Liker sommeren, men den kommer med en bismak

[Eva Sofie]

FjellOgDalar skrev (På 16.5.2023 den 11.39):

Det er noe jeg ser jeg burde tatt med. Jeg gikk aldri med arrene synlig så lenge jeg skadet meg selv aktivt, i og med det Frosken nevner om at det kan fungere som en slags plakat som sier jeg ER selvskader.  Det skriker mer at jeg VAR selvskader, og jeg kan absolutt forstå at det kan vekke til dels ubehagelige reaksjoner hos noen. Samtidig har jeg et inntrykk av at kunnskapen om selvskading i  befolkningen er bedre nå enn  for noen år tilbake.

Akkurat dét harfor meg vært en selvfølge. Samme som at en tar hensyn til andre i det offentlige rom. Men, i blant når en er i psykisk ustabil periode, tar en ikke alltid de beste avgjørelsene. Jeg selv har brent meg stygt på å ha lagt ut for personlig informasjon om meg selv på nett under en lengre innleggelse.

FjellOgDalar skrev (På 16.5.2023 den 11.39):

Dersom noen saklig spør og ser ut til å interessere seg for hva som har skjedd, forklarer jeg det om trent sånn: "Jeg har en fortid med noen tøffe tak, og dessverre forholdt jeg meg til det på en svært destruktiv måte. Men nå går det heldigvis mye bedre med meg." Inntrykket mitt da er gjerne at de synes det er et greit svar.

Vi har samme tilnærming - jeg kan si i blant også at "jeg brukte selvskading som en svært uhensiktsmessig måte å håndtere følelser på". Det går ut på det samme.

Det er også mitt inntrykk at folk aksepterer det. Mange legger mindre vekt på selvskadingen, men at det går bedre i dag. Ofte blir det fine samtaler rundt det, for selv om mange ikke går til det steget å skade seg, gjør de fleste mennesker i større eller mindre grad, bevisst eller ubevisst, ulike ting for å oppnå samme effekt. 

[Glitter]

FjellOgDalar skrev (På 16.5.2023 den 11.39):

Det er noe jeg ser jeg burde tatt med. Jeg gikk aldri med arrene synlig så lenge jeg skadet meg selv aktivt, i og med det Frosken nevner om at det kan fungere som en slags plakat som sier jeg ER selvskader.  Det skriker mer at jeg VAR selvskader, og jeg kan absolutt forstå at det kan vekke til dels ubehagelige reaksjoner hos noen. Samtidig har jeg et inntrykk av at kunnskapen om selvskading i  befolkningen er bedre nå enn  for noen år tilbake. Dersom noen saklig spør og ser ut til å interessere seg for hva som har skjedd, forklarer jeg det om trent sånn: "Jeg har en fortid med noen tøffe tak, og dessverre forholdt jeg meg til det på en svært destruktiv måte. Men nå går det heldigvis mye bedre med meg." Inntrykket mitt da er gjerne at de synes det er et greit svar. En og annen gang har jeg fleipet det bort, smilt lurt, og sagt at jeg slåss med en løve en gang jeg var på safari."

Ja, jeg skjuler meg hvis jeg har helt nye sår, men det er ikke slik at arrene mine har blitt hvite ennå. Noen ja, men ikke alle. Synlig blir det jo uansett hvilken farge de har. Vil liksom ikke skjule meg de årene det tar før de blir hvite. 

Det var en bra måte å si det på. 

Eva Sofie skrev (58 minutter siden):

Akkurat dét harfor meg vært en selvfølge. Samme som at en tar hensyn til andre i det offentlige rom. Men, i blant når en er i psykisk ustabil periode, tar en ikke alltid de beste avgjørelsene. Jeg selv har brent meg stygt på å ha lagt ut for personlig informasjon om meg selv på nett under en lengre innleggelse.

Vi har samme tilnærming - jeg kan si i blant også at "jeg brukte selvskading som en svært uhensiktsmessig måte å håndtere følelser på". Det går ut på det samme.

Det er også mitt inntrykk at folk aksepterer det. Mange legger mindre vekt på selvskadingen, men at det går bedre i dag. Ofte blir det fine samtaler rundt det, for selv om mange ikke går til det steget å skade seg, gjør de fleste mennesker i større eller mindre grad, bevisst eller ubevisst, ulike ting for å oppnå samme effekt. 

Ja ser for meg det kan bli gode samtaler ut av det. De fleste gjør jo dumme ting i ulik grad og karakter. Lurer på hvorfor noen ender med å skade seg, mens andre bare tar seg en løpetur. Før i tiden var jeg typen som holdt pusten og tok løpeturer. Så endte jeg opp med ekstrem selvskading etter hvert. Det er trist. Men rart at jeg begynte 25 år gammel. 

Jeg har av og til utlevert meg for mye på forum. Prøver å ikke gjøre det, men jeg skjønner ikke helt dette med grenser for hvor mye man kan dele. Mine egne grenser for hva jeg vil dele varierer jo også etter formen min, så. Men har heldigvis aldri utlevert meg selv på Facebook og slikt. 

Endret 17. mai 2023 av Glitter