Gå til innhold

Er det noe som heter mild mani?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Glitter skrev (13 minutter siden):

Det stod "mulig mild mani", "mani" osv i et skjema som jeg fant her på DOL en gang. 

Det er vel grader av det akkurat som det er grader av hypomani. Mine hypomanier er alt fra mild til ekstremt intenst og uhåndterlig. 

Personlig synes jeg noen av dine «hypomanier» er langt over i mani og nesten vel så det.. 

ISW skrev (1 minutt siden):

Personlig synes jeg noen av dine «hypomanier» er langt over i mani og nesten vel så det.. 

Ja...Jeg har lurt på det samme. Men jeg hadde en turnuslege som behandler sist jeg var innlagt under min verste runde. Min behandler var vekke og overlegen tok ingen samtale med meg eller observasjon av meg. Så det var litt rart. Men men. 

AnonymBruker

Jeg har hatt intense hypomanier hvor jeg blant annet har vært utro tre ganger på to uker, brukt 100.000kr, tatt en operasjon i leppen for å bli vakrere på impulsen mm. Alt dette er hypomani i følge min psykiater som også arbeider ved akuttmottaket og ser maniene som kommer inn. Tror at når man kan legge seg, spiser noe, kan gå i butikken, snakker sammenhengende og fungerer selv om man gjør rare ting så er det hypomani. 

Anonymkode: 884cf...73c

Annonse

Gjest Vendi
Glitter skrev (47 minutter siden):

Ja...Jeg har lurt på det samme. Men jeg hadde en turnuslege som behandler sist jeg var innlagt under min verste runde. Min behandler var vekke og overlegen tok ingen samtale med meg eller observasjon av meg. Så det var litt rart. Men men. 

Ja, det er det med observasjon. Jeg hadde faktisk BP2 som diagnose før ting ble observert og tolket som BP1 i stedet. Så ble det til slutt Schizoaffektiv. Du skal ikke se bort ifra at du kanskje kommer til å gå samme vei.. Men helt ærlig synes jeg mye av diagnostiseringen kan virke veldig tilfeldig, alt etter som hvem som observerer og tolker symptomer. Sånn skulle det ikke ha vært. 

Endret av Vendi
Vendi skrev (4 timer siden):

Ja, det er det med observasjon. Jeg hadde faktisk BP2 som diagnose før ting ble observert og tolket som BP1 i stedet. Så ble det til slutt Schizoaffektiv. Du skal ikke se bort ifra at du kanskje kommer til å gå samme vei.. Men helt ærlig synes jeg mye av diagnostiseringen kan virke veldig tilfeldig, alt etter som hvem som observerer og tolker symptomer. Sånn skulle det ikke ha vært. 

Nei det er sant. Det burde ikke det. 

Gjest Vendi
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men da heter det jo mani og ikke hypomani. 

Anonymkode: daf10...47b

Som jeg har forstått det så kommer mani i ulike grader; mild, moderat og alvorlig.

 

kupton skrev (1 time siden):

Ja, over alvorlig hypomani har en mild mani. Dette måles oftest med YMRS - Young mania rating scale.

Selv har jeg bare hatt milde manier, og veldig få. Tror jeg bare har hatt tre stk. 1 observert og diagnostisert "på stedet", og to som ble diagnostisert retrospektivt da de ble sett i nytt lys. Men hypomanier har jeg hatt flere av. Likevel er det heftige blandede episoder og kraftige nedturer som har plaget meg mest, da det har forekommet hyppigere. De kraftige nedturene pleier heldigvis ikke å vare så lenge. Og så har jeg hatt litt psykosesymptomer her og der. Men alt i alt har jeg en mild form for Schizoaffektiv, selv om jo sykdommen er en alvorlig diagnose i seg selv. Det er det affektive som er mest fremtredende hos meg, og som plager meg mest. Er glad for det da. Nesten så jeg tenker at jeg egentlig ikke feiler noe alvorlig. Men er det jeg beskriver (alt i alt) likevel alvorlig? 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men da heter det jo mani og ikke hypomani. 

