Hvordan få vekk en diagnose?

[Fru2020]

Jeg vil ha vekk personlighetsforstyrrelsen før behandleren min sluttet i juli. Jeg har ikke lyst til å ha den hengende på meg, all den tid jeg alltid har vært uenig i den og funksjonsnivået mitt har bedret seg så kraftig som det har.

Jeg skal selvfølgelig spørre behandler, men hvordan går de frem. Kan jeg forvente at hun sier enten ja eller nei utifra hvordan hun kjenner meg eller må vi gjennom strukturerte skjema som i utredningen?

[kupton]

Dette har jeg svart på snart hundre ganger, men her er en til:

Hvis det viktige er å tydeliggjøre at du ikke har pf nå, kan du bare be henne skrive i epikrisen noe slikt. "Pasienten oppfyller ikke lenger kriteriene for xxx personlighetsforstyrrelse".  Verre er det ikke.

[Fru2020]

kupton skrev (4 timer siden):

Dette har jeg svart på snart hundre ganger, men her er en til:

Hvis det viktige er å tydeliggjøre at du ikke har pf nå, kan du bare be henne skrive i epikrisen noe slikt. "Pasienten oppfyller ikke lenger kriteriene for xxx personlighetsforstyrrelse".  Verre er det ikke.

Det visste jeg. Og det er det jeg er ute etter.

Men det jeg lurte på var veien dit. Må jeg gjennom en slags ny utredning eller kan hun bare dokumentere det gjennom samtalene vi har hatt.

[kupton]

Hvis hun er enig med deg, kan hun bare skrive det jeg sa eller noe lignende.

Hvis hun ikke er enig, må hun gjøre en strukturert utredning som avgjør om du eller hun har rett.

[Gjest Hurja]

Da jeg gikk i gruppeterapi ble diagnosen fjernet ved behandlingsslutt fordi jeg nådde mine mål og ble erklært frisk. Dette var ikke noe jeg bad om. 

[AnonymBruker]

Hurja skrev (13 minutter siden):

Da jeg gikk i gruppeterapi ble diagnosen fjernet ved behandlingsslutt fordi jeg nådde mine mål og ble erklært frisk. Dette var ikke noe jeg bad om. 

Hva slags pf hadde du da? Hadde du flere enn en?

Anonymkode: 89441...9b3

[Gjest Hurja]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva slags pf hadde du da? Hadde du flere enn en?

Anonymkode: 89441...9b3

Poenget var at diagnosen kanskje blir fjernet om man blir friskmeldt for den diagnosen. 

Endret 12. april 2023 av Hurja

[AnonymBruker]

Jeg tenker diagnosen blir fjernet etterhvert når man ser at den ikke er gyldig lenger. Selv venter jeg bare på det. Fikk en psykosediagnose for nesten 10 år siden, fikk etterhvert beskjed om at jeg var helt fin, så jeg kunne begynne å trappe ned og avslutte medisinen. Ble skrevet ut av psykiatrien for et par år siden, uten medisiner. I epikrisen sto det ikke at jeg var friskmeldt egentlig,  men i dag er jeg I full vanlig jobb, og ingen,  utenom nær familie vet om diagnosen. Ingen tenker på diagnosen lenger. Utenom meg selv. Håper fastlegen min snart sier at diagnosen kan bli fjernet. Jeg liker ikke at helsepersonell kan lese om det.

Anonymkode: f3b39...f88

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker diagnosen blir fjernet etterhvert når man ser at den ikke er gyldig lenger. Selv venter jeg bare på det. Fikk en psykosediagnose for nesten 10 år siden, fikk etterhvert beskjed om at jeg var helt fin, så jeg kunne begynne å trappe ned og avslutte medisinen. Ble skrevet ut av psykiatrien for et par år siden, uten medisiner. I epikrisen sto det ikke at jeg var friskmeldt egentlig,  men i dag er jeg I full vanlig jobb, og ingen,  utenom nær familie vet om diagnosen. Ingen tenker på diagnosen lenger. Utenom meg selv. Håper fastlegen min snart sier at diagnosen kan bli fjernet. Jeg liker ikke at helsepersonell kan lese om det.

