Varseltegn bipolar 2

[aa-k-j]

Dere som har bipolar 2 eller erfaring fra diagnosen. Hvilke varseltegn får dere på eller før hypomani og depresjon? Jeg får ikke bipolarskole og må derfor spør andre om det. 

[kupton]

Det er individuelt, og du må finne dine.

Jeg henter frem noen fra husken: Blir mer sosial og drar stadig på besøk. Begynner å røyke igjen eller øker røykinga markant. Begynner å se på porno på nett. Begynner å spille trekkspill. Øker spillingen som tipping, lotto osv.

[AnonymBruker]

Blir irritabel og sint, masse energi, sier ja til ulike verv. Må bruke sovemedisiner for å sove mer enn 4-5 t. Det rare er at jeg har det sånn nå selv om jeg bruker medisiner mot opptur. Kjenner at jeg er irritert og har energi men det tar liksom ikke av. Er det sånn det kan være å oppleve en medisinert mani, at den er det i en forminsket versjon liksom? @kupton @skogbrann @Vendi

Anonymkode: 6de85...650

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det sånn det kan være å oppleve en medisinert mani, at den er det i en forminsket versjon liksom?

Det kan det være 🙂 Håper du søker hjelp hvis det utarter, eller hvis det blir veldig plagsomt og du ikke greier å hanskes med det på egenhånd lenger. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Det kan det være 🙂 Håper du søker hjelp hvis det utarter, eller hvis det blir veldig plagsomt og du ikke greier å hanskes med det på egenhånd lenger. 

Takk. Har vart i over to uker men det er til å hanskes med alene. Bruker bare AP på kvelden. Har psyk jeg kan kontakte ved behov. Dette er innafor det jeg håndterer selv. Rart å oppleve en mani som på en måte kjennes som underjordiske krefter som bølger i overflaten men ikke når helt frem.

Anonymkode: 6de85...650

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Blir irritabel og sint, masse energi, sier ja til ulike verv. Må bruke sovemedisiner for å sove mer enn 4-5 t. Det rare er at jeg har det sånn nå selv om jeg bruker medisiner mot opptur. Kjenner at jeg er irritert og har energi men det tar liksom ikke av. Er det sånn det kan være å oppleve en medisinert mani, at den er det i en forminsket versjon liksom? @kupton @skogbrann @Vendi

Anonymkode: 6de85...650

Ja, absolutt. Medisiner vil for mange ta de høyeste toppene, selv om de ikke tar alt. Noen opplever også «subterskel» (hypo)mani. 

[Drømmeautomat]

Jeg føler meg våken, oppvakt, lett i kroppen, lyd- og synsinntrykk blir klarere og sterkere. Kjeder meg aleine og vil møte folk. Behov for at ting skal gå kjapt, følelse av at alle rundt meg gjør og sier ting for sakte. Følelser, positive som negative, oppleves sterkere. Følelse av sug eller rush i kroppen. Kan bli overvelda av hvor vakkert noe er, av og til følelse av å være i kontakt med noe hellig som er vanskelig å definere. Trenger mindre søvn, glemmer å spise pga. manglende sultfølelse.

Teng jeg tipper er mer individuelle for meg: begynner lett å plystre, danse rundt når jeg er aleine og hører veldig mye på musikk, samt kan få oppheng på musikkvideoer jeg ser igjen og igjen fordi de er så intense.

Generelt vil jeg si det handler om økt intensitet i sanseinntrykk og følelser, samt økt energi.  Min personlige erfaring er at stemningsleiet stort sett også øker, men ikke alltid og ikke alltid på samme tid som de andre endringene. F.eks. kan økt energi komme først med mye irritasjon og sinne før økt humør setter inn.

[Glitter]

skogbrann skrev (1 time siden):

Ja, absolutt. Medisiner vil for mange ta de høyeste toppene, selv om de ikke tar alt. Noen opplever også «subterskel» (hypo)mani. 

Det opplevde jeg for et par måneder siden. Jeg var riktignok merkbart høy da mine omgivelser reagerte på meg og jeg gjorde en del av de typiske tingene som å få oppheng i å hoppe og danse på stuegulvet med elektronisk musikk, noe jeg aldri gjør ellers, men det tok aldri fullstendig av og varte i 2,5 uker før det plutselig gav seg. Ikke fikk jeg en særlig nedtur etterpå heller og jeg gjorde ikke impulsive ting. Hadde kontroll. Jeg kalte det fir hypo hypomani. Hehe. Men subterskel hypomani hørtes jo mer riktig ut. 

