Liker sommeren, men den kommer med en bismak

[Glitter]

Lurer på om det er noen andre her som kjenner på det å ha masse arr på kroppen når sommeren kommer og vi begynner å gå lettkledd? 

Jeg gikk i t-skjorte for første gang i år i dag og jeg fikk flere "diskre" blikk og sånt. Har ganske store dype arr samt arr etter sprøytestikk i albuene. 

Jeg velger å ikke skjule meg for jeg har jo lyst til å leve mest mulig normalt, men jeg kjenner jo på det. På skam og behov for å gjemme meg vekk. Samtidig velger jeg å gå med hevet hode. 

Hvordan er det for dere andre med arr på denne tiden? Og hva med dere som ikke har arr, men som er de som kikker. Hva tenker dere egentlig? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Lurer på om det er noen andre her som kjenner på det å ha masse arr på kroppen når sommeren kommer og vi begynner å gå lettkledd? 

Jeg gikk i t-skjorte for første gang i år i dag og jeg fikk flere "diskre" blikk og sånt. Har ganske store dype arr samt arr etter sprøytestikk i albuene. 

Jeg velger å ikke skjule meg for jeg har jo lyst til å leve mest mulig normalt, men jeg kjenner jo på det. På skam og behov for å gjemme meg vekk. Samtidig velger jeg å gå med hevet hode. 

Hvordan er det for dere andre med arr på denne tiden? Og hva med dere som ikke har arr, men som er de som kikker. Hva tenker dere egentlig? 

Hei fine glitter. Jeg synes du er modig som velger å stå i det, og at du ikke vil skjule det. Det er sikkert ikke enkelt for deg eller andre i samme båt som har arr på kroppen. Hvis noen ser lenge på deg kan du si «ta et bilde det varer lenger»  For øvrig bryr jeg meg ikke om noen ser på meg, jeg tenker alle har nok med seg selv. Jeg har ikke arr eller noe spesielt, men jeg ser sikkert tilbake om noen ser på meg  

Anonymkode: 91cc1...235

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei fine glitter. Jeg synes du er modig som velger å stå i det, og at du ikke vil skjule det. Det er sikkert ikke enkelt for deg eller andre i samme båt som har arr på kroppen. Hvis noen ser lenge på deg kan du si «ta et bilde det varer lenger»  For øvrig bryr jeg meg ikke om noen ser på meg, jeg tenker alle har nok med seg selv. Jeg har ikke arr eller noe spesielt, men jeg ser sikkert tilbake om noen ser på meg  

Anonymkode: 91cc1...235

Takk for hyggelig svar. Det var litt skummelt egentlig kjente jeg at jeg postet dette. 

Bra at du ikke har slike arr. Det er så dumt. 

Hehe jeg hadde ikke turt å si det, men jeg har når jeg har følt meg modig sett rett på de. Men som oftest later jeg som at jeg ikke merker at de ser. Folk flest har kanskje så nok med seg selv at de bare legger merke til det også begynner de å tenke på noe annet? 

Men sånn er ikke jeg. Jeg kan fortsatt brgynne p tenke på noen jeg har sett som jeg feks har fått sympati med. Eller jeg kan bli helt distrahert av noe noen gjør også tenker jeg på det. Jeg har ikke bare nok med meg selv jeg har vokst opp med å studere omverden for å skjønne den. Så jeg legger merke til ting. Tenker ikke stygt om folk, men jeg legger merke til. Og kan plutselig begynne å tenke på enkelte personer som jeg ikke kjenner en gang. 

Så jeg antar vel at andre er likens som meg. Men at folk har nok med seg selv og ikke tenker over hva folk gjør det har jeg hørt mange si. 

[FjellOgDalar]

Det tok lang tid før jeg klarte å vise meg i offentlighet, men de seinere årene har jeg gått i kortermet på sommeren, dessuten tar jeg badstu, og de verste arrene mine sitter på beina. Jeg får mer tanker om hva de andre tenker der, for det er jo en del folk på lite plass. Siden jeg har nedsatt syn merker jeg ikke om folk glaner fra litt avstand, og i forhold til arrene er jeg i grunn glad for det. Jeg prøver å tenke at det er fortida mi ikke skal få ødelegge hvordan jeg lever livet mitt nå. Jeg ville nok ikke gått på jobbintervju i korte ermer though. 