Anonymkode: f3b39...f88

Det er jo egentlig ikke av praktisk betydning om diagnosen blir stående eller ikke. Det er bare jeg og helsevesenet som vet det. Ingen i mitt "virkelige" liv henger seg opp i diagnosen. Men jeg vet den står der og jeg vil ha den vekk for bare min egen del. Jeg har alltid bestridt diagnosen og nå som jeg fungerer så bra som jeg gjør ønsker jeg den anerkjennelsen av at jeg ikke har akkurat den diagnosen. De tre andre bryr jeg meg ikke om fordi de er jeg helt enig i.

Jeg tenker også på at det kan være jeg kommer tilbake til psykiatrien en gang. Jeg har jo fått meg en diger sårbarhet. Da ønsker jeg at den diagnosen ikke skal få for stor plass i deres første møte med meg.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (10 timer siden):

Det er jo egentlig ikke av praktisk betydning om diagnosen blir stående eller ikke. Det er bare jeg og helsevesenet som vet det. Ingen i mitt "virkelige" liv henger seg opp i diagnosen. Men jeg vet den står der og jeg vil ha den vekk for bare min egen del. Jeg har alltid bestridt diagnosen og nå som jeg fungerer så bra som jeg gjør ønsker jeg den anerkjennelsen av at jeg ikke har akkurat den diagnosen. De tre andre bryr jeg meg ikke om fordi de er jeg helt enig i.

Jeg tenker også på at det kan være jeg kommer tilbake til psykiatrien en gang. Jeg har jo fått meg en diger sårbarhet. Da ønsker jeg at den diagnosen ikke skal få for stor plass i deres første møte med meg.

Jeg tror du må være mer tålmodig. Det er gått for kort tid til å fjerne en diagnose ref hvor alvorlige symptom du har hatt over en god stykke tid. Tror at helsepersonell ikke vil fjerne diagnosen enda fordi du hadde så lavt funksjonsnivå med tydelige symptom i lengre tid. Men om du holder på funksjonen du har i dag over noen år så vil det være rimelig å be om en ny vurdering. 

Anonymkode: e1161...096

[AnonymBruker]

Vis du alltid har vært uenig i at diagnosen er riktig, kan du be om ny vurdering.  Det beste synes jeg, er å be om ny vurdering et annet sted enn der diagnosen er satt. 

Jeg skal selv til ny vurdering av diagnose om noen måneder, så har akkurat vært i denne situasjonen.  Tok saken opp med fastlegen og fikk henvisning til ny vurdering av diagnosen i en naboby.

Jeg er helt enig i at diagnoser som ikke er riktig skal bort.  Ikke minst fordi at psykiatrien ikke skal slippe unna med å feil diagnosere folk. Spesielt ille synes jeg det også er vis pasienten selv mener at diagnosen er feil og ingen tar seg tid til å sjekke ut om pasienten har rett. 

Vis du tar en ny vurdering av diagnose og det viser seg at du har hatt rett, så synes jeg at du skal melde inn en klage til NPE. Eventuelt også  statsforvalteren. 

Anonymkode: 2bd57...7df

[kupton]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vis du alltid har vært uenig i at diagnosen er riktig, kan du be om ny vurdering.  Det beste synes jeg, er å be om ny vurdering et annet sted enn der diagnosen er satt. 

Jeg skal selv til ny vurdering av diagnose om noen måneder, så har akkurat vært i denne situasjonen.  Tok saken opp med fastlegen og fikk henvisning til ny vurdering av diagnosen i en naboby.

Jeg er helt enig i at diagnoser som ikke er riktig skal bort.  Ikke minst fordi at psykiatrien ikke skal slippe unna med å feil diagnosere folk. Spesielt ille synes jeg det også er vis pasienten selv mener at diagnosen er feil og ingen tar seg tid til å sjekke ut om pasienten har rett. 

Vis du tar en ny vurdering av diagnose og det viser seg at du har hatt rett, så synes jeg at du skal melde inn en klage til NPE. Eventuelt også  statsforvalteren. 

Anonymkode: 2bd57...7df

Det som er meget vanskelig med dette, er derom en i 2023 skal vurdere om en diagnose satt i 2016 var riktig. Da har en ikke annet å støtte seg på enn journalnotatene. Husk også at særlig en gruppe diagnoser er forbundet med klart nedsatt sykdomsinnsikt/forståelse.