____ 

TS: For meg har det som oftest startet med at jeg begynner å våkne kl 04 om natten, og når jeg står opp kjenner jeg på en intens lykkefølelse og økt energi. Så blir det dag og ofte idet jeg går ut på tur eller trening så eksploderer det i helt intens eufori og lykkefølelse, jeg vil være mer sosial, jeg vil hoppe og danse, jeg bestemmer meg alltid for at jeg skal kjøpe hund og har gjort det tre ganger tidligere før jeg tok lærdom, jeg shopper mer klær, blir veldig fornøyd med egen kropp og tenker jeg kan spise hva jeg vil og jeg søker etter sukker, koffein og også rusmidler. Har sprukket flere ganger i forbindelse med hypomani. Når jeg prater med folk så snakker jeg på inn- og utpust og det er vanskelig for andre å komme til og henge med fordi jeg hopper sånn i tema. Vanligvis er jeg rolig i prat med andre. Får også økt seksuell lyst slik som når man tar MDMA eller amfetamin. Det er vanligvis ganske slått av hos meg. Jeg blir veldig optimistisk mtp framtiden og mister innsikten i egne begrensninger. Jeg blir som regel veldig plutselig høy. Men har også opplevd at det har kommet mer snikende og da har jeg ikke helt skjønt det før omgivelser har begynt å reagere på meg av både familie og helsepersonell. Men det første som skjer er vanligvis at jeg våkner 04 om natten og en eufori som så kommer plutselig. Men jeg har begynt å ha "nå skal jeg kjøpe hund" som varseltegn for det vil jeg hver gang. 😛

Går nå på Litium og har hatt en opptur etter oppstart og da tok det ikke like av. Det var bare å surfe bølgen og nyte den. Ren lykke uten at det veldig intense oppstod og kjipe med oppturer som å bli raskt sint, plutselig panikkanfall som varer i 20 sekunder før en begynner å le ukontrollert, paranoia og til dels vrangforestillinger. Så for meg er Litium en veldig god mesisin. Har ikke vært dypt deprimert etter oppstart heller. 

så jeg vil anbefale Litium dersom du ikke er tilfredsstillende medisinert. Jeg har prøvd Lamictal, Orfiril og masse antidepressiva, men kun Litium har hatt så god effekt. 

[aa-k-j]

Glitter skrev (14 timer siden):

Det opplevde jeg for et par måneder siden. Jeg var riktignok merkbart høy da mine omgivelser reagerte på meg og jeg gjorde en del av de typiske tingene som å få oppheng i å hoppe og danse på stuegulvet med elektronisk musikk, noe jeg aldri gjør ellers, men det tok aldri fullstendig av og varte i 2,5 uker før det plutselig gav seg. Ikke fikk jeg en særlig nedtur etterpå heller og jeg gjorde ikke impulsive ting. Hadde kontroll. Jeg kalte det fir hypo hypomani. Hehe. Men subterskel hypomani hørtes jo mer riktig ut. 

____ 

TS: For meg har det som oftest startet med at jeg begynner å våkne kl 04 om natten, og når jeg står opp kjenner jeg på en intens lykkefølelse og økt energi. Så blir det dag og ofte idet jeg går ut på tur eller trening så eksploderer det i helt intens eufori og lykkefølelse, jeg vil være mer sosial, jeg vil hoppe og danse, jeg bestemmer meg alltid for at jeg skal kjøpe hund og har gjort det tre ganger tidligere før jeg tok lærdom, jeg shopper mer klær, blir veldig fornøyd med egen kropp og tenker jeg kan spise hva jeg vil og jeg søker etter sukker, koffein og også rusmidler. Har sprukket flere ganger i forbindelse med hypomani. Når jeg prater med folk så snakker jeg på inn- og utpust og det er vanskelig for andre å komme til og henge med fordi jeg hopper sånn i tema. Vanligvis er jeg rolig i prat med andre. Får også økt seksuell lyst slik som når man tar MDMA eller amfetamin. Det er vanligvis ganske slått av hos meg. Jeg blir veldig optimistisk mtp framtiden og mister innsikten i egne begrensninger. Jeg blir som regel veldig plutselig høy. Men har også opplevd at det har kommet mer snikende og da har jeg ikke helt skjønt det før omgivelser har begynt å reagere på meg av både familie og helsepersonell. Men det første som skjer er vanligvis at jeg våkner 04 om natten og en eufori som så kommer plutselig. Men jeg har begynt å ha "nå skal jeg kjøpe hund" som varseltegn for det vil jeg hver gang. 😛

Går nå på Litium og har hatt en opptur etter oppstart og da tok det ikke like av. Det var bare å surfe bølgen og nyte den. Ren lykke uten at det veldig intense oppstod og kjipe med oppturer som å bli raskt sint, plutselig panikkanfall som varer i 20 sekunder før en begynner å le ukontrollert, paranoia og til dels vrangforestillinger. Så for meg er Litium en veldig god mesisin. Har ikke vært dypt deprimert etter oppstart heller. 

så jeg vil anbefale Litium dersom du ikke er tilfredsstillende medisinert. Jeg har prøvd Lamictal, Orfiril og masse antidepressiva, men kun Litium har hatt så god effekt. 

