Vanlig å glemme så mye?

[Glitter]

Hvor vanlig er det egentlig å glemme helt essensielle ting fra studiet hvis man ikke vedlikeholder det? 

Jeg har glemt masse fra anatomien, jeg har glemt medikamentregnining, fra sykdomslære hvor jeg til og med kan begynne å surre med om diabetes forårsaker lavt eller høyt blodsukker pga manglende utskillelse av insulin. Men enkelte ord som hypo- og hyperglykemi husker jeg. Jeg husker enkelte prosedyrer som å legge i kateter, intramuskulær injeksjon, men jeg ville slitt med å ta meg av en døende person mtp å forstå hva de trenger som smertestillende, bronkyl etc. Hadde vært konstant usikker og redd for å gjøre feil hvis jeg kom meg tilbake i jobb. Det virker umulig for meg å skulle kunne jobbe i somatikken igjen mtp hvor mye jeg har glemt. Eller feks stell av store sår med smitte. Selv om jeg vet man skal vaske fra rent til skittent så er jo sårstell en hel prosedyre og hver pasient har jo en individuell prosedyre. Hadde sikkert fort gjort feil og risikert å kontaminere deler av såret hvor det i utgangspunktet var friskt. 

Men er det vanlig å glemme så mye? Jeg har glemt hvilke blodceller som gjør hva, annet enn jeg vet de hvite er t-leukocytter som er en del av immunforsvaret. Også er det makrocellene blant røde blodceller som spiser andre ødelagte celler. I think. Hvis ikke det var granulocyttene da. Så erytrocytter og blodplater. Men hvilke jobb de hadde, annet enn blodplatene det husker jeg ikke. Ja så ustødig har jeg blitt i ting jeg kunne for noen år siden. Trodde at når ting var lært så var de i hvert fall lært nok til at man ikke ville vært uansvarlig av en arbeidsgiver å ansette? Jeg kunne ikke solgt meg som kunnskapsrik på intervju. Bare at jeg har bøkene mine og kan lese meg opp. 

Er grunnen til at jeg har glemt så mye at jeg var psykisk stresset og til tider syk gjennom hele studiet slik at ting ikke festet seg i langtidsminnet? Har det på en måte bare vært lagret i arbeidsminnet i hjernen også blitt mer og mer fjerne ettersom det ikke blir brukt? 

Jeg har alltid vært sånn. Jeg har glemt elementær kunnskap om Norges og Europas historie. Det er flaut hvor lite av det jeg husker. Merker jo at folk rundt meg husker ting de hadde om på barneskolen. Det gjør ikke jeg. 

Er dette noe som kan være grunnen til at nevropsykolog mistenkte ADHD/ADD hos meg ut ifra tester? At jeg kanskje har dårlig hukommelse og oppmerksomhet? Jeg gikk aldri videre med den anbefalte utredningen. 

Dette med hukommelsen min irriterer meg for jeg er nødt til å lese meg kraftig opp uansett hvor jeg skal jobbe i framtiden når den tid er inne. Også blir det for stor oppgave å lese meg opp nå. Må vite hvor jeg skal jobbe først med tanke på viktig kunnskap. Kan ikke lese meg opp fra a til å. Har 30 bøker liggende. 

[kupton]

https://no.sainte-anastasie.org/articles/psicologa/qu-es-la-curva-del-olvido.html

[AnonymBruker]

Har samme utdanning som du ,men er noen år lenger siden jeg var i jobb enn du. Har det på samme måte, hadde ikke kommet meg igjennom en arbeidsdag på noen avdeling uten å ta livet av noen ved et uhell Kanskje med unntak av psykiatri, der jeg kunne flyte på erfaring. Har ingen A eller D bokstaver, kun hjerne som er svekket av lang tids stress og depresjon. 

Anonymkode: 8482e...26f

[Glitter]

kupton skrev (58 minutter siden):

https://no.sainte-anastasie.org/articles/psicologa/qu-es-la-curva-del-olvido.html

Takk. 

Det positive da er jo at det er lettere å lære det på nytt igjen når en først har lært det. I fall jeg kommer meg ut i jobb igjen. Men det ville jo akkurat nå vært uansvarlig at jeg skulle jobbet på sykehuset hadde jeg ønsket det. 