Noe annet er det om en vil ha second opinion på tilstanden i dag. Da er det langt lettere å gjennomføre en god vurdering.

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror du må være mer tålmodig. Det er gått for kort tid til å fjerne en diagnose ref hvor alvorlige symptom du har hatt over en god stykke tid. Tror at helsepersonell ikke vil fjerne diagnosen enda fordi du hadde så lavt funksjonsnivå med tydelige symptom i lengre tid. Men om du holder på funksjonen du har i dag over noen år så vil det være rimelig å be om en ny vurdering. 

Anonymkode: e1161...096

Jeg vet at Glitter har skrevet at hennes behandler sier at det at en skal være symptomfri i et år før hun vil fjerne en pf diagnose. Det har bare gått 7 måneder på meg så det er litt kort, men før det var det også 6 måneder uten noen hendelser så jeg har fungert veldig bra lenge nå.

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Vis du alltid har vært uenig i at diagnosen er riktig, kan du be om ny vurdering.  Det beste synes jeg, er å be om ny vurdering et annet sted enn der diagnosen er satt. 

Jeg skal selv til ny vurdering av diagnose om noen måneder, så har akkurat vært i denne situasjonen.  Tok saken opp med fastlegen og fikk henvisning til ny vurdering av diagnosen i en naboby.

Jeg er helt enig i at diagnoser som ikke er riktig skal bort.  Ikke minst fordi at psykiatrien ikke skal slippe unna med å feil diagnosere folk. Spesielt ille synes jeg det også er vis pasienten selv mener at diagnosen er feil og ingen tar seg tid til å sjekke ut om pasienten har rett. 

Vis du tar en ny vurdering av diagnose og det viser seg at du har hatt rett, så synes jeg at du skal melde inn en klage til NPE. Eventuelt også  statsforvalteren. 

Anonymkode: 2bd57...7df

Er det lett å få plass til ny utredning. Jeg tenkte at med de lange køene som er i dag så ble det ikke prioritert.

kupton skrev (45 minutter siden):

Det som er meget vanskelig med dette, er derom en i 2023 skal vurdere om en diagnose satt i 2016 var riktig. Da har en ikke annet å støtte seg på enn journalnotatene. Husk også at særlig en gruppe diagnoser er forbundet med klart nedsatt sykdomsinnsikt/forståelse.

Noe annet er det om en vil ha second opinion på tilstanden i dag. Da er det langt lettere å gjennomføre en god vurdering.

Jeg kommer aldri til å få gjennom at jeg aldri hatt hatt en personlighetsforstyrrelse. Det er behørig bekreftet av mange leger i mange notat at jeg oppfyller diagnosekravene. Jeg mener fremdeles jeg har rett, men min stemme blir alt for liten mot de mange legenes stemmer.

Men jeg kan ta meg til takke med å få det nedskrevet at jeg ikke er personlighetsforrstyrret nå lenger. Det hadde virkelig betydd mye for meg. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 time siden):

Det som er meget vanskelig med dette, er derom en i 2023 skal vurdere om en diagnose satt i 2016 var riktig. Da har en ikke annet å støtte seg på enn journalnotatene. Husk også at særlig en gruppe diagnoser er forbundet med klart nedsatt sykdomsinnsikt/forståelse.

Noe annet er det om en vil ha second opinion på tilstanden i dag. Da er det langt lettere å gjennomføre en god vurdering.

Min second opinion skal vurderes på en diagnose som går helt tilbake til begynnelsen av 2000 tallet, og ja det skal innhentes journal notater, men også samtaler med meg. Her er utredningen som ble gjort den gangen diagnosen ble satt viktig, ble det gjort en ordentlig utredningen. Du skal mangle temmelig mye selvinnsikt vis du ikke kjenner deg igjen i diagnosen over flere år ,vis diagnosen er riktig.  Og det er forskjell på å ikke like eller ønske å ha en bestemt diagnose og å mene at den er feil. 

Hos meg er det kanskje litt enklere da DPS selv skriver at de ikke har utredet nok og at de er i tvil om diagnosen som de satte for snart 20 år siden er riktig.  Så selv om de selv mener at de har gjort en slett jobb, har de da ikke av en eller annen grunn tatt tak i sine egne fei enda jeg har vært tilgjengelig hver uke i snart 20 år. Jeg har selvfølgelig mistet all tillit og avsluttet behandlingen ,selv om de fortsatt hadde et ønske om et fortsatt "samarbeid ".

