Hvordan deale med at man kanskje aldri får det livet man ønsker seg?

[Cesium]

Jeg har alltid hatt lyst til å starte familie og ha en jobb (vil helst bli kvantefysiker, men kan godt jobbe med noe helt annet). Ei dame i teamet mitt sa at jeg godt kan bli mamma en dag. Men så leser jeg så mye der folk skriver at hvis man har en psykisk lidelse så bør man ikke få barn. Og jeg ser den, helt klart. Men klarer ikke å akseptere det. En annen ting er om jeg finner en mann som jeg kan være i et forhold med. Jeg er 25 år gammel og har «prøvd» å være i et forhold 2 ganger, dvs vi holdt på i noen måneder før jeg avbrøt fordi jeg trodde han var ute etter å drepe meg. I ettertid tenker jeg stakkars mann, ingen av de var vel onde mennesker. Men jeg får så påtrengende tanker om det når jeg står i det. Huff. Orker ikke et liv med bare psykiatri heller. Hva kan være en fin mellomting? Vet ikke. Men føler litt på håpløshet og at jeg aldri kan få et liv jeg føler er godt. 

[Everybody]

Det er mange som deg som kjenner på nederlag fordi livet ikke ble slik en hadde trodd. Om man bør få barn hvis man har en psykisk lidelse kan diskuteres fordi barnet kan få noe av de samme sykdommene eller ikke få det. Hvis man har de samme sykdommene kan det være lettere å fange det opp hos barnet og gi riktig behandling tidlig slik at barnet klarer seg bra. Spørsmålet er også om man har energien til å oppdra barn fordi det krever en del arbeid. Men spørsmålet er hvordan man skal finne seg i at livet ikke bli slik en hadde trodd? Hvordan skal man leve et begrenset liv og ikke et fullverdig liv?

[Cesium]

Everybody skrev (9 minutter siden):

Det er mange som deg som kjenner på nederlag fordi livet ikke ble slik en hadde trodd. Om man bør få barn hvis man har en psykisk lidelse kan diskuteres fordi barnet kan få noe av de samme sykdommene eller ikke få det. Hvis man har de samme sykdommene kan det være lettere å fange det opp hos barnet og gi riktig behandling tidlig slik at barnet klarer seg bra. Spørsmålet er også om man har energien til å oppdra barn fordi det krever en del arbeid. Men spørsmålet er hvordan man skal finne seg i at livet ikke bli slik en hadde trodd? Hvordan skal man leve et begrenset liv og ikke et fullverdig liv?

Klarer man det uten å bli deprimert? Jeg har også lyst til å reise og oppleve verden, men  siden jeg er uføretrygdet så begrenser jo det mulighetene mine. Økonomi er jo også en faktor i bildet. Hvis jeg skal være uføretrygdet resten av livet, så føler jeg hvert fall ikke at jeg kan ta meg av et barn. 

[Everybody]

Cesium skrev (15 minutter siden):

Klarer man det uten å bli deprimert? Jeg har også lyst til å reise og oppleve verden, men  siden jeg er uføretrygdet så begrenser jo det mulighetene mine. Økonomi er jo også en faktor i bildet. Hvis jeg skal være uføretrygdet resten av livet, så føler jeg hvert fall ikke at jeg kan ta meg av et barn. 

Man kan spare i aksjefond for eksempel. Og hvis man har barn så får man også støtte per barn i måneden. Hvis man har partner så sper også det på økonomien.

[Cesium]

Everybody skrev (7 minutter siden):

Man kan spare i aksjefond for eksempel. Og hvis man har barn så får man også støtte per barn i måneden. Hvis man har partner så sper også det på økonomien.

Er ikke aksjefond veldig risikofylt? Kan ingenting om det

[Everybody]

Cesium skrev (Akkurat nå):

Er ikke aksjefond veldig risikofylt? Kan ingenting om det

Nei, Global indeks er ikke risikofylt. For at alle pengene skal gå tapt må alle selskapene gå konkurs samtidig, noe som er umulig. Hvis det går nedover er det bare å vente til det går oppover. Har selv tjent mye penger i DNB global indeks.

[GammelLurker]

Jeg er nesten like gammel som som deg. Forskjellen ligger i at jeg er mann. Jeg også skulle ønske jeg hadde en partner å dele livet med. Er i samme situasjon med andre ord. Skulle nesten si at vi burde bli sammen men det høres lite positivt ut, mtp. at vi hadde sikkert feilet.

