Hvor dårlig må man være for akutt time hos fastlegen pga. psyken?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Man behøver ikke være misunnelig for å reagerer på en bordeliners hyppige bruk av helsevesenet. IKKE personlig rettet til Glitter her men på generell basis.

Anonymkode: 9a3ae...76f

Stemmer. Det var ikke fnugg av misunnelse i spm mitt. Jeg lurte genuint. 

Anonymkode: b6033...a8a

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Håper du er innforstått med at du gir fastlegen veldig lite valg annet enn å ta dine trusler om selvskading alvorlig og hjelpe deg umiddelbart. Måten du skriver på kan leses som svært manipulativt.

Anonymkode: 9a3ae...76f

Jeg tenker at det tar en spesiell person for å lese dette manipulativt. Tenker at det sier en del om deg som person. 

[hattifnattus]

Fru2020 skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker at det tar en spesiell person for å lese dette manipulativt. Tenker at det sier en del om deg som person. 

Støtter den. Da har man allerede bestemt seg på forhånd at de skal tolke det i den retningen. 

Jeg har lest innlegget til Glitter flere ganger nå, og jeg ser ikke hva det er som er manipulerende. Det hun sier er jo at hun har prøvd å avlede og holde ut, men kjenner sin egen sykdom så godt at hun vet at det kan gå galt når hun kjenner på symptomene og derfor spør om råd om hva de skal gjøre videre. Det er da mye bedre enn at man går hjemme helt til det smeller.

Jeg har ingen erfaring med innleggelser i psykiatrien, men har mye helsepersonell i familien og fellesnevneren der er stort sett så ønsker de at folk skal lære seg å kjenne igjen sin egen sykdom godt nok til at de kan be om hjelp før det går alvorlig galt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man behøver ikke være misunnelig for å reagerer på en bordeliners hyppige bruk av helsevesenet. IKKE personlig rettet til Glitter her men på generell basis.

Anonymkode: 9a3ae...76f

Hvis noen trenger hyppigere innleggelser enn andre så vil jeg tro at det er vedkommendes hjelpeapparat best til å vurdere. Ikke ukjente på et offentlig forum. Jeg skjønner ikke hva som skal være formålet med å stille seg så kritisk og så og si avkreve svar. Dette er blitt såpass systematisk at det minner meg om misunnelse. Så jeg holder fast på mitt tidligere svar om at det er misunnelse som ligger til grunn.

Anonymkode: a28b9...0d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stemmer. Det var ikke fnugg av misunnelse i spm mitt. Jeg lurte genuint. 

Anonymkode: b6033...a8a

Jeg har av "en eller annen grunn" mine tvil om at du lurer genuint, men hvis du sier det så.....

Anonymkode: a28b9...0d9

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2023 den 14.06):

Når det ikke kan vente til du har time på vanlig time. En vanlig time får man som regel innen 1 uke uansett med mindre man bor langt ute i gokk. Så jeg tenker at akuttimer brukes når det er innen somatikken at man har brystsmerter og fare for hjerteinfarkt, mens i psykiatrien hvis man er i akutt fare for liv. Ellers klarer man fint å vente. 

Anonymkode: a009d...0ee

Er det fare for brystsmerter er det ambulanse😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvis noen trenger hyppigere innleggelser enn andre så vil jeg tro at det er vedkommendes hjelpeapparat best til å vurdere. Ikke ukjente på et offentlig forum. Jeg skjønner ikke hva som skal være formålet med å stille seg så kritisk og så og si avkreve svar. Dette er blitt såpass systematisk at det minner meg om misunnelse. Så jeg holder fast på mitt tidligere svar om at det er misunnelse som ligger til grunn.

Anonymkode: a28b9...0d9

Hva skulle man misunne? Hva er blitt systematisk? 

Anonymkode: 9a3ae...76f

[Glitter]

Jeg  velger å ikke involvere meg i diskusjonen, men takk dere som tok meg i forsvar.