Men jeg opplever at jeg har blitt mye mer glemsk. Tror jeg har kognitiv svikt. For opplever meg langt mer glemsk enn andre. Mer glemsk enn min mor som er dobbelt så gammel som meg. 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Har samme utdanning som du ,men er noen år lenger siden jeg var i jobb enn du. Har det på samme måte, hadde ikke kommet meg igjennom en arbeidsdag på noen avdeling uten å ta livet av noen ved et uhell Kanskje med unntak av psykiatri, der jeg kunne flyte på erfaring. Har ingen A eller D bokstaver, kun hjerne som er svekket av lang tids stress og depresjon. 

Anonymkode: 8482e...26f

Jeg kunne nok også klart psykiatri. Selv om jeg nok ikke hadde gjort en så god jobb pga usikkerhet og slikt. Men av og til kommer det jo somatiske problemstillinger også på psykiatri. Diabetes feks. 

Ja det er jo det med at hjernen blir svekket. Har du kognitiv svikt? Tror du det går an å bli bra nok i hodet til å kunne jobbe igjen? Eller er det en tapt sak? Har du tenkt på å jobbe igjen eller har du nok med hverdagen? 

[Gjest Vendi]

Glitter skrev (2 timer siden):

Hvor vanlig er det egentlig å glemme helt essensielle ting fra studiet hvis man ikke vedlikeholder det? 

Jeg har glemt masse fra anatomien, jeg har glemt medikamentregnining, fra sykdomslære hvor jeg til og med kan begynne å surre med om diabetes forårsaker lavt eller høyt blodsukker pga manglende utskillelse av insulin. Men enkelte ord som hypo- og hyperglykemi husker jeg. Jeg husker enkelte prosedyrer som å legge i kateter, intramuskulær injeksjon, men jeg ville slitt med å ta meg av en døende person mtp å forstå hva de trenger som smertestillende, bronkyl etc. Hadde vært konstant usikker og redd for å gjøre feil hvis jeg kom meg tilbake i jobb. Det virker umulig for meg å skulle kunne jobbe i somatikken igjen mtp hvor mye jeg har glemt. Eller feks stell av store sår med smitte. Selv om jeg vet man skal vaske fra rent til skittent så er jo sårstell en hel prosedyre og hver pasient har jo en individuell prosedyre. Hadde sikkert fort gjort feil og risikert å kontaminere deler av såret hvor det i utgangspunktet var friskt. 

Men er det vanlig å glemme så mye? Jeg har glemt hvilke blodceller som gjør hva, annet enn jeg vet de hvite er t-leukocytter som er en del av immunforsvaret. Også er det makrocellene blant røde blodceller som spiser andre ødelagte celler. I think. Hvis ikke det var granulocyttene da. Så erytrocytter og blodplater. Men hvilke jobb de hadde, annet enn blodplatene det husker jeg ikke. Ja så ustødig har jeg blitt i ting jeg kunne for noen år siden. Trodde at når ting var lært så var de i hvert fall lært nok til at man ikke ville vært uansvarlig av en arbeidsgiver å ansette? Jeg kunne ikke solgt meg som kunnskapsrik på intervju. Bare at jeg har bøkene mine og kan lese meg opp. 

Er grunnen til at jeg har glemt så mye at jeg var psykisk stresset og til tider syk gjennom hele studiet slik at ting ikke festet seg i langtidsminnet? Har det på en måte bare vært lagret i arbeidsminnet i hjernen også blitt mer og mer fjerne ettersom det ikke blir brukt? 

Jeg har alltid vært sånn. Jeg har glemt elementær kunnskap om Norges og Europas historie. Det er flaut hvor lite av det jeg husker. Merker jo at folk rundt meg husker ting de hadde om på barneskolen. Det gjør ikke jeg. 

Er dette noe som kan være grunnen til at nevropsykolog mistenkte ADHD/ADD hos meg ut ifra tester? At jeg kanskje har dårlig hukommelse og oppmerksomhet? Jeg gikk aldri videre med den anbefalte utredningen. 

