Gjøre noe man er veldig redd for

[AnonymBruker]

Jeg sliter med sosial angst. Jeg tenkte jeg skulle dra og steke vaffel til en arbeidsgjeng der jeg ikke kjenner eller har snakket med de fleste som er der. Jeg føler meg veldig utrygg fordi jeg egentlig ikke hører til gruppa og vet ikke hva jeg skal snakke om eller si, er redd for å dumme meg ut og ene med det andre.  
Samtidig hadde jeg sikkert vokst litt på det og opplevd mestringsfølelse om jeg gjorde det også. Så jeg har jo lyst, men jeg ser for meg at det bllr kjempevanskelig og alt som kan bli pinllg og vanskellg.  
Hvordan ville du håndtert en sånn situasjon, hadde du dratf, og hvordan ville du tenkt? Jeg er alene og har ingen å støtte meg til. 

Anonymkode: 4ed1b...7c0

[Kashmir-]

Problemet til flere som har sosial angst er at dere tror at det blir forventet noe av dere, som det å måtte si noe spesielt. Du må ikke det. Du kan si hei, og så tenker du ikke mer på det. Du skal steke vafler og ingen forventer at du skal si noe interessant, morsomt eller fint. Det er lite problemer med folk som ikke snakker noe særlig. De som derimot snakker mye og om alt mellom himmel og jord på inn og utpust, det er dem vi helst vil komme oss unna 🙂

Så dra dit, smil og si hei. Det holder det. 

Endret 4. mai 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

Du kan jo begynne med å gi de en klem en etter  eller håndhilser en så sier du hva du heter og så begynner du å steke vafler. Når man har sosial angst er det eneste som hjelper å late som du ikke har det. Si høyt hva du heter sånn at ingen ikke hører hva du sier 

Anonymkode: 6ceef...4bf

[Gjest Vendi]

Først av alt synes jeg det er en fin og hyggelig tanke!  Tenker du å lage vaflene mens du er på stedet? Jeg tror jeg i en sånn situasjon hadde laget dem ferdige hjemme og levert dem med noen hyggelige ord som f.eks "Jeg bare tenkte at dere kunne kose dere litt med dettte", og så dratt igjen 😄

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene  det Kashmir skriver har jeg faktisk ikke vært klar over, så det ble ny lærdom. Jeg prøve så godt jeg kan å skjule angsten fordi jeg ikke vil at noen skal vite om det, og jeg foretrekker å være der og steke vaflene fordi det er en måte å bli litt kjent med gruppa. 

Anonymkode: 4ed1b...7c0

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (18 timer siden):

Problemet til flere som har sosial angst er at dere tror at det blir forventet noe av dere, som det å måtte si noe spesielt. Du må ikke det. Du kan si hei, og så tenker du ikke mer på det. Du skal steke vafler og ingen forventer at du skal si noe interessant, morsomt eller fint. Det er lite problemer med folk som ikke snakker noe særlig. De som derimot snakker mye og om alt mellom himmel og jord på inn og utpust, det er dem vi helst vil komme oss unna 🙂

Så dra dit, smil og si hei. Det holder det. 

Jeg fulgte rådet ditt, og det funket bra det. Du ga meg en ny innsikt. Skal prøve å utfordre meg mer fremover uten å tenke/grue så mye, for det blir jo ikke som man frykter.

Anonymkode: 4ed1b...7c0

[laban]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skal prøve å utfordre meg mer fremover uten å tenke/grue så mye, for det blir jo ikke som man frykter.

Som regel ser man for seg verre ting enn slik de faktisk blir. 

Så kan du også bruke opplevelsen når du har klart det: "Jeg stekte jo vafler til de folka, og det gikk helt fint - da klarer jeg sikkert xxxx også, det er jo ikke noen verre / vanskeligere oppgave" 😉

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg fulgte rådet ditt, og det funket bra det. Du ga meg en ny innsikt. Skal prøve å utfordre meg mer fremover uten å tenke/grue så mye, for det blir jo ikke som man frykter.

Anonymkode: 4ed1b...7c0

Så bra! Godt gjort 🙂

[AnonymBruker]

laban skrev (18 minutter siden):

Som regel ser man for seg verre ting enn slik de faktisk blir. 

Så kan du også bruke opplevelsen når du har klart det: "Jeg stekte jo vafler til de folka, og det gikk helt fint - da klarer jeg sikkert xxxx også, det er jo ikke noen verre / vanskeligere oppgave" 😉

Ja, det er målet fremover nå  

Anonymkode: 4ed1b...7c0

[AnonymBruker]

laban skrev (10 timer siden):

Som regel ser man for seg verre ting enn slik de faktisk blir. 

Så kan du også bruke opplevelsen når du har klart det: "Jeg stekte jo vafler til de folka, og det gikk helt fint - da klarer jeg sikkert xxxx også, det er jo ikke noen verre / vanskeligere oppgave" 😉

Jeg øver mye på jobb også. Jeg jobber på et sted med mye utfordringer. Jeg har ofte skikkelig angst for noe jeg egentllg vil unnvike, og jeg blir stresset og nervøs. Jeg tenker «skal, skal ikke si/gjøre det». Som regel velger jeg «skal ikke», det er jo det som er typisk meg, å unngå ting jeg kan unngå selv om det er ting jeg har lyst til - angsten vinner ofte.

Men jeg øver på i større grad på å velge «skal». Så jeg hopper i det og sier eller gjør ting. Det er tøft. Jeg prøver å få til å gjøre en angsfylt ting hver dag. Eks: På onsdag var det jeg sa/gjorde så tøft at jeg begynte å rødme, skjelve og stamme. Jeg sa fra om noe til en ansatt på jobb, om noe jeg fant oppå et skap jeg støvtørket. Jeg la det tilbake for jeg visste hvor vanskellg det var for meg å si fra om det. Men samtidig tenkte jeg at det kunne få konsekvenser om jeg ikke sa fra. «Skal/skal ikke. Jeg må bare gjøre det» konkluderte jeg med. Så jeg gjorde det. Jeg rødmet og skalv så mye (og jeg ville ikke vise det) at jeg ikke klarte å ta det ned det jeg fant oppå skapet og måtte be den ansatte gjøre det (følte meg dum da også, men jeg jobbet med å ignore den følelsen).

Idag måtte jeg be de åpne en dør til et rom jeg ikke har tilgang til for at jeg skulle gjøre jobben min, og i forkant psyket jeg meg opp med «skal/skal ikke». Jeg hadde utsatt det i nesten to uker fordi det er så vanskelg for meg å si fra/bry/forstyrre noen, men til slutt fant jeg ut at jeg bare måtte hoppe i det og gjøre det (idag). Dette er også typisk meg og noe jeg er redd for å gjøre og som jeg øver på.  

Det blir aldri slik jeg frykter, men jeg håper at jeg en dag blir såpass tøff at jeg gjør sånne ting uten å psyke meg opp på forhånd og rett og slett bare gjør ting uten å tenke så mye på forhånd. 

Anonymkode: 4ed1b...7c0

[AnonymBruker]

I går dro jeg på overraskelsesefest der jeg knapt kjente noen. Jeg ble også sittende sammen med fremmede som jeg aldri hadde møtt før for å spise pizza. Og jeg «hater» jo å spise sammen med andre også, det er en del av den sosiale angsten.

Jeg bestemte meg på forhånd for at jeg ikke skulle bruke energi på å grue meg osv fordi jeg brukte erfaringen fra tidligere denne uka. Og det var behagelig å ikke bruke energi på det på forhånd. Det gikk jo dessuten bra. 

Anonymkode: 4ed1b...7c0