Eksponering hjelper ikke

[SoloSuper]

Jeg har slitt med sosial fobi/generell utrygghet helt siden oppveksten og etter jeg ble 15 så utviklet dette seg til en generell avsmak for sosial omgang. Det ble etterhvert så sterkt at jeg fikk kjempekraftige reaksjoner av å føre en helt normal samtale med en annen person.

Siden har jeg drevet med eksponering i mange år for å minke symptomene, men jeg kommer ikke over den generelle motviljen i meg mot å snakke med andre. Den kicker inn uansett hvem, hvor og når jeg er rundt folk og jeg må bruke masse energi på å håndtere stressreaksjoner og ansiktsuttrykkene mine. For jeg vil egentlig bare bort fra situasjonen og holder bare ut en kort stund for å være høflig. Dette er så krevende at jeg til nå ikke har klart å holde ordinær jobb i mitt liv. Blir ekstremt sliten av bare korte brokker med sosial kontakt og blir preget lenge etterpå. Hvis jeg ikke får vært for meg selv ofte nok blir jeg helt utmattet og får dårligere og dårligere fungering.

Tidligere har jeg vært totalt utbrent i mange år grunnet at jeg forsøkte å holde meg gående i tenårene til jeg kollapset på VGS.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er fryktelig lei av å hele tiden prøve på å endre responsene mine når det bare får meg til å føle meg dårlig etterpå. Har forsøkt å endre på dette i snart sju år.

Jeg er ikke redd for hva folk tenker om meg og har god selvfølelse så det stemmer ikke helt overens med vanlig sosial angst. Det er å snakke med folk som er helt grusomt.

Skulle ønske det var annerledes selvsagt, men man begynner jo å mistw håpet om å leve et normalt liv. Isolasjonen kombinert med symptomene jeg får når jeg forsøker å være rundt andre gjør at jeg ikke får glede ut av særlig mye og lever ganske passivt.

[Everybody]

Prøvd SSRI eller SNRI?

[Everybody]

Du har sosial angst men bryr deg ikke om hva andre tenker om deg? Det at du blir preget lenge etterpå av bare små samtaler må vel være fordi du tenker på hvordan du har opptrådt i situasjonen? Folk med sosial angst pleier å være veldig selvbevisste. Er du redd for at andre skal skade deg eller mobbe deg når du snakker med dem? For at de ikke skal like deg? Jeg kan kjenne meg litt igjen i det du beskriver med en avsmak for sosial omgang. Er du deprimert eller har du fått mye kritikk over hvordan du er? Jeg tror grunnen til at man utvikler en avsmak for sosial omgang er at man ikke mestrer det. Du burde prøve medisiner mot depresjon og sosial angst.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (24 minutter siden):

Prøvd SSRI eller SNRI?

Hvorfor skal alltid medisiner være veien til bedring? 

Anonymkode: c7762...74f

[SoloSuper]

Tror det hovedsakelig handler om at jeg ikke klarer å slappe av. Folk kan være så hyggelige de vil, men jeg klarer ikke å trives. Kroppen spenner seg og er anspent okke som. Har prøvd masse teknikker, men det vil seg ikke. Tror mye handler om at jeg ikke har erfart trygge/gode relasjoner fra barnsben av så det ligger ikke i ryggmargen så og si.

Det er mange som ikke liker meg og der gjør meg ingenting. Jo færre som snakker til meg jo bedre har jeg det egentlig, men jeg merker jo at det fører til en isolasjon som ikke er sunn. I tillegg lager folk sine egne forklaringer for hvorfor jeg ikke er mer utadvendt og imøtekommende som de får til å handle om seg selv. Det er en del av meg som skulle ønske jeg kunke vært alene for alltid, men som menneske så går ikke det heller. Man blir deprimert tilslutt. Har tatt SSRI/SNRI. Hjalp ingenting.

Endret 23. mai 2023 av SoloSuper

[Everybody]

SoloSuper skrev (5 minutter siden):

Tror det hovedsakelig handler om at jeg ikke klarer å slappe av. Folk kan være så hyggelige de vil, men jeg klarer ikke å trives. Kroppen spenner seg og er anspent okke som. Har prøvd masse teknikker, men det vil seg ikke. Tror mye handler om at jeg ikke har erfart trygge/gode relasjoner fra barnsben av så det ligger ikke i ryggmargen så og si.

Det er mange som ikke liker meg og der gjør meg ingenting. Jo færre som snakker til meg jo bedre har jeg det egentlig, men jeg merker jo at det fører til en isolasjon som ikke er sunn. I tillegg lager folk sine egne forklaringer for hvorfor jeg ikke er mer utadvendt og imøtekommende som de får til å handle om seg selv. Det er en del av meg som skulle ønske jeg kunke vært alene for alltid, men som menneske så går ikke det heller. Man blir deprimert tilslutt. Har tatt SSRI/SNRI. Hjalp ingenting.