 

[Glitter]

FjellOgDalar skrev (33 minutter siden):

Det tok lang tid før jeg klarte å vise meg i offentlighet, men de seinere årene har jeg gått i kortermet på sommeren, dessuten tar jeg badstu, og de verste arrene mine sitter på beina. Jeg får mer tanker om hva de andre tenker der, for det er jo en del folk på lite plass. Siden jeg har nedsatt syn merker jeg ikke om folk glaner fra litt avstand, og i forhold til arrene er jeg i grunn glad for det. Jeg prøver å tenke at det er fortida mi ikke skal få ødelegge hvordan jeg lever livet mitt nå. Jeg ville nok ikke gått på jobbintervju i korte ermer though. 

 

Ja det er viktig å tenke at det er en del av fortiden. Det er bare 3 mnd siden min forrige gang, men etter det bestemte jeg meg for at jeg var ferdig med det for godt. Men uansett derfor vises de jo veldig godt siden de ikke er gamle. 

Kanskje like greit å slippe å se om noen srirrer. Hehe. Bra du velger å dra i badstuen til tross for arrene. 

Nei jeg ville heller ikke dratt på intervju med mine armer. Hadde neppe fått noen jobb da. Hvis jeg blir frisk nok vil jeg jo jobbe i psykiatrien. Men mine arr er så voldsomme at jeg lurer på hva en arbeidsgiver ville tenke om det. 

Endret 14. mai 2023 av Glitter

[UtakknemligDiva]

Har ikke arr og lar være å kikke. Men når jeg ser på noen med arr tenker jeg jeg er glad for at jeg stod i mot når jeg var yngre og sint på meg selv, fordi jeg var redd for å angre i fremtiden. Det sitter jo på huden som et vondt minne.

Bismaken for min del er mer folk ute så jeg ser mange vennegjenger hele tiden. Jeg har noen, møtte ei i dag men hun bor ikke her. Jeg har et spredt nettverk og de som er nærme meg er enten bare syke eller har fått barn.

Det med å vise seg… jeg hater å være hvit, så jeg må ta på faketan. Smitter såklart over litt på (hvite) klær etter bruk siden man svetter mer på sommeren. Men det går av i vask. 

[Glitter]

90tallsbarn skrev (6 minutter siden):

Har ikke arr og lar være å kikke. Men når jeg ser på noen med arr tenker jeg jeg er glad for at jeg stod i mot når jeg var yngre og sint på meg selv, fordi jeg var redd for å angre i fremtiden. Det sitter jo på huden som et vondt minne.

Bismaken for min del er mer folk ute så jeg ser mange vennegjenger hele tiden. Jeg har noen, møtte ei i dag men hun bor ikke her. Jeg har et spredt nettverk og de som er nærme meg er enten bare syke eller har fått barn.

Det med å vise seg… jeg hater å være hvit, så jeg må ta på faketan. Smitter såklart over litt på (hvite) klær etter bruk siden man svetter mer på sommeren. Men det går av i vask. 

Ja det sitter som vonde og skamfulle minner. Jeg har ikke kommet over skammen ennå. 

Ja det skjønner jeg er en bismak. Det er forsåvidt det for meg også. Jeg bryr meg ikke om å bli brun da.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å gå i tskjorte pga arrene mine. Har nok med at jeg har veldig dårlig selvtillit å gjøre. Hadde jeg vært mer fornøyd med meg selv så hadde jeg nok klart det. 

Anonymkode: 7ee22...bea

[stjernestøv]

Hvis jeg har sett folk med arr har jeg tenkt at de har hatt det tøft, dømmer ikke pga arr. 

[frosken]

Et problem med selvskadingsarr er at man på en måte sørger for at folk rundt får innsikt i noe man vanligvis vil tenke er privat. Det er litt som å gå rundt med en plakat på magen som sier "jeg er selvskader". Det er ikke noe galt i det, men det er heller ikke rart om folk rundt kan reagere. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg klarer ikke å gå i tskjorte pga arrene mine. Har nok med at jeg har veldig dårlig selvtillit å gjøre. Hadde jeg vært mer fornøyd med meg selv så hadde jeg nok klart det. 

