Gå til innhold

Komme seg ut av dødsangst


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

lavender skrev (3 timer siden):

Jeg har samme erfaring som deg. Har både hatt selvmordsforsøk der jeg hadde en ro i meg og selvmordsforsøk der dødsangsten tok helt over og jeg ba om hjelp. Ved førstnevnte tror jeg kanskje bare at jeg var så innstilt på å dø og overbevist om at det var siste utvei at det tok over for angsten. Interessant å tenke på det som en julegave på julaften. Jeg tror at døden er mørke og null bevissthet. Skulle ønske jeg trodde omvendt for da hadde nok ikke døden vert en like skummel tanke. 

Jeg var syk på ulike måter de gangene jeg ba om hjelp og når jeg ikke har bedt om hjelp. Tror jeg. 

Ja det var det jeg trodde før at det bare blir helt mørkt uten bevissthet. Men jeg har funnet ut at min bevissthet ikke kan forsvinne. Men den endrer kanskje form. Kanskje hele universet endrer seg. Uansett, det er tanker jeg har om alt som gjør at jeg frykter det mindre for jeg vil få det bekreftet om det er sånn eller ikke. Da må jeg jo dø. Men jeg er tålmodig jeg kan vente med å dø. 

Ellers tror jeg det er som Kupton sier om at en må akseptere det. Uansett hva som skjer etter døden så er livet slik vi kjenner det over. Det blir en endring. Jeg har ligget i koma og da hadde jeg ingen tanker eller drømmer. Det er en helt ok tilstand å være i. Hvis det kan sammenlignes med det mørket du tenker på. Med null bevissthet. Det var ikke vondt i det hele tatt. 

Endret av Glitter
kupton skrev (2 timer siden):

Jeg mener at den eneste måten å komne ut av dødsangsten på, er å akseptere at en er dødelig, og at en ikke selv kan bestemme selv når en skal dø. 
så kan en fokusere på å få det godt i dette livet - så lenge en har det. 

Ja, det er et veldig godt poeng. Jeg skal ta det med meg. Jeg forsøker skape mening og leve ett godt liv, men jeg føler ofte ikke at jeg gjør nok. Er så redd for å ligge for døden og angre på det livet jeg har levd. Jeg forsøker stadig snu det, men det er vanskelig.

Glitter skrev (2 timer siden):

Jeg var syk på ulike måter de gangene jeg ba om hjelp og når jeg ikke har bedt om hjelp. Tror jeg. 

Ja det var det jeg trodde før at det bare blir helt mørkt uten bevissthet. Men jeg har funnet ut at min bevissthet ikke kan forsvinne. Men den endrer kanskje form. Kanskje hele universet endrer seg. Uansett, det er tanker jeg har om alt som gjør at jeg frykter det mindre for jeg vil få det bekreftet om det er sånn eller ikke. Da må jeg jo dø. Men jeg er tålmodig jeg kan vente med å dø. 

Ellers tror jeg det er som Kupton sier om at en må akseptere det. Uansett hva som skjer etter døden så er livet slik vi kjenner det over. Det blir en endring. Jeg har ligget i koma og da hadde jeg ingen tanker eller drømmer. Det er en helt ok tilstand å være i. Hvis det kan sammenlignes med det mørket du tenker på. Med null bevissthet. Det var ikke vondt i det hele tatt. 

Hva har gjort at du har endret mening?

Ja. Det er nok ett godt poeng det, at man bare må akseptere at sånn er det. Jeg håper at døden er slik du beskriver det å ligge i koma med ingen tanker eller drømmer. For meg er det en vanskelig tanke dersom det skulle være slik at man hadde en bevissthet i døden. Vet ikke helt hvorfor, men jeg hadde følt meg veldig fanget da.

lavender skrev (7 minutter siden):

Hva har gjort at du har endret mening?

Ja. Det er nok ett godt poeng det, at man bare må akseptere at sånn er det. Jeg håper at døden er slik du beskriver det å ligge i koma med ingen tanker eller drømmer. For meg er det en vanskelig tanke dersom det skulle være slik at man hadde en bevissthet i døden. Vet ikke helt hvorfor, men jeg hadde følt meg veldig fanget da.

Jeg bare har fått en kontakt med universet som sier meg at jeg blir ikke bare borte. Vanskelig å forklare egentlig. 

Ja kan skjønne den med å føle seg fanget. 

Annonse

Så dette paradiset som muslimene tror på, der får man et evig perfekt etterliv. Ingen sykdom, ingen lidelse, et stort palass står klart, mange jomfruer. Men man må fortjene å komme dit ved å være et bra menneske. Ville dere hatt et perfekt evig etterliv?

Everybody skrev (2 minutter siden):

Det er umulig å forestille seg hva å være død vil si. Vil det si at alt bare er svart? Det er vanskelig å tenke på at man ikke skal eksistere lenger. Derfor tyr noen til religion og noen tror på et etterliv.

Ja, det er vanskelig å tenke på at man ikke vil eksistere lenger. Kroppen, bevisstheten, minnene, tankene alt bare helt borte. Aldri mer føle og aldri mer se de man er så glad i.  Eller i alle fall er det min teori. Samtidig tenker jeg egentlig at det er en fin tanke at der kan finnes ett etterliv, selv om jeg ikke tror på det. Samtidig er jeg redd for om der er noe etter livet så får jeg ikke oppleve det fordi jeg ikke tror på det.

Everybody skrev (4 timer siden):

Mennesker har i all tid trodd på guder og trodd på et etterliv. Men ingen vet egentlig hva som skjer etter døden. Det er bare spekulasjoner alt sammen.

Der er jo folk som har vert klinisk død og som har blitt gjenopplivet som forteller historier fra hvordan det føltes og var da? Men er jo ikke lett å vite om det faktisk virkelig er slik. 

lavender skrev (1 time siden):

Der er jo folk som har vert klinisk død og som har blitt gjenopplivet som forteller historier fra hvordan det føltes og var da? Men er jo ikke lett å vite om det faktisk virkelig er slik. 

Hvis de blir gjenopplivet har de ikke vært ekte død.

Annonse

lavender skrev (13 timer siden):

Nei, det har de kanskje ikke. Jeg vet ikke helt hva definisjonen på ekte død er? 

At det ikke er hjerneaktivitet. Man kan ha hjertestans, men fortsatt hjerneaktivitet. Er man først hjernedød så kan man ikke gjenopplives selv om hjertet kan starte. Så en teori jeg har til de etter døden-opplevelsene er at det traumet det er for hjernen å dø fører til en form for aktiv drømming og at det skilles ut masse stoffer for å gjøre det behagelig å dø. 

Endret av Glitter
Glitter skrev (3 timer siden):

At det ikke er hjerneaktivitet. Man kan ha hjertestans, men fortsatt hjerneaktivitet. Er man først hjernedød så kan man ikke gjenopplives selv om hjertet kan starte. Så en teori jeg har til de etter døden-opplevelsene er at det traumet det er for hjernen å dø fører til en form for aktiv drømming og at det skilles ut masse stoffer for å gjøre det behagelig å dø. 

Åja, jeg skjønner. Det høres ut som en logisk teori. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...