Høres ut som angst. Det kan være mange forklaringer og grunner til at man har blitt innadvendt og lite imøtekommende som kan være traumer eller at man har dårlige erfaringer med andre mennesker. Depresjon også. Har egentlig ikke noe annet råd enn å dra til legen og få medisiner mot angst.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (32 minutter siden):

Høres ut som angst. Det kan være mange forklaringer og grunner til at man har blitt innadvendt og lite imøtekommende som kan være traumer eller at man har dårlige erfaringer med andre mennesker. Depresjon også. Har egentlig ikke noe annet råd enn å dra til legen og få medisiner mot angst.

Da skal ts ha alvorlig angst. 

Anonymkode: c7762...74f

[SoloSuper]

Jeg har bare dårlige erfaringer med andre nesten. Har aldri trivdes noe særlig. Prøver å omstrukturere hodet, men det har vist seg utrolig vanskelig. Så vanskelig at jeg begynner å tvile på at det går...

[cathlin]

SoloSuper skrev (2 timer siden):

Jeg har slitt med sosial fobi/generell utrygghet helt siden oppveksten og etter jeg ble 15 så utviklet dette seg til en generell avsmak for sosial omgang. Det ble etterhvert så sterkt at jeg fikk kjempekraftige reaksjoner av å føre en helt normal samtale med en annen person.

Siden har jeg drevet med eksponering i mange år for å minke symptomene, men jeg kommer ikke over den generelle motviljen i meg mot å snakke med andre. Den kicker inn uansett hvem, hvor og når jeg er rundt folk og jeg må bruke masse energi på å håndtere stressreaksjoner og ansiktsuttrykkene mine. For jeg vil egentlig bare bort fra situasjonen og holder bare ut en kort stund for å være høflig. Dette er så krevende at jeg til nå ikke har klart å holde ordinær jobb i mitt liv. Blir ekstremt sliten av bare korte brokker med sosial kontakt og blir preget lenge etterpå. Hvis jeg ikke får vært for meg selv ofte nok blir jeg helt utmattet og får dårligere og dårligere fungering.

Tidligere har jeg vært totalt utbrent i mange år grunnet at jeg forsøkte å holde meg gående i tenårene til jeg kollapset på VGS.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er fryktelig lei av å hele tiden prøve på å endre responsene mine når det bare får meg til å føle meg dårlig etterpå. Har forsøkt å endre på dette i snart sju år.

Jeg er ikke redd for hva folk tenker om meg og har god selvfølelse så det stemmer ikke helt overens med vanlig sosial angst. Det er å snakke med folk som er helt grusomt.

Skulle ønske det var annerledes selvsagt, men man begynner jo å mistw håpet om å leve et normalt liv. Isolasjonen kombinert med symptomene jeg får når jeg forsøker å være rundt andre gjør at jeg ikke får glede ut av særlig mye og lever ganske passivt.

Ja, så du savner også andre mennesker eller er du fornøyd med hvordan du har det?

Hva om du ikke trenger å måtte endre deg? Eller hvordan-hvorfor tenker du at du må endre deg? Hva ønsker du å oppnå?

[Everybody]

Har du vært i psykiatrien og fått en full utredning for å se hva som feiler deg slik at du kan få behandling?

[SoloSuper]

cathlin skrev (1 time siden):

Ja, så du savner også andre mennesker eller er du fornøyd med hvordan du har det?

Hva om du ikke trenger å måtte endre deg? Eller hvordan-hvorfor tenker du at du må endre deg? Hva ønsker du å oppnå?

Jeg savner ikke andre mennesker på et emosjonelt plan, men jeg har i bruddstykker kjent på hvordan det er å ha det fint med andre. Det skjer uhyre sjelden, men det føles veldig godt. Bedre enn noe annet vil jeg si.

Så selv om jeg isolert sett ikke lider av å ikke fungere sosialt eller savner vennskap ol. så merket jeg at det er mye jeg går glipp av. Det blir en tom og grå tilværelse. I tillegg er det velsig slitsomt fordi det gjør sosiale ting man må gjennomføre ekstremt slitsomt og tappende i stedet for noe ålreit. Hvilket er upraktisk. Har gått glipp av mye opplevelser og lærdom av det.

Så jeg vil gjerne endre på det om jeg kan. Både av overnevnte grunn og fordi det gir meg flere muligheter ift. jobb. Men jeg er i tvil om det er mulig for jeg har forsøkt mye.

Endret 23. mai 2023 av SoloSuper

[SoloSuper]

Everybody skrev (1 time siden):

Har du vært i psykiatrien og fått en full utredning for å se hva som feiler deg slik at du kan få behandling?

Ja, tror personlig at det er personlighetsproblematikk. Type Schizoid PF.