Behandler sier nei til litium pga risiko for nyreproblemer. Sku gjerne forsøkt, men er ikke bare jeg som bestemmer. 

[Glitter]

aa-k-j skrev (1 time siden):

Behandler sier nei til litium pga risiko for nyreproblemer. Sku gjerne forsøkt, men er ikke bare jeg som bestemmer. 

Åja, jeg skjønner. Har du økt risiko for nyreproblemer eller er det den "generelle" risikoen for det som alle som går på den har? 

Jeg leste for øvrig i går litt om Litium og der stod det at utvikling av nyresvikt har man i hovedsak sett hos de som bruker for høy dose eller fra før av er utsatt for å utvikle problemer med nyrene. Evt ved overdoser. 

Det er jo veldig synd hvis du egentlig ikke har høyere risiko enn andre mtp nyrene også får du ikke prøve. 

Jeg har jo overdosehistorikk og det er vel risiko mtp Litium, men hos meg valgte legene å heller ta den risikoen i håp om at jeg blir mer stabilisert. Det blir litt sånn kost og nytte. Hvis det begrepet blir riktig å bruke. 

Håper du finner annen medisinering som virker for deg da. Litium er jo heldigvis ikke eneste alternativ. 

[aa-k-j]

Glitter skrev (20 minutter siden):

Åja, jeg skjønner. Har du økt risiko for nyreproblemer eller er det den "generelle" risikoen for det som alle som går på den har? 

Jeg leste for øvrig i går litt om Litium og der stod det at utvikling av nyresvikt har man i hovedsak sett hos de som bruker for høy dose eller fra før av er utsatt for å utvikle problemer med nyrene. Evt ved overdoser. 

Det er jo veldig synd hvis du egentlig ikke har høyere risiko enn andre mtp nyrene også får du ikke prøve. 

Jeg har jo overdosehistorikk og det er vel risiko mtp Litium, men hos meg valgte legene å heller ta den risikoen i håp om at jeg blir mer stabilisert. Det blir litt sånn kost og nytte. Hvis det begrepet blir riktig å bruke. 

Håper du finner annen medisinering som virker for deg da. Litium er jo heldigvis ikke eneste alternativ. 

Det er den generelle risikoen behandler viser til. Har brukt orfiril med god effekt mot hypomani, men kan ikke bruke den som forebyggende da jeg ble ganske trøtt av den. Forsøkte venlafaxin og den hjalp godt mot angst og depresjon, men ble og hypoman av den selv om det var laveste dose. 

Endret 14. mai 2023 av aa-k-j

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (7 minutter siden):

Det er den generelle risikoen behandler viser til. Har brukt orfiril med god effekt mot hypomani, men kan ikke bruke den som forebyggende da jeg ble ganske trøtt av den. Forsøkte venlafaxin og den hjalp godt mot angst og depresjon, men ble og hypoman av den selv om det var laveste dose. 

Behandleren din tenker rett da, om du har bipolar 2 så er ikke litium hverken først eller nummer to på lista. Hypomaniene kan behandles med antipsykotika og depresjonen med feks Lamictal og antidepressiva dom eventuelt supplement. Om du ikke sliter med mani så er det ikke poeng i å styre med litium, den medisinen har risikoer for kjipe bivirkninger 

Anonymkode: 6de85...650

[Glitter]

aa-k-j skrev (4 minutter siden):

Det er den generelle risikoen behandler viser til. Har brukt orfiril med god effekt mot hypomani, men kan ikke bruke den som forebyggende da jeg ble ganske trøtt av den. Forsøkte venlafaxin og den hjalp godt mot angst og depresjon, men ble og hypoman av den selv om det var laveste dose. 

Okei. Skriver ikke legen ut Litium til noen som helst da? 

Jeg har skjønt det sånn at tar man medisinen riktig og følger opp blodprøver så er det ingen stor risiko. Det vil jo bli oppdaget om nyrene begynner å slite før det blir irreversibel skade. Har jeg blitt fortalt av legene. 

