Ødelagt liv

[AnonymBruker]

Antidepressiva har ødelagt livet mitt😥 nevrologiske bivirkninger og kroppslig avhengighet har gjort meg sykere. Har mann og barn, og er redd for å miste de også. Jeg er så syk med mye symptomer pga de pillene. Sliter med å slutte på de og å stå på de gjør meg også dårlig. Har nå måtte starte på nye medisiner itillegg pga jeg har så høy puls av de andre. Å bytte går ikke heller. Takk skal du ha til min fastlege som ødela meg med å gi meg desse medisinene! Skulle ha saksøkt ræva di!!

Anonymkode: 33dc7...d1b

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk skal du ha til min fastlege som ødela meg med å gi meg desse medisinene! Skulle ha saksøkt ræva di!!

Du burde egentlig ha takket ham/henne for i det minste å ha forsøkt å hjelpe deg! 

Men forstår at du er fortvilet altså, det er ikke det. Håper du etterhvert vil få det bedre! 

Endret 28. mai 2023 av Vendi

[AnonymBruker]

Vendi skrev (1 minutt siden):

Du burde egentlig ha takket ham/henne for i det minste å ha forsøkt å hjelpe deg! 

Takke personen som servere meg amtidepresiva for jeg sliter litt med angst når jeg kun er 18 år og hjernen ikke er ferdig utviklet før man er 25? Og ingen samtale/terapi utenom? De har ikke hjulpet på noe men gjort det ti ganger verre. Og attpå ikke forstår at enkelte personer skal faktsikt ikke ha slike medisiner. Det er ikke godteri. 

Anonymkode: 33dc7...d1b

[Gammelsang]

Hvor lenge har du tatt antidepressiva og hvor mye av ansvaret for det tenker du at du må ta selv?

[AnonymBruker]

Gammelsang skrev (2 minutter siden):

Hvor lenge har du tatt antidepressiva og hvor mye av ansvaret for det tenker du at du må ta selv?

Jeg har stått på de i mange år pga jeg ikke har klart å komme meg av de og samtidig lite hjelp å få. Da legen mener at det ikke er vanskelig å slutte på slike medisiner, men jeg har snakket med utrolig mange som har det akkuratt likt.

Ansvar å ta selv? Hadde legen fortalt meg om hva desse medisinene gjør og at man kan få plager av å slutte på de så hadde jeg aldri tatt imot. Dette var i 2003. Og fremdeles idag sitter det leger og psykriatere og forteller at man ikke blir avhengigig av slike medisiner men alikevell så må man trappe ned på de over flere uker? 

Anonymkode: 33dc7...d1b

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har stått på de i mange år pga jeg ikke har klart å komme meg av de og samtidig lite hjelp å få. Da legen mener at det ikke er vanskelig å slutte på slike medisiner, men jeg har snakket med utrolig mange som har det akkuratt likt.

Det er ubehagelig å trappe ned og kutte ut, men verken umulig eller farlig er det.  Kanskje du bare må tåle å stå i det ubehaget en tid for at du skal få det du ønsker på sikt, nemlig en hverdag uten denne medisinen? 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Og fremdeles idag sitter det leger og psykriatere og forteller at man ikke blir avhengigig av slike medisiner men alikevell så må man trappe ned på de over flere uker? 

Nei, man blir ikke avhengig i ordets rette forstand. Men grunnen til at det anbefales å trappe ned er for at du ikke skal få ubehagelige seponeringssymptomer. Følger du en anbefalt nedtrappingsplan, vil det nok gå helt fint å til slutt slutte

[Gammelsang]

Når jeg snakker om ditt ansvar så mener jeg at du har lov til å si «nei takk» til behandling. Det betyr at når legen skriver ut en medisin til deg, så sier du «ja takk» til behandling hvis du velger å ta den medisinen.

Hvis du merker at du blir dårlig av medisinen skal du ta kontakt med legen om det. Hvis du ikke sier noe om det blir det antatt at medisinen fungerer som den skal og at du ønsker å ta den.

Jeg er helt 100% enig i at antidepressiva ikke burde brukes som en løsning så lenge det er ikke-medisinske alternativer som psykoterapi som gir samme effekt.

Jeg har også opplevd å ikke blitt fulgt opp på antidepressiva. Jeg utviklet panikkangst og fikk escitalopram som stoppet angsten. Det ble ikke vurdert hvorfor jeg hadde fått panikkangst, og jeg ble ikke lært hvordan jeg skulle takle det uten medisiner.

