Når noen kjører livet sitt i grøfta

[AnonymBruker]

kupton skrev (12 minutter siden):

Jeg er faktisk i hovedsak enig med deg. Men egostyrke/karakterstyrke er ikke noe vi fra fødselen av er utstyrt likt med. Noen er født med dårlige gener og har hatt en begredelig oppvekst, og dessverre sammenfaller dette svært ofte. Så får vi som har vært heldigere med valg av foreldre heller glede oss over det enn å dømme andre som ikke har vært like heldige,

Selv om jeg også har hatt det jævlig og vært jævlig uheldig med valg av foreldre og mye annet gjennom livet, har jeg tatt andre valg enn å kjøre livet mitt i grøfta med rus og andre selvdestruktive faktorer. Så jeg dømmer ikke. 

Anonymkode: e44ad...ee0

[Everybody]

Er rus egentlig et valg man tar? Noen har sterk ADHD og brukte rus som selvmedisinering før de fikk medisiner. Mange har også andre alvorlige lidelser. Kunne de valgt å ikke ruse seg? Det finnes jo de som har det jævlig psykisk over tid som velger å ikke ruse seg, så da er det kanskje et valg?

[Kashmir-]

Everybody skrev (11 minutter siden):

Er rus egentlig et valg man tar? Noen har sterk ADHD og brukte rus som selvmedisinering før de fikk medisiner. Mange har også andre alvorlige lidelser. Kunne de valgt å ikke ruse seg? Det finnes jo de som har det jævlig psykisk over tid som velger å ikke ruse seg, så da er det kanskje et valg?

Det er jo et valg. Avhengighet trenger vel ikke være det, men hva du gjør kan jo ikke være annet enn et valg. 

[frosken]

Everybody skrev (17 minutter siden):

Er rus egentlig et valg man tar? Noen har sterk ADHD og brukte rus som selvmedisinering før de fikk medisiner. Mange har også andre alvorlige lidelser. Kunne de valgt å ikke ruse seg? Det finnes jo de som har det jævlig psykisk over tid som velger å ikke ruse seg, så da er det kanskje et valg?

Man kommer ikke utenon at rus/ikke-rus _også_ innebærer valg. Men jobben med evt. å holde seg rusfri er alt annet enn lik for alle. For de fleste mennesker tar det ikke noen stor plass i bevisstheten å sørge for å unngå skadelig rusmiddelbruk, mens det for andre kan kreve absolutt alt de har av ressurser for å kunne klare det. 

Jeg tenker at det er viktig for den enkelte å innse at man ikke kommer unngå bruk av egen handlekraft og vilje, men jeg synes det er helt uakseptabelt at folk uten denne typen vansker fordømmer de som strever som verst.

Man kan for øvrig si mye av det samme om selvskading som skadelig rusmiddelbruk. 

Endret 3. mai 2023 av frosken

[Osten]

Jeg tenker og tror at folk som ikke har opplevd rus og rusmiddeltrang skal være veldig forsiktige med å uttale seg om rus og rusmiddelbruk. Først når du har kjent det selv på kroppen, kan man ane hva det innebærer for en avhengig å holde seg unna rusmidler hvert minutt, hver time, dager og uker.  I løpet av et «viljeløst» sekund eller minutt er det gjort at du faller ned igjen. Du kan kalle det valg eller ikke, det spiller ingen rolle. 

[Kashmir-]

Osten skrev (1 time siden):

Jeg tenker og tror at folk som ikke har opplevd rus og rusmiddeltrang skal være veldig forsiktige med å uttale seg om rus og rusmiddelbruk. Først når du har kjent det selv på kroppen, kan man ane hva det innebærer for en avhengig å holde seg unna rusmidler hvert minutt, hver time, dager og uker.  I løpet av et «viljeløst» sekund eller minutt er det gjort at du faller ned igjen. Du kan kalle det valg eller ikke, det spiller ingen rolle. 

Jeg har vært misbruker selv, og vet veldig godt hvor vanskelig det er å både leve som en, og å komme seg ut av det. Heldigvis har andre hele tiden sagt at det var mitt valg. Ellers hadde jo alt vært helt håpløst. Selvfølgelig hjelper rusmidler for ellers hadde vi jo ikke misbrukt dem. Det hjelper i øyeblikket og i kortere perioder, men det har ikke en eneste god effekt videre : angsten blir verre, tvangshandlinger som jeg slet med, ble verre. Søvnen blir fucka opp, rutiner og næringsinntak det samme. For mange blir det sosiale fucka opp også. Dessuten lever man ofte på en løgn om at man egentlig ikke har et problem, og særlig hvis det ikke får yrkesmessige eller sosiale konsekvenser, for noen er så heldige at det ikke får det i det minste. 