Jo forresten vil bare kommentere at jeg er ikke like hyppig innlagt nå. Jeg har vært hjemme i syv uker i morgen og det er ikke foreløpig noe som tyder på at jeg blir dårlig. Har ikke lyst til å si så mye mer om dette da det fort blir et vepsebol og jeg ikke synes det blir for personlig å gå i dialog med anonyme brukere hvor jeg ikke har kontroll på om det er noen som misliker meg eller ei. 

Endret 2. april 2023 av Glitter

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Håper du er innforstått med at du gir fastlegen veldig lite valg annet enn å ta dine trusler om selvskading alvorlig og hjelpe deg umiddelbart. Måten du skriver på kan leses som svært manipulativt.

Anonymkode: 9a3ae...76f

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ok. Du tvinger iallfall hjelpeapparatet til å iverksette hjelp umiddelbart når du formulerer deg på den måten. 

Anonymkode: 9a3ae...76f

Hvis jeg, en person med BP1 sender en lignende melding som @Glitter, men i stedet for dette som glitter skrev:

"Hei. Jeg har begynt å bli mer dårlig. Jeg har sterke tanker om å skade meg selv og det ligner på da jeg gjorde x i 2021. Jeg har prøvd å avlede meg selv, men det har lite til ingen effekt. Jeg ønsker egentlig å klare meg lenger hjemme da jeg hadde et mål om x antall uker, men vet ikke om det er bedre å ta det nå før det eskalerer. Bør jeg komme til time eller har du et annet forslag?" 

Skriver jeg:

"Hei. Jeg har begynt å bli mer dårlig. Jeg har økende symptomer på mani og det ligner på da jeg ble manisk sist og begikk svært skadelige/destruktive handlinger. Jeg har prøvd å roe meg selv ned, men det har lite til ingen effekt. Jeg ønsker egentlig å klare meg hjemme da jeg har et mål om å unngå innleggelse, men vet ikke om det er bedre å ta det nå før det eskalerer. Bør jeg komme til time eller har du et annet forslag?" 

Også her "tvinger" jeg hjelpeapparatet til å iverksette tiltak. Blir jeg manisk kan jeg slutte å spise, sove og nesten   slutte å drikke. Syrebase-balansen i blodet ble til og med blitt påvirket nå nylig. Nå er det stor forskjell på mani/psykose og selvdesktruktivitet, men depresjon og selvmordstanker kan også i perioder bli livstruende. Da er den underliggende depresjonen eller en eventuell annen underliggende årsak også en tilstand som forårsaker et akutt behov for hjelp. Det er på ingen måte svært manipulativt å beskrive hvordan man har det, og hva man er redd for at det skal føre til. "Jeg dreper meg selv hvis jeg ikke blir innlagt" kunne nok vært manipulativt, men det var overhodet ikke det glitter skrev. Hun kom heller ikke med trusler om selvskading. Hvordan skulle hun ellers ha formulert seg? Å rolig be om hjelp er ikke det samme som å være manipulerende. Hadde jeg vært litt mindre i benektelse av mine varselsymptomer på mani, og faktisk sendt en slik melding eller tatt kontakt med fastlege, legevakt eller behandler, og vært tydelig på hvor alvorlig situasjonen egentlig var/kunne ende opp med å bli så hadde jeg sikkert ikke blitt like dårlig som jeg ble. 

[AnonymBruker]

Jeg er en av de anonyme med de kritiske meldingene og jeg legger meg flat. Dere hjalp meg å se det. Jeg vil gjerne si unnskyld. Jeg trodde mitt perspektiv var godt og ser nå at det var veldig lite godt. 

Anonymkode: 9a3ae...76f

[Glitter]

skogbrann skrev (12 minutter siden):

Hvis jeg, en person med BP1 sender en lignende melding som @Glitter, men i stedet for dette som glitter skrev:

"Hei. Jeg har begynt å bli mer dårlig. Jeg har sterke tanker om å skade meg selv og det ligner på da jeg gjorde x i 2021. Jeg har prøvd å avlede meg selv, men det har lite til ingen effekt. Jeg ønsker egentlig å klare meg lenger hjemme da jeg hadde et mål om x antall uker, men vet ikke om det er bedre å ta det nå før det eskalerer. Bør jeg komme til time eller har du et annet forslag?" 

