Gå til innhold

Når noen uttaler et ord feil


påskelilje

Anbefalte innlegg

Jeg er kanskje litt over gjennomsnittet interessert i språk. Jeg ønsker å skrive og snakke så korrekt som mulig, med den dialekten jeg bruker. Hvis jeg uttaler et ord feil, eller har misforstått et ord (enten uttale eller bruk), synes jeg det er helt greit om noen sier i fra til meg. Jeg legger ofte merke til at andre uttaler ord feil eller bruker ord på feil måte. Dersom jeg kjenner dem veldig godt, og/eller dersom jeg vet at de er opptatt av språk, sier jeg av og til fra. Som regel blir dette godt mottatt (sikkert fordi jeg ikke gjør dette med hvem som helst, men med de jeg tenker ville sette pris på det). 

MEN - nå fikk jeg nylig passet mitt påskrevet, av en jeg kjenner veldig godt, og som jeg trodde hadde samme syn på dette som meg. Han sa veldig tydelig til meg at han ikke ønsket noen form for korrigering av verken uttale eller bruk, så sant han ikke spurte meg om det. Han sa at jeg ikke måtte forutsette at andre hadde samme ønske som meg, om å uttale ordene korrekt, eller bruke dem riktig, at jeg ikke skulle overføre mitt behov til andre, hvis de ikke eksplisitt hadde bedt om det. Dette er en person som jeg har oppfattet å være opptatt av språk, i alle fall tidligere.

Jeg ble litt satt ut. Jeg må innrømme at jeg har tenkt at alle ønsker å snakke korrekt (jeg mener ikke dialektbruk, heller ikke sj-lyd i stedet for kj-lyd, noe som jo er en samfunnsendring i språket), og at dersom en er en nær venn og sier det på en OK måte, vil det være positivt.

Eksempler på ting jeg har sagt i fra om til denne personen:

  • Han hopper av og til over en stavelse i lange ord (kommer ikke på eksempel nå)
  • Han sa disfunksjonell i stedet for dysfunksjonell
  • Han legger trykket på feil stavelse, (kommer ikke på eksempel nå)

 

Andre ting jeg ønsker å si i fra om til f.eks. kollegaer, er feil bruk av aksenter, særskriving av ord som skal være sammenslått etc (dette gjelder hvis det er i presentasjoner, ikke bare i mail eller uformelle notater). Men jeg kvier meg alltid, og vet ikke om jeg bør gjøre det. Noen av kolllegaene er like opphengt i språk som meg, og vi er veldig trygge på hverandre for slike korrigeringer 🙂

Hva tenker dere? Retter dere på andre? Hvordan oppleves det hvis noen andre sier til deg at du uttaler ordet feil? Eller har misforstått betydningen av ordet, slik at det ikke passer i sammenhengen? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er som deg også opptatt av språk. Men jeg pleier ikke å rette på andre, for jeg tenker at det ikke er sikkert at andre er så opptatt av det slik jeg er :) 

Sa han dette til deg i en vennlig tone kan du nok se på dette som korreksjon til deg slik du korrigerer han :) 

Endret av Hurja
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også opptatt av språk. Har bl.a. en kollega som nesten konsekvent uttaler lange ord feil. Hopper ofte over en stavelse, som du nevner. Jeg kunne ikke tenke meg å rette på vedkommende da. Det kan oppfattes som sårende kritikk, sånn tenker jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
påskelilje skrev (1 time siden):

Jeg er kanskje litt over gjennomsnittet interessert i språk. Jeg ønsker å skrive og snakke så korrekt som mulig, med den dialekten jeg bruker. Hvis jeg uttaler et ord feil, eller har misforstått et ord (enten uttale eller bruk), synes jeg det er helt greit om noen sier i fra til meg. Jeg legger ofte merke til at andre uttaler ord feil eller bruker ord på feil måte. Dersom jeg kjenner dem veldig godt, og/eller dersom jeg vet at de er opptatt av språk, sier jeg av og til fra. Som regel blir dette godt mottatt (sikkert fordi jeg ikke gjør dette med hvem som helst, men med de jeg tenker ville sette pris på det). 

MEN - nå fikk jeg nylig passet mitt påskrevet, av en jeg kjenner veldig godt, og som jeg trodde hadde samme syn på dette som meg. Han sa veldig tydelig til meg at han ikke ønsket noen form for korrigering av verken uttale eller bruk, så sant han ikke spurte meg om det. Han sa at jeg ikke måtte forutsette at andre hadde samme ønske som meg, om å uttale ordene korrekt, eller bruke dem riktig, at jeg ikke skulle overføre mitt behov til andre, hvis de ikke eksplisitt hadde bedt om det. Dette er en person som jeg har oppfattet å være opptatt av språk, i alle fall tidligere.