Jeg dro på rehab og dro hjem igjen. Flere korte opphold. Til slutt kræsjet det helt, og det er dessverre det som ofte må til før vi stopper. Jeg kunne fortsatt etter det også, men skjønte heldigvis at nok er nok. Man overlever ikke i all evighet når man lever så destruktivt. Det går opp for noen av oss. Men ingen lever evig så noen bruker jo også det som begrunnelse til å fortsette.

Hvorfor det er et valg er opplagt. Dessuten så er det også ofte et både planlagt og gjennomtenkt ett. Du har nemlig ikke rusmidler i huset som har kommet inn av seg selv. Du må gjøre noe aktivt for å ha det tilgjengelig, så det sekundet du snakket om er ikke riktig. Du har ofte  mer enn én time på å ombestemme deg eller la være også. Det også er forøvrig ofte stress, alt avhengig av hva du ruser deg på. 

Så jo, et valg er det. Hvorfor det ikke er lett å velge noe annet er ofte fordi ingenting annet vil hjelpe der og da. Du orker rett og slett ikke å føle de følelsene og du orker ikke å ha den angsten en eller å ligge søvnløs. Du har gjerne venner som ruser seg også, så du blir på toppen sittende alene i den miserable tilstanden. Så nei, det er langt fra lett, og det er ikke enkelt for andre å sette seg inn i. 

Det som hjelper er å finne andre interesser og ting som opptar deg. Det skal litt til. Ofte skjer det ikke, så mange blir aldri bra. De er vant til toppene og roen rus gir i øyeblikket, og klarer ikke å bli vant til mer stabil og kanskje "kjedelig" hverdag. Men umulig er det ikke. Bare veldig veldig vanskelig. For de aller fleste. 

Endret 3. mai 2023 av Kashmir

[Osten]

Kashmir skrev (7 timer siden):

Jeg har vært misbruker selv, og vet veldig godt hvor vanskelig det er å både leve som en, og å komme seg ut av det. Heldigvis har andre hele tiden sagt at det var mitt valg. Ellers hadde jo alt vært helt håpløst. Selvfølgelig hjelper rusmidler for ellers hadde vi jo ikke misbrukt dem. Det hjelper i øyeblikket og i kortere perioder, men det har ikke en eneste god effekt videre : angsten blir verre, tvangshandlinger som jeg slet med, ble verre. Søvnen blir fucka opp, rutiner og næringsinntak det samme. For mange blir det sosiale fucka opp også. Dessuten lever man ofte på en løgn om at man egentlig ikke har et problem, og særlig hvis det ikke får yrkesmessige eller sosiale konsekvenser, for noen er så heldige at det ikke får det i det minste. 

Jeg dro på rehab og dro hjem igjen. Flere korte opphold. Til slutt kræsjet det helt, og det er dessverre det som ofte må til før vi stopper. Jeg kunne fortsatt etter det også, men skjønte heldigvis at nok er nok. Man overlever ikke i all evighet når man lever så destruktivt. Det går opp for noen av oss. Men ingen lever evig så noen bruker jo også det som begrunnelse til å fortsette.

Hvorfor det er et valg er opplagt. Dessuten så er det også ofte et både planlagt og gjennomtenkt ett. Du har nemlig ikke rusmidler i huset som har kommet inn av seg selv. Du må gjøre noe aktivt for å ha det tilgjengelig, så det sekundet du snakket om er ikke riktig. Du har ofte  mer enn én time på å ombestemme deg eller la være også. Det også er forøvrig ofte stress, alt avhengig av hva du ruser deg på. 

Så jo, et valg er det. Hvorfor det ikke er lett å velge noe annet er ofte fordi ingenting annet vil hjelpe der og da. Du orker rett og slett ikke å føle de følelsene og du orker ikke å ha den angsten en eller å ligge søvnløs. Du har gjerne venner som ruser seg også, så du blir på toppen sittende alene i den miserable tilstanden. Så nei, det er langt fra lett, og det er ikke enkelt for andre å sette seg inn i. 

Det som hjelper er å finne andre interesser og ting som opptar deg. Det skal litt til. Ofte skjer det ikke, så mange blir aldri bra. De er vant til toppene og roen rus gir i øyeblikket, og klarer ikke å bli vant til mer stabil og kanskje "kjedelig" hverdag. Men umulig er det ikke. Bare veldig veldig vanskelig. For de aller fleste. 

Sånn jeg ser det, så spiller det liten rolle hva vi kaller det, om det heter valg eller ikke. Og i mange tilfeller handler det ikke om planlegging og en serie handlinger. Noen ganger handler det om øyeblikk. 
Og det du skriver ellers ser jeg godt.