Sliter med å gjøre daglige gjøremål selv når jeg ikke er deprimert

[AnonymBruker]

Jeg er i den kjedelige situasjonen at jeg sliter med å gjøre daglige gjøremål, og det til og med selv når jeg ikke er deprimert. Det har vert slik siden jeg flyttet ut som 18-åring. 

Jeg skjønner jo at man bare må tvinge seg igjennom det og gjerne sette opp en timeplan og få på plass rutiner, men jeg sliter fortsatt på tross av at jeg gjør det. De eneste gangene det går greit er når jeg er i oppstemt fase (kan man kalle det for det?).

Og det kan bli skikkelig ille også. Det er skikkelig flaut å innrømme, men det kan gå så langt at jeg ikke støvsuger på 2 måneder, vaske gulv har kanskje gjort 5 ganger siden jeg flyttet inn for 2 år siden. Skifte sengetøy kan gå mange måneder mellom hver gang jeg skrifter. Oppvasken kan stå så lenge at det mygler. Føler meg skikkelig ekkel og skitten. Og skammer meg veldig. Og dere har sikkert lyst til å kaste opp av meg...

Anonymkode: 1e552...f7f

[Fru2020]

Du skriver dette på psykiatri så da tolker jeg deg som at du har andre psykiatriske vansker utover depresjon.

Jeg slet også med å holde huset når jeg ble syk, selv etter at depresjonen slapp taket. Det som hjalp meg var at jeg hadde oppfølging fra kommunen tre ganger i uken. Da gjorde vi rent sammen.

Etterhvert som jeg ble friskere klarte jeg å ta meg sammen.

Det handler også litt om å "suck it up" Holde huset er noe alle voksne må, og noe veldig mange misliker. Man må likevel. Begynn med en ting. Fremover skal jeg vaske opp tre ganger i uken. Gjør det i en periode til det er en rutine. Så bestem deg for at hver fredag skal jeg støvsuge. Osv. Ikke prøv å gap over alt på en gang når du er så ute å kjører. Etterhvert kan du bestemme deg for om du skal gjøre litt hver dag eller alt på en dag.

Jeg gjør alt på fredagen. Lager en lang liste som jeg krysser av etterhvert. Spiller av vaskespillelisten min, og har mange pauser. Bruker pausene til å spille spill på mobilen. Bruker derfor relativt lang tid, men for meg blir det da mer overkommelig.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (2 minutter siden):

Du skriver dette på psykiatri så da tolker jeg deg som at du har andre psykiatriske vansker utover depresjon.

Jeg slet også med å holde huset når jeg ble syk, selv etter at depresjonen slapp taket. Det som hjalp meg var at jeg hadde oppfølging fra kommunen tre ganger i uken. Da gjorde vi rent sammen.

Etterhvert som jeg ble friskere klarte jeg å ta meg sammen.

Det handler også litt om å "suck it up" Holde huset er noe alle voksne må, og noe veldig mange misliker. Man må likevel. Begynn med en ting. Fremover skal jeg vaske opp tre ganger i uken. Gjør det i en periode til det er en rutine. Så bestem deg for at hver fredag skal jeg støvsuge. Osv. Ikke prøv å gap over alt på en gang når du er så ute å kjører. Etterhvert kan du bestemme deg for om du skal gjøre litt hver dag eller alt på en dag.

Jeg gjør alt på fredagen. Lager en lang liste som jeg krysser av etterhvert. Spiller av vaskespillelisten min, og har mange pauser. Bruker pausene til å spille spill på mobilen. Bruker derfor relativt lang tid, men for meg blir det da mer overkommelig.

Ja, det stemmer at jeg sliter psykisk. Takk for gode råd.

Anonymkode: 1e552...f7f

[Kashmir-]

Jeg får ikke lyst til å kaste opp av deg. Jeg bare lurer på om det er ikke er litt helseskadelig med mugg på oppvasken hvis den blir stående. Og det samme med sengetøy som ikke blir skiftet. Har du ingen som kommer innom deg, familie eller venner som kan hjelpe deg litt med råd osv? Har du ikke rett på noen slags hjemmehjelp når du fungerer så dårlig på slike ting? 