En ting jeg har lurt på som du Kupton kanskje kan forklare, er hvorfor psykiatrien ikke synes det er viktig å informere pasienten om hvilken diagnose som settes. Jeg har fått den informasjonen jeg har nå ved å lese journalen. Ved somatiske sykdom får en alltid beskjed om hva som feiler en .Men i psykiatrien er ikke det en selvfølge.  

Anonymkode: 2bd57...7df

[kupton]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

En ting jeg har lurt på som du Kupton kanskje kan forklare, er hvorfor psykiatrien ikke synes det er viktig å informere pasienten om hvilken diagnose som settes. Jeg har fått den informasjonen jeg har nå ved å lese journalen. Ved somatiske sykdom får en alltid beskjed om hva som feiler en .Men i psykiatrien er ikke det en selvfølge. 

Der er vi helt enige. Jeg har lurt på det siden jeg begynte i psykiatrien i 1983. Selv har jeg konkludert med en kultur opptatt av Freud som så på psykiatrien som noe helt spesielt, hevet over alt annet som noe religiøst og hellig. Og på toppen av det hele sto Freud og psykoanalyse. Jeg brukte 35 år på å bekjempe dette synet, og på den tiden har det beveget seg noe i riktig retning. Men fortsatt finnes det terapeuter (de kaller seg det - ikke behandlere) som oppfatter psykiatri som totalt forskjellig fra somatisk medisin. For meg har det alltid vært selvsagt å på eget initiativ å fortelle pasienten hva jeg tenker om diagnose, hvorfor og hva jeg anbefaler å gjøre med den.

[AnonymBruker]

kupton skrev (11 minutter siden):

Der er vi helt enige. Jeg har lurt på det siden jeg begynte i psykiatrien i 1983. Selv har jeg konkludert med en kultur opptatt av Freud som så på psykiatrien som noe helt spesielt, hevet over alt annet som noe religiøst og hellig. Og på toppen av det hele sto Freud og psykoanalyse. Jeg brukte 35 år på å bekjempe dette synet, og på den tiden har det beveget seg noe i riktig retning. Men fortsatt finnes det terapeuter (de kaller seg det - ikke behandlere) som oppfatter psykiatri som totalt forskjellig fra somatisk medisin. For meg har det alltid vært selvsagt å på eget initiativ å fortelle pasienten hva jeg tenker om diagnose, hvorfor og hva jeg anbefaler å gjøre med den.

Godt vi er enig, skjeldent en psykiater og jeg er det:)  

Anonymkode: 2bd57...7df

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (På 13.4.2023 den 19.35):

Det er jo egentlig ikke av praktisk betydning om diagnosen blir stående eller ikke. Det er bare jeg og helsevesenet som vet det. Ingen i mitt "virkelige" liv henger seg opp i diagnosen. Men jeg vet den står der og jeg vil ha den vekk for bare min egen del. Jeg har alltid bestridt diagnosen og nå som jeg fungerer så bra som jeg gjør ønsker jeg den anerkjennelsen av at jeg ikke har akkurat den diagnosen. De tre andre bryr jeg meg ikke om fordi de er jeg helt enig i.

Jeg tenker også på at det kan være jeg kommer tilbake til psykiatrien en gang. Jeg har jo fått meg en diger sårbarhet. Da ønsker jeg at den diagnosen ikke skal få for stor plass i deres første møte med meg.

Jeg skjønner deg godt, for jeg også har det sånn, selv om ingen i det virkelige livet mitt bryr seg eller i det hele tatt vet noe. Det er for min egen del. Jeg kommer nok aldri tilbake til psykiatrien,  så jeg får ikke snakket noe mer med dem om det. Jeg har ingen andre psykiske plager, så det er lite sannsynlig at jeg kommer til å ha noe med dem å gjøre igjen. Derfor aner jeg ikke helt hva jeg skal gjøre for å få vekk diagnosen. Heldigvis er jeg ikke mye i den somatiske delen av helsevesenet heller, så det er ingen der heller som kommer til å si noe om det. Fastlegen min sier ingenting.

Anonymkode: f3b39...f88