forstår lengselen og drømmene man har etter noen å dele livet med og det å få barn. Men det er viktig å ikke kaste bort det livet man har ved å sørge over det man ikke fikk. Det å ha ansvar for familie kan også være krevende og ikke så rosenrødt som man tror. Det finnes  ulike aktivitetstilbud for de med psykisk lidelse. Viktig å ta noen steg å gjøre noe sammen med andre. 

Anonymkode: b3ca3...84f