Skriver jeg:

"Hei. Jeg har begynt å bli mer dårlig. Jeg har økende symptomer på mani og det ligner på da jeg ble manisk sist og begikk svært skadelige/destruktive handlinger. Jeg har prøvd å roe meg selv ned, men det har lite til ingen effekt. Jeg ønsker egentlig å klare meg hjemme da jeg har et mål om å unngå innleggelse, men vet ikke om det er bedre å ta det nå før det eskalerer. Bør jeg komme til time eller har du et annet forslag?" 

Også her "tvinger" jeg hjelpeapparatet til å iverksette tiltak. Blir jeg manisk kan jeg slutte å spise, sove og nesten   slutte å drikke. Syrebase-balansen i blodet ble til og med blitt påvirket nå nylig. Nå er det stor forskjell på mani/psykose og selvdesktruktivitet, men depresjon og selvmordstanker kan også i perioder bli livstruende. Da er den underliggende depresjonen eller en eventuell annen underliggende årsak også en tilstand som forårsaker et akutt behov for hjelp. Det er på ingen måte svært manipulativt å beskrive hvordan man har det, og hva man er redd for at det skal føre til. "Jeg dreper meg selv hvis jeg ikke blir innlagt" kunne nok vært manipulativt, men det var overhodet ikke det glitter skrev. Hun kom heller ikke med trusler om selvskading. Hvordan skulle hun ellers ha formulert seg? Å rolig be om hjelp er ikke det samme som å være manipulerende. Hadde jeg vært litt mindre i benektelse av mine varselsymptomer på mani, og faktisk sendt en slik melding eller tatt kontakt med fastlege, legevakt eller behandler, og vært tydelig på hvor alvorlig situasjonen egentlig var/kunne ende opp med å bli så hadde jeg sikkert ikke blitt like dårlig som jeg ble. 

Ja jeg vet ikke hvordan ellers formulere meg. Å bare si "nå har jeg det vanskelig" gir veldig lite informasjon. Og de ønsker jo at en skal være ærlig. I tillegg så har jeg en avtale hvor det står klart at ved destabilisering så ber jeg om hjelp før jeg mister kontroll. Hadde vært det samme om det var hypomanien. I fjor sommer var jeg høyere enn noen gang og var på vei til å miste kontroll over både pengebruk og rusmidler. Da måtte jeg jo si det, men det var allerede planlagt da at om jeg ikke landet i løpet av 2-3 dager så skulle jeg legges inn. Men jeg klarte å skjønne at ting kom til å gå over styr for det har det virkelig gjort før. Så er det depresjonene og det er de plagsomme tankene jeg kan få som noen mener er nærpsykotisk, men som kommer og går. Så det er ikke bare destruktiv adferd som prøver å forebygges. 

Personer med alvorlig eller kompleks sykdom har ofte fastsatte avtaler med helsevesenet mtp hva som skal gjøres når en forverres. Og da er det bra å ta i bruk.

Jeg håper du er mye bedre nå Skogbrann. Ikke alltid lett å være i forkant og be om hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva skulle man misunne? Hva er blitt systematisk? 

Anonymkode: 9a3ae...76f

Det kan du vel svare på selv.

Anonymkode: a28b9...0d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan du vel svare på selv.

Anonymkode: a28b9...0d9

Jeg forstår ikke påstandene dine, derfor spør jeg om du kan forklare. Jeg kan ikke forklare dine påstander. 

Anonymkode: 9a3ae...76f

[skogbrann]

Glitter skrev (1 time siden):

Ja jeg vet ikke hvordan ellers formulere meg. Å bare si "nå har jeg det vanskelig" gir veldig lite informasjon. Og de ønsker jo at en skal være ærlig. I tillegg så har jeg en avtale hvor det står klart at ved destabilisering så ber jeg om hjelp før jeg mister kontroll. Hadde vært det samme om det var hypomanien. I fjor sommer var jeg høyere enn noen gang og var på vei til å miste kontroll over både pengebruk og rusmidler. Da måtte jeg jo si det, men det var allerede planlagt da at om jeg ikke landet i løpet av 2-3 dager så skulle jeg legges inn. Men jeg klarte å skjønne at ting kom til å gå over styr for det har det virkelig gjort før. Så er det depresjonene og det er de plagsomme tankene jeg kan få som noen mener er nærpsykotisk, men som kommer og går. Så det er ikke bare destruktiv adferd som prøver å forebygges. 

