Lett irritert og sint for hverdagslige småting

[AnonymBruker]

Dersom en person blir lett irritert og sint for hverdagslige småting, samt har en litt «brydd» og pertentlig atferd, er det tegn på noe underliggende psykiatrisk?

Anonymkode: 195e8...0f1

[Gammelsang]

Nei.

En person som blir lett irritert kan for eksempel være sulten, trøtt, ruspåvirket, emosjonelt umoden eller påvirket av andre kroppslige funksjoner.

[UtakknemligDiva]

Hvis det varer over lang tid kan det være depresjon. Jeg var sånn når jeg var psyk.

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (43 minutter siden):

Hvis det varer over lang tid kan det være depresjon. Jeg var sånn når jeg var psyk.

Ja det har vart ca 2-3 år. 

Anonymkode: 195e8...0f1

[Everybody]

Det kan være depresjon og det kan også være personlighetsforstyrrelse hvis man blir lett krenket. Det kan være angst eller psykose.

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det har vart ca 2-3 år. 

Anonymkode: 195e8...0f1

Kan du ikke bare gå til fastlegen så få henvisning. På dps/vpn tar du en generell test og der kan de finne mistenkelige diagnoser. Jeg ville gjort dette fort om dette har vedvart daglig i 3 år. Jeg gikk nok noe lenger enn dette og til slutt begynte jeg å ødelegge ting. Jeg knuste mobilen min, så iPod-en (den slo seg av så fort det kom litt vind på så jeg smashet den i asfalten), så gikk jeg ute og hadde med meg en kaffe og smashet den i asfalten. Jeg rev i stykker noen handsker fordi jeg gikk tur og var frustrert over noe. 
Så her var en liten pekepinn på hva som KAN skje om det utvikler seg.

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dersom en person blir lett irritert og sint for hverdagslige småting, samt har en litt «brydd» og pertentlig atferd, er det tegn på noe underliggende psykiatrisk?

Anonymkode: 195e8...0f1

Mange har en slik personlighet uten at det trenger å være et tegn på psykisk sykdom. Men hvis personen har endret seg fra tidligere adferd ville jeg vært bekymret for det.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (50 minutter siden):

Mange har en slik personlighet uten at det trenger å være et tegn på psykisk sykdom. Men hvis personen har endret seg fra tidligere adferd ville jeg vært bekymret for det.

Personen var veldig empatisk og lett å ha med å gjøre tidligere, men har blitt mer og mer utfordrende å ha med å gjøre siste 2-3 åra. 

Anonymkode: 195e8...0f1

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Personen var veldig empatisk og lett å ha med å gjøre tidligere, men har blitt mer og mer utfordrende å ha med å gjøre siste 2-3 åra. 

Anonymkode: 195e8...0f1

Da hadde jeg bekymret meg for at det er noe som ligger bak. Kanskje du kan ha en bekymringssamtale med vedkommende og forsiktig spør om det er noe som er vanskelig for hen.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (7 minutter siden):

Da hadde jeg bekymret meg for at det er noe som ligger bak. Kanskje du kan ha en bekymringssamtale med vedkommende og forsiktig spør om det er noe som er vanskelig for hen.

Har prøvd å konfrontere personen med dette, men hen benekter at det er noe galt..

Anonymkode: 195e8...0f1

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har prøvd å konfrontere personen med dette, men hen benekter at det er noe galt..

Anonymkode: 195e8...0f1

Da er det ikke så mye annet å gjøre enn å være en god venn. Evt. hvis det blir for belastende for deg kan du skjerme deg litt.

[GammelLurker]

Kommer an på grunnen. Tråkker du på bæsj og lar det ødelegger dagen, ja. Derimot er noen som er stygg mot deg, og det irriterer deg en liten stund, nei.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dersom en person blir lett irritert og sint for hverdagslige småting, samt har en litt «brydd» og pertentlig atferd, er det tegn på noe underliggende psykiatrisk?

Anonymkode: 195e8...0f1

Hva legger du i brydd og pertentlig adferd? Hvordan kommer dette til syne i møte med personen?

Ofte kommer jo irritasjon og lett oppfarende sinne av at vi har kort lunte - og det kan være flere årsaker til det. Jeg synes flere har gitt deg gode svar på det. Jeg tenker at svarene her ikke er en uttømmende liste, og det som det i bunnen er et symptom på, er en person som strever med et eller annet. Enten det nå er bekymringer, stress over noe, opplever tankekjør, redsel - i tillegg til noe av det som allerede er nevnt. Og om du vil gå inn som en støtte, er det mulig å fortelle vedkommende hvordan du opplever adferden, og spørre om det er noen årsaker til dette? Ofte er vi ikke mottakelige for hjelp når noen strekker ut en hånd, men jeg anbefaler deg da å ev. si at du er tilgjengelig om vedkommende trenger deg senere. Men føl selv på at du klarer å bære det. Om adferden går i retning av å bli ufin, er det enda mer grunn til å spørre hva det kommer av. Om så oppmuntre til å besøke sin lege.

Selv var jeg i noen år svært irritabel og småoppfarende tilsynelatende uten grunn eller for andre som fremsto som bagateller. Dette er ikke uvanlig å se innen traumelidelser, men hvor det ikke er forårsaket av selve traumene, men som en fysiologisk og kognitiv konsekvens av å  leve med traumene over tid. Vi kjenner vel også alle til at om vi har sovet dårlig eller føler oss utmattet/sliten, kan vi tidligere enn ellers bli irritable.

Det kan ev. sammenlignes med at tålmodigheten renner over når man står i en stressende situasjon, du skal servere middag, gjestene kommer straks, hunden/katten/barnet kaster opp og mens du tørker opp koker potetene over og sausen er i ferd med å svi seg i det du ordner opp...Vi har alle individuell grense for å tolerere stress.

Jeg som person, hadde det absolutt ikke bra med meg selv som lett oppfarende og irritabel og gikk med konstant dårlig samvittighet (over det også). Jeg tenker at de rundt meg var ekstremt flotte personer som håndterte det som de gjorde. Men omgivelsene skal ikke tåle for mye - det er helt legitimt å sette grenser for uakseptabel adferd.