Hva gjør du ellers da? Hadde selv en venninne som var et ekstremt rotehue, og en gang veltet hun en blomsterpotte med jord utover gulvet. To måneder senere lå den fremdeles der og planten visnet. Jeg spurte hvorfor hun ikke hadde plukket det opp, men hun hadde ikke noe godt svar , men hun fungerte på andre måter da. Jobbet mye og var ofte med venner. Huset var bare helt kaotisk. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (5 timer siden):

Jeg får ikke lyst til å kaste opp av deg. Jeg bare lurer på om det er ikke er litt helseskadelig med mugg på oppvasken hvis den blir stående. Og det samme med sengetøy som ikke blir skiftet. Har du ingen som kommer innom deg, familie eller venner som kan hjelpe deg litt med råd osv? Har du ikke rett på noen slags hjemmehjelp når du fungerer så dårlig på slike ting? 

Hva gjør du ellers da? Hadde selv en venninne som var et ekstremt rotehue, og en gang veltet hun en blomsterpotte med jord utover gulvet. To måneder senere lå den fremdeles der og planten visnet. Jeg spurte hvorfor hun ikke hadde plukket det opp, men hun hadde ikke noe godt svar , men hun fungerte på andre måter da. Jobbet mye og var ofte med venner. Huset var bare helt kaotisk. 

Jeg hadde ett team fra kommunen før men ikke nå lengre dessverre, nå har jeg bare en psykiatrisk sykepleier. Har ingen som kommer innom sånn egentlig. Mine foreldre en sjelden gang men da tar jeg meg sammen og rydder før de kommer.  Kan kjenne jeg igjen i venninnen din, sett bort fra at jeg fungerer dårlig i tillegg da.

Anonymkode: 1e552...f7f

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde ett team fra kommunen før men ikke nå lengre dessverre, nå har jeg bare en psykiatrisk sykepleier. Har ingen som kommer innom sånn egentlig. Mine foreldre en sjelden gang men da tar jeg meg sammen og rydder før de kommer.  Kan kjenne jeg igjen i venninnen din, sett bort fra at jeg fungerer dårlig i tillegg da.

Anonymkode: 1e552...f7f

Jeg syns du burde fått hjelp fremdeles jeg. Hvorfor får du ikke det? 

[frosken]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er i den kjedelige situasjonen at jeg sliter med å gjøre daglige gjøremål, og det til og med selv når jeg ikke er deprimert. Det har vert slik siden jeg flyttet ut som 18-åring. 

Jeg skjønner jo at man bare må tvinge seg igjennom det og gjerne sette opp en timeplan og få på plass rutiner, men jeg sliter fortsatt på tross av at jeg gjør det. De eneste gangene det går greit er når jeg er i oppstemt fase (kan man kalle det for det?).

Og det kan bli skikkelig ille også. Det er skikkelig flaut å innrømme, men det kan gå så langt at jeg ikke støvsuger på 2 måneder, vaske gulv har kanskje gjort 5 ganger siden jeg flyttet inn for 2 år siden. Skifte sengetøy kan gå mange måneder mellom hver gang jeg skrifter. Oppvasken kan stå så lenge at det mygler. Føler meg skikkelig ekkel og skitten. Og skammer meg veldig. Og dere har sikkert lyst til å kaste opp av meg...

Anonymkode: 1e552...f7f

Kan du ikke diskutere din konkrete plan med den psykiatriske sykepleieren du har kontakt med? Bli enige om en prioritert plan og fortell hva du har gjort neste gang du ser vedkommende. 

Jeg tror ikke det finnes andre løsninger enn å "ta seg sammen" litt hver dag. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (17 timer siden):

Jeg syns du burde fått hjelp fremdeles jeg. Hvorfor får du ikke det? 

Jeg vet ikke helt. Er vel kanskje fordi jeg klarer meg sånn akkurat alene?

frosken skrev (17 timer siden):

Kan du ikke diskutere din konkrete plan med den psykiatriske sykepleieren du har kontakt med? Bli enige om en prioritert plan og fortell hva du har gjort neste gang du ser vedkommende. 

Jeg tror ikke det finnes andre løsninger enn å "ta seg sammen" litt hver dag. 

Ja, det var lurt. Ja, vet det ikke finnes andre løsningen enn å ta seg sammen. Er bare så vanskelig hehe.

Anonymkode: 1e552...f7f