[Cesium]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Nei, Global indeks er ikke risikofylt. For at alle pengene skal gå tapt må alle selskapene gå konkurs samtidig, noe som er umulig. Hvis det går nedover er det bare å vente til det går oppover. Har selv tjent mye penger i DNB global indeks.

Ok, takk for godt innspill. Jeg har en del penger på konto etter en erstatning, men har ikke visst helt hvor jeg skal gjøre av de. Så kanskje jeg skal prøve meg på aksjefond.

[Cesium]

GammelLurker skrev (1 minutt siden):

Jeg er nesten like gammel som som deg. Forskjellen ligger i at jeg er mann. Jeg også skulle ønske jeg hadde en partner å dele livet med. Er i samme situasjon med andre ord. Skulle nesten si at vi burde bli sammen men det høres lite positivt ut, mtp. at vi hadde sikkert feilet.

Hehe, det hadde nok vært dømt til å gå galt 😅

[Glitter]

Det er vanskelig det der. Jeg har jo barn, men burde ikke fått de så syk som jeg endte opp. Jeg klarer ikke å være der for de. 

[UtakknemligDiva]

Det med å få barn, bare tenk litt på at de kommer til å vokse opp og være veldig sinte på deg om de arver ditt gemytt. Jeg er jo veldig tydelig lik min far selv om jeg knapt har sett han hele livet. Broren min også. Det har alltid plaget meg at vi begge har slitt sosialt og på skolen, det at min bror også ble mobbet og ikke var helt som andre forsterket følelsen min av at noe var galt med meg/oss. 
Nå klarer han seg bra og er i jobb. Forskjellen på oss to er at han blir ikke deprimert selv om han lever et sånn liv jeg hadde klikket av, han eier ikke økonomisk sans og ønsker ikke å reise/ikke særlig nysgjerrig. 
 

Men det med det sosiale har vi begge slitt veldig med. Jeg er mye bedre i dag. Jeg vil jo ut blandt folk, han foretrekker å jobbe natt og gå på butikken enten veldig tidlig eller sent for å unngå folk. 
 

Så bare tenk over at det kan bli en del dårlig stemning når de vokser opp og kanskje blir slitende med det samme som deg. Sier ikke at du ikle bør få, for jeg vet jo ingenting om deg.

[stjernestøv]

Det var knalltøft å være mamma med mine tanker og min sykdom men i dag syns jeg det var verdt det ❤️ De som måtte trø til å hjelpe var lei og jeg var oppgitt over alt jeg ikke klarte, hadde jeg fått rett medisin i de verste periodene hadde jeg sikkert klart det bedre. Og ble ikke mindre paranoid av at systemet sa at det var pga meg at min sønn slet med alt mulig, det var ikke min feil og det så de senere. Det er tøft nok med barn og enda tøffere når man sliter psykisk, man er maktesløs for sykdommen styrer alt. Og jobb eller utdannelse prøvde jeg og måtte gi opp, hadde ikke sjans til å klare det. 

Nå har jeg to flotte barn som er voksne ❤️ 

Kunne klart meg uten all fordømmelse, det var det mye av i oppveksten deres. Enkelte folk trodde jeg var klin gal, men jeg har alltid gjort mitt beste for mine barn og elsket dem og det gjør jeg den dag i dag. 

[Cesium]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Det var knalltøft å være mamma med mine tanker og min sykdom men i dag syns jeg det var verdt det ❤️ De som måtte trø til å hjelpe var lei og jeg var oppgitt over alt jeg ikke klarte, hadde jeg fått rett medisin i de verste periodene hadde jeg sikkert klart det bedre. Og ble ikke mindre paranoid av at systemet sa at det var pga meg at min sønn slet med alt mulig, det var ikke min feil og det så de senere. Det er tøft nok med barn og enda tøffere når man sliter psykisk, man er maktesløs for sykdommen styrer alt. Og jobb eller utdannelse prøvde jeg og måtte gi opp, hadde ikke sjans til å klare det. 

Nå har jeg to flotte barn som er voksne ❤️ 

Kunne klart meg uten all fordømmelse, det var det mye av i oppveksten deres. Enkelte folk trodde jeg var klin gal, men jeg har alltid gjort mitt beste for mine barn og elsket dem og det gjør jeg den dag i dag. 

En ting jeg lurer på er hvordan man gjenomfører en graviditet når man ikke kan bruke medisiner? Ble du dårlig psykisk da du var gravid eller gikk det greit? 

[Cesium]

Glitter skrev (16 minutter siden):

Det er vanskelig det der. Jeg har jo barn, men burde ikke fått de så syk som jeg endte opp. Jeg klarer ikke å være der for de. 