Anonymkode: 7ee22...bea

Men har det med selvtillit å gjøre? Er det ikke egentlig ganske naturlig å føle på skam og lyst på å skjule seg? Jeg har ikke høy selvtillit, men jeg vil ikke begrense meg til å skjule meg når det er varmt. En person  med stort arr som viser hjertesykdom gjør ikke det? Eller forhåpentligvis ikke en dame med stomi på stranden? Kanskje min helsefaglige utdanning gjør det lettere å tenke slike tanker. Men for å si det sånn jeg føler meg beglodd til stadighet pga alt styret mitt i det offentlige. Hvis jeg skal bry meg for mye om det så kan jeg bare ikke gå ut døren. Men EGENTLIG går jeg med blikket i bakken. Jeg kjenner ikke en gang igjen vaktene på utesteder jeg er utestengt fra fordi jeg jo alltid har vært så full. Så om de ser på meg med irritasjon hvis vi møtes så vet jeg ikke hvorfor. De ser meg jo ikke som den snille og ok personen jeg egentlig er. De ser meg kun som full og plagsom. Forståelig nok sikkert. 

Så det er ikke pga selvtillit at jeg ikke dekker meg til. Det var bare et valg jeg tok etter en prat med en bra behandler jeg hadde. Og mine egne tanker om at alle sykdommer kan etterlate arr. Synlige og usynlige.

stjernestøv skrev (1 time siden):

Hvis jeg har sett folk med arr har jeg tenkt at de har hatt det tøft, dømmer ikke pga arr. 

❤❤

frosken skrev (25 minutter siden):

Et problem med selvskadingsarr er at man på en måte sørger for at folk rundt får innsikt i noe man vanligvis vil tenke er privat. Det er litt som å gå rundt med en plakat på magen som sier "jeg er selvskader". Det er ikke noe galt i det, men det er heller ikke rart om folk rundt kan reagere. 

Ja det har du helt rett i. Det blir som en plakat omtrent. Noen kan kanskje tro jeg prøver å kommunisere det til dem fordi jeg ikke dekker meg til. Men saken er at i mellom de episodene med selvskading eller rus så prøver jeg å leve slik som "vanlige" mennesker. Dessuten er det kanskje en positiv ringvirkning (ikke et mål, men en ringvirkning) at det blir mer synlig i samfunnet at noen lidelser eller psykiske smertereaksjoner kan føre til slike sår og arr. Men at man kan forholde seg til de (oss) likens som en som har hatt operasjon pga alvorlig senebetennelse. Jeg har opplevd å få spørsmål og bli strøket på arrene av folk jeg nettopp har møtt og selv om det kanskje var gjort av omsorg og nysgjerrighet og ikke noe vondt ment så er det litt invaderende å bli møtt slik ved første møte. Jeg sier bare at jeg sliter litt i perioder, men at det går bra nå. Sånn for å signalisere at en dyp samtale om det er for tidlig. Men må bare poengtere at de som spør så direkte og stryker meg på arrene har for det meste vært folk i rus. De er vant til å se selvskading blant jenter, men de er ikke vant til mine arr. Jeg tar meg ikke nær av det, jeg har faktisk ikke fått høre negative kommentarer bortsett fra en tidligere kollega som senere den kvelden voldtok meg, men det gjør absolutt at det er av og til litt hardt å være så eksponert. Selv om jeg til tider eksponerer meg mye for destruktive greier i det offentlige så ønsker jeg det egentlig ikke. Jeg er svært skamfull. 

Men jeg kan kanskje ikke forvente at folk ikke ser? Det er vel essensen i svaret mitt til deg nå. Det blir et blikkfang, utløser nysgjerrighet osv. Men skal jeg øve på å tenke at det ikke er vondt ment? 

Også må jeg jo legge til at når det kommer til alvorlig selvskading så har jeg som sagt klart å ta et valg om at det er en del av fortiden nå og ikke framtiden. Hadde ikke turt å diskutere det her på åpent forum hvis det fortsatt var aktuelt for meg å åpne arrene. 

