Er det jeg som bare blir mer og mer sær og uinteressert eller er det depresjonene som gjør at det blir slik?

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym.

Jeg vet ikke om det er depresjonene eller hva som gjør dette, lurer derfor på om noen kjenner seg igjen i dette.

jeg føler jeg blir mer og mer sær, uinteressert, uengasjert i andre og i samfunnet med tiden som går. Det blir bare verre og verre.

Jeg har noen venner, men ser ikke de sås ofte, men når vi først er sammen er det veldig hyggelig. Bortsett fra det liker jeg ikke å være sosial, hverken familiesammenkomster (trøblete oppvekst) eller noe i forbindelse med jobb.

Jeg rives best hjemme. Med min egen familie. Her kan jeg pusle inne og ute i hagen og har ikke behovet for å gå utenfor eller delta i samfunnet. Barna begynner å bli såpass store at det er ikke de som er "problemet"

Jeg sliter ofte med depresjoner og er også ufør pga dette, pluss noen andre lidelser som ikke har sammenheng med dette.

Det jeg vel lurer på er om dette er normalt når man er i starten av 30årene, om det er depresonene som gjør at det blir sånt eller om det er på grunn av noen andre psykiske problemer som jeg/legene ikke har funnet ut. Det er ikke sånn at jeg savner å gjøre ting heller, det byr meg faktisk helt imot. Både fester, jobbfester, familiesammenkomster og alt det der. Er bare helt uinteressant, kjedelig og slitsomt.

Anonymkode: 54747...fd3

[UtakknemligDiva]

Ja dette virker som depresjon. Om det er normalt i starten av 30 årene? Tja. Min depresjon var verst i tenårene. Kom gradvis etter jeg ble 14. verste var når jeg var 16. Da var jeg konstant trist og eneste jeg ville var å sove. Så ble det saaaaakte og gradvis bedre igjen. Den satt i lenge. En slags utmattelse og tristhetsfølelse i ett. Men jeg tror jeg kanskje hadde kyssesyken når jeg var 16, siden det var en feberfølelse i tillegg som satt veldig lenge. 

Men samfunnet også er som det er. Folk slaver og rekker bare å tenke på seg selv. Må jobbe seg ihjel fordi alt blir så dyrt, fasadepress, og andre igjen blir deprimerte fordi vennene ikke lenger har tid til dem, mer sykdom osv.. 

så jeg tror ikke det er bare din feil, men vi må vel alle tilpasse oss samfunnet. Men det er nok ting du kan gjøre for å få det bedre.  Om det er tegning, gå turer, hobbyer, eller dyreterapi. Kanskje noen har hest i området ditt om du liker det. Eller hunder du kan passe eller gå tur med