Etter ca 18 måneder sluttet jeg å ta medisinen uten å trappe ned, fordi jeg ikke ble fulgt opp. Jeg benyttet meg av muligheten til å si nei til å fortsette den behandlingen. Ironisk nok førte dette til at jeg fikk fire konsultasjoner med psykiater for å følge med på om det gikk bra at jeg hadde stoppet så brått.

Et par år senere fikk panikkangst igjen, og da begynte jeg på antidepressiva igjen og fortsatte i nesten syv år, før jeg ble diagnostisert med ADHD.

Da ønsket psykiateren at jeg sluttet med antidepressiva, og jeg trappet ned over en måneds tid. Jeg fikk fortsatt ganske slitsomme ettervirkninger, og noen av de vedvarer muligens enda.

Samtidig tar jeg en annen type medisin nå, og det er traumatiserende å få en forsinket ADHD-diagnose, så det er vanskelig å skille på hva som er kilden til hva.

Jeg opplever innimellom en slags øyeblikkelig tristhet, som jeg ikke husker jeg hadde før. Dette kan være fra langtidsbruk av SSRI ja, men også ADHD-medisin, ADHD-symptomer jeg har blitt mer oppmerksom på, sorg over tapt livsutfoldelse, pågående rettssak, kosthold, fysisk aktivitet, vitamin D. Jeg vet ikke.

Hvordan vet du antidepressiva har skadet deg?

[AnonymBruker]

Vendi skrev (8 minutter siden):

Det er ubehagelig å trappe ned og kutte ut, men verken umulig eller farlig er det.  Kanskje du bare må tåle å stå i det ubehaget en tid for at du skal få det du ønsker på sikt, nemlig en hverdag uten denne medisinen? 

Nei, man blir ikke avhengig i ordets rette forstand. Men grunnen til at det anbefales å trappe ned er for at du ikke skal få ubehagelige seponeringssymptomer. Følger du en anbefalt nedtrappingsplan, vil det nok gå helt fint å til slutt slutte

Dette har jeg prøvdt på i over det siste 1,5 året samenhengende.   Og står i det som bare det men når det ikke blir bedre og du våkner opp til det hver eneste dag, du klarer så vidt å komme deg ut av senga for kroppen er så kjørt av alle symptomene, da er det ikke lengre lett å stå i. Kroppen min har blitt ekstremt sensitive og etter dette og tåler ingenting. 
hvis jeg skulle følgt den nedtrappings planen som ble gitt, skulle jeg vært medisin fri på 3 uker. Da hadde jeg vært innlagt for lenge siden. 

Anonymkode: 33dc7...d1b

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette har jeg prøvdt på i over det siste 1,5 året samenhengende.   Og står i det som bare det men når det ikke blir bedre og du våkner opp til det hver eneste dag, du klarer så vidt å komme deg ut av senga for kroppen er så kjørt av alle symptomene, da er det ikke lengre lett å stå i. Kroppen min har blitt ekstremt sensitive og etter dette og tåler ingenting. 
hvis jeg skulle følgt den nedtrappings planen som ble gitt, skulle jeg vært medisin fri på 3 uker. Da hadde jeg vært innlagt for lenge siden. 

Anonymkode: 33dc7...d1b

Jeg synes nå 3 uker var veldig kort tid da. Mange ganger må nedtrapping skje gjennom mange flere uker enn 3, så der tar kanskje legen din litt feil. 

[AnonymBruker]

Gammelsang skrev (2 minutter siden):

Når jeg snakker om ditt ansvar så mener jeg at du har lov til å si «nei takk» til behandling. Det betyr at når legen skriver ut en medisin til deg, så sier du «ja takk» til behandling hvis du velger å ta den medisinen.

Hvis du merker at du blir dårlig av medisinen skal du ta kontakt med legen om det. Hvis du ikke sier noe om det blir det antatt at medisinen fungerer som den skal og at du ønsker å ta den.

Jeg er helt 100% enig i at antidepressiva ikke burde brukes som en løsning så lenge det er ikke-medisinske alternativer som psykoterapi som gir samme effekt.

Jeg har også opplevd å ikke blitt fulgt opp på antidepressiva. Jeg utviklet panikkangst og fikk escitalopram som stoppet angsten. Det ble ikke vurdert hvorfor jeg hadde fått panikkangst, og jeg ble ikke lært hvordan jeg skulle takle det uten medisiner.

Etter ca 18 måneder sluttet jeg å ta medisinen uten å trappe ned, fordi jeg ikke ble fulgt opp. Jeg benyttet meg av muligheten til å si nei til å fortsette den behandlingen. Ironisk nok førte dette til at jeg fikk fire konsultasjoner med psykiater for å følge med på om det gikk bra at jeg hadde stoppet så brått.