Dumt du ikke får prøve den når du har prøvd så mye uten tilfredsstillende effekt. Ja de antidepressivaene er lett å bli hypoman på så da kan vi jo ikke gå på det. I hvertfall ikke uten stemningsstabiliserende i bunn. Av en eller annen grunn så ble jeg ikke hypoman av Cipralex, men av de andre tre AD jeg har testet ut så har jeg blitt det. Orfiril har jeg én gang blitt svært aggressiv av og en gang begynt å hallisunere så den tåler jeg vel bare ikke. Rart hvordan man reagerer så ulikt på ulike medisiner og i forhold til andre mennesker. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Behandleren din tenker rett da, om du har bipolar 2 så er ikke litium hverken først eller nummer to på lista. Hypomaniene kan behandles med antipsykotika og depresjonen med feks Lamictal og antidepressiva dom eventuelt supplement. Om du ikke sliter med mani så er det ikke poeng i å styre med litium, den medisinen har risikoer for kjipe bivirkninger 

Anonymkode: 6de85...650

Litium kan brukes ved bipolar 2 dersom annet ikke har fungert. Og noen får veldig kraftige hypomanier som er tett opp mot mani. Samt kjempetunge depresjoner som ikke blir tatt av Lamictal. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (41 minutter siden):

Litium kan brukes ved bipolar 2 dersom annet ikke har fungert. Og noen får veldig kraftige hypomanier som er tett opp mot mani. Samt kjempetunge depresjoner som ikke blir tatt av Lamictal. 

Lamictal dekker bedre for depr enn litium

Anonymkode: 6de85...650

[Glitter]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Lamictal dekker bedre for depr enn litium

Anonymkode: 6de85...650

Ikke for meg har det vist seg. Har lest om Litium og det skal virke mot depresjon også. Jeg har vært deprimert, men ikke like tungt eller langvarig.  Så dette er nok individuelt

[FjellOgDalar]

Jeg blir mindre pysete, og tar høyere risiko. Blir mer slepphendt med penger og kjøper gjerne dyre klær, irritabel og uspiselig mot de som sier jeg må slappe av og ta mer Quetiapin, ser ikke poenget med å sove fordi det er så mye man kan gjøre på. Jeg tenker klarere, og det går raskere med alt Inntrykk blir mer intense. Innbiller meg at jeg skal skrive bok og komponere musikk. Økt sexlyst, kan prate med hvem som helst om hva som helst, og i full fart. Så blir alt mer kaotisk, tankene raser i et tempo jeg ikke klarer å henge med på og jeg får vrangforestillinger rundt hvor fantastisk alt jeg f.eks. skriver er osv. Så krasjer jeg til slutt, og blir deprimert. For meg ble det etter hvert depresjonene mest dominerende. Ren hypomani har jeg ikke hatt på mange år, det har vært relativt lett å medisinere mot. De starter ganske raskt. Tankene rundt dumme ting jeg har gjort i livet, dårlige avgjørelser/valg jeg har tatt sammen med lyst til å gjøre flere dumme valg, selvforakt, vrir selvironi til ekstrem selvsarkasme, økt russug, selvmordstanker som etter hvert blir planer. Selv om jeg kan virke mer agitert enn melankolsk føler jeg meg ofte fysisk helt elendig. Jeg kan f.eks. gå 100m og føle meg helt svimeferdig, tar dårlig vare på meg selv med kosthold, de fysiske helseproblemene mine, det å holde orden rundt meg osv. Noen ganger har jeg opplevd økt matlyst og søvnbehov (men likevel sovet dårlig) osv. 

Stemningsstabiliserende har vært et  tveegget sverd for meg. Det har på en måte gjort at jeg blir mindre apatisk og handlingslammet, sammenlignet med depresjoner jeg hadde før det ble foreskrevet. Episodene ble dog mindre langvarige, men jeg mener jeg fikk mindre hemninger med tanke på selvdestruktivitet. Det var først etter jeg nesten klarte å ta livet av meg at jeg klarte å ta en litt annen kurs da jeg krasjet neste gang. Etter ECT har jeg knapt kjent noe til det bipolare. Det eneste er at jeg raskere blir sliten, og må passe meg for søvnmangel og stress. Da kan jeg kjenne at jeg mister litt fotfestet om jeg ikke tar vare på meg selv. I perioder har jeg følt meg litt mer som å være i dårlig humør, men ikke direkte deprimert. Bare sur liksom. Heldigvis har det ikke blitt noe mer av det. 