Jeg ble litt satt ut. Jeg må innrømme at jeg har tenkt at alle ønsker å snakke korrekt (jeg mener ikke dialektbruk, heller ikke sj-lyd i stedet for kj-lyd, noe som jo er en samfunnsendring i språket), og at dersom en er en nær venn og sier det på en OK måte, vil det være positivt.

Eksempler på ting jeg har sagt i fra om til denne personen:

  • Han hopper av og til over en stavelse i lange ord (kommer ikke på eksempel nå)
  • Han sa disfunksjonell i stedet for dysfunksjonell
  • Han legger trykket på feil stavelse, (kommer ikke på eksempel nå)

 

Andre ting jeg ønsker å si i fra om til f.eks. kollegaer, er feil bruk av aksenter, særskriving av ord som skal være sammenslått etc (dette gjelder hvis det er i presentasjoner, ikke bare i mail eller uformelle notater). Men jeg kvier meg alltid, og vet ikke om jeg bør gjøre det. Noen av kolllegaene er like opphengt i språk som meg, og vi er veldig trygge på hverandre for slike korrigeringer 🙂

Hva tenker dere? Retter dere på andre? Hvordan oppleves det hvis noen andre sier til deg at du uttaler ordet feil? Eller har misforstått betydningen av ordet, slik at det ikke passer i sammenhengen? 

 

Har du rettet på han såpass mye at han til slutt ble lei ? 

Jeg ville ikke ha rettet på kollegaer om ikke de selv ba om det. Jeg tåler det fint selv, men hvis det hadde skjedd til stadighet, hadde jeg til slutt blitt irritert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt rart om du stadig retter på andre voksne som tar feil av kj og sj og den type ting. Jeg kan skjønne at det er irriterende for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grendel skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det er litt rart om du stadig retter på andre voksne som tar feil av kj og sj og den type ting. Jeg kan skjønne at det er irriterende for dem.

Jeg retter IKKE på slike feil (selv om jeg har lyst) 🤪

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nicklusheletida skrev (25 minutter siden):

Har du rettet på han såpass mye at han til slutt ble lei ? 

Jeg ville ikke ha rettet på kollegaer om ikke de selv ba om det. Jeg tåler det fint selv, men hvis det hadde skjedd til stadighet, hadde jeg til slutt blitt irritert. 

Synes vel ikke at det skjer ofte. Men vi har kanskje ulik oppfatning av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
påskelilje skrev (24 minutter siden):

Synes vel ikke at det skjer ofte. Men vi har kanskje ulik oppfatning av det.

Det tror jeg kanskje dere har :) Tenk deg at noen hyppig avbryter deg i en samtale for å rette på deg. Ville du ikke ha oppfattet det som forstyrrende ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida skrev (1 time siden):

Har du rettet på han såpass mye at han til slutt ble lei ? 

Jeg ville ikke ha rettet på kollegaer om ikke de selv ba om det. Jeg tåler det fint selv, men hvis det hadde skjedd til stadighet, hadde jeg til slutt blitt irritert. 

Det heter da «har du rettet på HAM..»

 

😅

 

(eller var dette noe som forsvant i forbindelse med en sørgelig reform om at omtrent alt er lov og valgfritt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstra skrev (26 minutter siden):

eller var dette noe som forsvant i forbindelse med en sørgelig reform om at omtrent alt er lov og valgfritt)

Det stemmer, dessverre :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

påskelilje skrev (1 time siden):

Synes vel ikke at det skjer ofte. Men vi har kanskje ulik oppfatning av det.

Her fikk det konsekvenser at du droppet subjektet. Hvem synes at det ikke skjer ofte, du eller han du rettet på? :P;) 🙃

Jeg ville også blitt lei om en kollega eller venn rettet på språket mitt i hverdagen. Er dere virkelig så formelle til hverdags at dialogen alltid følger grammatiske regler? Det er ikke vi - oss i mellom vel og merke - og det er jeg virkelig glad  for.

Jeg syns dokumenter/mailer/presentasjoner dere bruker overfor omverden er noe helt annet. Der retter vi også språk. I min jobb har vi faktisk en egen ansatt som retter saker som har formell status før vi sender dem fra oss.

Må til slutt - fordi jeg skal ta deg på alvor - legge til at i skriftlig form heter det ikke «å renne slalom» eller «i helga rente vi slalom». Det heter å stå eller kjøre slalom  :P 😇

 

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
Ekstra skrev (31 minutter siden):

Det heter da «har du rettet på HAM..»

