Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å være så glade!

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ja! Den virkeligheten som er utenfor oss alle! Kan du lage egen tråd? 
Mitt spørsmål er hva som feiler meg og om noe kan gjøres med det eller om jeg bare skal legge på røret.

Anonymkode: 7aab8...293

Ja, jeg synes du har mange avsporinger i tråden din. Du kan be admin om å rydde opp hvis du vil. 

Jeg har ikke noen gode råd til deg, men synes ikke at du skal legge på røret. Livet ditt er verdifullt, og selv om ting kan være vanskelig og utfordrende, kan det bli bedre og til og med bra!  

[AnonymBruker]

http://www.chelseapsychology.com.au/index.php/library/34-social-engagement-could-be-a-pathway-to-relaxation

 

Jeg vet at det er litt delte meninger om Polyvagal Theory, men om den ikke er 100% vitenskapelig korrekt så beskriver og forklarer den sider av den menneskelige naturen som gir en god forklaring på hvorfor noen "er så glade hele tiden", mens andre ikke finner kjemien med andre og stort sett er alene.

Sosial atferd og positive sosiale følelser er avhengige av at kroppens nervesystem greier å føle seg tilstrekkelig trygg i situasjonene det oppholder seg i. Da smiler vi og ler, og opplever god kontakt med menneskene rundt oss. Om vi derimot har problemer med å føle oss trygge nok eller rett og slett fra tidlig spedbarnsalder ikke fikk "trent" på å være i den gode påkoblede tilstanden av nervesystemet er vi dårligere i stand til å koble den på som voksne og har vanskeligere for å ha gode relasjoner til de rundt seg. Folk med autisme eller en del psykiatriske sykdommer strever typisk med dette.

Kan personlig skrive under på denne teorien fordi jeg ser at det i svært liten grad har med hvorvidt jeg er positivt innstilt til de menneskene jeg møter eller ikke som er årsaken til mine sosiale vanskeligheter. Det er rett og slett bare hvordan kroppen min reagerer. Mange mennesker har en ren ryggmargsrefleks hvor de smiler til dem de møter f. eks. Det er ikke en bevisst handling, snarere enn impuls de reagerer på. Andre mennesker gir en god følelse som får dem til å lysne opp. Jeg har ikke denne samme responsen.

Hvis du vil forsøke å bedre relasjonene dine OP så anbefaler jeg å oppsøke en SE-/NARM-terapeut. De kjenner til disse fenomenene og vet hvordan den kan jobbe for å styrke evnen til å være sosialt forbundet. Det er ikke gitt at du blir en solstråle, men evnen kan definitivt trenes opp. Jeg har personlig gått litt i slik terapi uten at det har "kurert" meg, men så har jeg også et ganske alvorlig tilfelle av ubevisst mistillit til andre mennesker så det er tidkrevende arbeid.

Anonymkode: 60b2b...a92

[AnonymBruker]

https://reichandlowentherapy.org/Content/Vegetative/ventral_shift.html

Denne er også bra om temaet. Jeg tror det er viktig at man slutter å klandre seg selv for å ikke strekke til sosialt. I noen tilfeller er det ikke bevisst kontrollerte responser som avgjør utfallet av sosial interaksjon. Det kan være ubevisste blokkeringer man ikke har kontroll over i øyeblikket som hindrer god utveksling.

Det tragiske med dette er at om man er uheldig og har et dårlig utviklet Social Engagement System så vil man ha mange mindre vellykkede interaksjoner og lære seg at det ikke gir glede, men heller er stress og gjerne distansere seg mer og mer. Pluss at man gjerne klandrer seg selv for sin tilkortkommenhet.

Anonymkode: 60b2b...a92

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men hvirfor skal vi fake godt humør? Det er fremdeles tabu å være nedfor og deprimert ikke sant? Vi skal være så inkluderende et samfunn liksom, men i praksis er det tabu å ikke være glad.

Anonymkode: 7aab8...293

Tror at grunnen til at det er tabu er fordi vi tar andres humør personlig. Hvis det er en person som ikke smiler osv, så lurer vi kanskje litt for fort på hva vi gjør eller sier feil. Vi har nok en tendens til å få alt til å handle om oss selv.

Ellers er det jo ikke særlig behagelig å sitte sammen med for alvorlige eller mennesker i dårlig humør heller da. 