[Glitter]

FjellOgDalar skrev (21 minutter siden):

Jeg blir mindre pysete, og tar høyere risiko. Blir mer slepphendt med penger og kjøper gjerne dyre klær, irritabel og uspiselig mot de som sier jeg må slappe av og ta mer Quetiapin, ser ikke poenget med å sove fordi det er så mye man kan gjøre på. Jeg tenker klarere, og det går raskere med alt Inntrykk blir mer intense. Innbiller meg at jeg skal skrive bok og komponere musikk. Økt sexlyst, kan prate med hvem som helst om hva som helst, og i full fart. Så blir alt mer kaotisk, tankene raser i et tempo jeg ikke klarer å henge med på og jeg får vrangforestillinger rundt hvor fantastisk alt jeg f.eks. skriver er osv. Så krasjer jeg til slutt, og blir deprimert. For meg ble det etter hvert depresjonene mest dominerende. Ren hypomani har jeg ikke hatt på mange år, det har vært relativt lett å medisinere mot. De starter ganske raskt. Tankene rundt dumme ting jeg har gjort i livet, dårlige avgjørelser/valg jeg har tatt sammen med lyst til å gjøre flere dumme valg, selvforakt, vrir selvironi til ekstrem selvsarkasme, økt russug, selvmordstanker som etter hvert blir planer. Selv om jeg kan virke mer agitert enn melankolsk føler jeg meg ofte fysisk helt elendig. Jeg kan f.eks. gå 100m og føle meg helt svimeferdig, tar dårlig vare på meg selv med kosthold, de fysiske helseproblemene mine, det å holde orden rundt meg osv. Noen ganger har jeg opplevd økt matlyst og søvnbehov (men likevel sovet dårlig) osv. 

Stemningsstabiliserende har vært et  tveegget sverd for meg. Det har på en måte gjort at jeg blir mindre apatisk og handlingslammet, sammenlignet med depresjoner jeg hadde før det ble foreskrevet. Episodene ble dog mindre langvarige, men jeg mener jeg fikk mindre hemninger med tanke på selvdestruktivitet. Det var først etter jeg nesten klarte å ta livet av meg at jeg klarte å ta en litt annen kurs da jeg krasjet neste gang. Etter ECT har jeg knapt kjent noe til det bipolare. Det eneste er at jeg raskere blir sliten, og må passe meg for søvnmangel og stress. Da kan jeg kjenne at jeg mister litt fotfestet om jeg ikke tar vare på meg selv. I perioder har jeg følt meg litt mer som å være i dårlig humør, men ikke direkte deprimert. Bare sur liksom. Heldigvis har det ikke blitt noe mer av det. 

Kan jeg spørre deg om hvorfor du mister hemninger på det selvdestruktive når du er medisinert med SS? Hvis du vet det da. 

Veldig bra ECT hjalp deg.

Endret 14. mai 2023 av Glitter

[FjellOgDalar]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Kan jeg spørre deg om hvorfor du tror du mister hemninger på det selvdestruktive når du er medisinert med SS? 

Veldig bra ECT hjalp deg.

Før SS hadde jeg mer "klassiske" symptomer ved depresjon. Jeg falt dypere, ble mer handlingslammet, preget av anhedoni og manglende driv til å gjøre destruktive ting. SS klippet ned varigheten på episodene, men også handlingslammelsen. Kanskje tar jeg feil, men det er noe jeg har tenkt på i ettertid. Psykiateren som gikk god for ECT sa at det var en innvending enkelte i fagmiljøet hadde mot antidepressiva og stemningsstabiliserende. På den andre siden... Jeg tar fortsatt Lamictal som vedlikehold, og har ingen planer om å slutte med det. Jeg mener jeg de siste årene har opparbeidet bedre innsikt i hva jeg skal gjøre for å ta vare på meg selv i stedet. 

[Glitter]

FjellOgDalar skrev (Akkurat nå):

Før SS hadde jeg mer "klassiske" symptomer ved depresjon. Jeg falt dypere, ble mer handlingslammet, preget av anhedoni og manglende driv til å gjøre destruktive ting. SS klippet ned varigheten på episodene, men også handlingslammelsen. Kanskje tar jeg feil, men det er noe jeg har tenkt på i ettertid. Psykiateren som gikk god for ECT sa at det var en innvending enkelte i fagmiljøet hadde mot antidepressiva og stemningsstabiliserende. På den andre siden... Jeg tar fortsatt Lamictal som vedlikehold, og har ingen planer om å slutte med det. Jeg mener jeg de siste årene har opparbeidet bedre innsikt i hva jeg skal gjøre for å ta vare på meg selv i stedet. 

Okei. Det er jo interessant. Det må jeg tenke litt på det var ny informasjon for meg. Men det gir mening. 

Det var jo godt å høre. Og om du klarer deg uten se verste medisinene så er jo det best.