 

😅

 

(eller var dette noe som forsvant i forbindelse med en sørgelig reform om at omtrent alt er lov og valgfritt)

😃

Det er lenge siden jeg har brukt HAM :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
Kayia skrev (3 minutter siden):

Her fikk det konsekvenser at du droppet subjektet. Hvem synes at det ikke skjer ofte, du eller han du rettet på? :P;) 🙃

Jeg ville også blitt lei om en kollega eller venn rettet på språket mitt i hverdagen. Er dere virkelig så formelle til hverdags at dialogen alltid følger grammatiske regler? Det er ikke vi - oss i mellom vel og merke - og det er jeg virkelig glad  for.

Jeg syns dokumenter/mailer/presentasjoner dere bruker overfor omverden er noe helt annet. Der retter vi også språk. I min jobb har vi faktisk en egen ansatt som retter saker som har formell status før vi sender dem fra oss.

Må til slutt - fordi jeg skal ta deg på alvor - legge til at i skriftlig form heter det ikke «å renne slalom» eller «i helga rente vi slalom». Det heter å stå eller kjøre slalom  :P 😇

 

Ha ha, det er har jeg lagt merke til også :) Renne er dialekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nicklusheletida skrev (2 minutter siden):

Ha ha, det er har jeg lagt merke til også :) Renne er dialekt. 

:) Jeg har skjønt det, og også latt være å kommentere på det av den grunn. Men - når man proklamerer at man vil snakke og skrive korrekt ble det både fristende og gøy å trekke det opp av fleipe-sekken 😀

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida skrev (1 time siden):

Det tror jeg kanskje dere har :) Tenk deg at noen hyppig avbryter deg i en samtale for å rette på deg. Ville du ikke ha oppfattet det som forstyrrende ? 

 

Jeg har skjerpet meg veldig mht å avbryte. Gjorde det litt før. Nå kan jeg si det lenge etter at samtalen har funnet sted, nettopp for ikke å ødelegge dialog og samtale 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida skrev (14 minutter siden):

😃

Det er lenge siden jeg har brukt HAM :)

Virkelig? Jeg retter på mine store barn når de sier han eller hun der det skal være ham eller henne, og heldigvis har de tatt poenget.

 

(Edit - de sier det riktig når jeg er tilstede, flyter sikkert ut ellers)

Endret av Ekstra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kayia skrev (15 minutter siden):

Her fikk det konsekvenser at du droppet subjektet. Hvem synes at det ikke skjer ofte, du eller han du rettet på? :P;) 🙃

Jeg ville også blitt lei om en kollega eller venn rettet på språket mitt i hverdagen. Er dere virkelig så formelle til hverdags at dialogen alltid følger grammatiske regler? Det er ikke vi - oss i mellom vel og merke - og det er jeg virkelig glad  for.

Jeg syns dokumenter/mailer/presentasjoner dere bruker overfor omverden er noe helt annet. Der retter vi også språk. I min jobb har vi faktisk en egen ansatt som retter saker som har formell status før vi sender dem fra oss.

Må til slutt - fordi jeg skal ta deg på alvor - legge til at i skriftlig form heter det ikke «å renne slalom» eller «i helga rente vi slalom». Det heter å stå eller kjøre slalom  :P 😇

 

Jeg elsker språdiskusjoner ❤

Til det siste: jeg bruker ordet slalåm, ikke slalom (ordet med å er opprinnelig norsk, med o er mer internasjonalt). Angående verbet, så vil jeg tro det er regionavhengig? Er slett ikke sikker altså. Men, det er vel slik at "å renne" er et sterkt verb, slik at det skal være "rant" i preteritum? Her kan jeg ha gjort feil.

Han jeg snakket om, er ikke en kollega, men en i familien.  Stiller det seg annerledes da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida skrev (18 minutter siden):

😃

Det er lenge siden jeg har brukt HAM :)

Jeg skriver ham, men sier han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
Ekstra skrev (1 minutt siden):

Virkelig? Jeg retter på mine store barn når de sier han eller hun der det skal være ham eller henne, og heldigvis har de tatt poenget.

Jeg har ikke tenkt over det , men jeg tror det er mange år siden jeg skrev ham. Når det gjelder ungene mine, synes jeg de formulerer seg bedre skriftlig enn det jeg selv gjør. Jeg brukte mye tid med dem som små, men nå er de flinkere enn meg. Spesielt sønnen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
påskelilje skrev (2 minutter siden):

Jeg skriver ham, men sier han.

Jeg gjorde det før, men har sluttet med det. Det virker litt gammeldags :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...