Nordmenn blir vel ikke akkurat heller betraktet som særlig blide og utadvendte mennesker, og John Irving skrev jo at vi er typisk  deprimerte mennesker som drukner oss i elver. Mens finner alltid er uhøflige og sure. Satt på spissen, men øynene som ser ( med litt humor i nevnte eksempel )

Vi er jo egentlig påfallende like sånn at ikke mange følelser og reaksjoner er så ukjente for noen, men vi handler vel bare mer forskjellige ut fra dem. 

Kanskje du bør lese John Irving, hvis du ikke har gjort det da. Du trenger ikke lese alle bøkene da de stort sett går litt på repeat, men han har morsomme historier med litt eksentriske og interessant persongalleri vil jeg si. 

Og så sånn tilslutt, så hørte jeg en klok person en gang sa at noen er mer ensomme enn andre, eller alene, fordi de trenger såkalte sjelevenner. De florerer det nok ikke av, så da får man kanskje vente til de en regnværsdag dukker opp. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Tror at grunnen til at det er tabu er fordi vi tar andres humør personlig. Hvis det er en person som ikke smiler osv, så lurer vi kanskje litt for fort på hva vi gjør eller sier feil. Vi har nok en tendens til å få alt til å handle om oss selv.

Ellers er det jo ikke særlig behagelig å sitte sammen med for alvorlige eller mennesker i dårlig humør heller da. 

Det er egentlig rennende likegyldig hva folk sier og tenker når vi er sammen. Det er hvordan de får oss til å føle oss som spiller noen rolle. Vi styres av ganske primitive instinkter sosialt og alvorlige mennesker oppleves veldig raskt som truende fordi de ikke signaliserer trygghet og letthet.

Problemet har man når man er en alvorlig person som ikke vet/kan noen andre måter å være på. Da blir man fort veldig alene. Dette er dessverre ikke noe man kan styre selv og et av mange områder hvor livet er urettferdig.

Hadde glatt byttet ut mye materiell velstand mot å ha en lett omgjengelig natur med mange gode relasjoner. Det er så uendelig mye viktigere enn hvilken bil, hus eller hytte man har.

Anonymkode: 60b2b...a92

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er egentlig rennende likegyldig hva folk sier og tenker når vi er sammen. Det er hvordan de får oss til å føle oss som spiller noen rolle. Vi styres av ganske primitive instinkter sosialt og alvorlige mennesker oppleves veldig raskt som truende fordi de ikke signaliserer trygghet og letthet.

Problemet har man når man er en alvorlig person som ikke vet/kan noen andre måter å være på. Da blir man fort veldig alene. Dette er dessverre ikke noe man kan styre selv og et av mange områder hvor livet er urettferdig.

Hadde glatt byttet ut mye materiell velstand mot å ha en lett omgjengelig natur med mange gode relasjoner. Det er så uendelig mye viktigere enn hvilken bil, hus eller hytte man har.

Anonymkode: 60b2b...a92

Ja..? Jeg vet ikke hva du mente med første setningen din eller hva som var motstridende med det jeg skrev kontra hva du uttrykker her? Mulige det er for tidlig og jeg ikke er helt våken..

[Grendel]

Jeg legger inn en ganske lang tekst fra Wikipedia.

Kort sagt: Latter handler mer om kommunikasjon enn at noe er ustyrtelig morsomt. Mennnesker legger inn latter som en del av språket for å moderere ordene som blir sagt.

 

A number of studies using methods of conversation analysis and discourse analysis have documented the systematic workings of laughter in a variety of interactions, from casual conversations to interviews, meetings, and therapy sessions.[25] Working with recorded interactions, researchers have created detailed transcripts that indicate not only the presence of laughter but also features of its production and placement.

These studies challenge several widely held assumptions about the nature of laughter. Contrary to notions that it is spontaneous and involuntary, research documents that laughter is sequentially organized and precisely placed relative to surrounding talk. Far more than merely a response to humor, laughter often works to manage delicate and serious moments. More than simply an external behavior "caused" by an inner state, laughter is highly communicative and helps accomplish actions and regulate relationships.[26

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (3 timer siden):

Tror at grunnen til at det er tabu er fordi vi tar andres humør personlig. Hvis det er en person som ikke smiler osv, så lurer vi kanskje litt for fort på hva vi gjør eller sier feil. Vi har nok en tendens til å få alt til å handle om oss selv.