Dette med hukommelsen min irriterer meg for jeg er nødt til å lese meg kraftig opp uansett hvor jeg skal jobbe i framtiden når den tid er inne. Også blir det for stor oppgave å lese meg opp nå. Må vite hvor jeg skal jobbe først med tanke på viktig kunnskap. Kan ikke lese meg opp fra a til å. Har 30 bøker liggende. 

Tror det er vanlig for de fleste å glemme ting de har studert og lært seg i studietiden, når kunnskapen ikke holdes ved like. Jeg har en annen studieretning enn deg, men har også glemt mye av det jeg lærte den gangen. Mye sitter, mens andre ting er glemt. Sånn er det jo med grunnskoleopplæringen også. Jeg husker selvfølgelig mye (det mest grunnleggende), men detaljer om f. eks verdenshistorien kan jeg ha glemt. Jeg anser meg ikke som en som har kognitiv svikt av den grunn 😊

[Glitter]

Vendi skrev (Akkurat nå):

Tror det er vanlig for de fleste å glemme ting de har studert og lært seg i studietiden, når kunnskapen ikke holdes ved like. Jeg har en annen studieretning enn deg, men har også glemt mye av det jeg lærte den gangen. Mye sitter, mens andre ting er glemt. Sånn er det jo med grunnskoleopplæringen også. Jeg husker selvfølgelig mye (det mest grunnleggende), men detaljer om f. eks verdenshistorien kan jeg ha glemt. Jeg anser meg ikke som en som har kognitiv svikt av den grunn 😊

Ja noe glemsomhet er vel normalt, men jeg har definitivt dårligere hukommelse enn de rundt meg og jeg husker ikke grunnleggende info om feks første og andre verdenskrig. Jeg sliter til og med å huske hvilket år Norge fikk sin første grunnlov. Ja faktisk husker jeg det ikke her og nå. Rundt 100 år siden fordi jeg husker det var en markering for 100 år. Men ja jeg husker ikke noe så allment å vite. Tipper selv 11-åringen min har bedre oversikt enn meg der. Hehe. 

Jeg bare føler at jeg blir mindre intelligent og interessant for hver dag fordi jeg glemmer mer og mer. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å trimme hjernen min. Jeg forstår ikke saoduko og er dårlig på kryssord. 

[AnonymBruker]

Jeg glemmer også svært mye, og det skyldes masse stress/tanker. Jeg har faktisk lurt på om det er begynnende demens. 

Anonymkode: 2c2af...bdc

[Gjest Vendi]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Jeg bare føler at jeg blir mindre intelligent og interessant for hver dag fordi jeg glemmer mer og mer. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å trimme hjernen min. Jeg forstår ikke saoduko og er dårlig på kryssord. 

Sudoko liker ikke jeg heller fordi det handler om tall.. Jeg har forstått det sånn at man ikke trenger noen mattekunnskaper for å løse sudoko, men bare fordi det er tall så styrer jeg unna. Er en rar greie for meg det der, for jeg likte ikke matte da jeg gikk på skolen, og tall i en sånn setting minner meg om det 😅 Kryssord er jeg relativt god på. 

Ellers så er det det noen har sagt til deg, og som du også vet selv, at rus kan svekke hjernen litt (eller mye). Og også visse former for psykisk sykdom.

Endret 28. april 2023 av Vendi

[Gjest Vendi]

Vendi skrev (32 minutter siden):

Sudoko liker ikke jeg heller fordi det handler om tall.. Jeg har forstått det sånn at man ikke trenger noen mattekunnskaper for å løse sudoko, men bare fordi det er tall så styrer jeg unna. Er en rar greie for meg det der, for jeg likte ikke matte da jeg gikk på skolen, og tall i en sånn setting minner meg om det 😅 Kryssord er jeg relativt god på. 

Ellers så er det det noen har sagt til deg, og som du også vet selv, at rus kan svekke hjernen litt (eller mye). Og også visse former for psykisk sykdom.

*Sudoku 😄

[Glitter]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg glemmer også svært mye, og det skyldes masse stress/tanker. Jeg har faktisk lurt på om det er begynnende demens. 