Et par år senere fikk panikkangst igjen, og da begynte jeg på antidepressiva igjen og fortsatte i nesten syv år, før jeg ble diagnostisert med ADHD.

Da ønsket psykiateren at jeg sluttet med antidepressiva, og jeg trappet ned over en måneds tid. Jeg fikk fortsatt ganske slitsomme ettervirkninger, og noen av de vedvarer muligens enda.

Samtidig tar jeg en annen type medisin nå, og det er traumatiserende å få en forsinket ADHD-diagnose, så det er vanskelig å skille på hva som er kilden til hva.

Jeg opplever innimellom en slags øyeblikkelig tristhet, som jeg ikke husker jeg hadde før. Dette kan være fra langtidsbruk av SSRI ja, men også ADHD-medisin, ADHD-symptomer jeg har blitt mer oppmerksom på, sorg over tapt livsutfoldelse, pågående rettssak, kosthold, fysisk aktivitet, vitamin D. Jeg vet ikke.

Hvordan vet du antidepressiva har skadet deg?

Når dette skjedde var det i 2003, jeg stolte på legen visste det beste. Når man ikke hadde google eller særlig interenett så var det ikke så mye info om medisiner osv i den tiden man kunne lese om i forhold til idag. Jeg ga beskjed om at de ikke virket og fikk ett nytt merke. Jeg trudde jeg skulle bli frisk. Når kroppen har levdt med inntak av denne medisinen i over 20 år så har det gjort mye skade med kropp og hjerne. Det er ingen forskning som viser at desse medisinene er bra å ta i lengden og mange år. Og når du vil av de og sier at du sliter med symptomene når du prøver og blir fortalt da at nei da må du fortsette på de så gjør jo du det for jeg er ikke lege. 
 

adhd medisin er en form for lovlig heroin så at du får rare symptomer er ikke rart i det hele tatt. 

Anonymkode: 33dc7...d1b

[AnonymBruker]

Vendi skrev (3 minutter siden):

Jeg synes nå 3 uker var veldig kort tid da. Mange ganger må nedtrapping skje gjennom mange flere uker enn 3, så der tar kanskje legen din litt feil. 

Ja, jeg har holdt på i 1,5 år og trappe ned gradvis. 

Anonymkode: 33dc7...d1b

[Gammelsang]

Hvis du mener du vet bedre enn legen din, hvorfor fortsetter du å gjøre som legen sier?

[AnonymBruker]

Gammelsang skrev (18 minutter siden):

Hvis du mener du vet bedre enn legen din, hvorfor fortsetter du å gjøre som legen sier?

hvor har jeg skreve at jeg vet bedre enn legen min?

Anonymkode: 33dc7...d1b

[Everybody]

Ingen medisiner er farlige å ta. Det er masse svada rundt om på nettet om disse medisinene fra forskjellige psykiatrifornektere som sprer falske påstander om psykiatrien. Disse medisinene er testet grundig i mange år før de blir utgitt.

[Gammelsang]

Du må gjerne rette på det jeg sier som er feil.

Det er min antagelse at du tror du vet bedre enn legen din. Kanskje det er mer riktig å si du er uenig med legen din, men spørsmålet mitt blir ikke så annerledes.

Hvis legen din trodde du tok skade av antidepressiva ville du ikke fått mer antidepressiva.

Anbefalt nedtrapping av antidepressiva er 4-8 uker ved langvarig bruk. Hvis vi tredobler dette er vi oppe i et halvt år. Du har brukt 1.5 år og er ikke ferdig, og da forstår ikke jeg hvordan du tenker.

Det er litt som å skylde på bakeren fordi du ble tjukk av å spise en kake, samtidig som du fortsetter å spise kake.

5 minutes ago, Everybody said:

Ingen medisiner er farlige å ta.

Dette er objektivt helt feil. Vi har erstatningssaker i Norge på grunn av skader fra psykiatrisk feilmedisinering.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (5 minutter siden):

Ingen medisiner er farlige å ta. Det er masse svada rundt om på nettet om disse medisinene fra forskjellige psykiatrifornektere som sprer falske påstander om psykiatrien. Disse medisinene er testet grundig i mange år før de blir utgitt.