Ellers er det jo ikke særlig behagelig å sitte sammen med for alvorlige eller mennesker i dårlig humør heller da. 

Nordmenn blir vel ikke akkurat heller betraktet som særlig blide og utadvendte mennesker, og John Irving skrev jo at vi er typisk  deprimerte mennesker som drukner oss i elver. Mens finner alltid er uhøflige og sure. Satt på spissen, men øynene som ser ( med litt humor i nevnte eksempel )

Vi er jo egentlig påfallende like sånn at ikke mange følelser og reaksjoner er så ukjente for noen, men vi handler vel bare mer forskjellige ut fra dem. 

Kanskje du bør lese John Irving, hvis du ikke har gjort det da. Du trenger ikke lese alle bøkene da de stort sett går litt på repeat, men han har morsomme historier med litt eksentriske og interessant persongalleri vil jeg si. 

Og så sånn tilslutt, så hørte jeg en klok person en gang sa at noen er mer ensomme enn andre, eller alene, fordi de trenger såkalte sjelevenner. De florerer det nok ikke av, så da får man kanskje vente til de en regnværsdag dukker opp. 

Men jeg SKAL bli mer sånn og jeg vil være mindre av det jeg er pr i dag! Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal være så vanskelig!

Anonymkode: 7aab8...293

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men jeg SKAL bli mer sånn og jeg vil være mindre av det jeg er pr i dag! Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal være så vanskelig!

Anonymkode: 7aab8...293

Det er ikke vanskelig. Du må bare ta deg selv i nakken så gjør du det. 

Anonymkode: 4ae80...7df

[AnonymBruker]

Grendel skrev (2 timer siden):

Jeg legger inn en ganske lang tekst fra Wikipedia.

Kort sagt: Latter handler mer om kommunikasjon enn at noe er ustyrtelig morsomt. Mennnesker legger inn latter som en del av språket for å moderere ordene som blir sagt.

 

A number of studies using methods of conversation analysis and discourse analysis have documented the systematic workings of laughter in a variety of interactions, from casual conversations to interviews, meetings, and therapy sessions.[25] Working with recorded interactions, researchers have created detailed transcripts that indicate not only the presence of laughter but also features of its production and placement.

These studies challenge several widely held assumptions about the nature of laughter. Contrary to notions that it is spontaneous and involuntary, research documents that laughter is sequentially organized and precisely placed relative to surrounding talk. Far more than merely a response to humor, laughter often works to manage delicate and serious moments. More than simply an external behavior "caused" by an inner state, laughter is highly communicative and helps accomplish actions and regulate relationships.[26

Dette er jo åpenbart, men da er jeg litt nysgjerrig. Jeg har sosiale vansker og ler ikke av noe med mindre det er veldig morsomt. Og det virker selvsagt inn på relasjonene mine. Innholdet i hva vi sier er ikke mye viktig sammenliknet med hvordan blikk, smil og latter oppleves imellom to personer. Så til spørsmålet:

Føler dere som har god sosial fungering at dere velger når dere skal legge inn disse "strategiske" lattersekvensene eller skjer det bare mer av seg selv? For jeg tror det er en underbevisst prosess. Jeg forstår veldig godt når jeg burde smile og le, men det skjer ikke naturlig for meg. Alternativet er å maskere eller late som, men det er ikke det samme som autentisk adferd og plukkes opp av andre rimelig fort.

Anonymkode: 60b2b...a92

[AnonymBruker]

Nå er det jo det årlige kollektive massehysteriet med glede relatert til sol været, noe som gjør meg personlig tungt deprimert.
Har sesong depresjon og leste om at alle er glade, smiler og koser seg i sola stikker hardt i brystet. Ikke at jeg ikke unner andre glede, blir bare trist over at jeg ikke får ta del i den.

Anonymkode: d6262...cc5

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (5 timer siden):

Ja..? Jeg vet ikke hva du mente med første setningen din eller hva som var motstridende med det jeg skrev kontra hva du uttrykker her? Mulige det er for tidlig og jeg ikke er helt våken..

Jeg mener at når du skreller vekk alt så kan du være den snilleste personen med de beste hensikter og evner sånn ellers, men om du ikke klarer å speile andre på en tilfredsstillende måte sosialt så vil de fleste likevel velge å være sammen med andre som er flinkere sosialt. Men disse kan ha mange egenskaper som er objektivt sett er dårligere enn en person som er mindre sosialt tilpasset. 