Personer med alvorlig eller kompleks sykdom har ofte fastsatte avtaler med helsevesenet mtp hva som skal gjøres når en forverres. Og da er det bra å ta i bruk.

Jeg håper du er mye bedre nå Skogbrann. Ikke alltid lett å være i forkant og be om hjelp.

Ja, det er jo sykdommene i bunn som må behandles, både når du går opp i hypomani og ned i depresjon, selvdestruktivitet og andre ting. Det er jo av god grunn du har en avtale hvor du skal be om hjelp før du mister kontroll, slik at det ikke får for negative konsekvenser den ene eller andre veien, og som også bidrar til mer stabilitet og bedre fungering i hverdagen. Det burde ikke være noe skam i å be om hjelp, men her på forumet får man inntrykk av at noen av disse anonyme brukerne nærmest mener at det er "galt" å be om hjelp, i hvert fall før det har gått virkelig galt. Men det er jo mye bedre å forhindre, eller forebygge alvorlig forverring gjennom diverse hjelpetiltak før man har blitt alvorlig syk igjen. Det er også bedre å ha en kortere innleggelse for å forhindre at man blir skikkelig dårlig, enn en langvarig innleggelse fordi man ble skikkelig dårlig. 

Takk for det. Jeg er heldigvis mye bedre nå. Men jeg har fremdeles symptomer, og begynner kanskje å bli litt deprimert også. Fremdeles innlagt på tvungent psykisk helsevern selv om jeg er mye bedre. De vil holde meg på tvang frem til jeg har landet mer, og passe på at jeg ikke ender opp med å bli veldig deprimert, altså holde meg på tvang for å ha mer kontroll om jeg skulle bli dårligere. Var ikke klar over at det var lov å holde noen på tvang delvis for sikkerhets skyld?

Nei, det er ikke alltid lett, men jeg burde nok vært mer proaktiv. Å forebygge alvorlige tilbakefall er jo egentlig kjempeviktig. Synes det er veldig bra at du har blitt såpass flink til det. 

[Glitter]

skogbrann skrev (1 time siden):

Ja, det er jo sykdommene i bunn som må behandles, både når du går opp i hypomani og ned i depresjon, selvdestruktivitet og andre ting. Det er jo av god grunn du har en avtale hvor du skal be om hjelp før du mister kontroll, slik at det ikke får for negative konsekvenser den ene eller andre veien, og som også bidrar til mer stabilitet og bedre fungering i hverdagen. Det burde ikke være noe skam i å be om hjelp, men her på forumet får man inntrykk av at noen av disse anonyme brukerne nærmest mener at det er "galt" å be om hjelp, i hvert fall før det har gått virkelig galt. Men det er jo mye bedre å forhindre, eller forebygge alvorlig forverring gjennom diverse hjelpetiltak før man har blitt alvorlig syk igjen. Det er også bedre å ha en kortere innleggelse for å forhindre at man blir skikkelig dårlig, enn en langvarig innleggelse fordi man ble skikkelig dårlig. 

Takk for det. Jeg er heldigvis mye bedre nå. Men jeg har fremdeles symptomer, og begynner kanskje å bli litt deprimert også. Fremdeles innlagt på tvungent psykisk helsevern selv om jeg er mye bedre. De vil holde meg på tvang frem til jeg har landet mer, og passe på at jeg ikke ender opp med å bli veldig deprimert, altså holde meg på tvang for å ha mer kontroll om jeg skulle bli dårligere. Var ikke klar over at det var lov å holde noen på tvang delvis for sikkerhets skyld?

Nei, det er ikke alltid lett, men jeg burde nok vært mer proaktiv. Å forebygge alvorlige tilbakefall er jo egentlig kjempeviktig. Synes det er veldig bra at du har blitt såpass flink til det. 