Anonymkode: daf10...47b

Ja, over hypomani heter det mani. Men også manier, som alle andre sykdommer, finnes i ulike alvorlighetsgrader. De som ligger like over hypomani kan en kalle milde manier - om en ønsker det.

kupton skrev (2 timer siden):

Ja, over hypomani heter det mani. Men også manier, som alle andre sykdommer, finnes i ulike alvorlighetsgrader. De som ligger like over hypomani kan en kalle milde manier - om en ønsker det.

Kan man tvangsinnlegge noen ved alle grader av mani? Vil "mild" mani også kvalifisere til tvangsinnleggelse nå etter at kravet om manglende samtykkekompetanse ble innført?

Annonse

AnonymBruker
skogbrann skrev (10 minutter siden):

Kan man tvangsinnlegge noen ved alle grader av mani? Vil "mild" mani også kvalifisere til tvangsinnleggelse nå etter at kravet om manglende samtykkekompetanse ble innført?

Det lurer jeg og på. Er BP1 definert som en alvorlig sinnslidelse uansett og gir mulighet for tvangsinnleggelse? Redd fir tvang jeg. Og så lurer jeg på hvordan noen  kan vite at jeg har bp1 om jeg blir mildt manisk og noen ønsker å legge meg inn? 

Anonymkode: 884cf...73c

Glitter skrev (16 timer siden):

Ja...Jeg har lurt på det samme. Men jeg hadde en turnuslege som behandler sist jeg var innlagt under min verste runde. Min behandler var vekke og overlegen tok ingen samtale med meg eller observasjon av meg. Så det var litt rart. Men men. 

Skjønner heller ikke helt hvordan det kan ha blitt tolket som hypomani, særlig med tanke på de psykotiske symptomene du hadde. Min første mani var veldig lik din kraftige "hypomani", og den ble også tolket som hypomani av en uerfaren lege. Jeg hadde også vrangforestillinger (som dog var litt fluktuerende i grad mtp hvor mye jeg trodde på dem. I retrospekt ble den episoden tolket som mani av en mer erfaren lege etter en mer alvorlig mani. Etter det stadiet blir jeg bare helt hysterisk og nærmest krakilsk, og all eufori forsvinner så og si. Da blir jeg bare helt panisk og veldig forvirret. Kan nesten fremstå som jeg plutselig har fått demens. Har et familiemedlem med relativt langtkommen demens, og jeg sa/gjorde noe dette familiemedlemmet også har gjort som følge av sin demens. Veldig merkelig, og jeg begynner å lure på om jeg egentlig feiler noe annet enn BP? Kan umulig være normalt å bli så bortreist. Litium er heller ikke nok til å forhindre slike oppturer, men antipsykotika har god effekt. Jeg får også fysiske symptomer som kontinuerlig hvilepuls på rundt 100 (unormalt høy puls ved aktivitet også), bokstavelig talt konstant hyperventilering, dilaterte pupiller som ikke reagere på lys og en brennende varme i hele kroppen. Kan jo ha noe med at jeg slutter å spise og sove, men jeg er redd for at jeg en dag skal havne i den tilstanden, og at ingen kommer til å fange det opp, og at jeg bare dør til slutt. Men det går sikkert ikke an? Jeg blir heldigvis raskt bra med behandling da, så det går nok fint, håper jeg. 

Jeg forstår ikke helt - på samme måte som pasienter med anfallsvis hjerterytmeforstyrrelser ofte blir utstyrt med et antiarytmikum de kan bruke hvis de får en hjerterytmeforstyrrelse, burde jo de med BP1 ha solide doser AP for et par dagers bruk til bruk ved begynnende mani, fram til man kan få hjelp? 

skogbrann skrev (14 minutter siden):