Behandlere har hintet frempå om utviklingsforstyrrelser, men jeg skjønner jo sosiale koder og sånt. Det er bare at jeg ikke liker å snakke med folk selv om jeg skulle ønske det ikke var sånn. Mitt emosjonelle jeg stritter i mot, mens det rasjonelle vil at det skal være annerledes

[AnonymBruker]

SoloSuper skrev (3 timer siden):

Ja, tror personlig at det er personlighetsproblematikk. Type Schizoid PF.

Behandlere har hintet frempå om utviklingsforstyrrelser, men jeg skjønner jo sosiale koder og sånt. Det er bare at jeg ikke liker å snakke med folk selv om jeg skulle ønske det ikke var sånn. Mitt emosjonelle jeg stritter i mot, mens det rasjonelle vil at det skal være annerledes

Ved schzoid pf ønsker man ikke kontakt med folk. Kanskje det er aspergers?

Anonymkode: d44a5...050

[SoloSuper]

Det blir en veldig forenklet forståelse av SPD. Det er vel hovedsakelig kapasiteten for å være i kontakt som er sterkt nedsatt. Mange med diagnosen skulle ønsket ting var annerledes når de begynner å jobbe med seg selv.

Det er vel allerhelst slitasjen over tid ved å ikke fungere sosialt som gjør at mange foretrekker å isolere seg selv. Jeg ønsket ikke sosiale relasjoner i en lang periode, men når jeg ser hva jeg går glipp av blir det annerledes

[AnonymBruker]

Tenker umiddelbart Asperger. Det er et spekter, og noen er flinkere enn andre med de sosiale kodene. Hva scorer du på AQ-testen?

 

https://psychology-tools.com/test/autism-spectrum-quotient

Anonymkode: 988d3...315

[AnonymBruker]

Har du prøvd metakognitiv terapi? Jeg synes det har fungert for meg og min sosialangst. 

Anonymkode: 7ab8f...a06

[Everybody]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du prøvd metakognitiv terapi? Jeg synes det har fungert for meg og min sosialangst. 

Anonymkode: 7ab8f...a06

metakognitiv terapi? Hvordan foregår det?

[Everybody]

Grunnen til at eksponering ikke fungerer er mest sannsynlig fordi du har en psykisk lidelse eller tilstand som må medisineres bort. for personer med psykoselidelser og autisme fungerer ikke eksponering for å få bedre fungering.

[AnonymBruker]

SoloSuper skrev (På 23.5.2023 den 16.36):

Jeg har slitt med sosial fobi/generell utrygghet helt siden oppveksten og etter jeg ble 15 så utviklet dette seg til en generell avsmak for sosial omgang. Det ble etterhvert så sterkt at jeg fikk kjempekraftige reaksjoner av å føre en helt normal samtale med en annen person.

Siden har jeg drevet med eksponering i mange år for å minke symptomene, men jeg kommer ikke over den generelle motviljen i meg mot å snakke med andre. Den kicker inn uansett hvem, hvor og når jeg er rundt folk og jeg må bruke masse energi på å håndtere stressreaksjoner og ansiktsuttrykkene mine. For jeg vil egentlig bare bort fra situasjonen og holder bare ut en kort stund for å være høflig. Dette er så krevende at jeg til nå ikke har klart å holde ordinær jobb i mitt liv. Blir ekstremt sliten av bare korte brokker med sosial kontakt og blir preget lenge etterpå. Hvis jeg ikke får vært for meg selv ofte nok blir jeg helt utmattet og får dårligere og dårligere fungering.

Tidligere har jeg vært totalt utbrent i mange år grunnet at jeg forsøkte å holde meg gående i tenårene til jeg kollapset på VGS.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er fryktelig lei av å hele tiden prøve på å endre responsene mine når det bare får meg til å føle meg dårlig etterpå. Har forsøkt å endre på dette i snart sju år.

Jeg er ikke redd for hva folk tenker om meg og har god selvfølelse så det stemmer ikke helt overens med vanlig sosial angst. Det er å snakke med folk som er helt grusomt.

Skulle ønske det var annerledes selvsagt, men man begynner jo å mistw håpet om å leve et normalt liv. Isolasjonen kombinert med symptomene jeg får når jeg forsøker å være rundt andre gjør at jeg ikke får glede ut av særlig mye og lever ganske passivt.

Unnvikende pf helt klart. 

Anonymkode: 7e49a...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tenker umiddelbart Asperger. Det er et spekter, og noen er flinkere enn andre med de sosiale kodene. Hva scorer du på AQ-testen?

 

https://psychology-tools.com/test/autism-spectrum-quotient

Anonymkode: 988d3...315

 Ved asperger skal man også i tilegg til betydelige sosiale problemer ha veldig mange andre typer problemer som betydelig rigig atferd, stereotyp og repeterende atferd, vansker med blikkontakt, forandringer, lys og lyd for å nevne noe. 

Og med betydelig problemer menes at det skaper så store problemer i hverdagen at du ikke kan fungere normalt. 

Anonymkode: 7e49a...650