Vi velger relasjoner etter følelser, ikke rasjonelle prosesser. Det var poenget mitt.

Hadde ingen insigelser mot innlegget ditt forøvrig.

Anonymkode: 60b2b...a92

[Grendel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er jo åpenbart, men da er jeg litt nysgjerrig. Jeg har sosiale vansker og ler ikke av noe med mindre det er veldig morsomt. Og det virker selvsagt inn på relasjonene mine. Innholdet i hva vi sier er ikke mye viktig sammenliknet med hvordan blikk, smil og latter oppleves imellom to personer. Så til spørsmålet:

Føler dere som har god sosial fungering at dere velger når dere skal legge inn disse "strategiske" lattersekvensene eller skjer det bare mer av seg selv? For jeg tror det er en underbevisst prosess. Jeg forstår veldig godt når jeg burde smile og le, men det skjer ikke naturlig for meg. Alternativet er å maskere eller late som, men det er ikke det samme som autentisk adferd og plukkes opp av andre rimelig fort.

Anonymkode: 60b2b...a92

Jeg legger det aldri inn bevisst, nei. Det er vanskelig for meg å svare på hvor ofte jeg ler eller hvordan jeg ler.

Jeg tror det er best om du ikke later som eller gjør deg til. Risikoen er at du kan virke ganske mutt på folk som ikke kjenner deg, men det er bedre enn falsk latter.

Det med at latter er kommuniksjon betyr jo også at det ikke bør være feilplassert.

[AnonymBruker]

Smile gjør jeg ofte uavhengig av hvor lykkelig jeg er. Det er ofte ren høflighet og en måte å vise den andre personen at du er imøtekommende og aksepterende. Sier man hei smiler man ofte samtidig eller har en litt lett tone. Jeg sier sjelden hei med et grav alvorlig ansikt. Smil er en del av kommunikasjonen mellom mennesker og noe man bare gjør uten at man trenger å analysere følelsene så mye. Noen ganger når jeg har det vanskelig og ikke orker å komme inn på alvorlige ting eller vise hvordan jeg egentlig har det kan jeg vise meg ekstra glad og munter. Da blir smilet og latteren en beskyttelse. Noen ganger tror jeg også at glede er et valg, man kan finne ting å glede seg over selv om livet er kjipt.

Anonymkode: 0b88c...6ec

[Gjest Hurja]

kupton skrev (På 20.5.2023 den 22.48):

Innlegget ga meg en assosiasjon til noe jeg har et meget negativt forhold til.

Jeg har lagt merke til at svært mange norske kvinner har en uvane med å komme med en "mekanisk" latter etter at de har sagt noe. Også når det de sier ikke er i nærheten av å være noe morsomt. Det virker nærmest automatisert, for det kommer ofte sgs etter hver setning. Hvorfor vet jeg ikke - kanskje for å skjule en usikkerhet. Ekstremt usjarmerende er det uansett.

Jeg har observert meg selv under samtale med andre et par dager. Og jeg må si jeg føler meg veldig flau, for jeg har tatt meg selv i å gjøre dette flere ganger.  Ikke etter hver setning slik du beskriver, men minst en gang når jeg snakker med noen jeg blir usikker på eller blir usikker sammen med, om du skjønner. Dette er folk på jobb, har ikke testet det ut på «privaten» enda. 
Det kommer av at jeg er så redd for at fokuset skal bli rettet mot meg/meg som person. Og så er jeg opptatt av å være morsom - noe som nok også er en måte å beskytte meg selv på, samtidig som jeg oppriktig er (og ønsker å være) blid og positiv sammen med andre. 

Jeg prøver nå å være bevisst på det og å stoppe meg selv når det skjer. Og jeg blir faktisk roligere/mindre stresset av det.  
For min del var dette en svært konstruktiv tilbakemelding som jeg virkelg fikk nytte av fordi jeg fea før øver på kommunikasjon med andre i rl - og fordi det ingen som har gitt meg en sånn tilbakemelding. 
 

Jeg er flau, men jeg har nå muligjet til å endre min adferd det takket være denne tråden. 

[Diis]

Jeg er heller aldri glad.