Skjønner heller ikke helt hvordan det kan ha blitt tolket som hypomani, særlig med tanke på de psykotiske symptomene du hadde. Min første mani var veldig lik din kraftige "hypomani", og den ble også tolket som hypomani av en uerfaren lege. Jeg hadde også vrangforestillinger (som dog var litt fluktuerende i grad mtp hvor mye jeg trodde på dem. I retrospekt ble den episoden tolket som mani av en mer erfaren lege etter en mer alvorlig mani. Etter det stadiet blir jeg bare helt hysterisk og nærmest krakilsk, og all eufori forsvinner så og si. Da blir jeg bare helt panisk og veldig forvirret. Kan nesten fremstå som jeg plutselig har fått demens. Har et familiemedlem med relativt langtkommen demens, og jeg sa/gjorde noe dette familiemedlemmet også har gjort som følge av sin demens. Veldig merkelig, og jeg begynner å lure på om jeg egentlig feiler noe annet enn BP? Kan umulig være normalt å bli så bortreist. Litium er heller ikke nok til å forhindre slike oppturer, men antipsykotika har god effekt. Jeg får også fysiske symptomer som kontinuerlig hvilepuls på rundt 100 (unormalt høy puls ved aktivitet også), bokstavelig talt konstant hyperventilering, dilaterte pupiller som ikke reagere på lys og en brennende varme i hele kroppen. Kan jo ha noe med at jeg slutter å spise og sove, men jeg er redd for at jeg en dag skal havne i den tilstanden, og at ingen kommer til å fange det opp, og at jeg bare dør til slutt. Men det går sikkert ikke an? Jeg blir heldigvis raskt bra med behandling da, så det går nok fint, håper jeg. 

Jeg var nok veldig uheldig som fikk turnuslege til behandler og en overlege som ikke gadd å prate med meg. Pluss at jeg turte ikke fortelle om konspirasjonsteorien jeg mente foregikk på avdelingen, men at jeg opplevde kommunikasjon via musikk sa jeg. Den gangen jeg stjelte en bil oppsøkte jeg ikke helsevesenet før jeg hadde kræsjlandet totalt. 

Jeg tror kanskje hjernen din blir så utslitt at du blir skikkelig forvirret tilslutt. Det er kanskje ikke så rart. Jeg blir et vrak tilslutt i hvert fall. Jeg skjønner du blir redd for å ikke fanges opp. Jeg er også redd for å gjøre flere dumme ting i disse tilstandene. Jeg ble jo høy på Litium nå nylig, men ikke på langt nær så høy så medisinen hjalp meg. 

ISW skrev (23 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt - på samme måte som pasienter med anfallsvis hjerterytmeforstyrrelser ofte blir utstyrt med et antiarytmikum de kan bruke hvis de får en hjerterytmeforstyrrelse, burde jo de med BP1 ha solide doser AP for et par dagers bruk til bruk ved begynnende mani, fram til man kan få hjelp? 

De som har kompetente behandlere, de har medisiner for 3-5 dager hjemme. 

skogbrann skrev (1 time siden):

Kan man tvangsinnlegge noen ved alle grader av mani? Vil "mild" mani også kvalifisere til tvangsinnleggelse nå etter at kravet om manglende samtykkekompetanse ble innført?

Det må alltid gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle.

ISW skrev (42 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt - på samme måte som pasienter med anfallsvis hjerterytmeforstyrrelser ofte blir utstyrt med et antiarytmikum de kan bruke hvis de får en hjerterytmeforstyrrelse, burde jo de med BP1 ha solide doser AP for et par dagers bruk til bruk ved begynnende mani, fram til man kan få hjelp? 

Teknisk sett har jeg alltid mye antipsykotika liggende hjemme, men har tidligere fått problemer pga såkalt "selvmedisinering". Bruker også et A-preparat, og opplevde at enkelte var i overkant nølende/skeptisk til å skrive ut medisiner til meg, både antipsykotikaen jeg hadde "selvmedisinert" med, og A-preparatet fordi jeg ble stemplet som en som selvmedisinerer. Måtte ta ekstra hyppige blodprøver for å bevise at jeg ikke var en person som bare selvmedisinerte etter ønske. Så jeg var redd for å øke dosen på egenhand, da dette har skapt problemer for meg tidligere. Skal dog sies at det også har vært dem som har vært fornøyd med min "selvmedisinering". 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...