Endret 15. mai 2023 av Glitter

[frosken]

Glitter skrev (19 minutter siden):

Ja det har du helt rett i. Det blir som en plakat omtrent. Noen kan kanskje tro jeg prøver å kommunisere det til dem fordi jeg ikke dekker meg til. Men saken er at i mellom de episodene med selvskading eller rus så prøver jeg å leve slik som "vanlige" mennesker. Dessuten er det kanskje en positiv ringvirkning (ikke et mål, men en ringvirkning) at det blir mer synlig i samfunnet at noen lidelser eller psykiske smertereaksjoner kan føre til slike sår og arr. Men at man kan forholde seg til de (oss) likens som en som har hatt operasjon pga alvorlig senebetennelse. Jeg har opplevd å få spørsmål og bli strøket på arrene av folk jeg nettopp har møtt og selv om det kanskje var gjort av omsorg og nysgjerrighet og ikke noe vondt ment så er det litt invaderende å bli møtt slik ved første møte. Jeg sier bare at jeg sliter litt i perioder, men at det går bra nå. Sånn for å signalisere at en dyp samtale om det er for tidlig. Men må bare poengtere at de som spør så direkte og stryker meg på arrene har for det meste vært folk i rus. De er vant til å se selvskading blant jenter, men de er ikke vant til mine arr. Jeg tar meg ikke nær av det, jeg har faktisk ikke fått høre negative kommentarer bortsett fra en tidligere kollega som senere den kvelden voldtok meg, men det gjør absolutt at det er av og til litt hardt å være så eksponert. Selv om jeg til tider eksponerer meg mye for destruktive greier i det offentlige så ønsker jeg det egentlig ikke. Jeg er svært skamfull. 

Men jeg kan kanskje ikke forvente at folk ikke ser? Det er vel essensen i svaret mitt til deg nå. Det blir et blikkfang, utløser nysgjerrighet osv. Men skal jeg øve på å tenke at det ikke er vondt ment? 

Også må jeg jo legge til at når det kommer til alvorlig selvskading så har jeg som sagt klart å ta et valg om at det er en del av fortiden nå og ikke framtiden. Hadde ikke turt å diskutere det her på åpent forum hvis det fortsatt var aktuelt for meg å åpne arrene. 

Du kan ikke forvente at folk ikke ser, - men du kan forvente at folk viser vanlig folkeskikk og trekker til seg blikket igjen. Jeg tror folk reagerer ulikt på å se selvskadingsarr; noen blir f.eks. omsorgsfulle, mens andre vil mene at du godt kan dekke de til av hensyn til andre. 

Forøvrig synes jeg du godt kan dempe de konkrete beskrivelsene dine av hensyn til andre. 

[Glitter]

frosken skrev (29 minutter siden):

Du kan ikke forvente at folk ikke ser, - men du kan forvente at folk viser vanlig folkeskikk og trekker til seg blikket igjen. Jeg tror folk reagerer ulikt på å se selvskadingsarr; noen blir f.eks. omsorgsfulle, mens andre vil mene at du godt kan dekke de til av hensyn til andre. 

Forøvrig synes jeg du godt kan dempe de konkrete beskrivelsene dine av hensyn til andre. 

Ja sant takk for påminnelsen. Jeg tenkte meg ikke om. 

Jeg er enig med deg. 

[Osten]

Vær fri, vær stolt. Folk trenger å se uvante ting, du er med på å gjøre det lettere for alle som har noe de vil skjule. Ikke skam deg, vær stolt fordi du tør. Du trenger ikke å dekke til noe. ❤️

[Glitter]

Osten skrev (2 timer siden):

Vær fri, vær stolt. Folk trenger å se uvante ting, du er med på å gjøre det lettere for alle som har noe de vil skjule. Ikke skam deg, vær stolt fordi du tør. Du trenger ikke å dekke til noe. ❤️

Takk. Så fint sagt. ❤

[AnonymBruker]

Glitter skrev (23 timer siden):

Takk for hyggelig svar. Det var litt skummelt egentlig kjente jeg at jeg postet dette. 

Bra at du ikke har slike arr. Det er så dumt. 