Jeg tenker det viktigste man kan gi et barn er at de vet at de er elsket. Og nå kjenner ikke jeg deg, men utifra det jeg har sett av deg her inne så har du gitt mye kjærlighet til alle, så da tenker jeg at det inkluderer dine barn, til tross for sykdommen ❤️

[stjernestøv]

Cesium skrev (2 minutter siden):

En ting jeg lurer på er hvordan man gjenomfører en graviditet når man ikke kan bruke medisiner? Ble du dårlig psykisk da du var gravid eller gikk det greit? 

Var veldig dårlig psykisk når jeg gikk gravid og etter barnet var født, jeg ville klare meg uten psykiatrien da og det var dumt. Burde hatt noe oppfølging men jeg trodde jo jeg var frisk, i ettertid ser jeg at jeg var psykotisk. Så skal du bli gravid ikke kutt ut psykiatrien. 

[Glitter]

Cesium skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker det viktigste man kan gi et barn er at de vet at de er elsket. Og nå kjenner ikke jeg deg, men utifra det jeg har sett av deg her inne så har du gitt mye kjærlighet til alle, så da tenker jeg at det inkluderer dine barn, til tross for sykdommen ❤️

Takk. Så hyggelig sagt. Jeg viser de kjærlighet, men jeg er jo mye borte fra de. 

[stjernestøv]

Cesium skrev (15 minutter siden):

En ting jeg lurer på er hvordan man gjenomfører en graviditet når man ikke kan bruke medisiner? Ble du dårlig psykisk da du var gravid eller gikk det greit? 

Og regn med barnevernet, de var bekymret for min omsorgsevne i hele oppveksten til barna. Hadde det ikke vært for utekontakten hadde de sikkert tatt fra meg barnet da det ble født, men hva visste utekontakten om psykose? 

[Cesium]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Og regn med barnevernet, de var bekymret for min omsorgsevne i hele oppveksten til barna. Hadde det ikke vært for utekontakten hadde de sikkert tatt fra meg barnet da det ble født, men hva visste utekontakten om psykose? 

Men kan barnevernet være med på et «samarbeid». Feks at barnet får avlastning i perioder, men bor i hovedsak hjemme. Vet ikke helt hvordan det fungerer, men vil ikke umiddelbart gjøre barnevernet til fienden. 

[stjernestøv]

Cesium skrev (1 minutt siden):

Men kan barnevernet være med på et «samarbeid». Feks at barnet får avlastning i perioder, men bor i hovedsak hjemme. Vet ikke helt hvordan det fungerer, men vil ikke umiddelbart gjøre barnevernet til fienden. 

Ja du kan få avlastings hjem og det er noe du burde tenke på i begynnelsen, noen som er villig til å forplikte seg i det lange løp og ha barnet ofte. Det kan de hjelpe med, vi hadde bare annen hver helg og det hjalp ikke. Jeg ble dårlig av det og. Men ville hatt noen der helt fra begynnelsen som var villig til å forplikte seg, det hadde hjulpet. F.eks min nevø er en uke hjemme og en uke o fosterhjem, det hadde vært noe. 

[Fru2020]

Cesium skrev (På 7.6.2023 den 13.04):

Men kan barnevernet være med på et «samarbeid». Feks at barnet får avlastning i perioder, men bor i hovedsak hjemme. Vet ikke helt hvordan det fungerer, men vil ikke umiddelbart gjøre barnevernet til fienden. 

Barnevernet er ikke fienden.

Men du kan ikke regne med at du i perioder hvor du er psykotisk feks kan få avlastning og så ha barnene i gode perioder. Det ville ikke vært rettferdig for barna å gi dem en slik uforutsigbar oppvekst.

Kjærlighet er ikke nok når det gjelder å oppdra et barn. Det krever uendelig mye mer av deg enn det å vise dem kjærlighet. 

Det å ha barn krever at du kan gi hundre prosent i atten-tjue år. 

Jeg har en sønn. Jeg ble syk da han var syv år. Jeg vil alltid ha vondt samvittighet for all den smerten jeg påførte han i de årene jeg var syk. Og han tok skade av det. Selv om jeg elsket han aldri så mye. Selv om jeg viste det til han og han aldri var i tvil om min kjærlighet. Så har min sykdom skadet han. Han har en sårbarhet med seg som han vil bære med seg hele livet.

Jeg ville ikke fått barn om jeg hadde en alvorlig psykisk sykdom som ikke var helt under kontroll.

Endret 8. juni 2023 av Fru2020