Det er tull. Når jeg startet på min så var den omtrent kommet ut og for første gang fikk fastlegene skrive de ut, selv om de ikke har noe som helst kjennskap til desse medisinene. Det er ikke før de senere år at ting har kommet mer frem at desse medisinene har en del bivirkninger. Jeg forklarte i 2009 at jeg opplevdte strømstøt i hjernen når jeg prøvdte å slutte eller glemte en dose. Det nektet de for var en bivirkning. Men de senere årene har den kommet på listen som en bivirkning. Trisykl antidepressiva har vert i mange år og sies til å være hard å trappe opp og gå ned på. Så har det kommet SRRI som skulle være mildere men som for mange ikke er det. Det er og mangen som blir syke av desse pga de har en genvariant som ikke passer for denne type medisin. CYP test kan man ta for å finne ut av det. Samtidig så er ingen like og det har ikke vert vanlig å måle konsentrasjonen av medisinen i blodet før for å sjekke om man har nok og er innforbi de såkaldte refferanse nivåene. Vi tar opp medisinen forskjelligt og det er ingen fasit dose. Før hvis medisinen ikke virket så fyrte legene opp på enda mer, som de fremdeles gjør idag uten å måle først i blodet om hva nivå medisinen er på. Det du kaller for hysteri er folks egne erfaringer og liv du snakker om. Du kan gjerne ha veldig lett med å stå på medisin og få lite bivirkninger mens andre får ekstremt mye. Hvis du søker litt på nettet og facebook grupper så får du se hvor mange vi faktisk er. Og synd at det ikke blir tatt alvorlig nok på får folk for ødelagt sine liv. Ofte er medisiner første valg og skal "fikse" problemet noe den aldri gjør. Problemet vil hente deg inn igjen og da står du plutselig med flere problemer enn du startet med. 

Anonymkode: 33dc7...d1b

[AnonymBruker]

Gammelsang skrev (7 minutter siden):

Du må gjerne rette på det jeg sier som er feil.

Det er min antagelse at du tror du vet bedre enn legen din. Kanskje det er mer riktig å si du er uenig med legen din, men spørsmålet mitt blir ikke så annerledes.

Hvis legen din trodde du tok skade av antidepressiva ville du ikke fått mer antidepressiva.

Anbefalt nedtrapping av antidepressiva er 4-8 uker ved langvarig bruk. Hvis vi tredobler dette er vi oppe i et halvt år. Du har brukt 1.5 år og er ikke ferdig, og da forstår ikke jeg hvordan du tenker.

Det er litt som å skylde på bakeren fordi du ble tjukk av å spise en kake, samtidig som du fortsetter å spise kake.

Dette er objektivt helt feil. Vi har erstatningssaker i Norge på grunn av skader fra psykiatrisk feilmedisinering.

Min nye lege ser at jeg er blitt syk av denne medisinen og ønsker å ha meg av den men ser at jeg får så store reaksjoner. 
Det er folk som bruker 5 år på å komme av denne medisinen så 1,5 år er lite i forhold. Man går ned 1 mg i mnd. 
jeg kan jo legge inn en link som jeg fant tilfeldigt i går så kan du/dere lese selv. 
og ang erstatnings saker så vinner du aldri for legene kommer aldri til å si at man fikk en skade av den medisinen for lege og legemiddelindustrien beskytter hverandre. Og da kommer man heller ingen vei i erstatningsak for man må bevise at man har fått en skade. Mange legemiddel industrier som ble saksøkt på begynnelsen av 2000 pga dette men de klarte å vinne frem uannsett. En vanlig mann i gata kommer aldri noen vei der. 
så kan kupton eller andre som selger desse varene mene noe helt annet. De får provisjon å selge legemiddler

https://motkur.wordpress.com

Anonymkode: 33dc7...d1b

[Everybody]

Det kan godt være at mange får alvorlige bivirkninger og at mange har problemer med å trappe ned. Man så jo det på corona vaksinen at noen ikke tålte den, men det fleste tålte den men fikk influensasymptomer som gikk bort. Men disse medisinene er også livreddende for mange, så det er synd at noen setter et dårlig rykte på dem. Man vet dessverre ikke hva slags virkninger den enkelte vil få av å ta de og legene kan kun gi en pekepinn på virkningen. Men at de skal være avhengighetsskapende tror jeg egentlig ikke noe på. Jeg leste også mye negativt om disse medisinene helt til jeg fant noen som gjorde livet mye bedre og som gjorde meg mye friskere. 3 uker for å trappe ned en medisin er alt for lite. 3 uker per dose ned høres mer riktig ut. Og hvis man har angst er gjerne medisiner løsningen og ikke samtaleterapi.

[Gammelsang]

Hvilken medisin er det du tar?

[AnonymBruker]

Gammelsang skrev (38 minutter siden):

Hvilken medisin er det du tar?

Jeg står på seroxat

Anonymkode: 33dc7...d1b