Ja enig i at en kort innleggelse for så å dra hjem og være enn en lang innleggelse er best der det er mulig. Jeg klarer heldigvis å være hjemme lenger av gangen nå enn jeg gjorde før. Da føltes selv tre uker helt umulig ut. Så de AB-folkene kan si hva de vil om mine innleggelser til meg. Det har nå vist seg at jeg trengte en behandler som tenkte litt utenfor boksen og opprettet en sånn avtale, og lenge kunne det virke som at det var null framgang, men plutselig begynte jeg å bli bedre spesielt etter oppstart av Litium. Og nå regner jeg med å få antall innleggelser ned til i alle fall bare to ganger i året når jeg har mine dårligste faser. Men behandler tror jeg kan bli så bra at det kan gå år mellom innleggelser. Tar ett skritt av gangen mtp hva jeg håper på. Men jeg er faktisk ganske stolt av at jeg ikke har vært destruktiv i ruset tilstand som har fått meg tvangsinnlagt siden oktober i fjor og da var jeg akutt suicidal så jeg trengte de dagene for å roe ned var i en spesiell situasjon hvor jeg endte opp på krisesenteret tilslutt. Og at jeg kun har vært akuttinnlagt én gang i hele år. Men tilbakefall kan komme og det er jeg forberedt på. Helsevesenet rundt meg vet at jeg alltid venter så lenge jeg klarer med å be om innleggelse. Og bortsett fra når jeg er ruset og i full alvorlig destruktiv modus så blir jeg ikke tvangsinnlagt og det er alltid legevakten som gjør det. Så min fastlege tvinges ikke til å reagere på noen måte som AB mente på. Vi har en samtale og blir enten enig om at dette klarer jeg hjemme selv, eller at en stabiliserende innleggelse er fornuftig. Men det er alltid jeg som har siste ordet mtp frivillig innleggelse det står i avtalen. 

Jeg tror kanskje at når man blir innlagt med mani som jo er alvorlig så kan de holde på tvangen når de ser at det fortsatt er tidlig i tilfriskningen mtp tilbakefall. Da jeg i fjor sommer var innlagt med kraftig hypomani som jeg lurer på om egentlig kan ha vært en mild mani for så intenst har jeg ikke opplevd før og fikk psykotiske vrangforestillinger som jeg ikke fortalte om til noen fordi vrangforestillingene handlet om en konspirasjonsteori om flere som jobbet der, som bedrev systematisk sabotasje mot meg (og jeg hadde ikke kontroll på hvor mange som var med på det så jeg turte ikke si noe) samt jeg tok beskjeder fra musikk. I hvert fall da jeg hadde landet og ble skrevet ut så tok det to dager også var jeg høy igjen, bare ikke like høy. Men da klarte jeg å gjøre tiltak for å skjerme meg fra alt av inntrykk hjemme så etter en uke hadde jeg landet igjen. En slik relaps er jo mer alvorlig når det er snakk om full mani. Derfor tror jeg man må ha vært symptomfri en stund før de hever tvangen. Og kræsjlandingen etter en skikkelig mani er sikkert mye verre enn den kræsjen jeg selv får og den er ille nok med suicidalitet, økt bruk av rus og destruktiv adferd for å rømme unna. Samt at jeg har jo en personlighetsforstyrrelse så de er jo opptatt av at jeg skal ha ansvaret selv, også når det er risiko for selvmord med mindre den er ordentlig akutt. Men det er vanskelig for de å skille så mye som jeg har slitt med suicidalitet. De vurderte meg feil en gang og det endte svært dårlig. Jeg var for syk til å bære ansvaret da. Nei to ganger har de vurdert meg feil. 

Så i hvert fall jeg tror at når man er innlagt med alvorlig sinnslidelse så kan de holde en på tvang over lengre tid for å sikre at det ikke skjer noe alvorlig ved utskrivelse. Men jeg håper for din del at de ikke holder deg der så mye lenger enn du ønsker. Jeg vet ikke om når du blir deprimert etter mani at du blir så alvorlig deprimert og suicidal at du mister kontrollen. Da synes jeg det er trygt at de vil ivareta deg en stund til for å se hvordan det utvikler seg. Men jeg forstår at det er kjipt. Jeg var mer på tvang første året jeg var syk, men selv i fjor høst da tvangen kun varte i fire dager så følte jeg meg innestengt og jeg ønsket meg hjem for å ta livet mitt pga situasjonen. Men i løpet av de dagene på tvang roet jeg meg nok til å se at jeg trengte å være der litt for å få oversikt over situasjonen og for å roe tankene om at eneste utvel var døden. Da ble jeg overført til frivillig også var jeg der en uke til. 

