Ødelagt liv

[AnonymBruker]

Everybody skrev (39 minutter siden):

Det kan godt være at mange får alvorlige bivirkninger og at mange har problemer med å trappe ned. Man så jo det på corona vaksinen at noen ikke tålte den, men det fleste tålte den men fikk influensasymptomer som gikk bort. Men disse medisinene er også livreddende for mange, så det er synd at noen setter et dårlig rykte på dem. Man vet dessverre ikke hva slags virkninger den enkelte vil få av å ta de og legene kan kun gi en pekepinn på virkningen. Men at de skal være avhengighetsskapende tror jeg egentlig ikke noe på. Jeg leste også mye negativt om disse medisinene helt til jeg fant noen som gjorde livet mye bedre og som gjorde meg mye friskere. 3 uker for å trappe ned en medisin er alt for lite. 3 uker per dose ned høres mer riktig ut. Og hvis man har angst er gjerne medisiner løsningen og ikke samtaleterapi.

Hvis man har seponeringsymptomer over flere uker/mnd så er kroppen avhengig av det stoffet. Husk at til lengre du går på medisinen jo vanskeligere er det å gå av dem. Noen klare det kjempe fint, andre sliter mer og så er det de som skikkelig sliter. Og det handler ikke om vilje, psyke eller noe i den duren, men at vi er bygget opp forskjelligt og reagere ulikt på medisiner. Jeg reagerte ingenting når jeg startet på zoloft uten om 1 dag eller 2 der jeg kjente antydning til kvalme, byttet rett over til seroxat etter 2 år uten å trappe ned eller noe. Men etter det så er kroppen blitt ekstremt sensitiv. Dette er en nerve medisin. 
Man skal ikke gi slike medisiner før man virkelig må. Og da skal man ha skikkelig lav livskvalitet og det står til og med på medisinen at de virker best for de med alvorlig depresjon, ikke på de med mild. Ang angst så er det noe man må lære å leve med og finne en løsning på. Ikke legge ett lokk på. Og det er stor forskjell på medisin utløst angst og vanlig angst. Jeg har hatt begge

Anonymkode: 33dc7...d1b

[AnonymBruker]

Vendi skrev (6 timer siden):

Nei, man blir ikke avhengig i ordets rette forstand. Men grunnen til at det anbefales å trappe ned er for at du ikke skal få ubehagelige seponeringssymptomer.

Ikke noe annerledes enn narko det. Du blir dritdårlig hvis man slutter. Avhengighet pr. definisjon.

Anonymkode: 7a630...d57

[Glitter]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke noe annerledes enn narko det. Du blir dritdårlig hvis man slutter. Avhengighet pr. definisjon.

Anonymkode: 7a630...d57

At man får symptomer når man slutter er ikke eneste kriterie for avhengighet. 

De fleste får ikke så sterke symptomer på å avslutte antidepressiva som når man er ordentlig avhengig av rusmidler. 

Jeg er rusavhengig, men har også gått på reseptbelagte smertestillende som jeg fikk abstinenser av å slutte på. Jeg var jo ikke avhengig av dem likevel. Jeg begynte jo ikke å gjøre hva som helst for å få tak i mer av det, det gikk ikke ut over dagligdagse gjøremål osv. 

Blir litt rart å sammenligne avhengigheten man fysisk kan få av antidepressiva med avhengigheten man får av narkotika. 

Endret 29. mai 2023 av Glitter

[Synna80]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ikke noe annerledes enn narko det. Du blir dritdårlig hvis man slutter. Avhengighet pr. definisjon.

Anonymkode: 7a630...d57

Totalt annerledes. Går ikke an å sammenligne engang.

[Drømmeautomat]

Ser det er mange som krangler med deg om definisjoner her. Jeg tror deg på at det er vanskelig å slutte etter så lang tid, jeg har selv opplevd tydelige klare seponeringsproblemer etter bare måneders bruk. Du har også helt rett i at dette ikke var godt nok anerkjent tidligere. Jeg var heldig med min lege tidlig på 2000-tallet, han var interessert i å høre om disse symptomene i stedet for å avskrive dem. 

Alt jeg kan si er at jeg skjønner frustrasjonen din, og at jeg håper og tror du kan slutte på medisinene sida det er det du ønsker. Vil anbefale deg å finne en lege som tar deg på alvor. Og så er det jo ingen grense for hvor langsomt du kan trappe ned, du kan bruke flere år på det om du må. 

[Gammelsang]

Jeg støtter å bruke den tiden man trenger.

Samtidig, hvis det ikke er snakk om en gjennomsnittlig nedgang per måned, forstår jeg ikke hvordan det praktisk sett lar seg gjennomføre med en så liten endring.

Jeg hadde dette problemet når jeg selv skulle trappe ned SSRI. Jeg tenkte at et steg ned tilsvarte den minste tilgjengelige dosen.

Hvis jeg hadde delt en tablett av den minste dosen, hvor sannsynlig er det at virkestoffet er jevnt fordelt?

[Osten]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hvis man har seponeringsymptomer over flere uker/mnd så er kroppen avhengig av det stoffet. Husk at til lengre du går på medisinen jo vanskeligere er det å gå av dem. Noen klare det kjempe fint, andre sliter mer og så er det de som skikkelig sliter. Og det handler ikke om vilje, psyke eller noe i den duren, men at vi er bygget opp forskjelligt og reagere ulikt på medisiner. Jeg reagerte ingenting når jeg startet på zoloft uten om 1 dag eller 2 der jeg kjente antydning til kvalme, byttet rett over til seroxat etter 2 år uten å trappe ned eller noe. Men etter det så er kroppen blitt ekstremt sensitiv. Dette er en nerve medisin. 
Man skal ikke gi slike medisiner før man virkelig må. Og da skal man ha skikkelig lav livskvalitet og det står til og med på medisinen at de virker best for de med alvorlig depresjon, ikke på de med mild. Ang angst så er det noe man må lære å leve med og finne en løsning på. Ikke legge ett lokk på. Og det er stor forskjell på medisin utløst angst og vanlig angst. Jeg har hatt begge

Anonymkode: 33dc7...d1b

Jeg tror ikke du vet hvordan angst kan være for enkelte. «Lære å leve med», sorry men da vet du ikke hvor jøvlig angst kan være. Jeg hadde angst som gjorde meg totalt lammet. Jeg lå i senga med dyna som en kokong rundt meg, klarte ingenting. Selv det å gå på do, var som å bestige et fjell, og kunne ta timer før jeg klarte. Så jeg lurer på hva «vanlig angst» er. Det er ikke noe som heter det.

For å gjøre en lang historie kort, fikk jeg hjelp etter hvert. Og det som hjalp, og som har hjulpet meg i over 20 år, er Seroxat.