Hehe jeg hadde ikke turt å si det, men jeg har når jeg har følt meg modig sett rett på de. Men som oftest later jeg som at jeg ikke merker at de ser. Folk flest har kanskje så nok med seg selv at de bare legger merke til det også begynner de å tenke på noe annet? 

Men sånn er ikke jeg. Jeg kan fortsatt brgynne p tenke på noen jeg har sett som jeg feks har fått sympati med. Eller jeg kan bli helt distrahert av noe noen gjør også tenker jeg på det. Jeg har ikke bare nok med meg selv jeg har vokst opp med å studere omverden for å skjønne den. Så jeg legger merke til ting. Tenker ikke stygt om folk, men jeg legger merke til. Og kan plutselig begynne å tenke på enkelte personer som jeg ikke kjenner en gang. 

Så jeg antar vel at andre er likens som meg. Men at folk har nok med seg selv og ikke tenker over hva folk gjør det har jeg hørt mange si. 

Noen har arr på kroppen, andre har arr i sjelen. Synes du skal tøffe deg opp å si hvis ser på deg mer enn 3 sekunder at se får ta et bilde, så kan de studere det. Frekt ja, men da ser de nok en annen vei. Har brukt den mange ganger på byn  

Anonymkode: 91cc1...235

[Glitter]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Noen har arr på kroppen, andre har arr i sjelen. Synes du skal tøffe deg opp å si hvis ser på deg mer enn 3 sekunder at se får ta et bilde, så kan de studere det. Frekt ja, men da ser de nok en annen vei. Har brukt den mange ganger på byn  

Anonymkode: 91cc1...235

Hadde klart det hvis jeg var i siget. 😛

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Hadde klart det hvis jeg var i siget. 😛

Du klarer det du vil klare. Neste gang klarer du det. Hver morgen sier du til deg selv - jeg er pen, jeg er smart, jeg kan alt jeg vill- jeg er god nok-. Etter det går du med hevet hodet ut døren og smiler til alle du treffer på din vei. 

Anonymkode: 91cc1...235

[Eva Sofie]

Glitter skrev (På 14.5.2023 den 17.50):

Lurer på om det er noen andre her som kjenner på det å ha masse arr på kroppen når sommeren kommer og vi begynner å gå lettkledd? 

Jeg gikk i mange år før jeg turte å vise hud med arr - når jeg til sist turte, var arrene blitt flere år gamle. T.o.m. kraftige keloide arr, kan dempes etter mange år. Noe annet er jo at om arrene er relativt nye, bør de skånes for solskinn. Men ulik hudtype, får ulikt resultat på kort og lang sikt. Derfor dårlig idé å sammenligne seg med noen...

Jeg har hele veien vurdert hvem jeg møter og hva de vil huske meg for. Jeg deltar mye på møter og representasjon på vegne av et par organisasjoner som ikke har noe med psykisk lidelse å gjøre, og jeg har da på meg en eller annen tynn, enkel og lett pyntet jakke. Mange oppfatter det som et pent antrekk til resten, men det er kun for å skjule arr - jeg misliker sterkt å gå med langermede armer.

[FjellOgDalar]

Det er noe jeg ser jeg burde tatt med. Jeg gikk aldri med arrene synlig så lenge jeg skadet meg selv aktivt, i og med det Frosken nevner om at det kan fungere som en slags plakat som sier jeg ER selvskader.  Det skriker mer at jeg VAR selvskader, og jeg kan absolutt forstå at det kan vekke til dels ubehagelige reaksjoner hos noen. Samtidig har jeg et inntrykk av at kunnskapen om selvskading i  befolkningen er bedre nå enn  for noen år tilbake. Dersom noen saklig spør og ser ut til å interessere seg for hva som har skjedd, forklarer jeg det om trent sånn: "Jeg har en fortid med noen tøffe tak, og dessverre forholdt jeg meg til det på en svært destruktiv måte. Men nå går det heldigvis mye bedre med meg." Inntrykket mitt da er gjerne at de synes det er et greit svar. En og annen gang har jeg fleipet det bort, smilt lurt, og sagt at jeg slåss med en løve en gang jeg var på safari."

Endret 16. mai 2023 av FjellOgDalar