Anonymkode: 2c2af...bdc

Jeg har bare lurt på kognitiv svikt selv. Samtidig startet jo dette med dårlig hukommelse og nedsatt konsentrasjon lenge før jeg ble psykisk syk. At jeg hadde lærevansker oppdaget de raskt på skolen, men på 90 og 2000-tallet så var det ikke så mye hjelp til ei stille og sjenert jente med uoppdaget konsentrasjonsproblemer og lærevansker. 

Men jeg tror jeg blir å få demens pga rusen. At det er for sent. Skaden er alt gjort liksom. 

Vendi skrev (45 minutter siden):

Sudoko liker ikke jeg heller fordi det handler om tall.. Jeg har forstått det sånn at man ikke trenger noen mattekunnskaper for å løse sudoko, men bare fordi det er tall så styrer jeg unna. Er en rar greie for meg det der, for jeg likte ikke matte da jeg gikk på skolen, og tall i en sånn setting minner meg om det 😅 Kryssord er jeg relativt god på. 

Ellers så er det det noen har sagt til deg, og som du også vet selv, at rus kan svekke hjernen litt (eller mye). Og også visse former for psykisk sykdom.

Det kan jeg skjønne at bare fordi det er tall så styrer du dårlig. Gir deg vel negative følelser og en følelse av å ikke få til? Jeg slet i hvert fall veldig med matten og i frykt for å dumme meg ut så spurte jeg sjeldent om hjelp. Det var da jeg tok opp matte som privatist at jeg klarte å lære meg mest. I fred og ro fra lærere og kjipe klassekamerater. Men alt er glemt igjen. Husker ikke en gang hvordan sette opp gange, deling, pluss og minus som regnestykke også regne det ut. Det virker for meg som at det å kunne den lille gangetabellen er minimum av kunnskap. Men jeg kan den ikke. Jeg pugget da vi hadde prøve, men jeg glemte det fort og merket de andre i klassen lå foran meg. 

Ja er klar over det mrd rusen og lurer på om jeg har tatt skade av det alt. Samtidig har jeg alltid slitt med hukommelse og konsentrasjon. 

Vendi skrev (13 minutter siden):

*Sudoku 😄

Haha ja. Det er vanskelig å skrive og uttale. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 timer siden):

Takk. 

Det positive da er jo at det er lettere å lære det på nytt igjen når en først har lært det. I fall jeg kommer meg ut i jobb igjen. Men det ville jo akkurat nå vært uansvarlig at jeg skulle jobbet på sykehuset hadde jeg ønsket det. 

Men jeg opplever at jeg har blitt mye mer glemsk. Tror jeg har kognitiv svikt. For opplever meg langt mer glemsk enn andre. Mer glemsk enn min mor som er dobbelt så gammel som meg. 

Jeg kunne nok også klart psykiatri. Selv om jeg nok ikke hadde gjort en så god jobb pga usikkerhet og slikt. Men av og til kommer det jo somatiske problemstillinger også på psykiatri. Diabetes feks. 

Ja det er jo det med at hjernen blir svekket. Har du kognitiv svikt? Tror du det går an å bli bra nok i hodet til å kunne jobbe igjen? Eller er det en tapt sak? Har du tenkt på å jobbe igjen eller har du nok med hverdagen? 

Det er kognitiv svikt ja ,husker ikke, problemer med å lære noe nytt og et par ting til som jeg ikke husker nå. Jeg kommer aldri i jobb dessverre. Ikke liker jeg å tilbringe særlig tid med folk heller,har nok med å få gjort de få tingene jeg klarer og å se de folkene jeg må. Men håper at du klarer det da ,det beste er å ha et normalt liv. 

Anonymkode: 8482e...26f

[Glitter]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er kognitiv svikt ja ,husker ikke, problemer med å lære noe nytt og et par ting til som jeg ikke husker nå. Jeg kommer aldri i jobb dessverre. Ikke liker jeg å tilbringe særlig tid med folk heller,har nok med å få gjort de få tingene jeg klarer og å se de folkene jeg må. Men håper at du klarer det da ,det beste er å ha et normalt liv. 

Anonymkode: 8482e...26f

Okei. Så kjipt. Jeg begynner mer og mer å tro at jeg har det jeg også. Jeg tror ikke jeg lærer like lett som før, men vanskelig å si.