Er dette fysisk eller psykisk?

[stjernestøv]

Var ute og spiste i går med to venner, det skulle være koselig men jeg var litt stresset selv om jeg hadde tatt vival. Og når jeg satt der ble jeg helt rar i hodet, og vi gikk ut for å røyke og dampe. Der var det høylytte folk som snakket i munnen på hverandre, kjente det langt inni margen og hodet ble enda rarere. Alt rundt meg virket så stort og uvirkelig, det er så ubehagelig. Mannen kom og hentet meg og jeg var rar og utslitt resten av dagen, er dette noe jeg må finne meg i hver gang jeg går ut? Og lurer på hvordan det skal gå på trening, da skal vi trene 5 stk sammen og jeg vet ikke om jeg klarer det. Skal til samtale og sikkert øvelser der neste uke, så sliter jeg med vondt i et kne. Det gikk over en stund men kom igjen i går når jeg gikk ute, er redd jeg ikke klarer den treningen pga rarheten min. Det blir så ekkelt i hodet, kan dette være noe fysisk eller er det psykisk? Psykiateren mente det var depersonalisering mens sykepleieren kaller det angst, tror ikke det er angst men blir redd av å være sånn. Noe jeg kan gjøre med det? Gruer meg sånn til trening, lurer på å avlyse. Men da blir venninnen min skuffet, vi skulle få trene sammen. Hun sliter også med sitt og vet hun kommer ikke hver gang, hun var borte oftere enn meg sist. 

[stjernestøv]

Ærlig talt så er jeg rar i dag og, lurer på om det er brintellix. Kan man bli sånn av den? 

[stjernestøv]

Er så lei av å føle meg syk selv om jeg tar medisiner. Det er bare en annen grad av sykdom enn uten medisiner. 

[stjernestøv]

Kan det være dampen som gjør meg sånn? Er det bedre å røyke? 

Er så lei av den rarheten. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (16 minutter siden):

Kan det være dampen som gjør meg sånn? Er det bedre å røyke? 

Er så lei av den rarheten. 

Du leter for mye etter årsaker. Du blir ikke rar av å dampe, men ikke av å røyke. 

Rarheten din høres ut som uvirkelighetsfølelse og angst. Er det det? I så fall kan du ikke skylde på medisiner eller annet. Det er psyken din som er årsaken og det å komme ut av isolering vil kunne hjelpe deg. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk slik depersonligjets greier og ekkel rar i hodet når jeg trappet opp på antidepressiva

Anonymkode: 6d51f...b4d

[stjernestøv]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Du leter for mye etter årsaker. Du blir ikke rar av å dampe, men ikke av å røyke. 

Rarheten din høres ut som uvirkelighetsfølelse og angst. Er det det? I så fall kan du ikke skylde på medisiner eller annet. Det er psyken din som er årsaken og det å komme ut av isolering vil kunne hjelpe deg. 

Men hvis jeg vet årsaken kan jeg gjøre noe med det. 

Ja har veldig uvirkelighetsfølelse men vet ikke om det er angst, får vel angst av å ha det sånn. Det tærer sånn på og jeg er så lei og gruer meg til trening, vet ikke om jeg klarer det når jeg er sånn. Faens psyken min da! Ja må jo ut av isolering hvis jeg begynner å trene og det er folk der, det gir meg angst. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg fikk slik depersonligjets greier og ekkel rar i hodet når jeg trappet opp på antidepressiva

Anonymkode: 6d51f...b4d

Ja det er jo det jeg har sagt, det ble verre da jeg trappet opp men de tror jo jeg alltid har vært sånn. Men det er verre nå, gikk det over eller trappet du ned igjen? 

[stjernestøv]

Jeg halverer AD fra i morgen av. 

[Ikkeanonymnok]

stjernestøv skrev (5 timer siden):

Men hvis jeg vet årsaken kan jeg gjøre noe med det.