Kanskje du også blir overført til frivillig snart, men med oppfordring om å bli værende på avdelingen. Da håper jeg du tar tilbudet. Man føler seg jo fort mindre innestengt når man er der av fri vilje, får gå ut uten følge osv. 

Man kan være bra proaktiv, men likevel bli akutt syk og så syk at man ikke selv skjønner behovet for hjelp. Så håper ikke du klandrer deg selv for det. Ved skikkelig mani så mister man jo all fornuft. Det må være veldig intenst. 

Joda jeg har blitt mye bedre å forebygge. Nå har jeg også, minus en fest med venner vært edru i fire uker tror jeg. Det merker jeg er bra. Men likevel innimellom blir jeg jo destruktiv. Det bare er så lite i forhold til før at jeg er som en annen person. Hehe. Noen ganger i året skyter jeg meg selv i leggen og ruser meg. Men blir jo dårlig av det så prøver å unngå det. 

Håper du ikke ender med å gå skikkelig i kjelleren nå. Slik jeg har forstått har ikke manien din vart så lenge siden du ble fort innlagt? Kanskje det kan ha bidratt til at du lander raskere enn om det hadde vart i uker og måneder. 

Oi ble litt langt dette. Det hender innimellom at jeg skriver alt for langt. Jeg har tatt vival så skylder på det. 😅

Endret 3. april 2023 av Glitter

[hattifnattus]

skogbrann skrev (2 timer siden):

Ja, det er jo sykdommene i bunn som må behandles, både når du går opp i hypomani og ned i depresjon, selvdestruktivitet og andre ting. Det er jo av god grunn du har en avtale hvor du skal be om hjelp før du mister kontroll, slik at det ikke får for negative konsekvenser den ene eller andre veien, og som også bidrar til mer stabilitet og bedre fungering i hverdagen. Det burde ikke være noe skam i å be om hjelp, men her på forumet får man inntrykk av at noen av disse anonyme brukerne nærmest mener at det er "galt" å be om hjelp, i hvert fall før det har gått virkelig galt. Men det er jo mye bedre å forhindre, eller forebygge alvorlig forverring gjennom diverse hjelpetiltak før man har blitt alvorlig syk igjen. Det er også bedre å ha en kortere innleggelse for å forhindre at man blir skikkelig dårlig, enn en langvarig innleggelse fordi man ble skikkelig dårlig. 

Takk for det. Jeg er heldigvis mye bedre nå. Men jeg har fremdeles symptomer, og begynner kanskje å bli litt deprimert også. Fremdeles innlagt på tvungent psykisk helsevern selv om jeg er mye bedre. De vil holde meg på tvang frem til jeg har landet mer, og passe på at jeg ikke ender opp med å bli veldig deprimert, altså holde meg på tvang for å ha mer kontroll om jeg skulle bli dårligere. Var ikke klar over at det var lov å holde noen på tvang delvis for sikkerhets skyld?

Nei, det er ikke alltid lett, men jeg burde nok vært mer proaktiv. Å forebygge alvorlige tilbakefall er jo egentlig kjempeviktig. Synes det er veldig bra at du har blitt såpass flink til det. 

Jeg synes egentlig det er dumt at slike kommentarer får lov til å stå, for selv om noen anonyme kun er ute etter å lage litt leven  når de vifter bryskt med pekefingeren sånn så kan det sitte anonyme psykisk syke mennesker som leser slike uttalelser og tror at de ikke får lov til å si ifra når det blir for ille.

 

Så om noen skulle ramle over denne tråden: De aller fleste helsepersonell vil at dere sier ifra før det blir for ille! Nettopp av de grunnene som står i dette innlegget her. Ikke vær redd for å be om hjelp når dere er i tvil om dere klarer å holde ut hjemme mer. 

Endret 3. april 2023 av hattifnattus