Årsaken til «rarheten» er mest sannsynlig psyken din og ikke medisinene. Også må du ikke glemme at det har vært litt forandringer og utfordringer på hjemmebane også de siste månedene som kan virke inn. 
Jeg er enig med @Glitter i at du leter for mye etter årsaker. Jeg er også delvis enig med deg i at dersom du vet årsaken så kan du gjøre noe med det. 
Problemet (sett fra mine øyne) er derimot at du har et nærmest sykelig forhold til alt av symptomer og følelser og at du i tillegg ikke aksepterer at noen ting kun kan forklares med diagnoser du allerede har. I en sånn setting mener jeg at den nøyaktige årsaken ikke er så viktig likevel, fordi du må innse at du har de utfordringene du har - muligens for alltid. Og når du klarer å slå deg til ro med det så kan du lære deg å leve med det sånn at du får et liv du er litt mer tilfreds med enn nå. 

 

stjernestøv skrev (5 timer siden):

Jeg halverer AD fra i morgen av. 

Dette synes jeg du bør vente med til du har snakket skikkelig med psykiateren din.

[stjernestøv]

Ikkeanonymnok skrev (22 minutter siden):

Årsaken til «rarheten» er mest sannsynlig psyken din og ikke medisinene. Også må du ikke glemme at det har vært litt forandringer og utfordringer på hjemmebane også de siste månedene som kan virke inn. 
Jeg er enig med @Glitter i at du leter for mye etter årsaker. Jeg er også delvis enig med deg i at dersom du vet årsaken så kan du gjøre noe med det. 
Problemet (sett fra mine øyne) er derimot at du har et nærmest sykelig forhold til alt av symptomer og følelser og at du i tillegg ikke aksepterer at noen ting kun kan forklares med diagnoser du allerede har. I en sånn setting mener jeg at den nøyaktige årsaken ikke er så viktig likevel, fordi du må innse at du har de utfordringene du har - muligens for alltid. Og når du klarer å slå deg til ro med det så kan du lære deg å leve med det sånn at du får et liv du er litt mer tilfreds med enn nå. 

 

Dette synes jeg du bør vente med til du har snakket skikkelig med psykiateren din.

Det er ikke til å unngå å legge merke til rarheten, det er ikke sånn at jeg går og kjenner på symptomer. Det er som en virvelvind som kommer og tar meg. Vet jeg alltid vil ha utfordringer meg ikke tilnærmet hver dag som nå, det er AD. Trapper ned til 10 mg fra i morgen. det sto 10 mg på resepten sist så det er vel greit for psykiateren selv om sykepleieren sier han sa 20 mg. 

[Pallida]

Forhåpentligvis vil «rarheten» avta når du igjen blir mer vant til å være ute blant folk. Treningen vil nok gjøre deg godt både fysisk og mentalt, når du først kommer skikkelig i gang. 

[stjernestøv]

Pallida skrev (6 minutter siden):

Forhåpentligvis vil «rarheten» avta når du igjen blir mer vant til å være ute blant folk. Treningen vil nok gjøre deg godt både fysisk og mentalt, når du først kommer skikkelig i gang. 

Bare gruer meg sånn, det vil jo være ukjente folk der og. Hater den rarheten, bare den kunne forsvinne. Får se da ang treningen, det er jo frivillig det og men jeg ba om det selv. Angrer på det. 

[Pallida]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Bare gruer meg sånn, det vil jo være ukjente folk der og. Hater den rarheten, bare den kunne forsvinne. Får se da ang treningen, det er jo frivillig det og men jeg ba om det selv. Angrer på det. 

Ser den. Husk at det som oftest er verdt innsatsen og ubehaget det innebærer å gå utenfor komfortsonen. Det kan lett bidra positivt til din livskvalitet å gjennomføre treningsøktene!

[stjernestøv]

Pallida skrev (Akkurat nå):

Ser den. Husk at det som oftest er verdt innsatsen og ubehaget det innebærer å gå utenfor komfortsonen. Det kan lett bidra positivt til din livskvalitet å gjennomføre treningsøktene!

Ok. Skal prøve så godt jeg kan  Men går det ikke så går det ikke, da har jeg prøvd.